Gå til innhold

Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

2014 3 september
av LUHM
UNGASS 2016


Henvendelser til, og svar fra, regjeringen angående UNGASS 2016.

Den internasjonale kontrollen med narkotika reguleres gjennom tre FN-konvensjoner som Norge har ratifisert og er folkerettslig bundet av.

FNs toppmøte UNGASS er fremskyndet med tre år på bakgrunn av at regjeringene i Colombia, Guatemala og Mexico i 2012 tok det internasjonale forbuds- og kontrollregimet opp til debatt i FN. De ba om en reforhandling av FN-konvensjonene og om internasjonal støtte.

Under UNGASS, som arrangeres i New York i april 2016, skal det vedtas et sluttdokument om status for verdens narkotikaproblemer og gjenstående utfordringer fram mot 2019. Da er det mulig at konvensjonene blir endret.

Folkeaksjonen LUHM sendte i 2014 en henvendelse til til regjeringen om Norges arbeid frem mot UNGASS 2016, med en sterk anbefaling om at Norge stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest – men også for vår egen del – og sier ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis.

Det ble også bedt om at det lages en kost-nytte-analyse over forbuds- og kontrollregimet, både økonomisk og for samfunnet som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.

Det må være åpenhet rundt prosessen slik at vi får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem. Det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen med utvikling av ny narkotikapolitikk.

Folkeaksjonen LUHM har siden deltatt med flere høringsuttalelser og andre innspill angående UNGASS.
 

Henvendelse angående Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

Folkeaksjonen LUHMs henvendelse til regjeringen, sendt 3. september 2014:

Den neste FNs generalforsamling spesialsesjon om narkotika (UNGASS 2016) er fremskyndet med tre år, etter oppfordring fra myndighetene i Colombia, Guatemala og Mexico som i sin felleserklæring til FN sier «Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika og våpen til kriminelle organisasjoner ikke stoppes vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter». Det enormt store illegale markedet for rusmidler fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere.

Det er ikke bare cannabis som blir diskutert i FN, konvensjonene gjelder alle typer illegale rusmidler, men foreløbige signaler tyder på at det globale rammeverket for cannabis kan bli endret.

Det å hindre både tilbud og etterspørsel av illegale rusmidler har vært hovedstrategien i FN-konvensjonene i snart 50 år. Allikevel er det nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. Handelen med cannabis utgjør størstedelen av det totale markedet for illegale rusmidler. For hvert år som går vokser kartellene, mafiaen og den globale illegale økonomien seg større og sterkere. Bare ett år til med samme politikk har store følger.

Når Latin-Amerika har blitt hørt og fått det globale rammeverket opp til diskusjon i FN, så er det fordi deres land er særlig rammet av forbudspolitikken. Spesielt Mexico, som er bindeleddet mellom Latin-Amerika og USA.

USA har ikke legalisert cannabis, men Obama-regjeringen har godtatt legaliseringen i Colorado og Washington for rekreasjonelt bruk fordi det er stemt frem i delstatene gjennom folkeavstemninger (som vektlegges sterkt i USA). Selv om alle delstatene i USA skulle legalisere innenfor sine grunnlover så er det fortsatt et stort marked igjen å konkurrere om. Mafia og karteller fra Latin-Amerika produserer, transporterer og selger også til andre land enn USA. All cannabis blir dessuten ikke produsert og transportert fra Latin-Amerika. Den organiserte kriminaliteten er grenseoverskridende. Inntektene går inn i en global illegal økonomi, og blir hvitvasket.

Nederland har over 40 års erfaring med «lovlige» utsalgssteder. På grunn av FN-konvensjonene er ikke staten involvert i produksjon eller import, de har fortsatt problemer med det illegale markedet som skaper problemer også for andre land i verden. Hasj blir importert både til Nederland og Norge først og fremst fra Marokko, men også Afghanistan og andre steder.

Portugal har avkriminalisert bruk av alle rusmidler. Det er ikke lovlig å bruke cannabis i Portugal, men de har ikke den sterke politiske avholdskulturen som i Norge. På grunn av FN-konvensjonene har de ikke legalisert, de har fortsatt problemer med det illegale markedet.

Uruguay er det eneste land i verden som har legalisert, etter forhandlinger med FN.
Myndighetene, som skal stå for både produksjon og salg, har vedtatt å åpne lovlige utsalgssteder. Det er flere land i Mellom-/Latin-Amerika som diskuterer å gjøre det samme som Uruguay.

Fra UNODCs rapport, 2014: «Med tanke på størrelsene, utgjør Uruguay og delstatene Colorado og Washington en svært liten del av det totale cannabismarkedet.» Selv om illegalt salg fra Latin-Amerika til Colorado og Washington går ned etter at de har legalisert så kan det bidra til mer vold i Mexico fordi det skaper konkurranse om hvem som skal fortsette å levere til de andre delstatene som ikke har legalisert, altså rivalisering mellom de som produserer/frakter/selger.

Situasjonen i Mexico dreier seg ikke bare om krig mellom karteller og andre organisert kriminelle nettverk, men at de har blitt så mektige at myndighetene gikk inn med våpen i et forsøk på å stanse dem. Det har ikke lykkes, myndighetene er i ferd med å tape kampen.

Fra The Organisation of American States (OAS)s rapport, 2013: «Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.» De er «overbevist om at grenseoverskridende organisert kriminalitet, og særlig volden den genererer når de utfører sine kriminelle aktiviteter, skaper et alvorlig problem som hindrer utvikling, sikkerhet og demokratisk sameksistens mellom nasjonene». De sier videre: «Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.»

Fra Human Rights Watchs rapport 2014: «I flere tiår har det vært brukt milliarder av dollar på bekjempelse [..] Med varierende grad av lovlighet har de forfulgt, overvåket, drept, utlevert, tiltalt, og fengslet selgere på lavt nivå. De har brent avlinger, betalt bønder for å dyrke andre planter, og har forbudt forsendelser.» Likevel, som Global Commission on Drug Policy uttalte i en av sine rapporter: «disse enorme utgiftene har ikke klart å begrense produksjon eller forbruk. Når en stor selger, eller et nettverk, blir tatt er det andre som overtar.»

Den samme utviklingen som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende.

The Global Commission on Drug Policy, representert blant annet ved FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, har lagt frem flere tunge rapporter og Kofi Annan representerer også West Africa Commission on Drugs (WACD).

Fra The West-Africa Commission on Drugs rapport, 2014: «I en stadig mer global verden, har Vest-Afrika blitt en attraktiv destinasjon for grenseoverskridende organisert kriminalitet. Narkotika-karteller har samarbeidet med lokale partnere for å få regionen til å bli en betydelig transportrute til Europa og Nord-Amerika for illegale stoffer som produseres i Sør-Amerika og Asia.»

Det at enkelte/alle delstater i USA og enkelte land forsøker å løse sine egne problemer er ikke en god løsning. Det er ikke hensiktsmessig at land etter land skal forhandle seg vekk fra avtalene. Det globale rammeverket må endres, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis.

Norge bør, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, stille oss solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og si ja til endring av konvensjonene – men også for vår egen del.

Global mafiavirksomhet har en omsetning lignende multinasjonale konsern, til og med stater, estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig.

Fra UNODCs rapport, 2012: «Handel med illegale rusmidler er den mest lukrative formen for virksomhet for kriminelle.» Tallene er usikre, men en ting er sikkert: det de tjener mest på er handel med ulovlige rusmidler, og cannabis er det mest solgte illegale rusmiddelet – også i Norge.
En undersøkelse, hvor forskere har analysert kloakk- og avløpsvann i europeiske byer, viser at Norge er langt over gjennomsittet over bruk av cannabis. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien.

Dagens Næringsliv hadde i juni en veldig interessant reportasje om det illegale cannabismarkedet, korrupsjon og hvitvasking: «Hvis Cappelen har importert og solgt 20 tonn hasj, som han selv sier, så kan han ha tjent mellom 200 og 300 millioner kroner [..] Det er også mange mellomledd som skal ha sin del av fortjenesten [..] Det er enorme summer som må hvitvaskes og gjøres legitime før de kan settes i lovlig sirkulasjon. I avhør hevdet han å ha bestukket en av Oslo-politiets mest profilerte ledere med millioner av kroner.» Det finnes selvsagt flere aktører på dette nivået.

Jack Blum, som er ekspert på hvitvasking av økonomisk kriminalitet, sa allerede for mange år siden at «i alle land hvor det finnes narkotikaproblemer vil det være korrupsjonsproblemer knyttet til dette. Over alt hvor det foregår ulovlig import av narkotika blir politiske aktører på et eller annet nivå, offentlige tjenestemenn og politi betalt. Tro ikke annet. Det oppstår i alle land hvor dette pågår. Pengebeløp som disse menneskene har tilgjengelig er en trussel mot demokratiet overalt.»

Den norske cannabispolitikken tar utgangspunkt i de internasjonale FN-konvensjonene, men politikken er også påvirket av at avholdsbevegelsen i samarbeid med Politiet gjennom lang tid har hatt sterk innflytelse på utformingen av den nasjonale politikken.

Actis, som selv kaller seg «rusfeltets samarbeidsorgan», er en videreføring av «Avholdsfolkets Landsråd». Styreleder, Arne Johannessen, var inntil nylig også leder for Politiets Fellesforbund. Det er politikerne som skal lage, endre eller fjerne lover, politiets oppgave er å håndheve dem. Når politiet deltar i den offentlige debatten og tar side i saken for å opprettholde et forbud, som de har egeninteresse i at skal bestå (bla. fordi pågripelser gir enkel oppklaringsstatistikk), så skaper det problemer. Det at Politiet har en egen interesseorganisasjon (NNPF) som arbeider for å opprettholde forbudspolitikken er tidligere meldt inn som et demokratisk problem til myndighetene, da det bidrar til at mange ikke tør å si hva de egentlig mener. Dette gjelder i høy grad også for politikere, journalister og andre som vi hadde trengt å ha aktivt med i cannabisdebatten.

I en nylig undersøkelse utført for Aftenposten fremkom det at 13 prosent (på landsbasis) stiller seg positiv til å gjøre det lovlig å røyke cannabis – det er over en halv million mennesker. I Oslo var det 19 prosent da det ble målt for noen år siden, oppslutningen har sannsynligvis steget. Med tanke på all propagandaen som er ført gjennom mange år er det et betydelig antall personer som allikevel ikke støtter forbudspolitikken, men ønsker å fjerne straffetrussel for bruk.

Det ville vært enda mer interessant å vite hvor mange som støtter legalisering av cannabis. Støtten vil med stor sannsynlighet øke i takt med informasjon om globale og nasjonale konsekvenser av det illegale markedet, med en enormt stor illegal økonomi som genererer krig og vold, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier.

Økt kunnskap om de negative konsekvensene vil ikke påvirke forbrukerne slik at de slutter å handle, de fleste er nok allerede oppmerksom på dette, men «hvermannsen» vil få større forståelse for hvorfor cannabis bør selges lovlig og ikke illegalt.

Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Lovlig salg med kvalitetssikrete varer, solgt med aldersgrense og med varedeklarasjon gjør rusmiddelet tryggere å bruke. Cannabis blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst – men det er et rusmiddel som bør selges lovlig til voksne, lignende vinmonopolordningen.

Når man kjøper alkohol så vet man hvilken alkoholprosent den inneholder, det er i tillegg en maksgrense for alkoholprosent, og kunden vet hva de kjøper og får i seg. Slik bør det også være for cannabis. De fleste forstår at alkoholforbudet i sin tid ble opphevet, ikke fordi rusmiddelet ikke hadde skadepotensiale, men fordi et lovlig marked er å foretrekke fremfor et illegalt.

Actis, FMR og NNPFs anbefaling til myndighetene er å si nei til endring av de internasjonale FN-konvensjonene. De mener at behandling og alternative reaksjoner for bruk av cannabis er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet. En anbefaling som er foreslått i konvensjonen fra 1961, fra en tid hvor man trodde at cannabis og heroin var like farlig/skadelig.

Det er utopi å tro at alle forbrukere av cannabis vil kunne bli behandlet til rusfrihet – det illegale markedet vil bestå. Det illegale markedet er farligere enn bruken i seg selv. Det er bedre at staten har kontroll, også om det skulle bli flere forbrukere. Det er ingen fordeler ved at det er mafia og organisert kriminelle nettverk som står for produksjon, eksport, import og salg.

Det er dessuten grunnleggende feil å behandle mennesker for problemer de ikke har. Et eksempel på dette er Erik Skutle, vararepresentant for statsministeren på Stortinget, som da han på en privat fest ble tatt for å ha røyket litt cannabis, fikk tilbud om alternative reaksjoner. Det å behandle mennesker for problemer de ikke har er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler.

Det økende markedet for cannabisetterligninger (NPS) er også en problemstilling som blir diskutert i FN. Det er spesielt ungdommer/unge voksne, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis eller er redd for å bli tatt på slike tester, som endrer rusvanene fra cannabis til NPS (fordi de nyeste, og mest usikre, ikke vises på tester). Praksisen med å frata bilførere retten til å kjøre bil på grunn av «manglende edruelighet» (hvor mange kun har innrømmet bruk nå og da) og som blir avkrevd urintester i lange perioder før de får sertifikatet tilbake bidrar også til økning i bruk av NPS. Det er allerede meldt om dødsfall knyttet til bruk av slike cannabisetterligninger.

I prosessen frem mot UNGASS 2016 vil det være naturlig å se på om de problemene som blir innrapportert fra andre land også gjelder for Norge.

Anmeldte narkotikalovbrudd fortsetter å øke, fra 4 % i 1993 til 9 % i 2003 og 17 % i 2012 (av total kriminalitet i Norge) uten at det blir stilt spørsmål ved hvor prosentandelen skal stoppe eller om den ikke har noen grense. Kripos 2013: «Antallet narkotikasaker har økt med 10,7 % fra 2012 til 2013 og har aldri vært høyere. Siden midt på 2000-tallet har antallet saker økt med over 50 %.»

Det er foreslått å bygge flere fengsler, eller å leie plasser i Nederland – men det reduserer ikke det globale illegale markedet/økonomien. Når en person blir arrestert så blir virksomheten bare overtatt av andre. Problemet vil ikke bli løst ved at at fengselsindustrien blir utvidet.

Norge kan ikke si i FN at at vi ikke ser noen problemer med den norske forbudspolitikken med alternative reaksjoner, når prosentandelen fortsatt stiger og vi er i ferd med å få en fengselsindustri lignende den som USA er i ferd med å gå vekk fra.

Et annet stort problem i forhold til forbudspolitikken er utvikling av rasisme.
Prosjekt Touch Down ble startet av Oslo politidistrikt, som en «aksjon mot vestafrikanske kriminelle» (hasjselgere). Det at politiet har aksjoner rettet spesielt mot utvalgte grupper er tidligere innrapportert som et problem til myndighetene.

Fra Samordningsorganets rapport 2013, om «Touch Down»: «Det ble totalt beslaglagt 20 kg marihuana og hasj. Det er utført en rekke ut-og bortvisninger etter utlendingsloven. Totalt ble det i år uttransportert 940 vestafrikanske personer, blant dem 629 nigerianere. Erfaring viser i midlertid at aktivitet og modus forflyttes og tilpasses politiets innsats.»

Det ble totalt beslagtlagt 2964 kg cannabis i 2013. De 20 kiloene som ble beslagt fra gatesalg i Oslo utgjør en minimal andel. Når det blir aksjonert mot et bestemt område så enten flyttes eller spres salget – det stopper ikke. Kundene slutter ikke å etterspørre varer. Når en person blir pågrepet så overtar en ny selger. Pågripelse av selger etter selger, sette dem i fengsel i påvente av å bli sendt ut av landet, er ikke en løsning som fjerner problemene med krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking – men nye forbudsskapte problemer oppstår.

Under Dusken, 8. april 2014: «Hei neger, stans, vi skal snakke med deg. [..] Han har blitt stanset ni ganger på ni måneder, med og uten støtende tilrop. Han mener politiet diskriminerer. De mener på sin side at de bare gjør jobben sin.» Personen som ble intervjuet hadde ikke gjort noe galt, men ble allikevel stoppet og ransaket på åpen gate. Dette skjedde på bakgrunn av hudfarge.

«Noen opplever å aldri bli stoppet og kontrollert, mens andre opplever dette ofte. Noen vil føle dette som mistenkeliggjøring og diskriminering, og ja det er kanskje det også» ble det sagt fra Politiet.

LUHM har fått tilbakemeldinger fra norsk-afrikanere som sier at de unngår å gå langs Akerselva og på Grønland, fordi de ikke ønsker å bli stoppet av Politiet. Først og fremst fordi det er stigmatiserende å bli stoppet på bakgrunn av hudfarge, og at det indikerer at de kanskje er kriminelle, men også fordi de er redd for at noen de kjenner, feks medstudenter eller arbeidskollegaer/giver, skal se at de blir stoppet og ransaket (uten grunn).

Brudd på menneskerettighetskonvensjonen i forbindelse med pågripelse av en gateselger (mistenkt) i Oslo fikk liten, nærmest ingen oppmerksomhet. Politiet skrev senere på sin nettside at praksisen måtte opphøre. Man fikk inntrykk av at det ikke var første gang dette skjedde. Hadde det vært en ung, hvit mann som ble pågrepet på samme måte ville trolig en avis tatt tak i saken og skrevet om den brutale fremferden.

«Det tette og nære samarbeidet med afrikanske organisasjoner har vært viktig for å hindre stigmatisering, øke informasjonsutvekslingen og skape forståelse for politiets fokus og innsats i prosjektet» står det i årsrapporten fra Samordningsorganet.

Det åpne gatesalget er bare en liten del av det illegale cannabismarkedet, det meste blir solgt innendørs blant venner. Sånn sett er det ikke noe forskjell på hva de inne og ute gjør. Aksjon «Touch Down» har lignende konsekvenser som «Stop and frisk» som blir kritisert i USA, men det er ikke lett for feks Antirasistisk Senter og menneskerettighetsorganisasjoner å være uenig med Politiet og kritisere ordningen. Det er ikke bra at man år etter år ser at nærmest alle de som står på gata og selger cannabis er mørkhudede, og ses på som kriminelle – det skaper stigmatisering.

Utviklingen av menneskerettighetsbrudd og rasisme knyttet til forbudspolitikken er farligere enn lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet.

LUHM ønsker at myndighetene i prosessen frem mot UNGASS 2016:
– Stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og sier ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis.

– Innser at det er et stort illegalt cannabismarked i Norge (selv om ESPAD-undersøkelsen, basert på selvrapportering fra 15-16 åringer med 30 % svaroppslutning, viser nedgang i bruk).

– Undersøker om de problemene som blir innrapportert fra andre land også gjelder for Norge.

– Ikke bare ser etter løsninger for å redusere negative konsekvenser av forbudspolitikken, men er åpne for at løsningen kan være å lovliggjøre og regulere cannabismarkedet.

– Lager en kost-/nytte-analyse over kontrollregimet, både økonomisk og for samfunnet. Hva koster det å opprettholde det repressive forbudsregimet? Narkotikaproblematikken er grenseoverskridende, det internasjonale aspektet må også inkluderes og vektlegges.

– Lager en nettside hvor alle kan holde seg oppdatert om hva som skjer i UNGASS-prosessen. En slik informasjonsside vil være en kilde til informasjon til pressen og andre.

Forberedelsene til UNGASS 2016 er allerede i gang. Det neste møtet i FN er «69th Session of the UN General Assembly» i New York senere i denne måneden.

Hvis det blir nedsatt et utvalg eller en komite som skal arbeide med dette må det være åpenhet rundt prosessen slik at vi får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem. Det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen frem mot UNGASS 2016.
 

Vedlegg sendt sammen med henvendelsen:
Det norske cannabismarkedet
Det er staten som skal ha kontroll
Se på cannabislovgivningen spesielt
Trappetrinnsteorien er en skadelig myte
Høringsuttalelse til «Politianalysen»
Bekymringsmelding: krigen mot narkotika og rasisme
Cannabispolitikken må endres både globalt og nasjonalt
Utsalgssteder for voksne gjør cannabis mindre tilgjengelig for barn

 

Svar fra Regjeringen om Norges arbeid frem mot UNGASS

Svar fra regjeringen ved helseminister Bent Høie til LUHM, 27. oktober 2014.

«Det vises til Deres henvendelse til flere statsråder datert 3. september i år angående forberedelser til FNs spesialsesjon om narkotika i 2016 (UNGASS). Som helse- og omsorgsminister har jeg det koordinerende ansvaret for narkotikapolitikken, og svarer derfor på brevet i forståelse med mine kollegaer.

Med vennlig hilsen Bent Høie
Kopi til: Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet
 


 

Det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen frem mot UNGASS 2016.

Forespørsel om handlingsplan for deltakelse fra det sivile samfunn

Fra Folkeaksjonen LUHM til Regjeringen v/ helse- og omsorgsminister Bent Høie, 3. januar 2015:
(purring ble sendt 5. juni 2015)

Forespørsel om handlingsplan for deltakelse fra det sivile samfunn og våre frivillige organisasjoner i åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016.

Vi leser på Regjeringens nettsider at Norges offisielle ståsted pdd., ved statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, 20.11.14:

– Aktivt bidra til å legge til rette for åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016.

– Problemet med narkotika er grenseoverskridende.

– For Norge er menneskerettighetsperspektivet et retningsgivende utgangspunkt for narkotikapolitikken.

– Utvikle en effektiv og kunnskapsbasert narkotikapolitikk i medlemslandene, med særlig vekt på menneskerettighetsperspektivet.

– Arbeid må ta utgangspunkt i menneskerettighetene.

– Frivillig sektor er en viktig partner i arbeidet framover.

Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg (H) stilte i FN, den 13.3.2014, spørsmål på vegne av Storting og Regjering om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viser spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet. Hun understreker også at det er et ansvar for alle medlemsland og berørte parter å ikke true FN-konvensjonene ved å prøve å kvele kommende og legitime diskusjoner.

I Europarådets gruppe for narkotikaspørsmål ble det understreket at:
«Det må gjennomføres en ærlig vurdering av de positive og negative sidene ved det internasjonale narkotikakontrollregimet, se på erfaringer fra ulike deler av verden, se på problemstillinger i forhold til folkehelse, økonomisk og sosial utvikling, menneskerettigheter og organisert kriminalitet. Denne vurderingen, som UNGASS 2016 inviterer alle FNs medlemsland til, kan ikke gjøres uten aktiv deltakelse fra det sivile samfunn og frivillige organisasjoner.»

LUHM har tidligere meldt i fra om at det er mange som ønsker å delta i debatten, men at de ikke våger å bruke ytringsretten når det gjelder dette temaet. Vi ser det også på facebook, at organisasjoner i åpen debatt svarer at de egentlig har meninger om dette, men at «narkotikapolitikk ikke er deres anliggende».

For snart et år siden sa statssekretær Heiberg i FN at konvensjonene er det viktigste verktøyet vi har for å hanskes med verdens narkotikaproblem. Narkotikaproblematikken er grenseoverskridende. For å trygge konvensjonenene er vi som enkeltmennesker og samfunn i Norge helt avhengige av at våre frivillige organisasjoner og vårt sivile samfunn aktivt deltar i en ærlig, åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016. Hele vårt demokratiske system er avhengig av det. Regjeringen har ansvaret for en slik debatt.

På hvilken måte vil Regjeringen aktivt legge til rette for at det sivile samfunn, inkludert politiske partier og frivillige organisasjoner, deltar aktivt i en åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016?

På hvilken måte skal de ulike samfunnsaktørerenes ærlige vurderinger av de positive og negative sidene ved det internasjonale narkotikakontrollregimet spilles inn til Regjeringen?

LUHM etterspør en konkret handlingsplan for hvordan Regjeringen sikrer at det blir den åpne, ærlige og kunnskapsbaserte debatten som er ønsket og påkrevet i forkant av UNGASS 2016.

 

Helseminister Bent Høie ønsker en åpen og ærlig debatt før UNGASS

Fra den 68. sesjonen av World Health Assembly (WHA), 19. mai 2015:
Kofi Annan, FNs tidligere generalsekretær og medlem av Global Commission on Drugs (GCDP) og West Africa Commission on Drugs (WACD), Margaret Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og helseministrene i Colombia, Mexico, Norge, Sveits og Uruguay, oppfordrer til en åpen og ærlig debatt i forkant av FNs generalforsamlings spesialsesjon om narkotika (UNGASS) som skal avholdes i april 2016 i New York.

Helseminister Bent Høie oppfordrer til en åpen og ærlig debatt. Et godt utgangspunkt er å ta utgangspunkt i spørsmålet statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg tok opp til diskusjon i fjor: «Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt?»

 

Purring på forespørsel om handlingsplan for hvordan regjeringen aktivt skal legge til rette for en åpen og konstruktiv debatt før UNGASS 2016

Sendt til Regjeringen v/helseminister Bent Høie den 2. september 2015.

Folkeaksjonen LUHM sendte i september i fjor en henvendelse til regjeringen angående Norges arbeid frem mot UNGASS, om at det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen. Det ble bedt om at det skulle lages en kost-nytte-analyse over kontrollregimet og at den må inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet.

Et par måneder senere ble det lagt ut en melding på regjeringens nettsider om at det aktivt skal bidras til å legge til rette for en åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet i FN, og at frivillig sektor er en viktig partner i arbeidet. Hvordan det skulle tilrettelegges ble det ikke informert om. Derfor ble det i januar etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen sikrer at det skjer.

I mai oppfordret helseminister Bent Høie sammen med FNs tidligere generalsekretær og medlem av Global Commission on Drug Policy og West Africa Commission on Drugs, Margaret Chan, generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og helseministrene i Colombia, Mexico, Sveits og Uruguay til en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS. Et godt utgangspunkt for en slik debatt er spørsmålet som Nøklebye Heiberg tok opp til diskusjon: Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Men det ble fortsatt ingen debatt om dette i Norge.

Det ble derfor sendt enda en forespørsel til regjeringen med spørsmål om på hvilken måte det vil bli lagt til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn. Det har fortsatt ikke kommet noe svar på det.

De som til nå har kommet med konkrete innspill i forhold til endring av FN-konvensjonene og cannabis, i tillegg til LUHM, er fra avholdsbevegelsen. Tenketankene Civita, Manifest og Agenda tenker på andre ting, og når de sier noe så avgrenser de seg fra det internasjonale aspektet.

Actis arrangerer den 8. september et heldagsseminar med temaet «En bedre global narkotikapolitikk». De sier at seminaret vil belyse UNGASS, og man kan gi innspill til prosessen. Statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg og Jean-Luc Lemahieu, direktør for analyse og politikk i FNs narkotikabyrå, er blant innlederne. I tillegg deltar selvsagt mange fra avholdsbevegelsen i debattpanelene, men også fra politiet. Det har ved flere anledninger blitt kritisert at politiet deltar i de politiske diskusjonene. Arne Johannessen, tidligere leder av Actis, var inntil nylig også leder for Politiets Fellesforbund, og han er fortsatt styreleder i Actis. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken. Det kommer sjeldent kritiske spørsmål og tilbakemeldinger så lenge noen fra politiet sitter som paneldeltaker.

Mina Gerhardsen, som er leder for Actis har flere ganger sagt at de ikke er en avholdsorganisasjon. Men de fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem. RIO, som deltar som ordstyrer på seminaret, sier også at de ikke er en avholdsorganisasjon. Hva de definerer seg som er ikke så viktig, men hva de står for. De er motstandere av lovliggjøring og regulering.

