Høringsuttalelse til «Endring av narkotikaforskriften»

I Helse- og omsorgsdepartementets tilråding fra 22. mai 2015, om «Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse», Meld. St. 28 (2014–2015), står det at meldingen «gir en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken i Norge. Det foreslås å oppdatere de legemiddelpolitiske målsettingene, slik at de blir mer i tråd med de generelle helsepolitiske målene.»

Legemiddelmeldingen er ikke lagt ut på høring, men vil bli diskutert i Stortinget.

På vegne av Helse-og omsorgsdepartementet sendte Statens legemiddelverk den 13. mars et forslag ut på høring om endring av narkotikaforskriften § 19. I høringsbrevet ble det også vist til § 1.

I FN blir det diskutert om de internasjonale konvensjonene for narkotika skal endres, og helseminister Bent Høie har oppfordret til en åpen og ærlig debatt i forkant av neste års spesialsesjon i FN, UNGASS 2016.

Høringsuttalelsen tar derfor ikke bare utgangspunkt i narkotikaforskriftens § 19, men også § 1, Stortingsmeldingens tittel «Riktig bruk – bedre helse» og den etterspurte debatten om endring av FN-konvensjonene.

Folkeaksjonen LUHMs høringsuttalelse går i korte trekk ut på at det må skilles mellom de ulike rusmidlene, og at ikke alt forbruk av cannabis er misbruk. Det å tvinge forbrukere av cannabis inn i behandlingsopplegg, gjennom å true med bot el., er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.

Det å lovliggjøre cannabis for en liten gruppe mennesker har ingen nevneverdig innvirkning på det illegale markedet. Hvis man er oppriktig bekymret for illegal omsetning og alt det medfører av problemer (globalt og nasjonalt) bør man ta politiske grep slik at cannabis kan lovliggjøres og reguleres på en måte som ikke bare i teorien, men i praksis kan erstatte det illegale markedet med et lovlig. Cannabis må lovliggjøres for rekreasjonell bruk, solgt i utsalgssteder lignende Vinmonopolordningen.

Innspill til UNGASS: Det må være ærlighet om at cannabis brukes som rus-/nytelsesmiddel, og at lovliggjøring og regulering må ta hensyn til det for å finne en god løsning på problemene med det illegale markedet.

Dette var den første høringen som LUHM svarte på etter at det ble dannet en ny regjering (H og FrP, med støtte fra V og KrF).

Høringsuttalelse til forslag om endring av narkotikaforskriften

Det må skilles mellom ulike (per i dag) ulovlige rusmidler. Begrepet narkotika i Norge er et juridisk begrep, og omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt om narkotika. Politikken baserer seg på at all bruk av narkotika er forbudt, og det skilles ikke mellom de ulike ulovlige rusmidlene. Fordi det illegale markedet medfører enormt store skader bør alle rusmidler lovliggjøres, men de kan lovliggjøres og reguleres på ulike måter.

LUHM ønsker et klart skille mellom de ulike rusmidlene i den politiske debatten om lovliggjøring og regulering. Som kjent ønsker LUHM at cannabis skal lovliggjøres for rekreasjonell bruk, solgt i utsalgssteder lignende Vinmonopolordningen. LUHM mener at det ikke er hensiktsmessig, slik noen foreslår, at alkohol og cannabis skal selges fra samme utsalgssted.

Det må skilles mellom problematisk og ikke-problematisk bruk. Tidligere sto det på Regjeringens nettsider at «I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk.» Denne teksten er fjernet, men holdningen (og derigjennom stigmatiseringen) om at all bruk er misbruk henger fortsatt igjen. Vi ser det også i høringsnotatet til endring av narkotikaforskriften.

På samme måte som for alkohol, er ikke alt forbruk av cannabis misbruk. Det må, når det gjelder narkotikapolitikk, ikke bare skilles mellom de ulike rusmidlene, men det må skilles mellom problematisk og ikke-problematisk forbruk.

Det å tvinge forbrukere av cannabis inn i behandlingsopplegg, gjennom å true med bot el., er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler. Lovliggjøring vil gjøre det lettere for de som har problemer å ta kontakt med hjelpeapparatet. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.

LUHM har ved flere anledninger gjort myndighetene oppmerksom på at det er sammenheng mellom tvungen behandling og økende bruk av NPS (nye psykoaktive stoffer) fordi de nyeste, mest ukjente og kanskje mest skadelige, ikke blir oppdaget på urin/spyttkontroll.