Actis sier at IOGT og Juvente er avholdsforeninger. IOGT driver internasjonalt arbeid gjennom FORUT, som de driver sammen med Juvente og Juba (tidl. Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund). Dag Endal, som startet Actis som en videreføring av Avholdsfolkets Landsråd, sa som leder for Juba at narkotikapolitikken er vellykket. Nå er han representant for FORUT, og er paneldeltaker på seminaret, som blir arrangert av EURAD i samarbeid med Actis. Stig-Erik Sørheim fra Actis er styreleder i EURAD.

FORUT har blitt en del av Vienna NGO Committee on Drugs, som skal gi innspill til The Civil Society Task Force som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN. Actis og FORUT har sammen sendt en anbefaling til regjeringen om at Norge må arbeide for at forbudspolitikken skal beholdes på internasjonalt nivå.

LUHM kritiserer selvsagt ikke Actis for å arrangere et seminar i forbindelse med UNGASS, det er som forventet med tanke på at de har god økonomi og bruker det nettverket de har for å påvirke politikerne i den retningen de ønsker at politikken skal være. Det vil si at forbudspolitikken skal beholdes uansett kostnad, globalt og nasjonalt.

Regjeringen sier at det er viktig at det sivile samfunn deltar i den internasjonale debatten om eventuell endring av FN-konvensjonene. Actis sier at seminaret blir arrangert for å sikre sivilsamfunnets involvering. Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen ikke vil si noe om på hvilken måte de vil tilrettelegge for den åpne og ærlige debatten som er ønsket og påkrevet. På hvilket grunnlag vil Norge gi innspill til UNGASS? Er planen å delegere bort ansvaret til avholdsbevegelsen?

LUHM ønsker fortsatt svar på:

På hvilken måte vil regjeringen aktivt legge til rette for at det sivile samfunn, inkludert politiske partier og frivillige organisasjoner, deltar aktivt i en åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016?

På hvilken måte skal de ulike samfunnsaktørerenes ærlige vurderinger av det internasjonale narkotikakontrollregimet spilles inn til regjeringen?

 

Bidrag fra det sivile samfunn til UNGASS (CSTF)

Actis og EURAD (Europe against drugs) arrangerte seminaret «En bedre global narkotikapolitikk» den 8. september 2015. Det ble opplyst om at bidrag fra det sivile samfunn kunne sendes til Fay Watson (EURAD), som er Vest Europas representant i The Civil Society Task Force (CSTF), som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN.

LUHMs bidrag ble lagt ut hos UNODC den 11. november 2015.

Den sier kort oppsummert:

– Cannabis account for most of the overall market for illicit trafficking of drugs. Globally there are almost 200 million consumers. It was not intended that the global prohibition policy would lead to major problems such as war, violence, racism, terrorism financing, human rights violations, corruption, money laundering and weakening democracies. All drugs have potential for harms, but the illegal market is more harmful than the use itself.

– Prohibition for recreational use is a strategy that entails enormous problems.

– Alternative sanctions is not a solution that will do something to the illicit market/economy. The really big problems will persist, and the emergence of new problems. Few people have problems with their cannabis use. It is unethical and a waste of society’s resources to treat people for problems they do not have. Those who have problems with use of cannabis should be helped in the same way as with legal drugs. All use is not abuse.

– Cannabis for recreational use should be legalised and regulated, and those countries that want to produce, export, import and sell cannabis for recreational use must be allowed to do so.

 

Norge, FN og globale sikkerhetsutfordringer

Fra LUHMs høringsuttalelse til stortingsmeldingen Globale sikkerhetsutfordringer:
Selv om det står mye om narkotika i stortingsmeldingen så er det veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer. Det er ingen helhetlig gjennomgang av problematikken. Stortinget kan ikke vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? Det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse.

Fra LUHMs innspill til FN70:
De forente nasjoner (FN) ble offisielt etablert den 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet for å stoppe krig og danne en plattform for dialog. Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser. Cannabis må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense) vil være mer samfunnsnyttig enn forbudspolitikk.

 

Behov for kunnskapsløft i cannabisdebatten

Anita Nyholt, LUHM, kronikk i Minerva, 8. desember 2015:
Etter et avisinnlegg i fjor om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.

Når helseminister Bent Høie på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet.

Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om.

 

Helse- og omsorgsdepartementets dialogmøte med det sivile samfunn om UNGASS

Helse- og omsorgsdepartementet arrangerte et dialogmøte med det sivile samfunn om UNGASS den 1. mars 2016.

Informasjon om at det skulle avholdes et dialogmøte med det sivile samfunn ble lagt ut på regjeringens nettside mindre enn ett døgn før arrangementet startet. Det var bare en tilfeldighet at LUHM fikk deltatt og kommet med innspill fra salen.

Helseminister Bent Høie, fra invitasjonen: «Under UNGASS skal det vedtas et sluttdokument om status for verdens narkotikaproblemer og gjenstående utfordringer fram mot 2019 da det skal framforhandles ny handlingsplan. Etter planen skal dokumentet som skal vedtas under spesialsesjonen sluttforhandles i forbindelse med årets CND medio mars.»

Fra helseministerens innledning på møtet: «I forbindelse med FNs spesialsesjonen om narkotika i New York i april har jeg registrert økende interesse også om internasjonal narkotikapolitikk. Det er bra.»

«Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er et viktig supplement og korrektiv til myndighetene, og en forutsetning for en demokratisk utvikling.»

«Norge har lenge vært et av landene som tydeligst har fremmet og lagt til rette for deltakelse fra sivilt samfunn i narkotikakommisjonens møter i Wien. Det skal vi fortsette med. Både fordi debatt i seg selv har en egenverdi, og fordi bruker- og sivilsamfunnsperspektivet må tas med i utvikling av politikken.

Jeg vet at mange har vært opptatt av hvilken organisasjon vi tar med i delegasjonen til Wien. Vi har valgt å ta med Actis fordi de er en paraplyorganisasjon som representerer mange. Poenget med å inkludere en frivillig organisasjon i delegasjonen er å kommunisere sivilt samfunns rett til å delta og ytre seg.»
 

Folkeaksjonen LUHMs innspill:
Som frivillig aktør og aktiv deltakende fra det sivile samfunn har jeg (Anita Nyholt) med Folkeaksjonen LUHM over lang tid bidratt med høringsuttalelser og innspill til regjeringen og andre.
Fra Stoltenbergutvalget ble oppfordret til å se på cannabislovgivningen spesielt i 2010, til «Innspill til «FN70: En ny dagsorden» i fjor. I alt 7 høringsuttalelser og diverse innspill.

Det var Folkeaksjonen LUHM som etterspurte en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen ville legge til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn i UNGASS-prosessen. LUHM ønsker i den videre prosessen å bli invitert på lik linje med de aktørene som har fått invitasjon til dagens møte.

Folkeaksjonen LUHM har til dagens dialogmøte om UNGASS to konkrete innspill:

1.
For at FN skal kunne ta gode beslutninger må medlemslandene innrapportere sannferdig om kostnader ved forbuds- og kontrollsystemet.

Ikke alle medlemsland vil kunne klare å gi ærlige tilbakemeldinger. I Norge har vi et høyt nivå på demokratiet. Norge må kunne klare det. Norge er kjent som en fredsnasjon og vi er verdens rikeste forbruksland av narkotika. Det forplikter.

Norge må være ærlig med sine egne borgere om skadene som krigen mot narkotika har forårsaket. Bare da vil Norge være et eksempel for andre og kunne føre en god sak overfor resten av verden.

Regjeringen må nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer det internasjonale aspektet så raskt som mulig. Bare da kan Norge utvikle og bidra til en kunnskapsbasert og effektiv narkotikapolitikk som best kan opprettholde rettighetene til alle i samfunnet.

2.
LUHM mener at cannabis for rekreasjonell bruk må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et forslag som er gjennomførbart, selv om medlemslandene har ulike syn, er at et rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense) vil være mer samfunnsnyttig enn dagens forbudspolitikk. Nasjonalt kan vi opprette utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.

 

Norges udemokratiske FN-prosess

Anita Nyholt, LUHM, kronikk i Minerva, 3. mars 2016:
Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN.

Det er kun aktører som ikke krever endring av FN-konvensjonene som får representere Norge.

Den norske UNGASS-prosessen inkluderer mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, men i praksis fungerer det som et velregissert spill.

 

Norwegian statement on UNGASS 2016

I Norges uttalelse til UNGASS på CNDs møte den 15.3 blir det uttrykt bekymring for at slagordet «A Drug-Free World: We Can Do It» kanskje er for ambisiøst og at det å ha et uoppnåelig mål svekker legitimiteten til innsatsen for å begrense bruk og handel, fordi det inviteres til anklager om at politikken er basert på ønsketenkning.

Det er bra, men det er behov for større endringer enn å endre et slagord.

Norge erkjenner at det er mange problemer knyttet til den internasjonale narkotikapolitikken, og sier at det trengs politisk vilje til å kritisk undersøke tilnærmingen.

Det er ikke bare tilnærmingen i forhold til dagens konvensjoner som må evalueres – men effektene av politikken. Norge bør følge opp kravet om å evaluere nasjonal politikk i et internasjonalt perspektiv og melde det inn til FN.

Norge ønsker å styrke innsatsen innenfor den strafferettslige sektoren for å begrense ulovlig handel – men med en mer human tilnærming, hvor de som er hardest rammet av problemene skapt av handel med narkotiske stoffer kan dra nytte av det.

Det å styrke innsatsen mot handel er gammelt nytt, og selv om de som blir pågrepet får en mer human straff (Norge er feks motstander av dødsstraff) stopper ikke det handelen. Det er ønsketenkning.

Norge sier at nasjonal narkotikapolitikk må være i samsvar med de internasjonale konvensjonene, men ønsker ikke å endre dem. Norge mener at det er rom for en mer fleksibel tolkning og mer variasjon og tilpasning til ulike nasjonale kontekster og regionale utfordringer. Norge tror at det er nødvendig for at det internasjonale rammeverket skal bestå, og at det vil forhindre flere krav om lovliggjøring og regulering.

Fleksibilitet i forhold til konvensjonene er ikke holdbart på lang sikt. Når flere land bryter med dagens konvensjoner og tar kontroll med lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk så er det fordi konvensjonene skaper problemer. Norge ser ikke ut til å ha forstått at det er grenseoverskridende problemer, i tillegg til at presset vil øke på de land som ikke tar kontroll med lovliggjøring og regulering. Cannabis må lovliggjøres på internasjonalt nivå!
 

Svar fra regjeringen om narkotikapolitikk og deltakelse fra det sivile samfunn

Svar fra regjeringen ved helseeminister Bent Høie til LUHM, 30. mars 2016.

«Jeg viser til deres henvendelser vedrørende narkotikapolitikken og takker for deres synspunkter.

Jeg viser også til nylig avviklet dialogmøte om samme tema hvor norske posisjoner ble presentert. I møtet mottok vi mange nyttige innspill fra organisasjoner som representerte svært ulike synspunkter på narkotikapolitikken. Det er svært nyttig for meg å lytte til alle. Jeg har notert meg samtlige innspill som har kommet både i møtet og skriftlig, og vil ta de med meg i mitt videre arbeid.

Jeg kan også bekrefte at Actis er invitert som representant for sivilt samfunn i den norske delegasjonen både til årets møte i narkotikakommisjonen (CND) i Wien og til UNGASS i New York. Begrunnelsen for valget av Actis er deres status som paraplyorganisasjon.»

Med hilsen Bent Høie

 

 

Pressemelding fra HOD om UNGASS

Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet 14. april 2016.

FNs spesialsesjon (UNGASS2016) om narkotika, holdes i New York 19.-21. april. Dette er et viktig møte for veien videre i internasjonal narkotikapolitikk. Under UNGASS2016 skal det vedtas et sluttdokument om status for verdens narkotikaproblemer og gjenstående utfordringer fram mot 2019, da det skal forhandles om en ny handlingsplan.

Både nasjonal og internasjonalt pågår det i dag en debatt om veien videre i narkotikapolitikken. Noen mener verden står ved et veiskille. FNs spesialsesjon om narkotika, UNGASS2016, har intensivert debatten. Norge er opptatt av å styrke helseperspektivet i denne debatten.

 

Henvendelse angående UNGASS og den videre prosessen

Sendt fra LUHM til regjeringen v/helseminister Bent Høie den 18. april 2016.

Folkeaksjonen LUHM etterspurte første gang i september 2014 en handlingsplan for hvordan det ville bli tilrettelagt for at det sivile samfunn skulle kunne delta aktivt med innspill til UNGASS, og det ble bedt om at det skulle nedsettes et offentlig utvalg som skulle evaluere effektene av dagens forbudspolitikk, hvor det internasjonale aspektet måtte inkluderes og vektlegges. FN trenger ærlige tilbakemeldinger, og Norge bør kunne klare det og være et forbilde for andre FN-medlemsland.

Hvordan det ville bli lagt til rette for aktiv deltakelse og hvordan man kunne bidra med innspill ble ikke besvart, og da Actis og FORUT arrangerte et heldagsseminar hvor statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg deltok som innleder, og det sivile samfunn kunne gi innspill til UNGASS, fikk LUHM heller ikke svar fra HOD på om dette var eneste mulighet til å delta med innspill.

På seminaret takket Vest Europas representant i The Civil Society Task Force (CSTF koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN) Actis og den norske regjering for å støtte det sivile samfunnets engasjement i UNGASS, og ba de som var tilstede om å sende henne innspill fra det sivile samfunn slik at det kunne inkluderes i de regionale rapportene. Vest Europas representant i CSTF er også representant for EURAD.

Det ble kun sendt inn fire bidrag fra det sivile samfunn i Norge. De ble ikke videresendt fra Vest Europas representant i CSTF til CSTF og så til UNODC, men sendt tilbake til EURAD som bakte det inn i sitt eget dokument som ble sendt til CSTF og videre til UNODC. På den måten ble alle innspill fra det sivile samfunn i Norge presset inn under EURAD (Europe against drugs).

Det er selvsagt bra at LUHMs bidrag til UNGASS ble lagt ut på UNODCs nettside, men ikke at det ligger under EURAD.

Når The Civil Society Task Force på dagens Civil Society Forum presenterer resultatene av CSTFs globale konsultasjoner frem til UNGASS, for å gi verdifulle innspill om prioriteringer og anbefalinger fra det sivile samfunn, vil det eventuelt være bidrag fra EURAD og deres syn som blir presentert, ikke bidrag fra det sivile samfunn som er innbakt i ett av deres dokumenter.

HOD v/helseminister Bent Høie svarer på henvendelser om hvordan det skal tilrettelegges for det sivile samfunn den 30. mars 2016, at det ble avviklet et dialogmøte med det sivile samfunn den 1. mars 2016. Et møte som ikke ble offentliggjort før under ett døgn før det skulle avholdes. Det var kun en tilfeldighet at jeg fikk deltatt fra salen med innspill fra LUHM (se: http://luhm.no/?p=4714).

Selv med bedre varsel og større deltakelse ville det ikke vært godt nok. For å få en åpen og ærlig debatt trenger vi en offentlig evaluering å diskutere ut i fra. En kost-nytteanalyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.

I svaret fra HOD bekreftes det at Actis er invitert som representant for sivilt samfunn på UNGASS. På dialogmøtet ble det sagt at poenget med å inkludere Actis i delegasjonen er å kommunisere sivilt samfunns rett til å delta og ytre seg. Ikke minst overfor land som har en helt annen og motsatt holdning og praksis.

Actis er en del av det sivile samfunn – men det blir feil å velge ut en aktør som skal representere hele det norske sivile samfunn. Det er ikke full enighet om at forbudspolitikken skal bestå, og det er ikke full enighet om at et «narkotikafritt samfunn» skal være et mål.

«Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er et viktig supplement og korrektiv til myndighetene og en forutsetning for en demokratisk utvikling» (Norad).

Når HOD har valgt å la en aktør representere hele det norske sivile samfunn på UNGASS viser det manglende respekt for hva det sivile samfunns rolle i det demokratiske systemet er. Heller ikke hvis to eller tre aktører hadde blitt valgt ut ville det vært riktig.

Norge sender ikke et signal om at det sivile samfunn har rett til å delta og ytre seg, men at FNs medlemsland kan velge ut en aktør fra det sivile samfunn, for på den måten å gi inntrykk av at det er større enighet mellom myndighetene og det sivile samfunn enn det faktisk er.

FNs arbeid med utforming av ny narkotikapolitikk blir ikke avsluttet med UNGASS denne uken, det blir flere anledninger for Norge, og kanskje også fra det sivile samfunn, til å komme med innspill frem mot 2019. Regjeringen v/HOD må legge bedre til rette for aktiv deltakelse i den kommende prosessen enn det som har blitt gjort før UNGASS. Det starter med en kost-nytteanalyse og evaluering.

 

Pompidou-gruppens uttalelse på UNGASS

Helseminister Bent Høies uttalelse på UNGASS på vegne av Pompidou-gruppen, 19. april 2016:

«The Pompidou Group welcomes the fact that the UNGASS outcome document is based on the concept of a balanced approach to drug policies.

In the follow-up process, both at international and national level, the relevant authorities need to perform objective and continuous monitoring and evaluation of the efforts to reduce drug problems in order to assess whether there are imbalances to be rectified.

The Pompidou Group expects the follow-up process will include scientific work and evidence based practical tools with the aim of enabling member states to evaluate the cost benefit ratio of the different measures they implement at national level.»

 

Norges uttalelse på UNGASS

Helseminister Bent Høies uttalelse på UNGASS på vegne av Norge, 19. april 2016:

«The draft of the UNGASS outcome document agreed in Vienna last month was an important step. Norway had, however, hoped for a more forward-looking outcome.

The UNGASS-process has attracted enormous attention and interest. This provides an excellent basis for our preparations for 2019. We are pleased that the international debate has increasingly placed a focus on health and wellbeing.

Human rights must inspire all our work. We are pleased to note that human rights are reflected in the outcome document, although Norway would have liked to see stronger language. We regret that it was not possible to agree on language on death penalty. Norway strongly opposes the death penalty and will continue to work for its abolition.

Moreover, we register positive developments regarding access to controlled medicines. The problem concerning lack of availability, accessibility and affordability, seems to be acknowledged as a first step. What remains is to fully ensure their availability to those in need.

The outcome document welcomes, as do we, the Sustainable Development Goals as «complementary and mutually reinforcing» to drug control, and recommends «the use of relevant human development indicators».

While all these represent positive developments, some issues are still not dealt with adequately.

Firstly, we expected harm reduction to be recognized, accepted and brought into the document. However, we do recognize that the outcome document includes references to programs compatible with this approach: naloxone and overdose prevention, «medication-assisted therapy programs» and «injecting equipment programs».

18 years have passed since the previous UN special session on drugs. We still face huge challenges on almost all measurable indicators. Therefore: Have we sufficiently assessed why our approach has failed to meet our stated goals, and whether we need to re-address the drug challenge?

The world drug problem is a multifactorial phenomenon. A successful approach requires coordinated contribution from several sectors – at local, national and international levels. We must think health in all policies.

Real involvement and participation of the wider UN is necessary to ensure an effective global drug policy that puts humans first. This requires coherence between drug control and security, human rights, public health and development policies.

This work should be under the leadership of the Secretary General and done at principals level – in the UN Chief Executives Board. Continued and strengthened civil society involvement will also be a key factor.

In sum; heading for 2019, we need to be more ambitious. Some elements of our approach work well, but need to be strengthened. Other elements must be questioned. New ones must be subject to an open-minded debate.

Our overall goal, to promote health in all policies, must inform our debate forward to a larger extent than it has so far.»  

Følg utviklingen i nytt blogginnlegg:
Norsk cannabispolitikk frem til UNGASS 2019

 

Se også:
Endring av FN-konvensjonene
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv
Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser

  1. mai 2, 2016

    Jeg avslutter kommentarfeltet her med link til et nytt blogginnlegg «Norsk cannabispolitikk frem til UNGASS 2019»: http://luhm.no/?p=7290

    På FNs toppmøte om narkotika, UNGASS 2016, ble det vedtatt en handlingsplan frem til 2019. Da skal det forhandles frem en ny plan, og det kan bli gjort endringer i konvensjonene.

    Det ble foreslått at alle FNs medlemsland må evaluere effektene av den politikken de fører, og at politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi.

    Dette innlegget vil bli holdt oppdatert med informasjon om hvordan forbudspolitikken blir evaluert, om det veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ, og eventuelle endringer i cannabislovgivningen. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1080184992054242

  2. april 19, 2016

    DIREKTESENDING FRA UNGASS 2016

    Tirsdag 19. – torsdag 21. april:
    Klokken 16-19 + 21-00

    Det er seks timer tidsforskjell, derfor er sendingene så sent på kvelden.

    Direktesending fra New York:
    http://webtv.un.org

    https://www.facebook.com/luhm.no/photos/a.560107057395374.1073741828.122971301108954/1070947896311285

  3. april 18, 2016

    Innlegget er oppdatert med henvendelse fra LUHM til regjeringen v/helseminister Bent Høie den 18. april 2016, «Angående UNGASS og den videre prosessen».

  4. april 18, 2016

    I dag blir «Civil Society Forum» arrangert som et innledende møte til FNs toppmøte UNGASS som starter i morgen. ‪

    Civil Society Task Force (CSTF) sier at «målet er å presentere resultatene av CSTFs globale konsultasjoner frem til UNGASS, for å gi verdifulle innspill om prioriteringer og anbefalinger fra det sivile samfunn.»

    LUHMs bidrag er kort oppsummert:

    – Cannabis account for most of the overall market for illicit trafficking of drugs. Globally there are almost 200 million consumers. It was not intended that the global prohibition policy would lead to major problems such as war, violence, racism, terrorism financing, human rights violations, corruption, money laundering and weakening democracies. All drugs have potential for harms, but the illegal market is more harmful than the use itself.

    – Prohibition for recreational use is a strategy that entails enormous problems.

    – Alternative sanctions is not a solution that will do something to the illicit market/economy. The really big problems will persist, and the emergence of new problems. Few people have problems with their cannabis use. It is unethical and a waste of society’s resources to treat people for problems they do not have. Those who have problems with use of cannabis should be helped in the same way as with legal drugs. All use is not abuse.

    – Cannabis for recreational use should be legalised and regulated, and those countries that want to produce, export, import and sell cannabis for recreational use must be allowed to do so.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1070338979705510

    • april 18, 2016

      Sturla Haugsgjerd: «Undertegnede drar som eneste representant for de som virkelig ønsker en ny og progressiv narkotikapolitikk til New York på kort varsel og eget initiativ, etter en invitasjon til å delta på et forum for sivilsamfunnet den 18. april tikket inn i siste liten. Er jeg heldig får jeg fremmet et spørsmål i plenum på vegne av sivilsamfunnet – rettet mot dem som sitter med makten.»

      «Was able to raise this question in an amputated plenary discussion which unfortunatly was left unanswered due to time limitations:

      Tens of millions of people globally – including myself – struggle with problematic substance use, and many are either pacified through incarceration or in other ways excluded from society by being stigmatized, given criminal records or denied access to the regular job market. Tens of millions of people are not participating – against their own will. By comparison it only took 100.000 people to build the Great Pyramids – which in turn means that drug users, if put to work, could build several thousand great pyramids. Not putting people who use drugs or suffer from addiction to better use is a an enormous waste of human potential. How can we better include active drug users in society?» https://www.facebook.com/sturla.haugsgjerd/posts/1900923660134452

      Jeg vet ikke hvem det var som inviterte ham, om det er regjeringen v/HOD?

      Redigert, lagt til:
      Fagrådet skriver at Sturla Haugsgjerd og Dag Endal og Kenneth Arctander (RIO) ikke var en del av den offisielle norske delegasjonen. Haugsgjerd ble spesielt invitert av Civil Society Task Force on Drugs, og Dag Endal (FORUT) ble etter søknad valgt ut av presidentkontoret til FNs generalforsamling og Civil Society Task Force on Drugs. Kenneth Arctander (RIO) søkte om å holde innlegg på Civil Society forum og fikk derfor delta via den ordningen som gjelder for interesseorganisasjoner. http://www.rusfeltet.no/fn-toppmote-om-narkotika-19-21-april

  5. april 14, 2016

    Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet:

    FNs spesialsesjon (UNGASS2016) om narkotika, holdes i New York 19.-21. april. Dette er et viktig møte for veien videre i internasjonal narkotikapolitikk. Under UNGASS2016 skal det vedtas et sluttdokument om status for verdens narkotikaproblemer og gjenstående utfordringer fram mot 2019, da det skal forhandles om en ny handlingsplan.

    Både nasjonal og internasjonalt pågår det i dag en debatt om veien videre i narkotikapolitikken. Noen mener verden står ved et veiskille. FNs spesialsesjon om narkotika, UNGASS2016, har intensivert debatten. Norge er opptatt av å styrke helseperspektivet i denne debatten. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsrad-hoie-til-fns-spesialseksjon-om-narkotika-i-new-york/id2483931

  6. april 3, 2016

    Global narkotikapolitikk og Norges innstilling til UNGASS ble diskutert på NRK Ytring i dag. https://radio.nrk.no/serie/ytring/NMAG06001416/03-04-2016

    Alf Hartgen gjorde en god jobb som programleder, men det er synd at helseminister Bent Høie slapp unna spørsmål om på hvilken måte regjeringen har kommet frem til hva Norges innstilling skal være.

    Det kunne ha vært fulgt opp med et kritisk spørmål om hvorfor det ikke er ønskelig med en kost-/nytteanalyse og en evaluering?

    NRK burde også stilt kritiske spørsmål ved at den norske regjering har valgt ut en aktør (Actis) fra det sivile samfunn til å representere hele det norske sivile samfunn.

    Ellers bør Nils August Andresen trekkes frem, for å skille mellom ulike typer rusmidler og gode argumenter for lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1060357187370356

  7. mars 30, 2016

    I svarbrev til LUHM, 30.3.16 presiserer helseminister Bent Høie at Actis er invitert som representant for sivilt samfunn både til narkotikakommisjonens møte (CND) i Wien og til UNGASS i New York. Det er ikke bra. Det blir helt feil når regjeringen velger ut en aktør fra det sivile samfunn til å representere hele det norske sivile samfunn.

  8. mars 16, 2016

    Innlegget er oppdatert med kommentarer til Norges uttalelse til UNGASS 15.3.16. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1043522892387119

    Innlegget er oppdatert med informasjon om at LUHMs bidrag som ble sendt til The Civil Society Task Force (CSTF), som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN i UNGASS-prosessen, er lagt ut hos UNODC. https://www.unodc.org/documents/ungass2016//Contributions/Civil/EURAD/Oslo_UNGASS_Final_Report_PDF.pdf

    Den sier kort oppsummert:

    – Cannabis account for most of the overall market for illicit trafficking of drugs. Globally there are almost 200 million consumers. It was not intended that the global prohibition policy would lead to major problems such as war, violence, racism, terrorism financing, human rights violations, corruption, money laundering and weakening democracies. All drugs have potential for harms, but the illegal market is more harmful than the use itself.

    – Prohibition for recreational use is a strategy that entails enormous problems.

    – Alternative sanctions is not a solution that will do something to the illicit market/economy. The really big problems will persist, and the emergence of new problems. Few people have problems with their cannabis use. It is unethical and a waste of society’s resources to treat people for problems they do not have. Those who have problems with use of cannabis should be helped in the same way as with legal drugs. All use is not abuse.

    – Cannabis for recreational use should be legalised and regulated, and those countries that want to produce, export, import and sell cannabis for recreational use must be allowed to do so.

  9. mars 6, 2016

    Anita Nyholt, LUHM, «Norges udemokratiske FN-prosess», 3. mars 2016:
    http://www.minervanett.no/norges-udemokratiske-fn-prosess

    Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN. Men det gis et skjevt og uriktig inntrykk av at det i Norge er full enighet om at forbudspolitikken må videreføres.

    Som frivillig aktør og aktiv deltakende fra det sivile samfunn har jeg over lang tid bidratt med høringsuttalelser og innspill til regjeringen og andre. Stoltenbergutvalget ble oppfordret til å se på cannabislovgivningen spesielt (2010). Det ble sendt høringsuttalelser til «Rapport om narkotika» (2011), «Fremtidens helsetjenester» (2011), «Alternative reaksjoner» (2012), «Rusmeldingen» (2012), «Politianalysen» (2013), «Endring av narkotikaforskriften» (2015), «Globale sikkerhetsutfordringer» (2015), og «Innspill til «FN70: En ny dagsorden» (2015).

    Regjeringen (Ap, SV og Sp) svarte i 2012 at «Norge for det første er forpliktet av internasjonale konvensjoner. Ved å legalisere ville vi sette oss utenfor dette samarbeidet. Omkostningene ved det er for store». Det samme året ba Colombia, Guatemala og Mexico om reforhandling av konvensjonene. FNs toppmøte UNGASS ble fremskyndet med tre år. I en åpen høring i Stortinget informerte jeg om at Latin-Amerika ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen. Det krever endring av FN-konvensjonene. En global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes.

    Det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden og handelen utgjør størstedelen av det totale markedet for illegal omsetning av rusmidler, også i Norge. Det var ikke tenkt at FN-konvensjonene skulle føre til krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier.

    Problemene skyldes i stor grad konvensjonene, men også politisk motvilje nasjonalt til å benytte seg av det som er mulig innenfor rammene. Heroin kan gis på resept. Det vil ha stor skadereduserende effekt både for enkeltpersoner og med tanke på det illegale markedet med den tilknyttede illegale økonomien. Cannabis for medisinsk bruk (liten gruppe) er også tillatt, men det vil ha liten innvirkning. Det rekreasjonelle må også under kontroll med lovliggjøring. Flere land forsøker å løse problemene på egen hånd. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er bare holdbart på kort sikt, det er ikke en langvarig løsning.

    I 2014 sendte jeg en sterk anbefaling til regjeringen (H og FrP) om at Norge, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, må stille oss solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og si ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis – men også for vår egen del. Selv om Latin-Amerika er spesielt rammet, og problemene vokser i Afrika, så er problemer knyttet til den illegale økonomien ikke forbeholdt utviklingsland. Det er grenseoverskridende problemer.

    Det ble sendt flere forespørsler om en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen ville legge til rette for at det sivile samfunn aktivt ville delta i en åpen og konstruktiv debatt.

    Avholdsbevegelsen anbefalte å beholde forbudspolitikken. Actis fikk egen post i Statsbudsjettet og invitasjon til å representere det sivile samfunn fra Norge i FN.

    Sturla Haugsgjerd fikk senere også invitasjon til å snakke i FN, som brukerrepresentant. På NRK sa han at han vil bruke sine 10 minutter til å kreve avkriminalisering, med milde straffereaksjoner og mer behandling. Begrunnelsen var at det ikke er sannsynlig at det vil kunne bli enighet om annet.

    London School of Economics har nettopp gitt ut en rapport hvor de sier: «The focus on harm reduction is making us blind to reducing the broader harms of organised crime.» Medlemslandene, inkludert det sivile samfunn, er fortsatt i en innsamlingsprosess av informasjon og tilbakemeldinger, FN har ikke vedtatt endringer ennå. Når WHO anbefaler avkriminalisering, og FN har sendt signaler om at de støtter det, er det fordi det er så langt de kan strekke seg i forhold til konvensjonene slik de er per i dag, fordi det er en ordning under forbudsrammeverket.

    Navi Pillay, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, sier at når det etterlyses sterkere deltakelse fra det sivile samfunn er det for å få inn mer demokrati. For eksempel kom ikke kravet om at menneskerettigheter skal respekteres fra FN, men som et krav fra det sivile samfunn til FN.

    Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser. Hadde jeg fått muligheten til å si noe i FN ville jeg ikke begrenset det til å være innenfor dagens rammeverk.

    Jeg ville lagt frem et forslag som er gjennomførbart selv om medlemslandene har ulike syn: Cannabis for rekreasjonell bruk må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense) vil være mer samfunnsnyttig enn dagens forbudspolitikk.

    På et dialogmøte med det sivile samfunn om UNGASS den 1. mars sa helseminister Bent Høie at han vet at mange er opptatt av hvem de velger å ta med som representant for det sivile samfunn til FN. De har valgt å ta med Actis fordi de er en paraplyorganisasjon som representerer mange. Han burde presisert at Actis fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem om å beholde den globale og nasjonale forbudspolitikken for cannabis.

    Helseministeren sa også at poenget med å inkludere en frivillig organisasjon i delegasjonen er å kommunisere sivilt samfunns rett til å delta og ytre seg, fordi det er et viktig supplement og korrektiv til myndighetene og en forutsetning for en demokratisk utvikling. Derfor var noen få utvalgte organisasjoner invitert til å komme med innspill. Fagrådet, RIO og Actis var blant de inviterte. Det ble overlevert et felles opprop om avkriminalisering fra fem brukerorganisasjoner, et forslag som helseministeren stilte seg positiv til fordi konvensjonene ikke er til hinder for en slik tilnærming og fordi det kan kombineres med alternative straffereaksjoner.

    Invitasjonen til dialogmøtet ble lagt ut på regjeringens nettside under ett døgn før møtet startet. Det var bare en tilfeldighet at jeg fikk deltatt og gitt innspill fra LUHM. Den norske UNGASS-prosessen inkluderer mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, men i praksis fungerer det som et velregissert spill.

    • mars 6, 2016

      Den 3.9.14 sendte Folkeaksjonen LUHM en henvendelse til regjeringen angående UNGASS med en sterk anbefaling om at Norge stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest – men også for vår egen del – og sier ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis.

      Det ble også bedt om at det lages en kost-nytte-analyse over forbuds- og kontrollregimet, både økonomisk og for samfunnet som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.

      Det har ved flere anledninger blitt etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen vil legge til rette for deltakelse fra det sivile samfunn.

      Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg har i FN stilt spørsmål ved om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.

      På seminaret «En bedre global narkotikapolitikk» sa hun at det er viktig å finne ut hva det er ved politikken som ikke virker. Lars Meling, som er seniorrådgiver ved Justisdepartementet, sa på det samme seminaret at regjeringen allerede har tatt et standpunkt i forhold til UNGASS om å ikke gå inn for legalisering.

      Da jeg stilte ham et konkret spørsmål om regjeringens standpunkt var basert på en kost-nytteanalyse? Og hvor jeg eventuelt kunne finne den? svarte han nei, det var ikke på bakgrunn av en kost-nytteanalyse. Han sa også at politikken er kunnskapsbasert, og vellykket. http://luhm.no/?p=6611

      Men hvordan kan man si det når man ikke har evaluert politikken og veid fordeler opp mot ulemper?

      Jeg tok det også opp i høringsuttalelsen til Stortingsmelding «Globale sikkerhetsutfordringer»: Selv om det står mye om narkotika i stortingsmeldingen så er det veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer. Det er ingen helhetlig gjennomgang av problematikken.

      Stortinget kan ikke vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? Det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse. http://luhm.no/?p=6048

      Etter et avisinnlegg om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.

      Når helseminister Bent Høie på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet. http://www.minervanett.no/behov-for-kunnskapsloft-i-cannabisdebatten

      Jeg har med Folkeaksjonen LUHM ved flere anledninger etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen vil legge til rette for deltakelse fra det sivile samfunn, slik at vi kan få en debatt om det Norge har stilt spørsmål ved i FN: Er det en suksess eller en svikt? Bør vi velge en ny strategi?

      Til tross for mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, så får man ikke inntrykk av at det egentlig er ønskelig. Invitasjonen til dialogmøtet med det sivile samfunn ble lagt ut på regjeringens nettside under ett døgn før møtet startet. Det var bare en tilfeldighet at jeg oppdaget det og fikk gitt dette innspillet fra salen:

      Som frivillig aktør og aktiv deltakende fra det sivile samfunn har jeg med Folkeaksjonen LUHM over lang tid bidratt med høringsuttalelser og innspill til regjeringen og andre. Fra Stoltenbergutvalget ble oppfordret til å se på cannabislovgivningen spesielt i 2010, til «Innspill til «FN70: En ny dagsorden» i fjor. I alt 7 høringsuttalelser og diverse innspill.

      Det var LUHM som etterspurte en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen ville legge til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn i UNGASS-prosessen. LUHM ønsker i den videre prosessen å bli invitert på lik linje med de aktørene som har fått invitasjon til dagens møte.

      Folkeaksjonen LUHM har til dagens dialogmøte om UNGASS to konkrete innspill:

      1.
      For at FN skal kunne ta gode beslutninger må medlemslandene innrapportere sannferdig om kostnader ved forbuds- og kontrollsystemet.

      Ikke alle medlemsland vil kunne klare å gi ærlige tilbakemeldinger. I Norge har vi et høyt nivå på demokratiet. Norge må kunne klare det. Norge er kjent som en fredsnasjon og vi er verdens rikeste forbruksland av narkotika. Det forplikter.

      Norge må være ærlig med sine egne borgere om skadene som krigen mot narkotika har forårsaket. Bare da vil Norge være et eksempel for andre og kunne føre en god sak overfor resten av verden.

      Regjeringen må nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer det internasjonale aspektet så raskt som mulig. Bare da kan Norge utvikle og bidra til en kunnskapsbasert og effektiv narkotikapolitikk som best kan opprettholde rettighetene til alle i samfunnet.

      2.
      LUHM mener at cannabis for rekreasjonell bruk må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et forslag som er gjennomførbart, selv om medlemslandene har ulike syn, er at et rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense) vil være mer samfunnsnyttig enn dagens forbudspolitikk. Nasjonalt kan vi opprette utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.

      https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1036806599725415
      https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153297051972461

  10. mars 3, 2016

    Dagens leder i Dagbladet:

    – På FNs spesialsesjon om narkotika, UNGASS, i april, skal land møtes for å gjøre opp status for verdens narkotikaproblemer. Det haster. Bakteppet er at flere land, i Latin-Amerika og Afrika opplever å få sine land ødelagt av narkotikakriminalitet.

    – Kofi Annan og Global Commision on Drug Policy har pekt på behovet for å ta kontroll over produksjonen og distribusjonen av rusmidlene, for å fravriste narkotikakartellene kontrollen og for å redusere rusmidlenes skadepotensial.

    – Utenriksminister Børge Brende må kobles tettere på arbeidet. Narkotikaproblemet handler i stor grad om global kriminalitet og stater som rakner i møte med den.

    – Med dagens flyktningutfordringer, tåler vi ikke at flere stater kollapser. En ny narkotikapolitikk er da helt nødvendig.

    – Det er også bekymringsfullt at det er avholdsorganisasjonen Actis som skal representere sivilsamfunnet på UNGASS. Det styrker behovet for at Høie inkluderer mer progressive stemmer i arbeidet fram mot sesjonen. http://www.dagbladet.no/2016/03/03/kultur/meninger/leder1/dbmener/ruspolitikk/43370983

    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153290925937461

    • mars 9, 2016

      Det er ikke så lett å bli klok på hva Dagbladet egentlig mener. Etter å ha skrevet en leder om hvor store skader det illegale markedet medfører og hvor de sier at «en ny narkotikapolitikk er helt nødvendig», så sier de nå at «hvis man tolker lederen som at de tar til orde for at Høie burde gå inn for å få alle verdens land til å bli enige om å vedta legalisering av narkotika» så er det fri diktnig – og så avsluttes det med at «framfor å stole på at avholdsbevegelsen skal arbeide for en progressiv narkotikapolitikk, bør de rusavhengiges egen stemme løftes fram. Som Sturla Haugsgjerd.» Som på NRK sa han at han i FN vil kreve avkriminalisering, med milde straffereaksjoner og mer behandling (som er nasjonal politikk og som konvensjonen ikke er til hinder for).

      Det skilles ikke mellom ulike typer rusmidler, og det blir lagt opp til at man enten er for Actis og avholdsbevegelsens krav eller brukerorganisasjonenes krav – men begge deler er under det samme rammeverket: forbudspolitikk for rekreasjonell bruk av cannabis. Det virker nesten som det illegale markedet med den tilknyttede økonomien som skaper store grenseoverskridende problemer blir brukt som argument for å innføre en ordning som i praksis vil være veldig lik den vi allerede har, og som opprettholder de store problemene. http://www.dagbladet.no/2016/03/09/kultur/meninger/kommentar/ungass/narkotika/43447983

      https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153304453252461

      «Norges udemokratiske FN-prosess»: Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN. Men det gis et skjevt og uriktig inntrykk av at det i Norge er full enighet om at forbudspolitikken må videreføres. http://www.minervanett.no/norges-udemokratiske-fn-prosess

  11. februar 23, 2016

    Begrepsforvirring og undervurdering av kulturforskjeller gjør veien til lovliggjøring og regulering av cannabis ekstra lang.

    Midt i UNGASS-prosessen hvor lovlig regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen, har avkriminaliseringsdebatten blusset opp igjen. Til avholdsbevegelsens og andre forbudstilhengeres glede, fordi de vet at endringsforslag vil være under dagens rammeverk – forbudspolitikk.

    «Avkriminalisering vs lovliggjøring» ble sendt til Dagbladet etter at de hadde sluppet til mange innlegg med krav om avkriminalisering, men de ønsket ikke å publisere det: http://luhm.no/?p=7193

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1029370630469012

  12. februar 15, 2016

    Morgenbladet 29. januar 2016: «Mot et nasjonalt narkoregnskap. »

    – Hvis vi innførte et statlig monopol som solgte alle rusmidler som folk etterspør, til en pris litt under dagens gatepriser, slik at det ulovlige markedet tørket ut – hva ville samfunnet spart i form av mindre kontroll og straff? Hva ville kostnadene være?» https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/01/mot-et-nasjonalt-narkoregnskap-0

    Morgenbladet slapp til flere innlegg som svar, men ønsket ikke å publisere dette, som faktisk handlet om regnskap:

    Behov for et totalregnskap i narkotikapolitikken

    Morgenbladets regnskap over hva vi kan spare på å avblåse krigen mot narkotika med lovliggjøring og regulering er interessant lesning, men et nasjonalt regnskap må inkludere de grenseoverskridende kostnadene, som ikke bare kan måles i kroner og øre.

    Skal alle rusmidler det er etterspørsel etter selges på et Rusmonopol, spør Morgenbladet. Nei, rusmidler bør lovliggjøres og reguleres på ulike måter. For eksempel kan heroin gis på resept, mens cannabis kan selges lignende vinmonoplordningen, men i egne utsalg. De andre rusmidlene som det er etterspørsel etter vil det nok være større uenighet om hvordan skal reguleres. At alt skal inn i et Rusmonopol er ikke hensiktsmessig.

    Morgensbladets journalister Sigve Indregard og Askild Matre Aasarød estimerer at årlige besparelser ved lovliggjøring og regulering er på ca fire milliarder kroner og at tapte inntekter er minst 720 millioner kroner.

    BT og Aftenposten forsøkte også å regne på tallene i 2011, og kom frem til at kostnadene var ca fire milliarder kroner, i tillegg til tapte inntekter fra årlig omsetning opp mot to milliarder kroner.

    Estimering av inntekter fra lovlig salg er interessant, men ikke like viktig som å få oversikt over kostnadene ved dagens illegale marked. Det er vanskelig å regne på kostnader ved forbudspolitikken. Det er mange variabler og usikre tall, men vi kan ikke videreføre dagens forbudspolitikk uten å ha oversikt over de faktiske kostnadene, og de er ikke bare i kroner og øre.

    Mens Actis får mye spalteplass og blant annet får si: «Hvordan skal du kunne regne prisen av en tapt ungdomstid, tilbrakt i en kjeller heller enn med kjæreste og venner», en beskrivelse av dagens situasjon med forbudspolitikk og skjult ruskultur, som kan endres til det mer positive ved lovliggjøring og inkludering – blir ikke trusselen fra den grenseoverskridende kriminelle økonomien norsk forbruk bidrar til, som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier nevnt. Bare en kort setning om at penger som ellers ville være en del av den illegale omsetningen vil havne i Skatteetatens klør, men uten at det utdypes hvor store skader dagens politikk medfører.

    For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører koster. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. Et nasjonalt regnskap må inkludere de grenseoverskridende kostnadene.

    En totalgjennomgang og evaluering er en stor og krevende oppgave, og regjeringen bør derfor nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet. En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.
    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/984844544921621

    Redigert, lagt til 19. mai 2016:
    Ettersom jeg ikke fikk svar fra Morgenbladet, og det ikke ble lagt ut sammen med de andre innleggene trodde jeg at de ikke ønsket å publisere det. Men ved en tilfeldighet fant jeg det i dag, og ser at det er datert 5. februar 2016: https://morgenbladet.no/ideer/2016/02/behov-et-totalregnskap-i-narkotikapolitikken

  13. februar 12, 2016

    Felles opprop/underskriftskampanje fra Foreningen for human narkotikapolitikk, Normal Norge, ProLAR, LAR-nett, EmmaSofia og Marborg:

    Våre anbefalinger for Norges bidrag til FNs spesialsesjon om narkotika i New York i april (UNGASS, United Nations General Assembly Special Session) er:

    1. Menneskerettigheter må ligge til grunn for all internasjonal ruspolitikk.

    2. Norge må kreve at land i Asia og Midt-Østen umiddelbart slutter med dødsstraff og internering mot brukere og selgere av illegale rusmidler.

    3. Bruk og besittelse av rusmidler til eget bruk må avkriminaliseres helt, uten at straff erstattes med nye og inngripende sanksjoner.

    4. Norge må være åpne om at de aller fleste som bruker illegale rusmidler ikke har rusproblemer. I et demokrati har disse rett til å slippe straff og forfølgelse.

    5. Skadereduserende tiltak med lav terskel, bedre boliger, styrket ettervern og andre hjelpetiltak for de som får problemer med rusmidler må gjøres bredt tilgjengelige og være reellt frivillige.

    6. Norge bør gå inn for å på en fornuftig måte regulere det som idag er illegale rusmidler innenfor loven, i stedet for et generelt forbud som virker mot sin hensikt med katastrofale følger både hjemme og i utlandet.

    I de tre første rundene med forberedelser til toppmøtet, i møter i FNs narkotikakommisjon i Wien, viste Regjeringen liten vilje til å inkludere andre organisasjoner enn de som er enige med dem. De inkluderte bare organisasjoner som ikke består av aktive brukere. Etter press i media har Sturla Haugsgjerd fått ti minutters taletid ved neste møte i mars. http://fhn.no/opprop

    http://www.vg.no/nyheter/meninger/rusmidler/intet-om-oss-uten-oss/a/23615257

    • mars 1, 2016

      Dagens Næringsliv:
      Tirsdag møtte helseminister Bent Høie interesseorganisasjoner på rusfeltet til et møte. Innspillene tar han med seg når FNs narkotikakommisjon møtes i Wien i mars og videre til FNs spesialsesjon om narkotika i New York i april.

      Under møtet fikk Høie overrakt et krav om avkriminalisering av narkotika til eget bruk her i landet, undertegnet av blant andre Venstre-leder Trine Skei Grande og tidligere Frp-leder Carl I. Hagen.

      – Flere land ønsker avkriminalisering av narkotika til personlig bruk. Konvensjonene er ikke til hinder for en slik tilnærming, og vi vil ikke motsette oss slike initiativ.

      Han understreker at diskusjonen også må dreie seg om bedre oppfølging av rusavhengige og helsehjelp i stedet for straff.

      Høie er uenig i at legalisering av rusmidler er veien å gå her hjemme, sett fra et folkehelseperspektiv. Men Norge vil ha en pragmatisk holdning om det skulle komme på bordet i de internasjonale samtalene.

      Norge skal jobbe aktivt for å unngå en polarisering i den internasjonale diskusjonen om narkotika, sier Bent Høie.

      https://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2016/03/01/1555/norge-vil-bygge-bro-i-internasjonal-narkotikapolitikk

      NRK Distrikstnyheter:
      https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/DKOA99030116/01-03-2016#t=51s

  14. desember 18, 2015

    Professor Willy Pedersen har en kronikk om UNGASS i Morgenbladet.
    Den norske ambassadøren i Wien, Bente Angell-Hansen, står på tur til å få det mektige ledervervet i CND. Det er interessant, og når Pedersen skriver at «verdens øyne rettes mot Norge» er det enda et argument for at det må nedsettes et utvalg som evaluerer politikken – med en slik rolle må vi ha en god oversikt over konsekvensene av politikken. http://morgenbladet.no/ideer/2015/12/reform-i-alle-kanaler

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/984844544921621

    • desember 29, 2015

      Da jeg leste Willy Pedersens innlegg reagerte jeg på det samme som blir sagt i dette innlegget, at avkriminalisering ikke vil «stanse den humanitære krisen i landene som er rammet av narkokrigene». Men påstanden om at «ingen tar overnevnte på stort alvor» er direkte usant.

      Lengre kommentarer er lagt inn her:
      https://www.facebook.com/morgenbladet/posts/10153490621548952

  15. desember 10, 2015

    Etter et avisinnlegg i fjor om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.

    Når helseminister Bent Høie på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet.

    Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om.

    Kronikk:
    http://www.minervanett.no/behov-for-kunnskapsloft-i-cannabisdebatten

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/984844544921621
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153135373572461
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153174281672461

    • desember 18, 2015

      Til Mímir Kristjánsson: Det er verken interessant eller relevant hvem som har røyket hasj eller ikke. Det er en avsporing i den politiske debatten om lovliggjøring og regulering av cannabis globalt og nasjonalt.

      Kommentarene til denne posten viser med tydelighet hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet. Jeg kunne ønske at en eller flere avisredaksjoner tok til orde for det. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153137089157461

      Se også denne: https://www.facebook.com/mimir.kristjansson/posts/10152851070195498

    • Bjørn Inge permanent lenke
      februar 22, 2016

      Når jeg hørte Bent Høie si på tv at «norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre» Viser det at politikken som føres, ikke har noe rot i virkeligheten.

      Norge, som skal påvirke politikk, skape fred mellom nasjoner, redde regnskogen osv..

      Men når det kommer til rus-politikken som holder på å ødelegge flere nasjoner, skape de mest voldelige mafiagrupperinger som verden har sett, kriminalitet som koster samfunnet enorme summer, putte store deler av befolkningen i fengsel osv.. osv..

      Nei da skal vi ikke bry oss om hva som skjer i andre deler av verden.

      At en politiker kan komme med slike påstander, viser hvilket nivå denne debatten er i Norge.

  16. november 27, 2015

    God innsats fra Nils August Andresen i Debatten på NRK.
    https://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51112615/26-11-2015

    Det var bra at han, etter at det hadde vært en lang debatt om heroin og programleder åpnet for diskusjon om legalisering feks lignende en vinmonopolordning at han presiserte at det ikke er aktuelt for heroin, men for cannabis – men at en debatt om lovliggjøring og regulering av cannabis bør diskuteres i en egen debatt.

    Det var også veldig bra at han forsøkte å få i gang en diskusjon om de store kostnadene (ikke bare i kroner og øre) knyttet til forbuds- og kontrollregimet, ikke bare her (men også her). Med tanke på UNGASS, at helseminister Bent Høie svarte at norsk politikk ikke har innnvirkning andre steder i verden (at det ikke har noe med oss å gjøre), viser veldig tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet.
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153117292597461

  17. november 17, 2015

    Norge var i dag vertskap for et internasjonalt seminar om erfaringer med ulike reguleringer av cannabis.

    På seminaret deltok representanter fra blant annet USA, Uruguay, Jamaica og Portugal. De delte sine erfaringer med legalisering eller avkriminalisering av cannabis.

    Det står dessverre ikke noe om hvem disse representantene var, eller hva de sa.

    Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg sier på vegne av Regjeringen: – Den internasjonale narkotikapolitikken er preget av harde fronter. Det er en viktig oppgave for Norge å legge til rette for en konstruktiv og åpen debatt om narkotikaspørsmål.

    Hun sier også: – Det er ikke aktuelt for Norge å legalisere eller avkriminalisere cannabis.
    https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-vertskap-for-internasjonalt-seminar-om-regulering-av-cannabis/id2461784

    Hvis Regjeringen er oppriktig interessert i en konstruktiv debatt så bør de følge oppfordringen om å nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for kontrollregimet, som inkluderer det internasjonale aspektet.

    Med utgangspunkt i en slik analyse vil vi kunne få en åpen og ærlig debatt – men regjeringspartiet Høyre ønsker ikke en slik utredning.

    Norsk presse må ta sitt samfunnsmandat på alvor og hjelpe til med å kreve at vi får en slik utredning!

    Den vil vise at skadene ved kontrollregimet er større enn bruksskadene. Og flere vil forstå hvorfor cannabis må lovliggjøres og reguleres, også i Norge.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/973821562690586
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153103500212461

  18. november 13, 2015

    Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon har publisert et kort referat fra en konferanse i England 4. – 6. november, hvor Kirsten Frigstad deltok sammen med ambassadør i Østerrike Bente Angell-Hansen og seniorrådgiver i Helsedirektoratet Jens Guslund.

    Fagrådet spør: «Hvordan angripe narkotikautfordringen på verdensbasis?»
    De skriver blant annet:

    «Problemstillinger knyttet til skadereduksjon og nedkriminalisering av personlig bruk av narkotika var sentrale deler av diskusjonene. Det ble satt lys på hvordan forbud ikke hindrer etterspørsel, men samtidig drøftet hvordan man skal finne gode strategier for å finne større bakmenn til smuglerruter og omsetning. De fleste land har fjernet seg fra «The War on Drugs», de fleste ser ut til å lene seg mer mot helseproblematikken i narkotikautfordringene og trekker menneskerettigheter tungt inn i drøftingene.» http://www.rusfeltet.no/hvordan-angripe

    Innspill fra Folkeaksjonen LUHM (lagt inn som kommentar):
    Krigen mot narkotika, med forbudsskapte problemer som krig, vold, rasisme, skjevfordeling i hvem som blir fengslet, korrupsjon, finansiering av terrorisme, hvitvasking og svekkelse av demokratier, vil vedvare selv om personlig bruk og besittelse blir avkriminalisert, nedkriminalisert eller lovliggjort.

    Det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. Handelen med cannabis utgjør størstedelen av det totale markedet for illegale rusmidler.

    Flere og flere land bryter med FN-konvensjonene og forsøker å løse problemene på egen hånd. Det er ikke en god global løsning. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er bare holdbart på kort sikt, det er ikke en langvarig løsning.

    For å redusere problemene med «bakmenn til smuglerruter og omsetning» må cannabis lovliggjøres på internasjonalt nivå og flest mulig land må lovliggjøre og regulere alt fra produksjon til frakt og salg.