Dette blir også nevnt i EMCDDAs årsrapport for 2015 hvor de om NPS sier at «Nyere rapporter om alvorlige, akutte helsekonsekvenser assosiert med syntetiske cannabinoider, tyder på at bruken av disse stoffene i noen tilfeller kan få alvorlige helsekonsekvenser, også dødsfall.» Og videre at «vi får stadig mer kunnskap om bruksmotivene» blant annet «ønsket om å unngå å bli oppdaget.»

Narkotikaforskriften § 19
På Regjeringens nettsider om «Lovgivning på rusfeltet» står det at «Omsetning, utlevering og forsendelse av narkotika m.v. er bare tillatt til medisinsk og vitenskapelig bruk».

I høringsnotatet vises det til «retningslinjene som FNs narkotikakontrollråd (INCB) har vært med å utarbeide, som en hjelp til myndigheter som skal fastsette nasjonale bestemmelser, hvor «small quantities» er definert som en mengde tilsvarende inntil 30 dagers forbruk.»

Endringsforslaget for § 19 gjelder «bekymring for at regelverket åpner for at personer bosatt i Norge «stadig vekk» kan reise utenlands og skaffe seg cannabis – som de tar med seg hjem til Norge. Dersom dette skjer er det nærliggende å tro at cannabis også kan bli solgt til eksisterende eller nye narkotikamisbrukere i Norge. Det foreslås derfor at mengden reduseres til én ukes forbruk.»

LUHM får av og til henvendelser med spørsmål om hvordan man på lovlig vis går frem for å hente cannabis i Nederland. Selv om ikke alle sier at de per i dag kjøper fra det illegale markedet må vi anta at de fleste gjør det. Det er lite trolig at man starter et forbruk ved å hente det i utlandet.

Det å hente cannabis i utlandet er en ordning forbeholdt de med god økonomi. Det er liten fare for illegal omsetning/spredning da det ikke er en økonomisk lønnsom salgsmodell. Den lille mengden som kan omsettes/spres kan de som får/kjøper dette uansett kjøpe fra dagens illegale marked. Det at noen henter cannabis lovlig i utlandet har minimal innvirkning på illegal omsetning/spredning. Det er få som benytter seg av muligheten da det er en tungvinn og kostbar løsning.

Når det gjelder henvendelsene som LUHM får angående det å hente cannnabis i Nederland bør det nevnes at enkelte av disse nok er fra lobbyister som ønsker den nederlandske apotek-cannabisen inn som legemiddel på norske apotek. Det å stenge for muligheten til å hente fra Nederland øker sannsynligheten for at det vil skje.

Det å lovliggjøre cannabis for en liten gruppe mennesker har ingen nevneverdig innvirkning på det illegale markedet. LUHM tror ikke at det blir foreslått endring av § 19 fordi man er bekymret for økt illegal omsetning, men for å vise at man fører en nulltoleranse-politikk. Hvis man oppriktig er bekymret for illegal omsetning og alt det medfører av problemer (globalt og nasjonalt) bør man ta politiske grep slik at cannabis kan lovliggjøres og reguleres på en måte som ikke bare i teorien, men i praksis kan erstatte det illegale markedet med et lovlig.

Kvalitetssikring og varedeklarasjon er viktig
Lovliggjøring av cannabis som legemiddel og cannabis til rekreasjonell bruk er i utgangspunktet to helt forskjellige diskusjoner.

Det er mange som unødvendig begrunner bruk av cannabis medisinsk, fordi det føles lettere å bli sett på som medisinsk bruker (syk) enn som rekreasjonell bruker (lovbryter).

Det blir allerede solgt ett legemiddel på apotek som inneholder delta-9-tetrahydrocannabinol (THC) og cannabidiol (CBD). Lovlig salg av dette produktet har ikke ført til at det illegale markedet for cannabis har blitt noe mindre.

I Nederland får man kjøpt hasj og marihuana i coffeeshoper (fortsatt problemer med det illegale markedet fordi varen ikke er lovlig før den er inne i butikken) og marihuana på apotek med resept.

Apotekordningen i Nederland har tre typer marihuana. Det opplyses ikke om hvilke sykdommer eller lidelser de skal være godt for, men varedeklarasjonen viser styrkegrad og fordeling mellom virkestoffene THC og CBD. Varene i coffeeshopene er også kvalitetssikret og det gis informasjon om fordeling av virkestoffene. Med kvalitetssikring og varedeklarasjon vet forbrukerne hva de kjøper.

Da helsedepartementet i Nederland la til rette for apotekordningen ble det ikke den suksessen de hadde håpet på. Nederlenderne foretrekker å handle i de tradisjonelle coffeeshopene som både har hasj og marihuana. Av de estimerte 10-15 000 man trodde ville be om marihuana på resept benyttet bare 1300 seg av muligheten til å bruke apotekmodellen i 2010.