  19. november 12, 2015

    I Canada går det mot full legalisering [..] Internasjonalt diskuteres det å legge om kursen når det gjelder bruk og besittelse [..] Vi bør også ta debatten, sier professor Willy Pedersen. http://www.dagsavisen.no/oslo/cannabis-debatt-1.434347

    I Canada gikk Justin Trudeau med Det Liberale partiet til valg på lovliggjøring og regulering av cannabis, og vant valget. Det bør også nevnes at de i partiprogrammet begrunnet det med at lovlige utsalgssteder ikke bare vil gjøre cannabis mindre tilgjengelig for de yngste, men også at det vil gi staten fortjeneste på salget istedenfor organisert kriminelle.

    EMCDDA trekker forenklet forelegg frem som det vanligste eksemplet på avkriminalisering. Det er selvsagt mindre alvorlig enn å få et forelegg, men politiet vil fortsatt håndheve forbudet, altså pågripe folk for brudd på lovgivningen, med alt det medfører. Det er ikke en god nok løsning.

    Ikke bare bruk og besittelse av cannabis bør lovliggjøres, men også produksjon, frakt og salg.

    • november 12, 2015

      «Politikerne glimrer med sitt fravær. Utenfor de politiske korridorene går debatten imidlertid for fullt. Jørgen Bramness er overrasket over omfanget og sier at mange tror debatten er viktigere enn den egentlig er.» http://www.nordicwelfare.org/popNAD/Articles/Cannabisdebatten-ma-nyanseres-for-a-bli-viktig

      At Bramness ikke forstår hvor viktig debatten er, er veldig overraskende.

      Det var ikke tenkt at det internasjonale rammeverket skulle føre til krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser. http://luhm.no/?p=6773

      Bramness sier også: «Hvis man skal legalisere cannabis, synes jeg det er feil å bruke medisinsk cannabis som unnskyldning for rekreasjonsbruk.»

      Det har han rett i. Fra LUHMs høringssuttalelse: «Det må være ærlighet om at cannabis brukes som rus-/nytelsesmiddel, og at lovliggjøring og regulering må ta hensyn til det for å finne en god løsning på problemene med det illegale markedet.» http://luhm.no/?p=6454

      • desember 3, 2015

        Professor Jørgen G. Bramness, leder ved SERAF, sier at det er mye debatt om cannabislovgivningen, men at politikerne ikke deltar i debatten. «Den manglende viljen til å diskutere om vi skal gjøre noe med dagens lovgivning kommer nok av at man mangler et språk og kanskje et debattklima som tillater refleksjon over ulike muligheter. Man blir umiddelbart tvunget til å konkludere: For eller mot legalisering og liberalisering. Og tar man ikke et standpunkt blir man raskt tildelt et. Her hjelper aktivister på begge sider til.»

        Bramness, som deltok på Rus & Samfunns arrangement «Seks måneder til UNGASS 2016 – Går vi mot en ny narkotikapolitikk?», ble der spurt om han støtter kravet om en evaluering av politikken. Han svarte at det ville være interessant å se hva et slikt utvalg ville komme frem til, og at han gjerne kunne sitte i et slikt utvalg. Han la til, at selv om det blir nedsatt et utvalg for å evaluere politikken så er det ikke sikkert at det vil føre til noen endringer.

        Det er mulig han har rett i det, men en evaluering vil gjøre at vi kan diskutere det utvalget kommer frem til, ikke hva som legges frem av synspunkter i kronikk etter kronikk. Det vil kunne bidra til en mer konstruktiv debatt om veien videre.

        Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om. http://luhm.no/?p=6866

  20. oktober 24, 2015

    I dag er det ikke bare FN-dagen, men FNs 70-årsjubileum.

    Utenriksdepartementet har opprettet prosjektet «FN70: En ny dagsorden», som skal bidra til å oppdatere norsk FN-politikk og initiere debatt om FN i Norge.

    1. Hvordan kan Norge sette FN bedre i stand til å håndtere gamle og nye utfordringer?

    2. Hvordan kan gode ideer gjennomføres gitt at medlemsland ofte har ulike syn?

    3. Hvilke reformforslag er mest gjennomførbare?

    Folkeaksjonen LUHMs innspill til «FN70: En ny dagsorden»:
    1. Utenriksminister Børge Brende sa på lanseringsmøtet for FN70 at «Det er medlemsstatene som er eiere av FN og alle land har et ansvar for å bidra til å forbedre og reformere FN.»

    Navi Pillay, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, sa at Norge blir sett opp til spesielt når det gjelder menneskerettigheter, og at det derfor ikke var uventet at det er Norge som tar initativ til dette (FN70).

    Hun sa at mange spør om FN fortsatt er relevant. Hun mener at vi trenger FN, men fortalte at kravet om at menneskerettigheter skal respekteres kom fra det sivile samfunn til FN.

    FN er «We the people» sa Pillay, men la til at «people» mangler i FN. Hun etterlyste sterkere deltakelse fra det sivile samfunn, for å få inn mer demokrati.

    Børge Brende garanterte at det sivile samfunn i Norge blir inkludert i alt som har med viktig FN-politikk å gjøre.

    Regjeringen sier at det er viktig at det sivile samfunn deltar i prosessen frem mot UNGASS, men sier ikke noe om hvordan de skal legge til rette for det.

    – tilfeldighet at LUHM fikk sendt innspill
    – andre vet ikke hvordan de skal delta
    – hvordan sikre at det blir gode rammer for deltakelse fra det sivile samfunn?

    2. For at FN skal kunne ta gode beslutninger må medlemslandene innrapportere sannferdig om kostnader ved kontrollsystemet i prosessen frem mot UNGASS.

    Alle vil ikke gjøre det, men Norge må kunne klare det.

    En kost-nytteanalyse som inkluderer det internasjonale aspektet vil øke kunnsyse som inkluderer det internasjonale aspektet vil øke kunnskapen om konsekvensene av kontrollregimet. Regjeringen bør nedsette et offentlig utvalg så raskt som mulig.

    3. Det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. Handelen med cannabis utgjør størstedelen av det totale markedet for illegale rusmidler.

    Flere og flere land bryter med FN-konvensjonene og forsøker å løse problemene på egen hånd. Det er ikke en god global løsning. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er bare holdbart på kort sikt, det er ikke en langvarig løsning.

    Cannabis må lovliggjøres på internasjonalt nivå.
    Et internasjonalt rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense) vil være mer samfunnsnyttig enn nulltoleranse og forbud. http://luhm.no/?p=6773

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/962033860536023

    • oktober 24, 2015

      Høringsuttalelse fra LUHM til stortingsmelding «Globale sikkerhetsutfordringer» ble sendt til Utenriksdepartementet sammen med innspill til FN70.

      Uttalelsen går i korte trekk ut på at selv om det står mye om narkotika i stortingsmeldingen så er det veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer. Det ingen helhetlig gjennomgang av problematikken.

      Stortinget kan ikke vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? Det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse. http://luhm.no/?p=6048

  21. oktober 20, 2015

    Utdrag fra Roar Mikalsen, The Alliance for Rights-Oriented Drug Policies (AROD), henvendelse til Yuri Fedotov, leder for UNODC, 11. september 2015:

    There is, after all, plenty of evidence to suggest that in respect to key thematic areas (such as drugs and health, drugs and crime, drugs and development, and drugs and human rights) drug prohibition has proved to be a bigger problem than the drugs themselves, contributing to a worsening crisis in these areas. And while prohibitionist-minded officials continuously struggle to ignore this evidence, it is well known amongst drug policy researchers. In fact, virtually every commission who has studied this issue has confirmed the same, and as most reports on drug policy expand on this factual picture, you are hard pressed to find a knowledgeable scholar who will disagree.

    Together with Mexico, Colombia, Ecuador, Uruguay, Costa Rica, Guatemala, the Czech Republic and other actors, we reject any attempt to turn the UNGASS 2016 into a talk club supportive of the status quo, and we find such prohibitionist preferences deeply disturbing as most experts on drug policy will agree that the war on drugs, including its foundation, the UN drug control conventions, are political and not evidence-based constructs. Indeed, as a majority of drug policy researchers agree that rather than protecting the public health and welfare (which was the whole point of the drug conventions), the global drug control regime has only succeeded in making matters worse, it appears obvious that we need to look beyond the parameters of prohibition to find a just and effective solution to the world drug problem.

    We have learned that whether we are talking about licit or illicit drugs, there are the same supply and demand mechanisms in effect and the same varying patterns of use, and we have learned that alcohol and tobacco, each in their own way, are the worst of all drugs for society and users alike. Not only that, but we have also discovered that the degree of criminalization has little to no influence on the user population; that the problems generated by prohibition (organized crime, corruption, violence, disease, deaths by overdose, etc.) are worse than the problems caused by the drugs themselves; and that a health-oriented approach, like the one we have for alcohol, is a much more sensible solution to the drug problem.

    The input already received from NGOs, IGOs and other actors is more than enough to point you in the right direction. We therefore ask that you act in accordance with your obligations to human rights, the rule of law, and humanity at large and assist us in having the relationship between the UN drug control conventions and the human rights conventions properly reviewed at UNGASS 2016.

    You can also, if you want to learn more about all this, visit our website at http://www.arodpolicies.org. In the reading room section you will find an abundance of scholarly works that support the factual picture as summarized by To End a War, and as you can see there are many drug policy experts and professors of law who will conclude that drug prohibition represents a discriminatory, arbitrary, and disproportional practice.

    On the need for a review of the relationship between drug control and human rights conventions at UNGASS 2016: http://arodpolicies.org/images/pdf/letters/TO_THE_UNODC.pdf

    Boka «To end a war – A short history of human rights, the rule of law, and how drug prohibition violates the bill of rights» er lagt ut på UNODCs nettside: http://www.unodc.org/documents/ungass2016//Contributions/Civil/AROD/TO_END_A_WAR_PDF.pdf

  22. september 30, 2015

    LUHM har sendt innspill til The Civil Society Task Force (CSTF) som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN i prosessen frem mot UNGASS.

    LUHM har fått svar om at det vil bli inkludert i rapporten:

    To Fay Watson and The CSTF

    I’m writing to you because in a form I got at Actis seminar «En bedre global narkotikapolitikk (A better global drug policy)» the participants at the meeting were encouraged to submit feedback about the seminar and suggestions for you, as the Western European representative on The Civil Society Task Force (CSTF) for the UNGASS 2016 process.

    I attended the meeting because it said that it would give me the opportunity to give input to UNGASS from the civil society in Norway. I do so on behalf of «Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana (LUHM)» a campaign requiring legalisation and regulation of cannabis for recreational use. LUHM has for several years participated with newspaper articles, television debate, hearings and other contributions to the political discussion in Norway.

    Cannabis account for most of the overall market for illicit trafficking of drugs. Globally there are almost 200 million consumers. It was not intended that the global prohibition policy would lead to major problems such as war, violence, racism, terrorism financing, human rights violations, corruption, money laundering and weakening democracies. All drugs have potential for harms, but the illegal market is more harmful than the use itself. Prohibition for recreational use is a strategy that entails enormous problems.

    Astrid Nøklebye Heiberg, who attended the Actis seminar as a panelist, said in the UN 2014: «What really concerns is the high homicide rates and widespread violence some regions have faced due to drug trafficking. These countries are paying a disproportionate high price. Is this acceptable, does it indicate more of the same or do we see a need for change? – is it a success or a failure? Based upon this grim picture, it necessary to discuss more thoroughly how we analyze and consider this situation for the way forward.»

    Nøklebye Heiberg said at the Actis seminar «that it is important to find out what it is about policies that do not work.»

    One of the other panelists at the seminar, Lars Meling who is senior advisor at the Ministry of Justice, said about UNGASS that Norway already have taken a stand to the UN conventions (cannabis): «It is said that the policy is a failure. My answer is no. It is knowledge based and successful because it is relatively low use in Norway.» About human rights he said: «It implies the right to be free from drugs, and it must be included more in the academic debate.»

    It is a lie that it is low use of cannabis in Norway, moreover the UN conventions are an international framework.

    I asked him: «Is the Government’s stance based on a cost-benefit analysis, and where can we possibly find it? Meling answered: No, it’s not on the basis of a cost-benefit analysis.»

    Forut, an organization from the Norwegian temperance movement says that «cannabis should not be legalised and regulated for non-medical use, but tested and approved through the ordinary systems used in the developement of medicines». They also say that «an important element of the anti-drug strategy involves reintegrating marginalized segments of society and bolstering their respect for the law».

    That a small group of people getting legal access to cannabis does not reduce the global problems associated with the illicit market.

    Forut and Actis says that it is not only two options; legalisation/regulation or prohibition, but a third option; alternative sanctions. «The prosecution – or management – of minor drug offences should focus on rehabilitating drug users». They recommend it as a solution to the global problems. But alternative sanctions is not a third solution, it means that the prohibition framework maintain and those getting caught for use can choose between fine/administrative fee or «voluntary» rehabilitation. Punishment for production, trafficking and sale will be the same. In Norway we are about to get a prison industry like in the US, and «Touchdown» have similar consequences as «Stop and frisk» who are also criticized in the US.

    Few people have problems with their cannabis use. Here is one example about alternative sanctions that is being used in Norway: A young man being caught for smoking a joint, he lives at home with his parents while he is studying and has no income. He gets an offer of alternative sanction. The parents say they can not afford to pay the fine and says that he should choose other penalties because then he also avoids to get remarks on the record. He goes along with it, but he will not stop even if he «agrees» to go to treatment, and he changes his drug habits from cannabis (which can be detected in tests) to NPS (which can’t be detected in tests ). EMCDDA says that there is a correlation between the increased use of NPS and forced treatment. Also in Norway it is registered deaths due to the use of NPS.

    Some choose alternative punishment to avoid remarks on the record, perhaps to retain driver’s license, maybe even not to loose their children. For whatever reason, it is unethical and a waste of society’s resources to treat people for problems they do not have. Those who have problems with use of cannabis should be helped in the same way as with legal drugs. All use is not abuse.

    Moreover, it is not a solution that will do something to the illicit market/economy. The really big problems will persist, and the emergence of new problems.

    LUHM strongly recommend that cannabis for recreational use should be legalised and regulated, and those countries that want to produce, export, import and sell cannabis for recreational use must be allowed to do so.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/949989505073792
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153031065817461

  23. september 15, 2015

    Spørsmål på min private side: «Det er altså paraplyorganisasjonen Actis, der å «Arbeide for et narkotikafritt samfunn» er organisasjonens «Overordnede strategi», og medlemsorganisasjoner og tilsluttede som er Norges Civil Society Task Force?»

    SVAR:
    Det kan se slik ut per i dag, og det er problematisk.

    På seminaret til Actis var det ca 80 deltakere (publikum) som fikk lov til å stille spørsmål til panelet (ca 2-4 spørsmål pr tema).

    Fay Watson er Vest-Europas representant i Civil Society Task Force (CSTF) som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN i prosessen frem mot UNGASS. Hun er også generalsekretær i EURAD som er en internasjonal organisasjon som samarbeider med EU og FN – og hvor Stig-Erik Sørheim fra Actis er styreleder. http://luhm.no/?p=6611

    Fay Watson sa i innledningen av seminaret at hun ønsket tilbakemeldinger fra det sivile samfunn i skjemaet som ble delt ut, og som skulle leveres på slutten av dagen. Eventuelle kilder/dokumentasjon på det man ga tilbakemelding om kunne ettersendes pr mail innen 30. september.

    Skjemaet hadde fire små kolonner hvor man skulle svare på:

    1) Hva var bra og hva kunne vært bedre?
    2) Kjenner du til noen gode eksempler som du mener bør spres?
    3) Har du eksempler på innovativ tenking og tilnærminger som du ønsker å fremheve?
    4) Forventninger til UNGASS 2016 og narkotikapolitikken fremover.

    Hele greia virker som et spill for galleriet.

    Det hjelper lite at helseminister Bent Høie opfordrer til en åpen og konstruktiv debatt i forkant av UNGASS (som ingen aviser forteller om, eller vil publisere kronikker om) eller at utenriksminister Børge Brende i februar garanterte at det sivile samfunn i Norge blir inkludert i alt som har med FN-politikk å gjøre – når det i praksis er Actis og deres samarbeidspartnere som gir innspill fra det sivile samfunn i Norge.

    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152992045557461

    • september 15, 2015

      Civil Society Task Force (CSTF), som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN i prosessen frem mot UNGASS, anbefalinger til førsteutkast for sluttdokumentet til UNGASS viser at det kommer forskjellige typer tilbakemeldinger.

      Jeg vil fremheve denne:

      «How the global drug control system, including the treaty framework, can be modernised to accommodate the growing calls for experiments with alternatives to criminalisation and prohibition – including legalisation and regulation of cannabis and other drugs. (Policy advocacy organisasjon, Europe)»

      Dette er som sagt bare et førsteutkast, CSTF sier at det vil bli endret etterhvert som det kommer flere innspill og prosessen går videre.

      Det er derfor det er så viktig at regjeringen må tilrettelegge for at hele det sivile samfunn blir inkludert, slik at innspill fra det sivile samfunn i Norge ikke bare kommer fra Actis og deres medspillere. http://idpc.net/publications/2015/09/civil-society-task-force-recommendations-for-the-zero-draft-of-the-outcome-document-for-ungass-2016

  24. september 8, 2015

    Fra seminar om «En bedre global narkotikapolitikk» arrangert av Actis og EURAD 8. september 2015:

    Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg stilte i FN i fjor spørsmål ved om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet. Det er et godt utgangspunkt for debatt om de internasjonale konvensjonene.

    På seminaret om «En bedre global narkotikapolitikk» i dag sa hun at det er viktig å finne ut hva det er ved politikken som ikke virker.

    Lars Meling, som er seniorrådgiver ved Justisdepartementet, sa på det samme seminaret at regjeringen allerede har tatt et standpunkt i forhold til UNGASS om å ikke gå inn for legalisering.

    Begrunnelsen for standpunktet var først og fremst de dårlige erfaringene fra de land som har legalisert cannabis, feks hadde forbruket økt i Australia etter at de hadde legalisert. Det ble også vist til at statsråder offentlig har uttalt at legalisering ikke er veien å gå.

    1) Legalisering kan bety litt av hvert, og for å kunne si noe om hvilken innvirkning det kan ha på det illegale markedet så må det spesifiseres nærmere hva man egentlig mener med det. Hva som menes med å «ikke gå inn for» er også uklart.

    2) Australia har ikke legalisert cannabis (lovliggjort og regulert).

    3) Offentlige uttalelser fra statsråder om at legalisering ikke er veien å gå har vært om nasjonal politikk. UNGASS handler om det internasjonale rammeverket.

    Om UNGASS har helseminister Bent Høie sagt at: «Situasjonen og utfordringsbildet i dag er vesentlig annerledes enn da konvensjonene ble utarbeidet. Mye er endret siden forrige spesialsesjon i 1998. Endringene gir nye utfordringene som vi må ta innover oss når vi skal se fremover. Vi må akseptere at utfordringene er ganske forskjellige mellom land og regioner. Det kan innebære at vi må akseptere at andre land trenger andre tilnærminger og løsninger enn de vi selv velger.»

    Det virkelig interessante med det Meling sa – med tanke på at Heiberg hadde sagt at det er viktig å finne ut hva det er ved politikken som ikke virker» – var å finne mer ut om hvordan de hadde kommet frem til dette standpunktet.

    Jeg stilte derfor et konkret spørsmål til Meling om regjeringens standpunkt er basert på en kost-nytteanalyse? Og hvor jeg eventuelt kan finne den? Han svarte nei, det var ikke på bakgrunn av en kost-nytteanalyse.

    Meling sa også: – Det sies at politikken er feilslått. Mitt svar er nei. Den er kunnskapsbasert, og vellykket fordi det er relativt lav bruk i Norge.
    Om menneskerettigheter sa han: – Det innebærer retten til å være fri fra narkotika, og det må inkluderes mer i den faglige debatten.

    For å finne ut av «Hva det er ved politikken som ikke virker?» Og for å veie fordeler opp mot ulemper – hva får vi egentlig igjen for investeringene? bør regjeringen nedsette et utvalg som lager en kost-nytteanalyse over kontrollregimet, som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.

    Det haster, for UNGASS er i april neste år.

    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152992045557461
    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152992037257461&set=a.381640422460.174886.531642460

  25. september 2, 2015

    Innlegget er oppdatert.

    Purring på forespørsel om handlingsplan for hvordan regjeringen aktivt skal legge til rette for en åpen og konstruktiv debatt før UNGASS 2016.

    Sendt til Regjeringen v/helseminister Bent Høie den 2.9. 2015.

    Folkeaksjonen LUHM sendte i september i fjor en henvendelse til regjeringen angående Norges arbeid frem mot UNGASS, om at det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen. Det ble bedt om at det skulle lages en kost-nytte-analyse over kontrollregimet og at den må inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet.

    Et par måneder senere ble det lagt ut en melding på regjeringens nettsider om at det aktivt skal bidras til å legge til rette for en åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet i FN, og at frivillig sektor er en viktig partner i arbeidet. Hvordan det skulle tilrettelegges ble det ikke informert om. Derfor ble det i januar etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen sikrer at det skjer.

    I mai oppfordret helseminister Bent Høie sammen med FNs tidligere generalsekretær og medlem av Global Commission on Drug Policy og West Africa Commission on Drugs, Margaret Chan, generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og helseministrene i Colombia, Mexico, Sveits og Uruguay til en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS.

    Et godt utgangspunkt for en slik debatt er spørsmålet som Nøklebye Heiberg tok opp til diskusjon: Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Men det ble fortsatt ingen debatt om dette i Norge.

    Det ble derfor sendt enda en forespørsel til regjeringen med spørsmål om på hvilken måte det vil bli lagt til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn. Det har fortsatt ikke kommet noe svar på det.

    De som til nå har kommet med konkrete innspill i forhold til endring av FN-konvensjonene og cannabis, i tillegg til LUHM, er fra avholdsbevegelsen. Tenketankene Civita, Manifest og Agenda tenker på andre ting, og når de sier noe så avgrenser de seg fra det internasjonale aspektet.

    Actis arrangerer den 8. september et heldagsseminar med temaet «En bedre global narkotikapolitikk». De sier at seminaret vil belyse UNGASS, og man kan gi innspill til prosessen. Statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg og Jean-Luc Lemahieu, direktør for analyse og politikk i FNs narkotikabyrå, er blant innlederne. I tillegg deltar selvsagt mange fra avholdsbevegelsen i debattpanelene, men også fra politiet. Det har ved flere anledninger blitt kritisert at politiet deltar i de politiske diskusjonene. Arne Johannessen, tidligere leder av Actis, var inntil nylig også leder for Politiets Fellesforbund, og han er fortsatt styreleder i Actis. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken. Det kommer sjeldent kritiske spørsmål og tilbakemeldinger så lenge noen fra politiet sitter som paneldeltaker.

    Mina Gerhardsen, som er leder for Actis har flere ganger sagt at de ikke er en avholdsorganisasjon. Men de fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem. RIO, som deltar som ordstyrer på seminaret, sier også at de ikke er en avholdsorganisasjon. Hva de definerer seg som er ikke så viktig, men hva de står for. De er motstandere av lovliggjøring og regulering.

    Actis sier at IOGT og Juvente er avholdsforeninger. IOGT driver internasjonalt arbeid gjennom FORUT, som de driver sammen med Juvente og Juba (tidl. Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund). Dag Endal, som startet Actis som en videreføring av Avholdsfolkets Landsråd, sa som leder for Juba at narkotikapolitikken er vellykket. Nå er han representant for FORUT, og er paneldeltaker på seminaret, som blir arrangert av EURAD i samarbeid med Actis. Stig-Erik Sørheim fra Actis er styreleder i EURAD.

    FORUT har blitt en del av Vienna NGO Committee on Drugs, som skal gi innspill til The Civil Society Task Force som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN. Actis og FORUT har sammen sendt en anbefaling til regjeringen om at Norge må arbeide for at forbudspolitikken skal beholdes på internasjonalt nivå.

    LUHM kritiserer selvsagt ikke Actis for å arrangere et seminar i forbindelse med UNGASS, det er som forventet med tanke på at de har god økonomi og bruker det nettverket de har for å påvirke politikerne i den retningen de ønsker at politikken skal være. Det vil si at forbudspolitikken skal beholdes uansett kostnad, globalt og nasjonalt.

    Regjeringen sier at det er viktig at det sivile samfunn deltar i den internasjonale debatten om eventuell endring av FN-konvensjonene. Actis sier at seminaret blir arrangert for å sikre sivilsamfunnets involvering. Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen ikke vil si noe om på hvilken måte de vil tilrettelegge for den åpne og ærlige debatten som er ønsket og påkrevet. På hvilket grunnlag vil Norge gi innspill til UNGASS? Er planen å delegere bort ansvaret til avholdsbevegelsen?

    LUHM ønsker fortsatt svar på:

    På hvilken måte vil regjeringen aktivt legge til rette for at det sivile samfunn, inkludert politiske partier og frivillige organisasjoner, deltar aktivt i en åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016?

    På hvilken måte skal de ulike samfunnsaktørerenes ærlige vurderinger av det internasjonale narkotikakontrollregimet spilles inn til regjeringen?

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/935292203210189
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152980138952461

  26. juni 30, 2015

    Aksel Braanen Sterri og Magnus Slagsvold Støre:
    «De aller største skadene befinner seg langt utenfor Norges grenser. Over halvparten av inntektene til verdens kriminelle kommer fra salg av rusmidler. Det gir makt og penger til kriminelle bander som destabiliserer politiske systemer og dreper titusenvis av mennesker årlig. Hundre tusener er på flukt. I Sør-Amerika er volden så brutal at de politiske lederne har fått framskyndet FN-møtet som skal revurdere narkotikakonvensjonen fra 2019 til 2016. De fleste av dem tar til orde for å få på plass regulert produksjon og salg av rusmidler for å få slutt på krigen.

    Derfor er det merkelig å lese at lederen for et ungdomsparti som har solidaritet som kjerneverdi konkluderer med at regulering av rusmidler er egoistisk. Her snakker han mot bedre vitende.»

    «En regulering betyr ikke at alle rusmidler skal selges fritt. Forskjellige rusmidler krever forskjellige reguleringsformer.» http://www.nattogdag.no/2015/06/auf-lederen-snakker-mot-bedre-vitende

    https://www.facebook.com/aksel.sterri/posts/10155779839850634

    • juni 30, 2015

      «De aller største skadene befinner seg langt utenfor Norges grenser», men forbruk i Norge er med på å skape de problemene. Dessuten er det illegale markedet grenseoverskridende, feks blir illegal økonomi hvitvasket i andre land enn der varen blir solgt. http://luhm.no/?p=4594

      Det å forstå Norges rolle i det globale aspektet er så omfattende at det bør nedsettes et utvalg som lager en kost-nytteanalyse over kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges. Det vil være et nyttig verktøy for at flere skal forstå hvor store konsekvenser det illegale markedet har, også i Norge. http://luhm.no/?p=4714

  27. juni 25, 2015

    Mani Hussaini, AUF-leder: – Å ville legalisere narkotika kan være egoistisk.
    http://www.nattogdag.no/2015/06/auf-leder-a-ville-legalisere-narkotika-kan-vaere-egoistisk

    Hvis man er oppriktig opptatt av solidaritet så bør man støtte kravet om at det nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse over forbuds- og kontrollregimet som inkluderer det internasjonale aspektet.

  28. juni 16, 2015

    Fra CNDs møte 12. juni 2015

    Norway – We agree with the comments made today regarding the importance for space for other UN agencies and civil society. Regarding the document we have one comment – we would like to see a document that clearly states which measures work and in which areas change is needed. We would like to comment on the way panels were organised at the CND meeting in spring. All panels included civil society speakers and civil society was called on to make contributions. We hope this will be an example for the UNGASS and the process leading up to it.

    Chair – With regards to inclusiveness we refer to the statement made by our colleague from Norway. We thank her for the roundtable model, this already is something established and underway.

    Civil Society Task Force (Katherine Pettus) – All the affected states need a lot more support under the principle of mutual and shared responsibility, however, to bring consumption levels up to WHO approved standards. The governments of the US, UK, Ireland, Italy and Denmark, and Australia are already providing funding for the efforts of national associations and ministries of health in many countries where consumption is less than optimal. The colleagues in this assembly from Switzerland, Norway, Lithuania, and the EU collectively have all expressed concern, and would be welcome partners on the global pre-UNGASS working group. http://www.cndblog.org/2015/06/cnd-intersessional-12th-june-2015.html

    Civil Society Task Force mission: «To serve as the official liaison between the United Nations and civil society in the preparatory process of and at the United Nations General Assembly Special Session (UNGASS).»

    Objective: «To ensure a comprehensive, structured, meaningful and balanced participation of civil society during this process.»

    Jeg er usikker på hva dette vil bety i praksis, hvilke argumenter som vil vektlegges. Norge er iallefall involvert i prosessen med å utarbeide «innspill fra det sivile samfunn» til FN. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152746368317461

    • juni 30, 2015

      Det blir både fra FN og den norske regjering sagt at det er viktig at det sivile samfunn deltar i den internasjonale debatten om eventuell endring av FN-konvensjonene for narkotika. Det sivile samfunn inkluderer frivillige organisasjoner.

      The Civil Society Task Force (CSTF) skal koordinere innspill fra det sivile samfunn til FN i prosessen frem mot UNGASS.

      Det er ikke mange i Norge som deltar i debatt om det internasjonale rammeverket, FN-konvensjonene. Avholdsbevegelsen er med, men flere burde ha sagt noe. http://luhm.no/?p=6611

  29. juni 4, 2015

    Forslag som blir behandlet av Stortinget i dag 4. juni 2015:
    Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen (alle fra SV) har i et representantforslag fra 3. mars 2015 foreslått at:

    “Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som får i oppgave å gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk.”

    LUHM ønsker å presisere at dette er viktig og bør nevnes av noen i en kommentar på Stortinget:

    Det må være åpenhet rundt prosessen slik at vi får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem i utvalget. «Effektene av dagens narkotikapolitikk» må også ta for seg hvor farlig er det for samfunnet å ha et illegalt marked? med tanke på krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking mm. Analysen må selvsagt også inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/886991728040237

    • juni 4, 2015

      Sveinung Steinsland (H) sa i Stortinget i dag, 4. juni 2015:
      “Høyre mener det ikke er grunnlag for å nedsette et utvalg som skal gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk.” https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2014-2015/150604

      Helseministeren ønsker en åpen og ærlig debatt om FN-konvensjonene for narkotika, men Høyre ønsker ingen utredning av norsk narkotikapolitikk. Global og nasjonal politikk bør sees i sammenheng.

      https://www.facebook.com/luhm.no/posts/886991728040237

    • juni 9, 2015

      Det var bare SV og MDG som stemte for, alle de andre partiene stemte mot. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152787393632461

    • juni 10, 2015

      Kommentar lagt inn hos Venstre:
      Norsk politikk må sees i et globalt perspektiv, og det er derfor forslaget om en utredning var viktig – de andre tingene ligger innenfor forbudsrammeverket, og slikt har man kunnet diskutere i snart 50 år – nå ett år før UNGASS så er det det internasjonale rammeverket, som konvensjonene er, som trengs å diskuteres – og ved å stemme nei til en utredning nå frasa man seg en gyllen anledning til å gå inn i den diskusjonen. https://www.facebook.com/groups/venstre.aktiv/10153030838122266

    • juni 10, 2015

      Ståle Nygård: «Stortinget stemte mot evaluering av politikken på det grunnlaget som ble gitt stortinget. Grunnlaget stortinget tok sin beslutning på var et grunnlag der man avgrenset problemet som man ville overbevise om at trengte en evaluering – narkotikaproblemet – fra verdensproblemet, ungass og Norges uttalelser i den forbindelse.

      Derfor kan man stemme mot, og si at det ikke var grunnlag for en evaluering, da intet nytt ble forelagt stortinget som ga grunnlag for evaluering.

      Stortinget fikk ikke dette som grunnlag, som hadde vært det naturlige, for å si det svakt: «Based upon this grim picture, it necessary to discuss more thoroughly how we analyze and consider this situation for the way forward.»

      Derfor kan f.eks Høie si på tv at «politikken ligger fast», og derfor fikk vi ingen evaluering, og derfor kan Høyre si: “Høyre mener det ikke er grunnlag for å nedsette et utvalg som skal gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk.” https://www.facebook.com/stale.nygard/posts/888250937887382

  30. mai 31, 2015

    Grunnlovens § 100 sier at en sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av en «åpen og oppplyst offentlig samtale». Helseminister Bent Høie har oppfordret til en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS til neste år, men det hjelper lite når folk ikke tør å delta. Frykt for stigmatisering og frykt for straffetrussel gjør at mange ikke tør å bruke ytringsretten og delta i den politiske debatten.

    Lovgivningen fører til redusert ytringsfrihet. Det er et demokratisk problem.

    LUHM har i dag sendt en klage om dette til Regjeringen ved helseministeren: http://luhm.no/?p=6148

  31. mai 20, 2015

    Fra den 68. sesjonen av World Health Assembly (WHA), mai 2015.
    Kofi Annan, FNs tidligere generalsekretær og medlem av Global Commission on Drugs (GCDP) og West Africa Commission on Drugs (WACD), Margaret Chan, generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og helseministrene i Colombia, Mexico, Norge, Sveits og Uruguay, oppfordret i den forbindelse til en åpen og ærlig debatt i forkant av FNs generalforsamlings spesialsesjon om narkotika (UNGASS) som skal avholdes i april 2016 i New York. http://www.tdpf.org.uk/blog/kofi-annan-calls-world-health-assembly-legally-regulate-drugs

    Helseminister Bent Høie oppfordrer til en åpen og ærlig debatt.

    Et godt utgangspunkt er å ta utgangspunkt i spørsmålet statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg tok opp til diskusjon i fjor: “Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt?”

  32. mai 18, 2015

    Kripos-topp slår alarm: – Vi må gjøre noe nå. Før det er for seint.
    «I et oppsiktsvekkende intervju med Dagbladet, slår han alarm om utviklingen av den organiserte kriminaliteten i Norge:

    • Mafialignende strukturer tar over deler av norsk næringsliv.
    • Politiet ikke godt nok rustet til å ta opp kampen.
    • Savner forståelse fra politikerne.

    – Vi ser at de kriminelle nettverkene operer på samme måten som de tradisjonelle mafiaene i andre europeiske land. De bruker alt fra bedrageri, skatte- og trygdemisbruk til mer alvorlig kriminalitet som menneskehandel, omsetning av narkotika, vold og trusler for å få innpass i det norske samfunnet.

    Borge sier en rekke norske bransjer er rammet, og nevner disse spesielt: bygg og anlegg-, restaurant-, transport- og renholdsbransjen. – Nå har vi sett at dette til og med har rammet dagligvarebransjen, sier Borge, som håper utspillet i Dagbladet vil vekke den norske offentligheten.” http://m.db.no/2015/05/18/nyheter/kripos/innenriks/kriminalitet/kjeltring_as/39122457

    La oss håpe at dette ikke bare fører til en debatt og enighet om at Politiet må få mer ressurser – men til en debatt om de bakenforliggende årsakene – hvordan ting henger sammen. Og at dette spilles inn som kontrollkostnader i forbindelse med narkotikakontrollregimet til UNGASS.

    Det må nedsettes et utvalg som lager en kost-nytteanalyse for kontrollregimet, som inkluderer det internasjonale aspektet – slik at vi får en åpen og kunnskapsbasert debatt. Det er nettopp slike utspill som fra Kripos her, som må diskuteres.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/879822508757159
    http://anitanyholt.no/samfunn/systematisk-feildisponering-av-ressurser

  33. mai 15, 2015

    På et seminar, arrangert av Tverrfaglig arbeidsgruppe om narkotikaspørsmå i januar 2011, tok Nils Christie, professor i kriminologi, opp organisert kriminalitet som et internasjonalt problem; «hvor bensinen, det som driver det, er narkotikaen.»

    Han sa at «det som tas opp til diskusjon her, har relevans til det som skjer i det internasjonale maktperspektiv om disse forholdene. Vårt reguleringssystem bidrar til krigen i Mexico.»

    “Vi må kunne be om å få en vurdering av omkostningene, ved på den ene siden forsøkene på kontroll, og på den annen side at vi har drevet så mye av den svarte økonomien, så mye av pengene under jorden, så det har blitt et helt ustyrlig system.” https://youtu.be/_JFdyvT4W3M

    • mai 16, 2015

      Dagsavisen, 23. mars 2012: «Guatemala vil gå til kamp mot narkokartellene med et radikalt våpen – legalisering av narkohandelen. Forslaget diskuteres nå i Latin-Amerika.
      Krigen mot narkotika har spilt fallitt, sier Jan Egeland.»

      «Jan Egeland, europadirektør for Human Rights Watch, har vært spesialutsending til Colombia for FN og kjenner godt til konsekvensene av dagens internasjonale narkotikapolitikk. Han kaller narkotikahandelen en motorvei av død og elendighet.

      Egeland understreker at han vet for lite om konsekvensene av å legalisere narkotika. «Men verdens statsledere burde ha en mye mer systematisk diskusjon om dette. Man må fordomsfritt se på alternativer når noe ikke fungerer.»

      «Narkotikavolden i verden er sterkt undervurdert, hvert eneste år blir titusener drept. Nesten alt blekner mot dette» sier Egeland til Dagsavisen.»
      http://www.dagsavisen.no/verden/vil-legalisere-narkotrafikken
      https://www.facebook.com/Dagsavisen/posts/307718329296097

      Jan Egeland, om krigsskadene i «krigen mot narkotika», 2010:
      «Narkotika er drivstoff for krigen [..] Det internasjonale samfunnet har ingen felles, effektiv politikk mot en narkotikaindustri som i dag er nesten like stor som olje- og gassindustrien.» http://anitanyholt.no/samfunn/tverrfaglig-arbeidsgruppe

      Jan Egeland og Ivar Windheim, NUPI 2009:
      «Teller vi døde i kampen rundt narkotikamilliardene, har Mexico de siste årene vært åsted for en av verdens tre største kriger.[..] Narkotikaindustrien er en av de viktigste kildene til fortsatt krig – til at kriger trekker ut i tid.» http://hvorhenderdet.nupi.no/nyhetsbrev/13.-mai/Narkotika-drivstoff-for-krig

  34. mai 7, 2015

    Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes (FHN) og Teri Krebs (Stiftelsen EmmaSofia):
    «Spørsmålet om regulering og menneskerettigheter i narkotikapolitikken står høyt på den internasjonale dagsorden. Den enorme fortjenesten på illegale rusmidler gir milliardinntekter som finansierer korrupsjon, terror, krig, våpen- og menneskehandel. I 2005 anslo FN omsetningen av narkotika til 322 milliarder dollar årlig.

    I 2016 skal FNs generalforsamling (UNGASS) evaluere den globale forbudspolitikken. Rusmidlene bør flyttes fra det uregulerte kriminelle marked og inn i legale rammer. Britiske Transform har gtt ut veiviser om regulering. For dem som ønsker reell forebygging.» https://www.flickr.com/photos/70575220@N00/16778158143/sizes/k

    • januar 23, 2016

      Sturla Haugsgjerd (FHN) og Ester Nafstad (Normal):
      – Ved å ikke bidra til å avslutte krigen mot narkotika er vi med på å indirekte legitimere massive menneskerettighetsbrudd, drap og ustabilitet verden over. http://www.vg.no/nyheter/meninger/rusmidler/uforente-nasjoner/a/23600122

      Det er mye bra i dette innlegget om FN og UNGASS, men det er synd at det blir foreslått avkriminalisering (hjelp og ikke straff) og ikke en evaluering av effektene av forbuds- og kontrollregimet.

  35. mai 7, 2015

    Status for ytringsfriheten i Norge er et forskningsprosjekt om ytringsfrihets vilkår og ledes av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Fritt Ord. Samarbeidspartnere er Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO, Fafo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas.

    LUHM sendte innspill i desember 2013:
    «Er det mulig å få avdekket den negative sammenhengen mellom kriminalisering/straffeforfølgelse av privat bruk/besittelse av cannabis og den manglende deltakelsen i den politiske debatten (folket/journalister/politikere)? Det er viktig at politikerne forstår at vi har et demokratisk problem når hundre tusener ikke tør å delta og si hva de mener.»

    Svar fra “Status for ytringsfriheten i Norge”, 6. januar 2014:
    “Takk for tilbakemelding, veldig hyggelig å høre at du synes prosjektet vårt er interessant! Også interessant å lese om din/organisasjonens innfallsvinkel i forhold til cannabisdebatten, selv om dette ikke er et tema vi spesifikt skal se på i dette prosjektet. E-posten du har sendt har nok kommet til noen andre enn oss som driver denne siden, så regner med du får svart fra en annen i forhold til det.”

    Det kom ingen flere svar.

    Redigert, lagt til:
    Jeg burde ikke skrevet «kriminalisering/straffeforfølgelse» (les mer om hvorfor her: http://luhm.no/?p=7477), men heller «forbudspolitikken», som i kommentarfeltet i januar 2014: Forbudspolitikken bidrar til at folk ikke tør å bruke ytringsretten, og det svekker demokratiet. Et prosjekt som kaller seg «status for ytringsfriheten i Norge» høres ut som et egnet sted å innrapportere dette til.
    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=491784247606549&id=433351066783201

  36. mai 7, 2015

    The Brookings Institution, som gjentatte ganger har blitt rangert som «mest innflytelsesrik, mest sitert og mest pålitelig tenketank», har utarbeidet en serie med rapporter: «Improving Global Drug Policy: Comparative Perspectives and UNGASS 2016».

    «Mens verden forbereder seg til UNGASS 2016 er det et økende antall land rundt om i verden som ber om reform. Det er kritiske land som Russland og Kina som fortsatt forplikter seg til å opprettholde de eksisterende tilnærmingene.»

    Om Sverige sier de at de «har en tverrpolitisk undertrykkende og negativ holdning til bruk av narkotika i alle former, og jobber for et endelig mål om et rusfritt samfunn. Planer om å vise mer toleranse for bruk av cannabis og/eller cannabismarkeder er generelt ikke-eksisterende og støtte for de eksisterende FN-konvensjonene er høy.»

    Sverige i FN, 13.3.2014:
    «The main goal of the swedish policy is a drug free society.»

    Norge i FN, 13.3.2014:
    «With respect for the costs and all those suffering from drug related problems we need to better from now on. And that is also part of our shared responsibility. What really concerns is the high homicide rates and widespread violence some regions have faced due to drug trafficking. These countries are paying a disproportionate high price. Is this acceptable, does it indicate more of the same or do we see a need for change? – is it a success or a failure? Based upon this grim picture, it necessary to discuss more thoroughly how we analyze and consider this situation for the way forward.»

    «Med så ulike tilnærminger til narkotikapolitikken i Europa, har det vært svært vanskelig for EU å presentere en enhetlig posisjonering til globale narkotikarelaterte problemer, for eksempel reform av FNs narkotikakonvensjoner.»

    «Det er for øyeblikket global uenighet, og mens det internasjonale samfunnet debatterer hvordan man skal gå videre, har Brookings utviklet en serie med rapporter som er unike i sitt globale omfang.»

    Det er mye interessant å lese i rapportene.
    Det er et godt utgangspunkt for en politisk debatt.

    The Washington Post: «Brookings Institution discussion on international drug policy began with the premise that «no policy has failed as badly in the past 30 years as drug policy».

    The Economist: «In the West few politicians have been ready to admit the drug war’s failure – even as they quietly moderate their policy. They need to be honest with their own voters about the misery it has caused».

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/874696195936457
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152719875562461

  37. mai 4, 2015

    Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) skriver på facebook:
    «Pressefrihetens Dag ble markert med seminar på Stortinget i dag. Vi inviterte en rekke toneangivende personer og organisasjoner til å gi innspill til hvilke utfordringer som kan legge press på ytringsfrihet og pressefrihet i Norge.

    Den 26. mai skal vi ha debatt i Stortingssalen. Viktig at Stortinget viser ansvar for å fortsatt sikre grunnlaget for at vi kan ha et åpent og demokratisk samfunn: ytringsfriheten og pressefriheten.»

    Jeg har lagt inn en kommentar:

    Jeg vil gjerne benytte anledningen til å melde inn et demokratisk problem.

    Den internasjonale kontrollen med narkotika reguleres gjennom tre FN-konvensjoner som Norge har ratifisert og er folkerettslig bundet av. I april, neste år skal FN ta stilling til om konvensjonene skal endres.

    USA har oppfordrer til en internasjonal debatt om FN-konvensjonene i forkant av UNGASS 2016.

    Astrid Nøklebye Heiberg (H) stilte i FN for ett år siden, spørsmål på vegne av Storting og Regjering om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viser spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.

    Det er ikke mange i Norge som deltar i debatt om det internasjonale rammeverket som FN-konvensjonene er, og det som statssekretæren har stilt spørsmål ved. Avholdsbevegelsen er med, men flere burde ha ment og sagt noe – spesielt politikere.

    Folkeaksjonen LUHM har tidligere meldt i fra til myndighetene om at det er mange som ønsker å delta i debatten, men at de ikke våger å bruke ytringsretten når det gjelder dette temaet.

    Det har derfor blitt etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan Regjeringen sikrer at det blir den åpne, ærlige og kunnskapsbaserte debatten som de sier at de ønsker og som er påkrevet i forkant av UNGASS 2016.

    Jeg håper at dette er noe som kan tas opp til debatt i Stortinget.

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155498119160114&set=a.10150294966400114.554395.830340113

    • mai 27, 2015

      «En sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av en åpen og oppplyst offentlig samtale. Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se tingene på andre måter, slik at vi får bedre funderte oppfatninger. En slik meningsutveksling skal tjene den bedre innsikt og den bedre beslutning.»

      At norske medier ikke formidler om hva som er tatt opp til debatt i FN, og informerer om hva som blir diskutert på internasjonalt nivå, og hvorfor – er et demokratisk problem. http://luhm.no/?p=6011

  38. mai 4, 2015

    Det er ikke mange i Norge som deltar i debatt om det internasjonale rammeverket, FN-konvensjonene. Avholdsbevegelsen er med, men flere burde ha sagt noe.

    I en debatt om cannabis på TV presenterte programleder Forbundet Mot Rusgift med å si: «hva dere mener trenger jeg egentlig ikke å si noe om, det ligger jo i selve navnet».

    Her fra Forbundet Mot Rusgifts tale på 1. mai 2015:

    Narkotikapolitikken er et stridstema i Norge, som i mange andre land.
    Ett av de store spørsmålene er hva slags lovgivning vi skal ha på narkotikaområdet. Legaliseringsbevegelsen ønsker – som navnet sier – en legalisering. Internasjonalt sett har de hatt betydelig gjennomslag.

    Lengst er de kommet i USA hvor to delstater, Washington og Colorado allerede har legalisert cannabis [..] USAs regjering, med president Barack Obama i spissen, har ikke satt foten ned for dette bruddet på FNs narkotikakonvensjoner, hvor landene er forpliktet til å holde cannabis og andre narkotika forbudt og straffbart.

    Neste år skal FN igjen diskutere den internasjonale narkotikapolitikken på en spesialsesjon om narkotika, UNGASS 2016, og den norske regjeringen sier at den vil stille seg i en mellomposisjon mellom «skyttergravene». Den som står mellom skyttergravene risikerer å bli skutt.

    Vi må kreve at regjeringen viser en klar støtte til FNs narkotikakonvensjoner og det internasjonale forbudet mot cannabis og andre narkotika, og kreve at USA opprettholder de forpliktelsene landet har underskrevet på at de vil påta seg i narkotikapolitikken.

    Situasjonen er naturligvis en stor inspirasjon for legaliseringsbevegelsen også her i landet, og FMRs parole for dagen, ”Kamp mot økte rusgiftskader – nei til legalisering av hasj” er derfor mer aktuell enn noen gang.

    Vi har sagt at et fortsatt forbud mot innehav og bruk av narkotika er et godt verktøy for å holde narkotikabruken nede. Dette betyr ikke at vi ønsker narkotikaavhengige brukere satt i fengsel. Tvert i mot, de trenger, og bør få behandling. Alternativ soning, narkotikaprogram med domstolskontroll, prøveløslatelse og påtaleunnlatelse på vilkår, ungdomskontrakter, motivasjonssamtaler og et mer omfattende intervensjonsprogram er noen av de reaksjonsmulighetene som samfunnet har under nåværende lovverk. Disse forutsetter at alt innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt og straffbart.

    Akkurat nå ser det ut til at mye av aktiviteten i legaliseringsbevegelsen går ut på å få til en avkriminalisering eller legalisering av cannabis. Argumentet er at omsetningen av cannabis er i hendene på organiserte kriminelle, og at det er bedre at staten tar over kontrollen og omsetningen, som med alkohol. Vårt hovedsynspunkt er at dette argumentet er naivt.

    For det første er det jo hasjrøykerne selv som forer den organiserte kriminaliteten med penger, ved at de kjøper narkotika.

    For det andre foregår det jo en betydelig svart omsetning også av alkohol. I den siste tiden er det gjort betydelige beslag av smugleralkohol. [..] En legalisering av narkotika vil ikke hindre at det fortsatt vil være en svart omsetning for eksempel til ungdom under 18 år, som er en foreslått aldersgrense, og det vil være en svart omsetning av andre og sterkere cannabistyper enn det staten eventuelt ville omsette.

    Men det viktigste er at en legalisering vil føre til en sterk økning i bruken av cannabis – og dermed også av problemene med cannabis – i tillegg til det alkoholproblemet vi allerede har.
    http://www.fmr.no/statens-pensjonsfond-ut-av-alkoholindustrien.5752874.html

    • mai 4, 2015

      Her er Folkeaksjonen LUHMs kommentarer til Forbundet Mot Rusgifts 1. mai tale:

      «Regjeringen må vise en klar støtte til FNs narkotikakonvensjoner og det internasjonale forbudet»

      SVAR: For hvert år som går vokser problemene knyttet til det illegale markedet seg større, både globalt og nasjonalt. Det er mange skader knyttet til kontrollregimet, krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking og andre problemer. Bare ett år til med samme politikk har store følger. Det er viktig å få milliard-markedet for cannabis inn i lovlige og regulerte former. Norge bør stille seg solidariske med de land som krever endring av konvensjonene fordi de er særlig rammet av forbudspolitikken, men også for vår egen del. De land som ønsker det må lovlig kunne få produsere, eksportere, importere og selge cannabis for rekreasjonell bruk.

      «Norge må kreve at USA opprettholder de forpliktelsene landet har underskrevet på»

      SVAR: USA har oppfordrer til en internasjonal debatt om FN-konvensjonene i forkant av UNGASS 2016.

      USA, som land, har ikke vedtatt å lovliggjøre og regulere cannabis, lovendringene er vedtatt i delstatene. Obama-administrasjonen, ved justisdepartementet, har sagt at de respekterer delstatenes legaliseringer for rekreasjonell bruk så sant de oppfyller kravene til deres «Guidance regarding marijuana enforcement»:
      – Preventing the distribution of marijuana to minors.
      – Preventing revenue from the sale of marijuana from going to criminal enterprises, gangs and cartels.
      – Preventing the diversion of marijuana from states where it is legal under state law in som form to other states.
      – Preventing state-authorized marijuana activity from being used as a cover or pretext for the trafficking of other illegal drugs or other illegal activity.
      – Preventing violence and the use of firearms in the cultivation and distribution of marijuana.
      – Preventing drugged driving and the exacerbation of other adverse public health consequences associated with marijuana use.
      – Preventing the growing of marijuana on public land and the attendant public safety and environmental dangers posed by marijuana production on public land.
      – Preventing marijuana possesion or use on federal property.

      «Narkotikaavhengige brukere skal ikke settes i fengsel, men tilbys alternative reaksjoner»

      SVAR: Det skilles ikke mellom bruk av heroin og hasj. Det skilles ikke mellom problematisk og ikke-problematisk bruk. Hvis en forbruker i en «moral-samtale» sier at man av og til røyker hasj og ikke har tenkt å slutte med det så blir man definert som «avhengig og behandlingstrengende». Det er uetisk og lite samfunnsnyttig å behandle mennesker for problemer de ikke har.

      De som fengsles for brudd på cannabislovgivningen er de som produserer, frakter og selger. Alternative reaksjoner (velg mellom bot eller behandling) gjelder ikke for disse, og ville heller ikke gjort noe med det illegale markedet om de hadde fått tilbud om «behandling for å bli rusfrie».

      «Det er hasjrøykerne selv som forer den organiserte kriminaliteten»

      SVAR: Det å hindre både tilbud og etterspørsel av illegale rusmidler har vært hovedstrategien i FN-konvensjonene i snart 50 år. Allikevel er det nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. Det illegale markedet forsvinner ikke ved å «legge skylden» på forbrukerne, som ikke har et lovlig alternativ. De som dyrker selv til eget bruk, for å unngå å støtte kriminelle nettverk, blir dessuten straffet hardere enn om de hadde kjøpt fra det illegale markedet.

      Staten har ansvar for å hindre illegale markeder som vokser seg store og kraftige og som truer både myndighetene og borgernes helse og sikkerhet. Det er staten, ikke kriminelle nettverk som skal ha kontroll over cannabismarkedet. Staten har et større ansvar enn forbrukerne. Staten kan endre lovverket og lage et reguleringsystem for et lovlig marked.

      «Det foregår en betydelig svart omsetning også av alkohol»

      SVAR: Den største omsetningen av alkohol skjer lovlig. Det at noen kjøper det illegalt er ikke et holdbart argument for å feks legge ned vinmonopolordningen – slik vil det også være ved lovliggjøring av cannabis.

      «Det vil fortsatt være svart omsetning til ungdom under 18 år, som er en foreslått aldersgrense»

      SVAR: Det samme gjelder for alkohol. Det at noen får kjøpt illegalt er ikke et holdbart argument for å feks legge ned vinmonopolordningen – slik vil det også være ved lovliggjøring av cannabis.

      Det at salget av cannabis i dag foregår illegalt gjør at markedet fungerer som et pyramidespill, hvor veldig mange selger litt videre til andre, enten som deltidsjobb og/eller for å finansiere eget bruk. De aller fleste ønsker å kjøpe cannabis lovlig. Med lovlige utsalgssteder vil pyramiden sprekke, det illegale markedet blir ikke stort nok til at mange kan selge til mange andre. LUHM har anbefalt 18 års grense for å redusere det illegale markedet så mye som mulig. Det samme er foreslått i New York.