Hvis man kun innfører en apotekmodell i Norge så vil selvsagt antall kunder bli høyere enn i Nederland hvor de har valgfrihet mellom apotek og utsalgssteder med aldersgrense. Det avhenger selvsagt av hvor streng ordningen blir. Blir den for streng vil dagens illegale marked opprettholdes.

Den medisinske ordningen har vært den eneste måten å omgå FN-konvensjonene på, fordi konvensjonene (foreløbig) ikke tillater produksjon, eksport, import og salg til rekreasjonell bruk.

Når det gjelder salg for medisinsk bruk er det hovedsakelig to muligheter. Kun for en liten gruppe (spesifiserte sykdommer/lidelser) eller for alle (alle typer sykdommer/lidelser).

Når LUHM ikke tar til orde for en medisinsk ordning, men utsalgssteder lignende Vinmonopolordningen, er det fordi det ikke er en god løsning at det skal være sykdommer og lidelser som gir rett til å kjøpe cannabis lovlig. Det er feil at folk skal måtte jakte på en diagnose og sykeliggjøre seg for å slippe å være lovbrytere. Friske mennesker har ikke godt av å tenke på seg selv som syke. Det gir også feilregistreringer i helsestatistikken.

En ordning som gjør at alle forbrukere skal kjøpe cannabis som medisin vil med stor sannsynlighet føre til at de «syke» bruker mer cannabis (daglig/flere ganger om dagen) enn om det blir kjøpt og brukt som rusmiddel (av og til). De som mener at de har medisinsk utbytte av å bruke cannabis vil, som alle forbrukere, ha stor nytte av kvalitetssikring og varedeklarasjon.

Riktig bruk – bedre helse
På Regjeringens nettsider om «Lovgivning på rusfeltet» sto det om alkoholpolitikk:
«Vinmonopolordningen ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll i 1922 for å sikre salg av vin over hele landet og samtidig ta sosiale hensyn i forbindelse med alkoholomsetningen.»

«De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Vi vet at dette er de virkemidlene som virker best. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa.»

Denne teksten er fjernet, men det ligger link videre til Vinmonopolet hvor det står:
«Vinmonopolet skal bidra til å begrense alkoholkonsumet og derigjennom skadevirkningene av alkohol gjennom omsetning i kontrollerte former.»

«Sidan vi er eit statseigd aksjeselskap, har vi ingen privatøkonomiske interesser av å auke salet, og dermed er vi med på å avgrense både totalkonsumet og alkoholskadane.»

«Monopolordninga sikrar eit mykje breiare vareutval enn private aktørar kunne ha gjort.»

«Det er viktig for oss at kundane våre får produktinformasjon av høg kvalitet.»

Fremtredende forskere i Norge har sagt at «Både når det går på helseskader, avhengighetspotensial og psykososiale problemer kommer alkohol ut som klart farligere enn cannabis.» Og «De største farene ved cannabis er det illegale markedet, drevet av organisert kriminelle nettverk, og den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i.»

Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale.
Lovlig salg med kvalitetssikrete varer, solgt med aldersgrense og med varedeklarasjon gjør rusmiddelet tryggere å bruke. Cannabis blir i dag solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst – men det er et rusmiddel som bør selges lovlig til voksne. Skatter og avgifter kan brukes på kunnskapsbasert og sannferdig informasjon for å redusere skadevirkninger.

UNGASS
LUHM ønsker med denne høringsuttalelsen å gi innspill i forhold til UNGASS og diskusjonen om endring av de internasjonale konvensjonene, om at:

• En ren medisinsk lovliggjøring og regulering av cannabis for en liten gruppe mennesker (spesifiserte sykdommer/lidelser) ikke har noen nevneverdig innvirkning på det illegale markedet.

• En ren medisinsk lovliggjøring og regulering av cannabis for en stor gruppe mennesker (alle typer sykdommer/lidelser) vil kunne gi et mindre illegalt marked, men føre til feilregistrering i helsestatistikk, og med stor sannsynlighet føre til økt problematisk forbruk.

• Det må være ærlighet om at cannabis brukes som rus-/nytelsesmiddel, og at lovliggjøring og regulering må ta hensyn til det for å finne en god løsning på problemene med det illegale markedet.
 

Vedlegg:
Det norske cannabismarkedet
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv
Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser
 

Oppsummering av LUHMs høringsuttalelser og andre innspill
 

Se også:
Cannabis og uetisk behandlingspolitikk