      «Det vil være en svart omsetning av andre og sterkere cannabistyper enn det staten eventuelt ville omsette»

      SVAR: Det samme gjelder for alkohol, men de aller fleste ønsker å kjøpe en lovlig vare.

      «Vil føre til en sterk økning i bruken av cannabis – og dermed også av problemene med cannabis»

      SVAR: Problemene knyttet til det illegale markedet vokser for hvert år. Det er større grunn til bekymring for det enn at det blir noen flere forbrukere av en lovlig vare. Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet (globalt og nasjonalt). Skatter og avgfter kan brukes bla. på folkehelseopplysning for å redusere bruksskader, slik som for alkohol.

      «I tillegg til det alkoholproblemet vi allerede har»
      SVAR: Vi ville hatt betydelig større alkoholproblemer hvis alkoholproduksjon, frakt, salg og bruk ikke var lovlig.

      https://www.facebook.com/luhm.no/posts/873485059390904

  39. april 27, 2015

    Ingeborg Senneset, journalist hos Aftenposten, 29. juli 2014:
    «Du burde kanskje formulere dette til et innlegg hos oss, Anita. Helseaspektet har flere fagfolk innen helse og sosial tatt for seg, å ta et blikk på et globalt og evt nasjonalt kriminalitetsaspekt kunne være et nyttig debattspor.»
    https://www.facebook.com/IngeborgSenneset/posts/10154485229555624

    Jeg har sendt flere innlegg om det globale apsektet og UNGASS til flere aviser, men ingen ønsker å publisere det.

    9. april 2015 skrev Aftenposten at “de ønsker debatt om norsk narkotikapolitikk”: http://www.aftenposten.no/nyheter/Onsker-debatt-om-norsk-narkotikapolitikk-7965076.html

    Jeg skrev “Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv” som en kronikk og sendte dem. De takket nei og ønsket ikke å publisere det. Jeg sendte tre versjoner, ulike lengder og vinklinger, alle om viktigheten av en debatt om rammeverket før UNGASS.

    Da Aftenposten ikke ønsket å publisere noe av det så skrev jeg videre på det og la det ut som et blogginnlegg: http://luhm.no/?p=5273

  40. april 21, 2015

    Ståle Nygård skriver om «Fellesskaptrusselen, Tankesmien Agenda og en utrygg offentlig samtale».

    «At vår debattelite på Venstresiden ikke setter verdens narkotikaproblem på dagsorden mener jeg med all tydelighet viser noe dypt alvorlig i det norske samfunn. De mest naturlige og opplagte spørsmålene blir ikke stilt. «Hvordan kan narkotikasituasjonen i Latin-Amerika, Afghanistan og Afrika best løses?» – «Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi?» – «Bør ikke Norge, som et rikt, trygt, vestlig forbruksland, ta mer ansvar for vårt eget rusmiddelforbruk? Isåfall: Hvordan gjør vi det?»

    Solidaritetstanken og -ansvaret er ikke-eksisterende.

    Hva gjør dette mulig? Jeg mener Venstresidens systematiske og mangeårig stigmatisering av debatten om verdens narkotikaproblem til «mindre viktig», og måten dette er gjort på, er en av hovedårsakene til at vi fortsatt ikke klarer å snakke om dette. Jeg mener det i stor grad nå er Venstresidens ansvar å rydde opp, og det gjøres ikke over natten.

    NRK spør Mina Gerhardsen:
    «Hvilke gode argumenter er det FOR legalisering av cannabis?»

    Mina svarer følgende:
    «Jeg kan forstå at lille gruppen som i dag bruker cannabis synes det er irriterende at de må skaffe seg stoffet på ulovlig vis, men det er likevel ikke et hensyn som er tungt nok for å endre loven når vi vet hvilket skadepotensial cannabis har.»

    Hva innebærer dette svaret? Hva betyr det? Hvilke konsekvenser har det at hun får si slike ting? Hva er det egentlig hun driver med her?

    Stigmatiseringen har vært systematisk og grenseløs. Hovedstrategien til Actis, og myndighetene, har vært å hindre debatt. Man har konstruert en truende og stygg retorikk som systematisk har blitt brukt for å mistenkeliggjøre personen bak en mening, en høyst reell og svært alvorlig trussel, uansett livsførsel, og man har stigmatisert hele debatten om vårt narkotikakontrollregime til «mindre viktig». Alt med samfunnets fulle aksept.

    På samme tid viser myndighetene til at 80% (mener jeg så det tallet et sted) av befolkningen støtter dagens politikk.

    Hvordan skal f.eks ungdommen i AUF kunne si sin mening i dette spørsmålet – åpent og uten frykt – når APs tidligere Statssekretær og rådgiver for Jens, fortsatt får drive slik, og partiorganisasjonen ikke legger tilrette for en demokratisk, trygg debatt?

    «Det er frivillighetens oppgave å si i fra», skriver Mina.
    Hvordan skal en organisasjon som Minotenk, og menneskene de ønsker å beskytte, kunne si ifra, si sin politiske mening, med et slikt truende bakteppe? Enda mer totalt umulig blir det for Skeiv Verden, og menneskene de ønsker å beskytte, dobbel stigma fra før, så kommer altså Mina, tidligere Statssekretær og rådgiveren til Jens Stoltenberg, nå leder for paraplyorganisasjonen Actis, og trykker ned en ny, og det bare for å mene! Med samfunnets fulle aksept.

    Tankesmien Agenda ledes av søsteren til Mina G, Marte. Mammaen til søstrene er Tove Strand (tidligere statsråd for ap). Tove støtter sin datter Minas synspunkter aktivt og offentlig. Dette betyr altså at hvis Agenda skulle mene noe annet, så vil Martes Agenda være politisk motstander med søsters Actis, som støttes av mor. Er ikke dette en viktig del av et stort demokratisk problem? Hvorfor er alt dette så innmari greit?

    Bør ikke Venstresiden i det minste ha en tankesmie som mener noe om verdens narkotikaproblem, og ved det gjør det mulig for andre å mene noe? Lysbakken har nettopp sagt at debatten om den internasjonale strategien og kontrollregimet var viktig og interessant. Han pekte spesielt på den kriminelle økonomien. Bør man ikke ha et Agenda til å utforske dette, og gjøre det mulig for SV å ta den store debatten, snakke om det på en fornuftig måte, i et trygt offentlig debattrom?» https://www.facebook.com/stale.nygard/posts/863746440337832

    Tankesmien Agenda svarer Ståle Nygård:
    «Det er mange viktige temaer som skal tas opp, og du kan være trygg på at vi nok kommer til å se nærmere på narkotikaproblematikk også.»

    Det blir spennende å se hva de mener med, og hvor lang tid det tar før de gjør det, og på hvilken måte. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152688036747461

    • april 21, 2015

      Actis anbefaling til myndighetene er å si nei til endring av de internasjonale FN-konvensjonene. De mener at behandling og alternative reaksjoner for bruk av cannabis i Norge er en bedre strategi for å svekke det globale illegale markedet.

      Når Actis sender sin anbefaling til regjeringen på vegne av seg selv og deres støtteorganisasjoner, så vil man kanskje tro at alle disse organisasjonene har satt seg godt inn i politikken og prosessen i FN. Det er derfor viktig å få synliggjort at det ikke er slik. Her er et eksempel fra 13. august 2014:

      Ståle Nygård skriver: «Minotenk står oppført som en medlemsorganisasjon av Actis, og fremheves på Actis’ hjemmesider som en spesielt viktig samarbeidspartner, i likhet med Skeiv Verden. Jeg har spurt leder for Minotenk, Linda Alzaghari, hva hun tenker om det:

      Daglig leder for Minotenk svarer: «Narkotikapolitikk er dessverre et område som ingen hos oss har nevneverdig kompetanse på.»

      På spørsmål om hvorfor de er støttemedlem til Actis svarer hun:
      «Vi deler på kostnader på tjenester i deres kontorfellesskap som vi ellers ikke hadde hatt råd til.» https://www.facebook.com/IngeborgSenneset/posts/10154485229555624

      Actis – Adresse: Torggata 1
      Minotenk – Adresse: Torggata 1
      Skeiv Verden – Adresse: Torggata 1

      Jeg er spesielt skuffet over Skeiv Verden, på deres nettside står at de «kjemper for å skape åpne, trygge rom – for alle.» Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra folk som sier at det var vanskelig nok å «komme ut av skapet når det gjaldt seksualitet» og at de derfor ikke orker å «komme ut av enda et skap og vise støtte for endring av narkotikapolitikken». Stå på sier de, men tør altså ikke å si det høyt.

  41. april 20, 2015

    Eirik Løkke og Torstein Ulserød skriver i Aftenposten at SV viser vei i rusmiddelpolitikken.

    Rådgiverne fra Civita nevner cannabis i en setning om at Portugal er et land man bør se til på grunn av deres avkriminaliserings-modell, men Portugal har verken legalisert eller fjernet straffetrussel for privat bruk og besittelse. Portugal har fortsatt problemer med det illegale markedet.

    Når Lysbakken sier at debatten om den internasjonale strategien og kontrollregime er viktig og interessant så bør han også selv sette seg inn i saken. Han er en av de tre SV-representanter som har bedt om at det skal nedsettes et utvalg som skal se på effekten av dagens narkotikapolitikk – men i det samme forslaget har de også bedt om at forbudspolitikken skal bestå, og ordningen med narkotikaprogram med domstolskontroll (bot eller behandling) bør bli permanent og landsdekkende.

    De innleder forslaget med å si: “I Norge føres en rusmiddelpolitikk som på mange måter er vellykket. En restriktiv alkoholpolitikk og forbud mot narkotika bidrar til lavere konsum og at færre rekrutteres til avhengighet.”

    Når det gjelder det å “se på effekten av dagens narkotikapolitikk”:
    Hvis det nedsettes et utvalg må det være åpenhet rundt prosessen slik at folket får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem.

    “Effektene av dagens narkotikapolitikk” må også ta for seg “hvor farlig er det for samfunnet å ha et illegalt marked? med tanke på vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking mm.”.

    Analysen må også inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet.
    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/863563800383030
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152688036747461

    • april 23, 2015

      Ståle Nygård: “Jeg synes da tydelig å ha sett aktører tilknyttet Civita engasjert i Latin-Amerika spørsmålet og menneskerettighetssituasjonen, men aldri hørt det er koblet til narkotikasituasjonen, selv om akkurat det jo er hva Statssekretæren peker på og ber oss ta stilling til.”

      Torstein Eidsmo Ulserød, rådgiver for Civita svarer:
      “Du har selvfølgelig rett i at de internasjonale aspektene ved forbudet mot narkotika, og kanskje særlig de alvorlige problemene dette skaper i Latin-Amerika, er et viktig tema. Og det bør være en del av narkotikadebatten her hjemme også.

      Vi kunne selvsagt skrevet om dette. Men man må alltid gjøre noen avgrensninger, og i notatet vi skrev tok vi utgangspunkt mer prinsipielle spørsmål, som skadevirkninger ved bruk og begrunnelsen for forbud. Og vi drøftet særlig norsk narkotikapoltikk og mulige reformer i lys av dette. Jeg synes argumentet ditt om at man ved å trekke inn de internasjonale aspektene enda mer, kanskje kunne greid å mobilisere venstresiden, er interessant.” https://www.facebook.com/stale.nygard/posts/864601376919005

      • mai 14, 2015

        Ståle Nygård: «Hvis Civita, vår hjemlige profesjonelle tenketank, hadde tatt utgangspunkt i verdensproblemet i sitt notat, og bragt den internasjonale debatten på banen, så hadde ikke politikerne på Stortinget med Høie i spissen kunnet avfeie det hele med det vanlige «politikken ligger fast», og ferdig med den saken.

        Hvis Civita hadde laget et notat der vårt narkotikaproblem og -politikk var del av verdensproblemet og den internasjonale strategien, slik som er tilfelle i virkelighetens verden, og med Norges premisser og spørsmål i FN, så hadde vi hatt debatt i dag. Mange som er glade for at Civita avgrenset oss fra verden.» https://www.facebook.com/stale.nygard/posts/874133025965840

  42. april 19, 2015

    I dag er det ett år igjen til UNGASS blir holdt i New York. Det er fortsatt tid til å diskutere «om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi?» Det er en debatt som også USA offentlig har oppfordret alle land til å delta i – før UNGASS 19-21 april 2016. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152688036747461

  43. april 7, 2015

    «Holdningsendringene vi i dag ser hos ungdom, er nok preget av dagens populærkultur og bedre informasjonstilgang, det er kanskje ikke så rart de stiller seg selv spørsmålet – hvorfor er dette illegalt?»

    Edvard Olai Brekke Værland, kommunestyrerepresentant (V) Bærum, har i sitt innlegg om cannabis flere gode poenger, men han nevner bare så vidt FNs spesialsesjon til neste år, og i likhet med andre tar han utgangspunkt i «hvor farlig er bruk av cannabis?» og «vi får vente og se hva som skjer i FN», istedenfor å ta opp til debatt det som blir diskutert der: «Bør cannabis lovliggjøres og reguleres fordi kontrollskadene er større enn bruksskadene – hvor farlig er det illegale markedet?»

    Venstre har programfestet at de ønsker en norsk Portugal-modell. Portugal har ikke legalisert, og de har heller ikke fjernet straffetrussel for privat bruk og besittelse. Brekke Værland kritiserer Actis, men det er den samme løsningen de ønsker: alternative straffereaksjoner.

    Salg av cannabis i Bærum og hvilke konsekvenser det illegale markedet har både i Norge og andre steder i verden blir ikke nevnt. Derfor viser ikke Brekke Værland til LUHM som ønsker debatt om det statssekretæren har stilt spørsmål om i FN: «Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens internasjonale kontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi?»

    Politikere burde si hva de mener om det – frem mot UNGASS.
    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/859481747457902

  44. mars 9, 2015

    The Commission on Narcotic Drugs (CND) møtes årlig når den vurderer og vedtar en rekke beslutninger og vedtak. CND veileder UNODC. CNDs «58th Session of the Commission on Narcotic Drugs» blir holdt 9.-17. mars 2015. De fire første dagene er satt av til å diskutere hvordan UNGASS vil bli organisert, samt de temaene som vil bli diskutert der.

    Fra Norges uttalelse 9. mars 2015, v/Torbjørn K. Brekke, fagdirektør hos helse- og omsorgsdepartementet:
    “Til tross for vår felles innsats er; ulovlig produksjon av rusmidler, ulovlig handel med rusmidler, ulovlig etterspørsel av rusmidler, ulovlig bruk av rusmidler et like stort problem som alltid.”

    Fra The Pompidou Groups (Europarådets narkotikasamarbeid) uttalelse 9. mars 2015, v/Torbjørn K. Brekke:
    “Kost-/nytteanalyser er av stadig økende betydning når det skal gjøres politiske valg, og enda mer i tider med budsjettmessige begrensninger. Det å forstå kostnader og effekter av ulik politikk, ikke bare i form av umiddelbar virkning, men også med tanke på indirekte virkninger og kostnader, er nødvendig for å ta de riktige valgene og å forstå hva man får igjen for investeringen.”

  45. mars 5, 2015

    Vi får dessverre ikke noe informasjon om UNGASS 2016 gjennom norske medier, selv om det er mye som skjer i FN. Her er litt om hva som skjer: https://www.facebook.com/luhm.no/posts/841338272605583

  46. mars 3, 2015

    Hans Arvid Øberg, nestleder i Ap (Eidsvoll) spurte i Romerikes Blad om hva legalisering av hasj har å gjøre med miljøvern? http://www.rb.no/Hvor__gr_nn__er_hasj_-5-43-24144.html

    Mye av den cannabisen som blir produsert i Latin-Amerika blir eksportert til USA, mens mye av det som produseres i Afrika eksporteres til Europa. Den samme utviklingen som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende.

    Det er vanskelig å finne gode løsninger på hvordan cannabis skal produseres når det ikke skjer på lovlig vis. Fattige bønder har møtt stor konkurranse fra rike forbruksland de siste årene. Utarmet jord, avskoging og bruk av sprøytemidler er også problematisk. Det medfører mange miljøproblemer at verdens mest brukte illegale rusmiddel ikke blir produsert lovlig. Dette innlegget tar for seg noe av dette: http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-miljovern

  47. februar 13, 2015

    I Storbritannia blir det i neste måned arrangert en åpen og kunnskapsbasert debatt. “The conference will also form part of preparations for the UN general assembly special session on the world drug problem, to be held in 2016″.

    Den norske regjeringen har sagt at de også ønsker en åpen og kunnskapsbasert debatt i forkant av UNGASS 2016, men det har foreløbig ikke kommet noe svar på hvordan de skal legge til rette for at det skal bli en slik debatt, som også inkluderer det globale perspektivet.

    Vi bør snart få vite hvilke planer de har for å få det gjennomført.
    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/828654657207278

  48. februar 13, 2015

    Erik Skutle (H) sier, etter å ha fått en bot på 10 000 kroner for å ha tatt noen trekk av en joint på en privat fest: «Jeg har ikke endret standpunkt i den saken (legalisering). Jeg mener det er verdt å se på om forbudslinjen er riktig. Men det er ikke noe jeg vil bruke energi på nå, og jeg kommer ikke til å delta i et offentlig ordskifte om det.»

    Regjeringen har på sine nettsider informert om at det “aktivt skal bidras til å legge til rette for åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016.”

    Det er etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan Regjeringen sikrer at det blir den åpne, ærlige og kunnskapsbaserte debatten som er ønsket og påkrevet i forkant av UNGASS 2016.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/818852534854157
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152553737987461

    • februar 13, 2015

      Ansatt i Politiet til Hardanger Folkeblad:
      «Eg trur at legaliseringsdebatten kring hasj, der både politikarar og kjendisar vert tatt utan å ha klare haldningar, er negativ.» http://www.hardanger-folkeblad.no/Fleire_pr_ver_hasj-5-22-5493.html

      Det at Politiet advarer mot politisk debatt er et demokratisk problem.

      Regjeringen har på sine nettsider informert om at det “aktivt skal bidras til å legge til rette for åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016.”

      Politidirektoratet har oppfordret politiet til å «være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis.» http://luhm.no/?p=3075

      En sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av en «åpen og opplyst offentlig samtale» heter det i siste ledd i Grunnlovens § 100. «Gjennom en åpen og opplyst samfunnsdebatt, med fri utveksling av argumenter, får borgerne mulighet til å gjøre seg opp en mening om viktige samfunnsspørsmål og grunnlag for treffe politiske valg.»

      Når politiet deltar i den politiske debatten så blir det ikke en åpen og opplyst debatt. Det er et demokratisk problem. http://www.bt.no/meninger/debatt/Skremmes-til-taushet-3079127.html

      https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10152555042612461
      https://www.facebook.com/luhm.no/posts/818852534854157

      • februar 17, 2015

        Eirik Løkke og Torstein Ulserød: «Det er ingen grunn til å overdrive alvoret i Erik Skutles lovbrudd.»
        http://www.bt.no/meninger/debatt/article3303466.ece

        Flere og flere er heldigvis enige i det.

        «Det påhviler stortingsrepresentanter et ekstra ansvar i å følge lovene de selv er med på å vedta».
        Politikere har også anledning til å benytte seg av sivil ulydighet, men da bør de selvsagt også forsøke å gjøre noe for å endre lovverket. Det har Erik Skutle gjort. Han har i media foreslått å lovliggjøre og regulere cannabis.

        Etter den behandlingen han har fått, etter et mindre alvorlig lovbrudd, har han sagt at han ikke ønsker å bruke mer energi på det. Det er trist, med tanke på at hans eget parti sitter i regjering, og Regjeringen på sine nettsider skriver at det aktivt skal bidras til å legge til rette for åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016. Det er etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan de skal sikre at det blir den åpne, ærlige og kunnskapsbaserte debatten som er ønsket og påkrevet i forkant av UNGASS 2016.

        • februar 17, 2015

          Ståle Nygård skriver: «I Norge later vi som hasjen faktisk kommer fra Akerselva, heroinen fra Oslo S og kokainen fra Bærum. Vi har ikke koblet det nasjonale aspektet til det globale. Vi later som problemene ikke er grenseoverskridende. Vi later som vår politikk ikke påvirker andre folk og nasjoner. Vi later som vårt kontrollregime og vår strategi ikke er del av et internasjonalt kontrollregime og en FN-styrt strategi. Vi later som vi ikke er del av dette FN-fellesskapet og en globalisert verden. Det er for meg helt ubegripelig hvordan dette er mulig i et opplyst samfunn.

          Det blir som å diskutere klimatrusselen i Norge, og late som det ikke er et globalt problem, og at problemene ikke er grenseoverskridende. Vi kan ikke holde på som dette lenger.»

          «Statssekretær i FN, Regjeringens nettside og FN sier diskusjonen er legitim. Ansvarlig minister fra Høyre sier diskusjonen ikke er legitim, og har satt foten ned for partiets representanter. «det er ikke tøft», «cannabis blir farligere og farligere» – «politikken ligger fast!», er Ministerens argument for å sabotere sin egen Statssekretærs og Norges – vårt felles – arbeid i FN, ikke overholde det vi har forpliktet oss til internasjonalt og hindre en åpen og konstruktiv debatt i forkant av FNs generalforsamling med aktiv deltagelse fra vårt sivile samfunn, inkludert politiske partier, akademia og frivillige organisasjoner.

          Jeg mener man må ønske/klare å knekke koden for hvordan representantene for de ulike partiene, og da spesielt i Høyre, skal kunne ta del i en åpen, ærlig og kunnskapsbasert debatt om narkotikakontrollregimet, slik Høyres statssekretær forlanger fra talerstolen i FN, slik Høyre har forpliktet oss til internasjonalt, slik Regjeringen selv skriver på sine nettsider, og samtidig være lojale mot partiprogrammet. Slik det er nå må et helt parti sabotere sin egen statssekretærs og Norges arbeid i FN. Man har siden 2012 vært klar over at denne situasjonen ville komme, sannsynlig før. Hvis man ikke ønsker/klarer å knekke denne koden så blir det ingen åpen og konstruktiv debatt i forkant av UNGASS16, slik Regjeringen skriver og har forpliktet seg til.» https://www.facebook.com/elokke/posts/10155211223475257

      • april 14, 2015

        Det er politikerne som skal lage, endre eller fjerne lover, politiets oppgave er å håndheve dem. Når politiet deltar i den offentlige debatten og tar side i saken for å opprettholde et forbud, som de har egeninteresse i at skal bestå, fordi pågripelser i cannabissaker gir enkel oppklaringsstatistikk, så skaper det problemer.

        I en debatt hos Fjell kommune deltok Politiet i den politiske debatten på lik linje med politikere. Spørsmål om legalisering av cannabis fra debattleder provoserer panelet.” https://www.facebook.com/luhm.no/posts/863351450404265

        Dette spørsmålet er oppe til diskusjon i FN og burde ikke provosere til annet enn en sakelig debatt – om vi ønsker et lovlig marked eller et fortsatt illegalt marked styrt av kriminelle organisasjoner.

        At Politiet deltar i den politiske debatten på lik linje med politikere hindrer mange i å si hva de egentlig mener, for de fleste tør ikke være uenige med Politiet. Det er et demokratisk problem.

  49. januar 28, 2015

    Øyvind Østerud, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener at dataene over krig fra UCDP ikke fanger opp noen av de voldeligste konfliktene i verden.

    – Definisjonen av krig er gammeldags. De bruker de samme definisjonene av krig som man brukte i 1815, nemlig at krig er konflikt mellom stater eller krig mellom regjeringsstyrker og opprørsbevegelser.

    Problemet med denne definisjonen er ifølge Østerud at man mister mange av de store, voldelige konfliktene som preger verden i dag. Konflikter som handler om statssammenbrudd, terroraksjoner, bandekriger og omfattende vold.

    Østerud trekker fram den blodige konflikten rundt narkotikakartellene i Mexico som et eksempel:

    – Narkokrigene og lovløsheten i Mexico har dødstall himmelvidt over konfliktene som defineres som krig i databasen. Når krigsanalysene ikke fanger opp den omfattende volden som skjer i Mexico, er definisjonen for snever. http://forskning.no/krig-og-fred/2015/01/mer-krig-og-konflikt-i-2014

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/780025045403573
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152384070972461

    • januar 28, 2015

      Fra OAS rapporten: «Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.»

      «Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt til smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.»

      President Santos om «Report on the Drug Problem in the Americas»: «Dette dokumentet bør gjøres kjent, publiseres og analyseres ikke bare i halve verden, men i hele verden.

      Vi er veldig fornøyd, fordi kvaliteten på rapporten er virkelig eksepsjonell. Dette var det vi ønsket, empiriske bevis uten fordommer, og nå starter det virkelige arbeidet, som er diskusjonen på politisk nivå.» http://luhm.no/?p=1707

  50. januar 28, 2015

    In Norway we are trying to get the media interested in this, and it has been sent a letter to the government about it. Every country can’t just try to solve their own problems, the conventions have to be changed. https://www.facebook.com/transformdrugs/posts/10152769382214965

  51. januar 26, 2015

    Ståle Nygård skriver: «Etter helseministerens uttalelser på NRK mener jeg det er naturlig å sette Statssekretærens uttalelser opp mot Helseministerens, for å presse frem den nødvendige debatten, de ærlige vurderingene og det kost/nytte analyseutvalget man tar til orde for.

    Helseministerens statssekretær vil ha svar på følgende spørsmål:
    «Is this acceptable, does it indicate more of the same or do we see a need for change? – is it a success or a failure?»

    Regjeringen skriver så at de skal: «Aktivt bidra til å legge til rette for åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016.»

    Vi har altså en situasjon, der Regjeringen skal sørge for aktiv deltagelse fra det sivile samfunn frem mot neste års toppmøte, men «voksenpolitikerne» får altså ikke anledning til å diskutere dette.

    Manglende debatt og ærlige vurderinger her hjemme truer de internasjonale konvensjonene, vårt viktigste verktøy for å bekjempe verdens narkotikaproblem, og hindrer på samme tid utviklingen av en effektiv og kunnskapsbasert narkotikapolitikk i Norge med særlig vekt på menneskerettighetsperspektivet.

    Vår felles sikkerhet er helt avhengig av at vi inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet på en ansvarlig, fornuftig og solidarisk måte når vi reder ut effektene av narkotikapolitikken.» https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152477211647461

  52. januar 22, 2015

    Mina Gerhardsens redsel for at det skal nedsettes et utvalg som skal se på fordeler og ulemper ved dagens kontrollregime skyldes nok at et slikt utvalg vil se mer på skader knyttet til det illegale markedet, som globale konsekvenser, økende fengselsindustri, rasisme, organisert kriminalitet, korrupsjon, hvitvasking osv. enn hva Actis gjør.

    Argumentet om at forbudspolitikken bør bestå fordi en undersøkelse (basert på selvrapportering med lav svarprosent) viser at det ikke er økning i bruk blant barn (som ikke er gamle nok til å kjøpe/bruke verken lovlige eller ulovlige rusmidler) er ikke holdbart. Hvorfor vises det aldri til undersøkelser om 18+ forbruk?

    At vannprøver viser at Norge er langt over gjennomsnittet i bruk i Europa tar de heller ikke over over seg. Noen har nødvendivis solgt det, og alle disse pengene går inn i en svart økonomi. Det burde gjøre folk mer bekymret. Actis skyver barna foran seg i debatten, men heldigvis er det flere og flere som ser at dette er en organisasjon som ikke ønsker en kunnskapsbasert politikk, men tuftet på avhold. http://www.nrk.no/ytring/lite-nytenkende-om-legalisering-1.12161546

    Ståle Nygård: «Jeg håper Civita velger å argumentere mot Helseministeren og Regjeringen Solbergs argumentasjon på NRK fremfor Actis.» https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152477211647461

    Se også:
    http://www.nrk.no/ytring/den-virkelige-debatten-om-cannabis-1.11795352

    Lagt til senere, bilde delt på facebook:
    https://www.facebook.com/luhm.no/photos/pb.122971301108954.-2207520000.1430773446./869968236409253

  53. januar 21, 2015

    Jeg håper det kommer svar snart på henvendelsen til regjeringen hvor det er etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan de vil sikre at det blir den åpne, ærlige og kunnskapsbaserte debatten som er ønsket og påkrevet i forkant av UNGASS 2016. Det ble sendt for snart tre uker siden, men det tok seks-syv uker å få svar på det forrige så det kan jo ta litt tid.

    Jeg tenker at regjeringen må formidle, på en eller annen måte, at det sivile samfunn, som de ønsker skal bidra i en åpen og ærlig debatt, ikke behøver å ta stilling til om feks konvensjonene eller det nasjonale lovverket skal endres, men at «de positive og negative sidene ved det internasjonale narkotikakontrollregimet» blir innrapportert.

    Jeg tror ikke løsningen er feks en ordinær høringsprosess, fordi da vil fortsatt feks Fredsrådet ikke delta, fordi de føler at narkotikspolitikk ikke er deres anliggende. Men er det noen som kan si noe om negative sider ved kontrollregimet så er det jo nettopp dem, og også Amnesty mfl.

    Det er viktig at dette skjer før UNGASS 2016, og regjeringen må også ha tid i forkant av toppmøtet i FN til å analysere det som spilles inn. Men de må si noe om hvordan de skal få med det sivile samfunn i den prosessen som er ønskelig, så vi ikke ender opp med fortsatt bare NRK-debatter om «hvor farlig er hasj?». Det er feks mye farligere å bo i Mexio, og det har sammenheng med det internasjonale kontrollregimet.

    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152513573257461

    • januar 30, 2015

      Ragnar Hauge, SIRUS:
      “Hva som vil skje er det selvfølgelig ingen som vet. Men nettopp usikkerheten når det gjelder hva som vil bli utfallet, gjør at man med spenning kan se frem til utfallet av UNGASS 2016.” http://rus.no/id/929.0

      • januar 30, 2015

        SIRUS/SERAF 22.5.13, fagmøte med professor David Nutt.
        David Nutt viste til FN-sesjonen i 2016, der FNs narkotikapolitikk skal opp til revisjon, og oppfordret Norge, som fredsmeglernasjon, til å bruke tiden frem mot denne datoen til å stille seg i førersete for å endre FNs politikk slik at den åpner for nasjoner til lovlig å kunne regulere sine markeder, der cannabismarkedet spesielt blir trukket frem. http://anitanyholt.no/samfunn/tid-for-en-evidensbasert-narkotikapolitikk

  54. januar 20, 2015

    Fra Debatten på NRK 15. januar 2015,
    om avkriminalisering/legalisering av cannabis:

    Per Sandberg (Frp): «Denne debatten har kommet opp, men vi tror fortsatt på kampen mot narkotika.»

    Programleder spør Torgeir Micaelsen (Ap) om det samme, og han svarer:
    «Hyggelig å være enig med Sandberg.»
    http://tv.nrk.no/serie/debatten/NNFA51011515/15-01-2015

    Hvilke konsekvenser (globalt og nasjonalt) kontrollregimet har ble ikke tatt opp til diskusjon. Det ligger ikke an til noen åpen og ærlig debatt om det som det er ønskelig med debatt om, dessverre.
    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/812366848836059
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152477211647461

  55. januar 15, 2015

    Civita har publisert et notat «Nr. 1 2015: Narkotikapolitikken: Behov for nye ideer og bedre løsninger».

    Notatet er skrevet av Eirik Løkke og Torstein Ulserød, rådgivere i Civita.
    http://www.civita.no/publikasjon/nr-1-2015-narkotikapolitikken-behov-for-nye-ideer-og-bedre-losninger

    «Internasjonalt er det nå stadig flere som stiller spørsmål ved forbudslinjen som har vært fulgt gjennom flere tiår, og mange land prøver ut ulike reguleringsalternativer.»

    «Det vil antagelig være naturlig å ha ulike regimer for ulike stoffer.»

    «Det er også mulig å legalisere bare noen bestemte typer stoff, som for eksempel cannabis, samtidig som andre stoffer bare avkriminaliseres, mens enkelte stoffer forblir underlagt et forbudsregime.»

    «Sett i lys av de sentrale, myndighetsfastsatte målene innen rusfeltet, er det mye som tyder på at det strenge forbudsregimet i Norge er lite hensiktsmessig.»

    «Det er, lagt frem flere stortingsmeldinger om narkotika. Men de meldingene som har kommet til nå, har ikke bidratt med mye kritisk analyse av gjeldende politikk.»

    «Et offentlig utvalg, som får i oppgave å dokumentere effektene av narkotikapolitikken, samt å vurdere og ta stilling til alternative reguleringsmåter, kunne vært et viktig første skritt i retning av en mer opplysende og konstruktiv narkotikadebatt, og en mer kunnskapsbasert narkotikapolitikk.»

    «Det er behov for en grunnleggende gjennomgang av hele narkotikapolitikken i Norge.» http://www.nrk.no/ytring/tilfeldig-ruspolitikk-1.12152353

    De ter veldig bra at de poengterte at «stortingsmeldinger som har kommet til nå ikke har bidratt med mye kritisk analyse av gjeldende politikk», og at «det vil antagelig være naturlig å ha ulike regimer for ulike stoffer.» http://luhm.no/?p=491

    Cannabis er det mest solgte og brukte illegale rusmiddelet også i Norge. En norsk «Portugal-modell» (som blir nevnt i rapporten) vil ikke gjøre noe med det illegale markedet, som vil bestå. Det er et globalt problem, milliardmarkedet må inn under kontroll. http://luhm.no/?p=1841

  56. januar 15, 2015

    Hvorfor bruker ikke folk ytringsretten feks i forhold til det at det er foreslått å innføre private fengsler i Norge? Jeg tror det er mange som ikke ønsker samme utvikling som det har vært i USA, hvor fengselsindustrien har vokst og vokst, men som de nå ønsker å få gjort noe med. Men ingen ser ut til å ville dskutere dette. https://www.facebook.com/karhenr2/posts/10152513161527035

    Vi har ytringsfrihet, fordi vi er avhengig av at vi hører de tingene vi egentlig ikke har lyst til å høre, for at den demokratiske modellen skal fungere. Ytringsretten er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme til orde, for uten at vi kjenner motargumentene kan vi ikke vite om vi har rett.

    Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se tingene på andre måter, slik at vi får bedre funderte oppfatninger. En slik meningsutveksling skal tjene den bedre innsikt og den bedre beslutning. http://anitanyholt.no/samfunn/ytringsretten-er-ingenting-verdt-om-vi-ikke-bruker-den

    • januar 20, 2015

      Johs. Andenæs, Aftenposten, 20. mai, 1996:
      «Mangelen på fengselsplass og nødvendigheten av å bygge nye fengsler skyldes i alt vesentlig straffene for narkotikakriminalitet.»

      Vidar Brein-Karlsen (FrP), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, januar 2015:
      «Bygging av nye fengsel og generelt sett den byggingsplassen vi har til rådighet i kriminalomsorgen er et tema som jeg synes er veldig bra blir tatt opp.

      Det er ikke noe som er veldig høyt oppe i debatten, det er et tema som det i liten grad blir snakket om, og det har vært sånn i veldig mange år, og derfor er vi i en fryktelig vanskelig situasjon. Så er spørsmålet, hva gjør vi med den krevende situasjonen som vi i Justisdepartementet og kriminalomsorgsdirektoratet står oppe i nå.» http://youtu.be/e8CBAkC1Hx4

      https://www.facebook.com/luhm.no/posts/795067007232710

  57. januar 3, 2015

    Innlegget er oppdatert med henvendelse sendt til regjeringen, med forespørsel om handlingsplan for deltakelse fra det sivile samfunn og våre frivillige organisasjoner i åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016.

    LUHM har tidligere meldt i fra om at det er mange som ønsker å delta i debatten, men at de ikke våger å bruke ytringsretten når det gjelder dette temaet. Vi ser det også på facebook, at organisasjoner i åpen debatt svarer at de egentlig har meninger om dette, men at «narkotikapolitikk ikke er deres anliggende».

    På hvilken måte vil Regjeringen aktivt legge til rette for at det sivile samfunn, inkludert politiske partier og frivillige organisasjoner, deltar aktivt i en åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016?

    På hvilken måte skal de ulike samfunnsaktørerenes ærlige vurderinger av de positive og negative sidene ved det internasjonale narkotikakontrollregimet spilles inn til Regjeringen?

    LUHM etterspør en konkret handlingsplan for hvordan Regjeringen sikrer at det blir den åpne, ærlige og kunnskapsbaserte debatten som er ønsket og påkrevet i forkant av UNGASS 2016.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/804268622979215
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152477211647461

  58. januar 3, 2015

    Henvendelse til Regjeringen, sendt på mail 3.1.15, med forespørsel om en konkret handlingsplan for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn for å få en åpen og konstruktiv debatt frem mot UNGASS er lagt ut på facebook: https://www.facebook.com/luhm.no/posts/804268622979215

  59. desember 31, 2014

    Folkeaksjonen LUHM har vært fem år på facebook. På årets siste dag tas det et tilbakeblikk på 2014.

    Det siste høringssvaret fra LUHM til myndighetene ble sendt i slutten av 2013 til «Politianalysen», og mye av det som er blitt gjort i år er knyttet til den.

    LUHM har i 2014 deltatt i den politiske debatten gjennom avisinnlegg, kronikker, deltakelse på NRK TV, facebook og andre sosiale medier om:

    – Den fortsatt økende narkotikakriminaliteten

    – Demokratisk problem at politiet deltar i den politiske debatten

    – Avholdsbevegelsens sterke innflytelse på utformingen av den nasjonale politikken

    – Negative konsekvenser ved «alternative straffereaksjoner»

    – Bruk av NPS (nye psykoaktive stoffer) er økende

    – Dagens salgsmodell er et pyramidspill

    – Gatesalg av cannabis

    – Utvikling av rasisme

    – Den voksende fengselsindustrien

    – Situasjonen i Latin-Amerika, spesielt Uruguay og Mexico

    – Den negative utviklingen i Latin-Amerika ser vi også skjer i Afrika

    – Det illegale markedet og organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvasking

    – Kontrollkostnadene er langt større enn brukskostnadene

    – Cannabispolitikken må endres både globalt og nasjonalt

    – FN-konvensjonene om narkotika er under endring

    – Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/802461456493265

  60. desember 17, 2014

    Seks menneskerettighetsorganisasjoner ber FN stoppe støtten til programmet mot narkotikasmugling i Iran fordi landet bruker dødsstraff mot narkotikadømte.

    – Danmark, Irland og England har trukket tilbake sin støtte til all UNODC-aktivitet i Iran. Danmarks utviklingsminister sa i fjor at de trekker ut all støtte fordi de ikke vil bidra til henrettelse av flere hundre mennesker hvert år, sier leder for Norsk forening for menneskerettigheter i Iran (IHR), Mahmood Amiry-Moghaddam. http://www.klassekampen.no/article/20141217/NTBU/414924625

    Sendt til Utviklingsminister Heikki Holmås, 18. mai 2013: https://www.facebook.com/luhm.no/posts/496027587136655

    Sendt til generalsekretær John Peder Egenæs, Amnesty Norge, 24. juli 2013: https://www.facebook.com/luhm.no/posts/524875224251891

    Se også:
    http://anitanyholt.no/samfunn/ihr
    https://www.facebook.com/SVHeikki/posts/527550437290769

    • desember 14, 2015

      Norge har siden 2011 gitt indirekte pengestøtte til Iran gjennom FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC) med 24 millioner. Støtten utløper ved årsskiftet, og det er foreløpig uklart om Norge vil fornye støtten fram til 2018.

      Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights mener at det kan være et strategisk spill når offisielle kilder i Iran denne uken kunngjorde at 70 parlamentarikere har signert et lovforslag om å fjerne dødsstraffen for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser.

      Iran Human Rights utelukker ikke at Iran presenterer lovforslaget med hensikt å styrke muligheten for at Norge og de andre landene vil fornye deres økonomiske støtte til landets narkotikabekjempelse.»
      https://www.facebook.com/nettavisen.no/posts/10153853608476940?comment_id=10153853730546940&notif_t=like

      Som 18-åring ble Sharul Izani stoppet av politiet med 622 gram cannabis på seg. Det var nok til å dømme ham til døden. http://www.amnesty.no/kampanje/d%C3%B8dsstraff

      Iran Human Rights «utelukker ikke at narkotikatiltaler også brukes til å skjule henrettelser av politiske fanger».

      Det hjelper lite at Iran sier at de kanskje vil fjerne dødsstraffen for ikke-voldelige narkotikaforbrytelser – mange vil fortsatt bli hengt på grunn av (påstått) narkotikakriminalitet. Hva vil Iran definere som ikke-voldelig? Og hvilken straff vil de få istedenfor?

      Norge må trekke støtten – vi skal ikke bidra aktivt til dette.
      https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153145891192461

  61. desember 10, 2014

    «Midt under seremonien for mottakerne av Nobels fredspris stormet en mann opp på scenen i Oslo rådhus. Bærende på et meksikansk flagg, og med et kamera rundt halsen, forsøkte han å kommunisere med prisvinner Malala Yousafzai.»

    «Drapet på 43 studenter er den siste alvorlige hendelsen i Mexicos blodige narkotikakrig. Det var dette den unge mexicaneren ville rette oppmerksomheten mot da han avbrøt utdelingen av Nobelprisen. – Vær så snill, Malala. Glem ikke Mexico, skal han ha sagt før politiet tok hånd om ham, i følge CNN Mexico.» http://www.nrk.no/nobel/aksjonerte-pa-scenen-under-nobel-utdeling-1.12093310

    «Mer enn 80.000 mennesker er drept, og ytterligere 22.000 er savnet siden 2006.»

    «Det pågår en narkotikakrig – en væpnet konflikt – mellom rivaliserende narkotikakartell og myndighetenes militære styrker i Mexico. Forsøket på å slå ned på narkotikatrafikken har ført til at flere ledere av narkotikakartellene er blitt arrestert og dermed har konflikten økt i omfang med utstrakt forekomst av kidnappinger, vold og korrupsjon. Mexico er hovedåren for smugling av ulovlige narkotiske stoffer over grensen til blant annet USA.» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Protesterte-mot-narko-kartellenes-herjinger-7821344.html

    Endring av FN-konvensjonene for narkotika:
    http://luhm.no/?p=1707

  62. november 23, 2014

    Seminar arrangert av NorLARNet, 21. november 2014:
    «Winning the drug-war or dismantling democracy in Mexico? Causes and consequences of the Iguala massacre.»

    Med Dr. Edgardo Buscaglía (Columbia University), Dr. Carlos Flores (CIECAS, Mexico, D.F.), Dr Tanalís Padilla (Dartmouth College), og Benedicte Bull (professor ved Universitetet i Oslo) som moderator.

    Film: Anita Nyholt
    http://youtu.be/OW75j2y6V2w

    Det ble på seminaret stilt spørsmål om lovliggjøringen og reguleringen av illegale rusmidler, som vi nå ser blir gjort i Latin-Amerika (foreløbig vedtatt i Uruguay), vil kunne stoppe krigen i Mexico. Det ble svart at selv om det vil ta bort mye av presset så vil det ikke være nok til å skape fred i Mexico, til det er situasjonen der for kompleks.

    Kartellenes enorme inntekter gjennom mange år har gjort at de er i ferd med å overta makten i Mexico (bindeledd mellom Latin-Amerika og USA, og andre land). De har også inntekter fra annen kriminalitet, men det å frata dem deres største inntektskilde vil selvsagt gjøre problemene i Mexico mindre. Men en lokal løsning med legalisering vil ikke stoppe krigen kartellene seg i mellom og med myndighetene, fordi det meste av det som produsereres i Latin-Amerika transporteres ut og selges andre steder i verden.

    Det at enkelte land og delstater (USA) forsøker å løse sine egne problemer ved å legalisere er ikke en global løsning. Som det også blir sagt på seminaret, inntektene fra det illegale salget blir hvitvasket andre steder i verden og går inn i en global illegal økonomi. Økonomien skaper korrupsjon og svekkelse av demokratier.

    Utviklingen i Latin-Amerika, og Mexico spesielt, ser vi også skjer i Afrika. Det finnes også mafia/karteller flere steder i verden. Lokalt organisert kriminelle organisasjoner finnes i alle land hvor det er salg av illegale rusmidler, også i Norge. Når flere land etterhvert vil legalisere innenfor sine nasjonale lovverk vil presset bli større på de land som ikke gjør det. Derfor må de internasjonale FN-konvensjonene for narkotika, det globale rammeverket, endres. Rusmidlene kan reguleres på ulike måter.

    Fra OAS rapport, 2013: «Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.»

    «Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt til smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.»

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/780025045403573
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152384070972461

  63. november 20, 2014

    Norge overtar formannskap for Europarådets narkotikasamarbeid for perioden 2015 til 2018. Dette ble klart på ministerkonferanse i Pompidougruppen onsdag 19. november.

    – Vi er glad for at Norge ble valgt til å ta over formannskapet i Europarådets narkotikasamarbeid. Vi vil bruke formannskapet til å løfte debatten om en fremtidsrettet og kunnskapsbasert narkotikapolitikk i det internasjonale narkotikasamarbeidet, sier statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg. Heiberg overtok formannskapsvervet på vegne av helse- og omsorgsminister Bent Høie i Strasbourg onsdag 19. november 2014. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/aktuelt/nyheter/2014/Norge-overtar-formannskapet-for-Europaradets-narkotikasamarbeid.html?id=775136

    Astrid Nøklebye Heiberg (H) har tidligere stilte spørsmål i FN på vegne av Storting og Regjering om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens forbudspolitikk, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viser spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet. Det finnes også andre kostnader (økonomiske og menneskelige) skapt av forbudspolitikken som bør ses på.

    Jeg velger å like informasjonen om at Norge har fått en så fremtredende rolle i Europarådet, fordi det betyr at norske medier forhåpentligvis setter seg grundigere inn i saken og blir mer kritiske til dagens politikk.
    https://twitter.com/anitanyholt/status/535514852631281664

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/772179392854805
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152378550112461

    • desember 1, 2014

      Europarådet er ikke tilknyttet Den europeiske union (EU), og må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU.

      Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland.

      Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden.

      Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner.
      http://no.wikipedia.org/wiki/Europar%C3%A5det

      Thorbjørn Jagland (Ap) er Europarådets generalsekretær, sjef for Europarådets sekretariat. Jagland ble i juni 2014 gjenvalgt for en ny fem-årsperiode. http://no.wikipedia.org/wiki/Europar%C3%A5dets_generalsekret%C3%A6r

    • desember 1, 2014

      Pompidougruppen er Europarådets gruppe for narkotikaspørsmål.

      Hovedmålet til Pompidougruppen er å bidra til å utvikle en effektiv og kunnskapsbasert narkotikapolitikk i medlemslandene, med særlig vekt på menneskerettighetsperspektivet. Gruppens mandat er bredt og her drøftes både helse-, sosial- og justispolitiske spørsmål knyttet til narkotika.

      Det vil bli vedtatt en politisk deklarasjon som blant annet poengterer at gruppens arbeid må ta utgangspunkt i menneskerettighetene og at frivillig sektor er en viktig partner i arbeidet framover. Deklarasjonen understreker videre at Pompidougruppen aktivt skal bidra til å legge til rette for åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016. http://www.coe.int/t/dg3/pompidou/default_en.asp

      Når det gjelder alkohol bruker vi andre virkemidler enn forbud for å «bekjempe avhengighet og organisert kriminalitet».

      På møtet til «Pompidou Group (Co-operation Group to Combat Drug Abuse and Illicit Trafficking in Drugs) holdt Ruth Dreifus, The Global Commission on Drug Policy en tale (her et utdrag):

      «Konsekvensene av dagens narkotikapolitikk må analyseres.
      Det må gjennomføres en ærlig vurdering av de positive og negative sidene ved det internasjonale narkotikakontrollregimet, se på erfaringer fra ulike deler av verden, se på problemstillinger i forhold til folkehelse, økonomisk og sosial utvikling, menneskerettigheter og organisert kriminalitet.
      Denne vurderingen, som UNGASS 2016 inviterer alle FNs medlemsstater til, kan ikke gjøres uten aktiv deltakelse fra det sivile samfunn og frivillige organisasjoner.»
      http://www.coe.int/T/DG3/Pompidou/Source/Documents/141119-Discours%20RD%20Groupe%20Pompidou.pdf

  64. november 19, 2014

    Det å være fleksibel i forhold til FN-konvensjonene er bare holdbart på kort sikt, det er ikke en langvarig løsning. Konvensjonene må endres slik at cannabis blir en handelsvare lignende alkohol.

  65. november 18, 2014

    Actis, er en videreføring av «Avholdsfolkets Landsråd». Styreleder for denne avholdsorganisasjonen er Arne Johannessen, som inntil nylig også var leder for Politiets Fellesforbund. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken.

    Om mafia og global/nasjonal organisert kriminalitet, hvor hovedinntekten deres kommer fra handel med illegale rusmidler (hvor cannabis er det største markedet), sier Mina Gerhardsen at det å lovliggjøre og få salget inn i kontrollerte former er en dårlig ide, fordi det bare vil være «tallpynting».

    Hun anbefaler at Norge ikke skal stemme for endring av FN-konvensjonene i 2016, men derimot arbeide for å beholde den globale forbudspolitikken. Hun sier at “behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet.” og viser til en undersøkelse som sier at det var færre norske 15-16 åringer som i 2011 svarte at de noen gang har brukt cannabis enn i 1999 (selvrapportering), der svarprosenten for ESPAD-undersøkelsen har sunket jevnt fra 70-30 %.

    Jeg har ingen problemer med at det finnes en avholdsbevegelse, men det er noe riv ruskende galt når Mina Gerhardsen (Ap), i samarbeid med politiet, klarer å påvirke både høyre- og venstresiden i norsk politikk med selektiv og feilaktig bruk av tall og statistikker. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/769048659834545

    Et demokratisk problem: http://luhm.no/?p=4280
    Den virkelige debatten om cannabis: http://luhm.no/?p=4432
    http://www.nrk.no/ytring/den-virkelige-debatten-om-cannabis-1.11795352

  66. oktober 16, 2014

    Offisiell uttalelse på vegne av USA i forbindelse med UNGASS 2016, «Trends in Global Drug Policy», New York, 9. oktober 2014: http://fpc.state.gov/232813.htm

    William R. Brownfield, som snakket på vegne av USAs myndigheter, sa at alle land som har signert FN-konvensjonene for narkotika er bundet av avtalene, men mye har skjedd siden de ble laget i 1961. Myndighetene i USA mener at alle landene må respektere konvensjonene, men det bør være fleksibilitet i forhold til hvordan de tolkes av hvert enkelt land.

    Det er ganske tilsvarende det som helseminister Bent Høie skrev den 13.8.14: «Situasjonen og utfordringsbildet i dag er vesentlig annerledes enn da konvensjonene ble utarbeidet. Mye er endret siden forrige spesialsesjon i 1998. Endringene gir nye utfordringene som vi må ta innover oss når vi skal se fremover. Vi må akseptere at utfordringene er ganske forskjellige mellom land og regioner. Det kan innebære at vi må akseptere at andre land trenger andre tilnærminger og løsninger enn de vi selv velger.»

    Det ble også sagt at USA (red: den nåværende regjeringen) ikke ønsker å «legge seg bort i» hva andre land gjør med tanke på hva som har skjedd i deres eget land (Colorado og Washington). USA ønsker ikke (red: på nåværende tidspunkt) at det skal utarbeides en ny eller nye konvensjoner, men det også sagt at det er ønskelig med en internasjonal debatt i forkant av UNGASS 2016.

    USA ønsker at hvert enkelt land selv skal kunne bestemme hvilken politikk som er best egnet for å oppnå det man i utgangspunktet ønsket: minst mulig misbruk, men at det internasjonalt fortsatt skal føres en krig mot karteller og organisert kriminalitet – ikke de som kjøper og bruker, men de som produserer og frakter for økonomisk vinning (selgere ble ikke nevnt).

    Man kan ikke ha et internasjonalt rammeverk fra 1961 med en fotnote som sier at «denne avtalen kan tolkes slik hvert enkelt land ønsker, med unntak av produksjon og frakt over landegrensene».

    Selv om enkelte land legaliserer, så vil konvensjonene, om de ikke endres, fortsatt medføre at det er et internasjonalt illegalt marked/økonomi. https://www.facebook.com/luhm.no/photos/pb.122971301108954.-2207520000.1413450530./693777694028309

    Selv om land i Latin-/Mellom-Amerika, og feks i Afrika, legaliserer uten at det bryter med konvensjonene, så er det innenfor deres egne landegrenser. Det betyr at produksjon og frakt til andre land vil fortsette illegalt som i dag. Mister kartellene marked i land/delstater som legaliserer vil de gå hardere inn andre steder som ikke har gjort det. Krigen i Latin-Amerika, og den lignende utviklingen vi ser i Afrika, vil fortsette og det globale problemet består.

    Når USA forteller at lederen (El Chapo Guzman) for en av de mest voldelige kartellene i Mexico ble arrestert for et halvt år siden, og tre brødre (Valle) fra en en annen kriminell organisasjon i Honduras er arrestert så betyr ikke det at man er i ferd med å vinne krigen mot kartellene. NRK: «Den meksikanske narkobaronen Joaquin Guzman Loera er utpekt til Chicagos «Public Enemy Number One», og sammenlignes med Al Capone.» http://www.nrk.no/verden/utpekes-som-den-nye-al-capone-1.10912809

    Heller ikke da Pablo Escobar ble skutt og drept av politiet i 1993 ble krigen vunnet. Eller i 2010 da Nazario Moreno (Den galeste) leder for det fryktede mexicanske kartellet «La Familia» ble drept i en skuddveksling med politiet. http://www.dagbladet.no/2011/01/01/nyheter/utenriks/mexico/narkotika/14910675

    Det er en problematikk man gjenkjenner fra forbudstiden for alkohol, da bruk var tillatt, men ikke produksjon, frakt og salg. At noen blir tatt betyr bare at noen andre overtar. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/746097452129666

    Det som er positivt i uttalelsen fra USA er oppfordringen om en internasjonal debatt om dette i forkant av UNGASS 2016. Konvensjonene må endres slik at cannabis blir en handelsvare lignende alkohol. Norge kan bidra i den internasjonale debatten med å fortelle om vår vinmonopolordning, som myndighetene mener er med på å begrense både organisert kriminalitet og forbruk. Eller vise til WHOs tobakkskonvensjon, som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense, men som ikke har forbud som globalt rammeverk.

    Redigert lagt til 13.1.14:
    Se også: http://luhm.no/?p=1721#comment-6032

  67. september 17, 2014

    Utenriksminister Børge Brende kunngjorde i dag at regjeringen til våren vil legge fram en egen stortingsmelding om hvordan Norge bør møte fremtidens globale sikkerhetsutfordringer.

    Vi må styrke vår evne til å lese de globale utviklingstrekkene for å kunne påvirke morgendagens trusselbilde.

    Stortingsmeldingen vil være et resultat av et toårig prosjekt ledet av Utenriksdepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Prosjektet er en bred, tverrfaglig analyse av geopolitiske forhold, organisert kriminalitet, trusler i det digitale rom og annen relevant utvikling som kan true både internasjonal og norsk sikkerhet. https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/globale_trusler/id2000824

    • september 23, 2015

      Fra helseminister Bent Høie svar til LUHM 2014 om Norges arbeid frem mot UNGASS 2016: «Regjeringen vil i løpet av 2015 legge fram en stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer. Flere av de forhold som tas opp i deres brev vil bli omhandlet der.»

      Det er kort sagt veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer i stortingsmeldingen. Det er ingen helhetlig gjennomgang.

      LUHMs innspill til meldingen er at Stortinget ikke kan vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? Det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse. http://luhm.no/?p=6048

  68. september 17, 2014

    LUHM har ikke fått svar på henvendelsen om at det bør lages en nettside hvor man kan holde seg oppdatert og bidra i debatten om Norges arbeid frem mot UNGASS 2016, men det er blitt lagt ut en melding på Regjeringens nettside med god informasjon om FNs 69. generalforsamling. Det er en klar forbedring fra den forrige generalforsamlingen, og hvis det samme blir gjort for alle FN-møtene frem mot UNGASS så vil det gjøre det mulig å holde seg oppdatert og kunne bidra. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/fn/oversikt_gf69.html?id=767364

    Fra Regjeringens nettside: «Åpningen av FNs 69. generalforsamling blir markert med én uke med høynivåmøter, fra mandag 22. til fredag 26. september. I løpet av denne uka vil statsledere, utenriksministere og andre politiske og faglige ledere og eksperter i New York samles til et hundretalls møter.

    Den norske delegasjonen til FNs 69. generalforsamling ble oppnevnt i statsråd fredag 12. september. Statsminister Erna Solberg leder delegasjonen. Utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Tine Sundtoft vil også delta.

    For mer informasjon om Norges deltakelse på årets høynivåuke i FNs generalforsamling anbefaler vi å følge med på: http://www.regjeringen.no, der det fortløpende vil legges ut rykende ferske dagsrapporter fra og med mandag 22. september. I tillegg kan man følge med på den norske FN-delegasjonens hjemmesider: http://www.norway-un.org eller følge oss på twitter (@NorwayUN, @Norway MFA og @Utenriksdept) og ta del i debatten på #FNdebatt.»

    Norges prioriteringer til FNs 69. generalforsamling:
    http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/tema/fn/fn_gf69.html?id=766854

  69. september 16, 2014

    Onsdag 17. september inviterer Utenriksdepartementet til konferansen
    «A New Nexus of global Threats? Concepts and Response».

    Verden er globalisert og sikkerhetstruslene likeså. Globale sikkerhetstrusler kan være internasjonal terrorisme, alvorlig organisert kriminalitet [..) De kan raskt få alvorlige grenseoverskridende konsekvenser. Hvordan kan Norge og våre interesser rammes indirekte og direkte? For å motarbeide og forebygge slike trusler best mulig må vi forstå dagens komplekse sikkerhetspolitiske situasjon.

    Denne konferansen reiser følgende spørsmål:
    Hvilke trusler står vi overfor?
    Hvilke statlige og ikke-statlige aktører er det snakk om?
    Hvordan kan Norge best møte slike trusler?
    Hvilke virkemidler bør vi bruke?

    Nett-tv: Sendingen starter 17. september 2014, kl. 09:30
    http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/lyd_bilde/nett_tv/new_nexus.html?id=767227

    • september 17, 2014

      «A New Nexus of Global Threats? Concepts and Response»:
      Utenriksminister Børge Brende advarte om at trusselbildet endrer seg raskere enn forventet. Mafia og organisert kriminalitet har en omsetning på 900 milliarder dollar (5764 milliarder kroner) pr år, og det kan ikke fortsette. Det kommer en rapport om dette til våren, som skal diskuteres i Stortinget for å finne løsninger.

      UNODCs representant for Vest- og Sentral Africa, Pierre Lapaque, snakket om produksjon og frakt av cannabis fra Marokko til Europa, og fortalte at det anslagvis ble fraktet 3000 tonn hasj gjennom Sahel-regionen i 2012. Han estimerte total handel for illegale rusmidler til å være 320 milliarder dollar pr år, og sa at når det er snakk om så mye penger så skjer det selvsagt hvitvasking av den illegale økonomien, ikke bare i de land hvor inntjeningen skjer. Mafia, organisert kriminelle organisasjoner og terroristorganisasjoner tjener på illegal handel med sigaretter og andre ting, men det de tjener mest på er illegale rusmidler. Inntektene generer ny kriminalitet, og utvides også til flere/nye områder. https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/dep/ud/nett_tv/new_nexus/id2000585

      Pressemelding fra myndighetene, 17.09.2014:
      Regjeringen styrker arbeidet mot globale trusler. Utenriksministeren kunngjorde i dag at regjeringen til våren vil legge fram en egen stortingsmelding om hvordan Norge bør møte fremtidens globale sikkerhetsutfordringer.

      – Det globale trusselbildet er blitt mer sammensatt og uoversiktlig. Etniske og ideologiske konflikter gir grobunn for mer vold og ekstremisme. Terrororganisasjoner finansieres gjennom grenseoverskridende, organisert kriminalitet. Utviklinger og hendelser langt unna kan raskt få alvorlige konsekvenser for Norge og norske interesser. Vi må styrke vår evne til å lese de globale utviklingstrekkene for å kunne påvirke morgendagens trusselbilde. [..] Stortingsmeldingen vil være et resultat av et toårig prosjekt ledet av Utenriksdepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Prosjektet er en bred, tverrfaglig analyse av geopolitiske forhold, organisert kriminalitet, trusler i det digitale rom og annen relevant utvikling som kan true både internasjonal og norsk sikkerhet. http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/pressesenter/pressemeldinger/2014/globale_trusler.html?id=767419

  70. september 8, 2014

    Ståle Nygård, Minerva, 11. juli 2014 : “Støtter du forbudet, støtter du mafia.”

    “Det de (mafiaen) tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig. Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien.

    Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis.”

    “Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika til kriminelle organisasjoner ikke stoppes, vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter. Det er budskapet til landene som rammes. Føler vi fellesskap med dem?”

    “Generalsekretæren i Actis mener andre land bare må leve med konsekvensene av vår narkotikapolitikk, og akseptere kostnadene, fordi det visstnok er et «lavt forbruk» i Norge. (Selv om, og som Minervas lesere vil vite, sammenhengen mellom forbud og forbruk er svak.)”

    “Norge kan ikke stemme nei til en endring av de internasjonale konvensjonene fordi det kanskje kan gi litte grann lavere cannabisbruk blant norske 15-16 åringer. Krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking er globale problemer, problemer vi er en vesentlig og høyst reell del av, som verdens rikeste narkotikaforbrukende land.”

    “Det bør være det norske budskapet inn i debatten fram mot FNs møte i 2016: Narkotikapolitikken handler mer direkte enn nesten noe annet politikkområde direkte om det globale fellesskapet. Det fellesskapet trenger vår støtte.”

    “FN skal behandle disse spørsmålene på ny i 2016. Det er Norges sjanse til å ta et ansvar for det globale fellesskapet.” http://www.minervanett.no/stotter-du-forbudet-stotter-du-mafia

  71. september 7, 2014

    Svar på spørsmål om hvorfor i det hele tatt nevne ESPAD-undersøkelsen i brevet fra LUHM til myndighetene:

    Actis bruker ESPAD-undersøkelsen som begrunnelse for å opprettholde forbudspolitikken både globalt og nasjonalt i sin henvendelse til myndighetene, derfor var det nødvendig å nevne den på en slik måte at man forstår at den ikke kan vektlegges.

    1. Undersøkelsen gjelder 15-16-åringer, som i utgangspunktet verken skal bruke lovlige eller ulovlige rusmidler. Svarprosenten var på ca 30 prosent, vi vet ikke hva de resterende 70 prosentene ville ha svart.

    2. Undersøkelsen gjennomføres jevnlig, bruken går litt opp og ned, og ved å bruke tall fra 1999 (høy svarprosent/mer bruk) og den siste undersøkelsen fra 2011 (lav svarprosent/mindre bruk) vises det nedgang i bruk.

    3. Det blir feil å konkludere med at det er forbudspolitikken som gjør at bruken er redusert – da måtte man også ha konkludert med at det var forbudspolitikken som gjorde at bruken økte når svarene viste det. Seriøse undersøkelser (gjelder alle land) viser at det ikke er noen direkte årsakssammenheng mellom grad av straffenivå og bruk. Nedgang og økning i bruk kan skyldes mange ting. Korrelasjon er ikke det samme som årsakssammenheng.

    4. Selv om det skulle være nedgang i bruk av cannabis blant norske 15-16-åringer (eller null forbruk i det hele tatt i Norge) – så er ikke det et argument for at Norge skal stemme nei til endring av de internasjonale FN-konvensjonene slik Latin-Amerika ber om. Konvensjonene er et globalt rammeverk, og Norge må vise solidaritet med de landene som forbudspolitikken rammer hardest. Bare ett år til med samme politikk vil ha store – også dødelige – konsekvenser.

    5. I Danmark er det illegale salget estimert til ca 1 miliard kroner i året. Vi kan anta at det er på omtrent samme størrelse i Norge. Organisert kriminelle nettverk bryr seg ikke om hva ESPAD-undersøkelsen viser – de forholder seg til at det finnes et milliard-marked de kan tjene penger på.

    6. Vann- og kloakkprøvene viser at Norge ligger langt over gjennomsnittet for bruk i Europa. Det er anslagsvis 3600 organiserte kriminelle grupper som er aktive i EU. En tredjedel av disse er involvert i narkotikahandel, som er på vei opp i Europa. Hvitvaskingen representerer mellom to og fem prosent av verdens BNP, ifølge UNODC. Selv om det skulle være nedgang i bruk av cannabis blant norske 15-16-åringer – så er ikke det et argument for at det fortsatt skal være organisert kriminelle som har ansvar for (krige om) cannabismarkedet verken globalt eller i Norge. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152237201347461

    Det er et stort illegalt cannabismarked i Norge.

    Se også: http://anitanyholt.no/samfunn/darlig-journalistikk-og-talltull-i-cannabisdebatten

    • mai 10, 2015

      Dårlig kvalitet på data fra utvalgsundersøkelser for å måle forbruk av cannabis har store konsekvenser.

      Et eksempel på det er at det i forbindelse med utregninger om “Illegal økonomi i nasjonalregnskapet” hvor datagrunnlaget om “prosentandel av befolkningen i alderen 15 år og over som har brukt marihuana/hasj i løpet av siste år og i løpet av siste 30 dager”, feks står: “Blant personer over 50 år er det ingen som oppgir bruk av cannabis de siste 12 månedene.” Det medfører selvfølgelig ikke riktighet, men dataene sier at det er slik.

      NIVA sier at forskningsresultatene fra analyser av vann- og kloakakkprøvene danner et viktig grunnlag for utvikling av effektiv politikk, og at det anslår virkningsgraden av eksisterende politikk.

      Forbruket i Norge er beviselig høyt. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien. Det er veldig mye penger involert. Det illegale markedet skaper også problemer andre steder i verden. http://luhm.no/?p=5474

  72. september 7, 2014

    Actis og FORUT, fra deres brev til myndighetene, 8. juli 2014:
    «Den neste viktige milepælen i global narkotikapolitikk er UNGASS (United Nations General Assembly Special Session) om narkotika i 2016. Her skal FNs medlemsland summere opp hva som er oppnådd i narkotikapolitikken og hva som skal skje videre. En velorganisert og velfinansiert lobby jobber for at dette skal bli et vendepunkt og at FN her skal si ja til avkriminalisering og legalisering av cannabis. Det vil vi advare sterkt mot.»

    «Sammenliknet med andre europeiske land er bruken av cannabis lav i Norge. Blant ungdom i 15-16-årsalderen er det fem prosent som har prøvd cannabis, mot et gjennomsnitt på 17 prosent i Europa, i følge ESPAD-undersøkelsen. Tallet går også nedover. Vi mener dette er et uttrykk for at den norske linjen med forebygging, forbud og behandling, virker. Dette bør også være den internasjonale linjen.» http://www.forut.no/artikkel/les/447/10_Actis+og+FORUT+utfordrer+regjeringen

    Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) svarte, 13.8.2014:
    “Situasjonen og utfordringsbildet i dag er vesentlig annerledes enn da konvensjonene ble utarbeidet. Mye er endret siden forrige spesialsesjon i 1998. Endringene gir nye utfordringene som vi må ta innover oss når vi skal se fremover. Vi må akseptere at utfordringene er ganske forskjellige mellom land og regioner. Det kan innebære at vi må akseptere at andre land trenger andre tilnærminger og løsninger enn de vi selv velger.”

    • juli 12, 2015

      IOGT: «Vi driver også et internasjonalt arbeid gjennom solidaritetsorganisasjonen FORUT, som vi driver sammen med Juvente og Juba.» Alle disse er avholdsorganisasjoner.

      Dag Endal, som startet Actis som en videreføring av Avholdsfolkets Landsråd, mener at «narkotikapolitikken er vellykket». Endal er representant for FORUT. http://luhm.no/?p=6611

      Dagsavisen 2014: «Actis sender nå brev til statsministeren og tre aktuelle ministre sammen med Forut – solidaritetsaksjon for utvikling.

      – En viktig diskusjon inn mot FN-møtet blir hva vi skal tilby de landene som i dag er store produsenter av cannabis. Til nå har mange land hatt en ganske aggressiv tilnærming der politistyrker har brent ned åkrene til de som dyrker cannabis. Vi mener det er viktig at en kan tilby folk andre leveveier, og vil jobbe fram mot UNGASS med det som mål, forteller Gerhardsen.» http://www.dagsavisen.no/innenriks/ber-solberg-stoppe-fn-ja-til-hasj-1.285798

      Fra Human Rights Watchs rapport 2014: “USA, Russland og andre land med UNODC støtte, har argumentert for at svaret på den økende volden og korrupsjonen rundt det illegale narkotikamarkedet er å vesentlig utvide håndheving. I flere tiår har de brukt milliarder av dollar på bekjempelse av narkotika (noen estimater sier minst $100 milliarder i året). Med varierende grad av lovlighet har de forfulgt, overvåket, drept, utlevert, tiltalt, og fengslet selgere på lavt nivå. De har brent avlinger, betalt bønder for å dyrke andre planter, og har forbudt forsendelser.

      Likevel, som Global Commission on Drug Policy uttalte i sin rapport fra 2011; disse enorme utgiftene har “ikke klart å begrense produksjon eller forbruk. Når en stor selger, eller et nettverk, blir tatt er det andre som overtar.”» Det gjelder også for dyrking, blir en åker brent så vokser det opp igjen enten på samme sted, i nærheten eller et annet sted.

    • juli 12, 2015

      Actis og FORUTs anbefaler at Norge ikke skal stemme for endring av konvensjonene, men derimot arbeide for å beholde den globale forbudspolitikken, fordi “behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det internasjonale illegale markedet.”

      Arne Johannessen, styreleder i Actis, og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis: “Istedenfor å diskutere legalisering av cannabis – som innebærer at vi ikke reagerer – bør vi diskutere alternative reaksjoner.” http://luhm.no/?p=6611#comment-8222

      Forbruket i Norge er ikke lavt, som det har blitt påstått. http://luhm.no/?p=5474 Dessuten er FN-konvensjonene et internasjonalt rammeverk. Det er ca 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. FN har ikke klart og vil ikke klare å få alle til å slutte å kjøpe og bruke. Heller ikke stoppe produksjon og frakt. Norsk politikk påvirker samfunnssikkerheten også andre steder i verden.

      Det at Erik Skutle fikk tilbud om alternativ straffereaksjon, etter å ha røyket litt cannabis på en privat fest, dvs. fikk valg mellom bot eller behandling, er ikke en global løsning på grenseoverskridende problemer som krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking mm. Norsk samfunnssikkerhet ble heller ikke noe bedre – Norge ble ikke tryggere av det. http://luhm.no/?p=6287

    • august 18, 2015

      Human Rights Watch, en av verdens største og mest innflytelsesrike menneskerettighetsorganisasjoner, oppfordrer FN og verdens regjeringer til å endre narkotikapolitikken. – Bruk må lovliggjøres og profitten må tas vekk fra organisert kriminelle organisasjoner sier Maria McFarland, direktør for Human Rights Watch i USA.

      LUHM har ved flere anledninger vist til uttalelser fra Human Rights Watch, blant annet i henvendelsen til Regjeringen angående Norges arbeid frem mot UNGASS.

      The Human Rights Watch, i forbindelse med The 43rd General Assembly of the Organization of American States (OAS), Antigua, Guatemala 4-6. juni 2013:

      “Nasjonale retningslinjer for narkotikakontroll som pålegger straff for personlig bruk undergraver grunnleggende menneskerettigheter. Regjeringer bør iverksette tiltak for å redusere kostnader ved menneskerettighetsbrudd ved dagens narkotikaproduksjon og distribusjon, og utforske alternativer for et lovlig marked som kan redusere kraften til voldelige kriminelle nettverk.” http://luhm.no/?p=1707

      Paul Bunk kommenterer på facebook:
      “HRW er Soros – hvis de er for legalisering så er det for at han har økonomiske eller maktstrategiske interesser i det.”

      SVAR:
      På wikipedia står det om HRWs saker og kampanjer:

      Avskaffelse av dødsstraff på verdensbasis
      Våpenhandel
      Barnearbeid
      Barnesoldater
      Utenomrettslige drap og bortføringer
      Extraordinary rendition av USA
      Homofiles rettigheter
      Folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten
      Landminer
      Søksmål mot menneskerettighetsovergripere
      Lovgivning om selvbestemt abort
      Rettighetene til mennesker med AIDS
      Sikkerhet for sivile i krig, og motstander av bruk av klasebomber
      Gatebarn
      Tortur
      Handel med kvinner og jenter
      Kvinners rettigheter

      At en menneskerettighetsorganisasjon er opptatt av menneskerettigheter og foreslår endringer i den globale narkotikapolitikken som vil redusere krig, vold, korrupsjon, rasisme, hvitvasking og andre store problemer er ikke overraskende. At Soroso (og selvsagt mange andre) støtter organisasjonen økonomisk står det også om på wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Human_Rights_Watch

      Det at donasjonene er øremerket til en kampanje for endring av narkotikapolitikk står det ikke noe om, å påstå det vil bare være spekulasjoner og er ikke ønskelig på LUHMs side. Det vil nok bli bedre mottatt på avholdsbevegelsens fb-sider, feks Actis har tidligere forsøkt å få fokus vekk fra debatt om hvor skadelig det illegale markedet er og LUHMs krav om at det må nedsettes et utvalg som lager en kost-nytteanalyse for kontrollregimet – nettopp ved å trekke inn en påstand om at “en velorganisert og rik lobby vil gjøre alt for at FN skal legalisere cannabis.” Actis har bedt regjeringen om å jobbe imot. http://www.dagsavisen.no/innenriks/ber-solberg-stoppe-fn-ja-til-hasj-1.285798

      Når Actis kommer med anbefalinger til politikerne så sier de at de gjør det som paraplyorganisasjon på vegne av mange, men det betyr ikke at de samarbeidende foreningene har satt seg inn i saken. http://www.dagbladet.no/2014/07/08/nyheter/politikk/cannabis/narkotika/hasj/34241662

      Som en av støtteorganisasjonene selv sier: “Narkotikapolitikk er dessverre et område som ingen hos oss har nevneverdig kompetanse på [..] Vi deler på kostnader på tjenester i Actis kontorfellesskap som vi ellers ikke hadde hatt råd til.”

      Actis anbefaling i forhold til de internasjonale FN-konvensjonene er å beholde forbudspolitikken og utvide ordningen med alternative straffereaksjoner (Portugal-modell). Mer om det her: http://luhm.no/?p=6611

      https://www.facebook.com/luhm.no/posts/926948300711246

  73. september 7, 2014

    Anita Nyholt (LUHM), NRK Ytring, 26. juni 2014:
    «I FN diskuterer man om det illegale markedet, drevet av grenseoverskridende organisert kriminalitet, skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere.

    Det er ikke bare cannabis som blir diskutert i FN, men når blant annet The Global Commission on Drug Policy anbefaler at regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis så er det fordi dette er det største markedet for illegale rusmidler. Det gjelder også i Norge.

    Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) vurderer internasjonal organisert kriminalitet som en av de største truslene mot menneskers sikkerhet, og påpeker at den globale narkotikaindustrien omsetter verdier som trolig er på størrelse med verdens olje- og gassindustri. Vi snakker om milliarder av kroner som går inn i den illegale økonomien. Norske organisert kriminelle sier rett ut at «salg av hasj er melkekua vår». En ny undersøkelse, hvor forskere har analysert kloakk- og avløpsvann i 44 europeiske byer, viser at Norge er på tiendeplass i Europa i bruk av cannabis. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien.

    Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked. Det er det som blir diskutert i FN, og som må opp til diskusjon også blant norske politikere. Staten har ansvar for å hindre illegale markeder som vokser seg store og kraftige og som truer både myndighetene og borgernes helse og sikkerhet. Narkotikaproblematikken er global, og forbudspolitikken har virket mot sin hensikt. Skal staten overta eller skal kriminelle nettverk fortsatt styre markedet. Det er hva debatten i FN handler om.

    Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj er, så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken. Vi trenger en seriøs debatt om de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: Hvor farlig er det illegale markedet?» http://www.nrk.no/ytring/den-virkelige-debatten-om-cannabis-1.11795352

  74. september 7, 2014

    Anlov P. Mathiesen, tenketanken Føniks, 3. juni 2014, «ønsker ikke å dreie debatten inn på det han beskriver som småting, som legalisering av cannabis». http://fontene.no/forsiden/_norge_trenger_ruskorrektiv_265613.html

    Om tenketankens samarbeidspartnere:
    http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152055515502461

  75. september 7, 2014

    Pål-Ørjan Johansen, forsker ved NTNU, Teri Suzanne Krebs, forsker ved NTNU, Ketil Lund, tidl. høyesterettsdommer 30. mai 2014:
    «I motsetning til hva justisministeren påsto i VG på søndag, er alkohol utvetydig langt farligere enn cannabis, både for den enkelte og for folkehelsen.»

    “Norge med vår historie som løsningsorientert fredsmegler med respekt for menneskeverd, kan gå i front for å ende krigen mot narkotika. Verden forbereder en stor FN-ruskonferanse i 2016. Norge bør ta en nøkkelrolle i å forhandle frem en fredsavtale som avslutter krigen mot narkotika. Dette er ikke bare et pragmatisk, men også et moralsk standpunkt.” http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-heimertministeren-blaaser-i-hasj/a/10124451

  76. september 7, 2014

    Anita Nyholt (LUHM) og justisminister Anders Anundsen (FrP)
    i debatt på Dagsnytt 18, den 27. mai 2014.

    Anita Nyholt: “Det er en avsporing i debatten å diskutere hvor farlig eller ikke cannabis er. Anundsen, som justisminister, burde være mer opptatt av hvor farlig det illegale markedet er.”

    “Grunnen til at dette er tatt opp i FN er ikke fordi man diskuterer at cannabis ikke har skadepotensiale, for det har det, som alkohol og andre rusmidler. Men det illegale markedet er farligere enn bruken i seg selv. Det er derfor dette blir tatt opp i FN, fordi det er ikke bare i Norge at dette har konsekvenser, det har konsekvenser også utenfor landegrensene.”

    Justisminister Anders Anundsen ønsket ikke å snakke om dette, men brukte debatten til å snakke om mulige helseskader og “riktige” holdninger.
    http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56052714/27-05-2014#t=40m2s

  77. september 7, 2014

    Anita Nyholt (LUHM), VG 27. mai 2014:
    “Det har den siste tiden vært mange innlegg i avisene om hvorfor cannabis bør lovliggjøres. Professor Willy Pedersen og Thorvald Stoltenberg er blant disse, også Astrid Nøkleberg Heiberg, Norges representant ved det siste toppmøtet i FN, har stilt spørsmål om dagens forbudspolitikk er hensiktsmessig.

    Lovliggjøring av det i dag illegale narkotikamarkedet er oppe til diskusjon i FN, og de internasjonale avtalene vil bli revidert i 2016. Det er en viktig diskusjon som også må tas av norske politikere.

    Justisminister Anders Anundsen uttalte til VG at han er lei av at “cannabis er ikke farligere enn alkohol” brukes som argument for en liberalisering av narkotikapolitikken, men han har misforstått debatten. Tenk da alkohol var forbudt om både justisministeren og helseministeren kun skulle vært opptatt av skadepotensiale ved bruk, men ingen av dem var opptatt av skader relatert til at alkohol-mafiaen hadde kontroll over markedet. Vi forstår at det ikke hadde vært bra for verken enkeltpersoner eller samfunnet (nasjonalt og internasjonalt) – men slik er narkotikapolitikken i Norge i dag. Det er ubegripelig.

    Hvor skadelig eller ikke cannabis er vil kunne bli diskutert også lenge etter at cannabis blir lovliggjort, på samme måte som for alkohol. Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale.
    Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet. Det er staten, ikke mafiaen, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder, som for alkohol.” http://luhm.no/?p=4195

  78. september 7, 2014

    Henvendelse til Regjeringen «Norges arbeid frem mot UNGASS 2016»,
    sendt på mail 3.9.14, er lagt ut på facebook:
    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/735678356504909
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152237201347461

  79. september 7, 2014

    Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg (H) stilte i FN, den 13.3.2014, spørsmål på vegne av Storting og Regjering om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viser spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet. Hun understreker også at det er et ansvar for alle medlemsland og berørte parter å ikke true FN-konvensjonene ved å prøve å kvele kommende og legitime diskusjoner. http://www.unodc.org/documents/commissions/CND/CND_Sessions/CND_57/HLS/Statements/Fri_14th_AM/02_Norway_140314_am.pdf

    • november 20, 2014

      Den 19. november 2014 overtok Norge formannskapet for Europarådets narkotikasamarbeid (The Pompidou Group), ved statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, for perioden 2015 til 2018.

      I Europarådets gruppe for narkotikaspørsmål ble det understreket at:

      “Det må gjennomføres en ærlig vurdering av de positive og negative sidene ved det internasjonale narkotikakontrollregimet, se på erfaringer fra ulike deler av verden, se på problemstillinger i forhold til folkehelse, økonomisk og sosial utvikling, menneskerettigheter og organisert kriminalitet.

      Denne vurderingen, som UNGASS 2016 inviterer alle FNs medlemsland til, kan ikke gjøres uten aktiv deltakelse fra det sivile samfunn og frivillige organisasjoner.” https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/Norge-overtar-formannskapet-for-Europaradets-narkotikasamarbeid/id2340954