Gå til innhold

Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv

2015 27 april
av LUHM

Cannabispolitikk handler om mer enn lovliggjøring av bruk. Den inkluderer også produksjon, frakt og salg. Det er viktig å ha oversikt over konsekvensene av den politikken man fører og det bør nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse over forbuds- og kontrollregimet, hvor det illegale markedet ikke bare sees i et nasjonalt, men globalt perspektiv.

Straffetrussel for bruk kan og bør selvsagt fjernes, og på hvilken måte vi skal legalisere cannabis i Norge er også en viktig diskusjon, men vi kan ikke vente med å diskutere om det illegale markedet bør erstattes av et lovlig – når det internasjonale rammeverket er oppe til diskusjon nå.

Akseptererer vi kostnadene knyttet til dagens kontrollregime, er det en suksess eller en svikt – bør vi velge en ny strategi?

Debatt i FN

Mye har skjedd siden FN-konvensjonene ble laget i 1961. Det var ikke tenkt at det internasjonale rammeverket skulle føre til problemer som krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier.

Det blir nå diskutert i FN om cannabis bør lovliggjøres og reguleres på en måte som gjør at det ikke er kriminelle organisasjoner som har kontroll over markedet. Det er en debatt som USA offentlig har oppfordret alle land til å delta i. FNs toppmøte om narkotika (UNGASS) holdes 19-21 april 2016.

Det er ikke bare cannabis som blir diskutert i FN, men det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden, og handelen utgjør størstedelen av det totale markedet for illegal omsetning av rusmidler, også i Norge. NIVAs rapport viser at vi ligger langt over gjennomsnittet for Europa når det gjelder forbruk.

FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan sa i 1998 at vi i løpet av ti år ville ha en narkotikafri verden, i dag er han en av representantene for The Global Commission on Drug Policy (GCDP) som sier: «Politiske ledere og offentlige personer må ha mot til å si offentlig hva mange av de erkjenner privat, at bevisene på en overveldende måte demonstrerer at undertrykkende strategier ikke vil løse narkotikaproblemet og at krigen mot narkotika har ikke, og kan ikke bli vunnet.»

UNODC har publisert informasjon fra et FN-møte hvor GCDP i sine anbefalinger for UNGASS sier: «Vurder reguleringer av markedet som et mulig alternativ for å motvirke ulovlig handel og dens negative konsekvenser.»

Human Rights Watch:
I flere tiår har det vært brukt milliarder av dollar på bekjempelse av narkotika (noen estimater sier minst $100 milliarder i året). Med varierende grad av lovlighet har de forfulgt, overvåket, drept, utlevert, tiltalt, og fengslet selgere på lavt nivå. De har brent avlinger, betalt bønder for å dyrke andre planter, og har forbudt forsendelser.

Likevel, som Global Commission on Drug Policy uttalte i en av sine rapporter: disse enorme utgiftene har ikke klart å begrense produksjon eller forbruk. Når en stor selger, eller et nettverk, blir tatt er det andre som overtar.

Når noen blir tatt er det andre som overtar

Det gjelder ikke bare for store selgere (karteller ol.) Politiet sier at «når det blir aksjonert mot et bestemt område så enten flyttes eller spres salget – det stopper ikke». Kundene slutter ikke å etterspørre varer. Når en selger blir tatt av politiet erstattes han raskt av en ny som overtar hans plass i salgskjeden, en forsterket politinnsats vil derfor ikke få særlig innvirkning på den totale omsetningen og bruken – men det kan føre til skjevfordeling i hvem som blir pågrepet og fengslet.

Den aller største delen av cannabishandel i sisteledd foregår innendørs blant venner.
Gatesalget er bare en liten del av det totale cannabismarkedet i Norge, men det er synlig og får mye oppmerksomhet. Politikere og andre i maktposisjoner har krevd «røffere behandling«. Oslo-politiet har blitt bøtelagt på grunn av brudd på menneskerettigheter, i forbindelse med på gripelse av en mann mistenkt for gatesalg. Oppfordringer om å slå hardt ned på en allerede stigmatisert gruppe fører ikke noe godt med seg. Aksjon “Touch Down” har lignende konsekvenser som “Stop and frisk” som blir kritisert i USA.

Problemene vokser

Fra dokumentaren «Mafiaen – en økonomisk stormakt», sendt på NRK: «Globaliseringen har medvirket til at mafiaen har fått innpass i verdensøkonomien. Vi kjenner til ulike former for ulovlig handel, men det som er mindre kjent er hvordan mafiaen de siste tyve årene har infiltrert flere demokratiske land. Disse kriminelle gruppene har aldri vært rikere eller mektigere. De har omsetning på nivå med multinasjonale konsern, til og med stater. Vi vet på verdensbasis hvor pengene kommer fra. Det de tjener aller mest og raskast på, er narkotika.»

«Grepet mafiaen har på den lovlige økonomien, strekker seg over landegrensene. [..] Mafiaen sprer seg internasjonalt. Mafiagruppene fungerer i dag omtrent som multinasjonale selskap: Hovedsete et sted og virkefelt overalt, i samarbeid eller konkurranse med andre.» Den italienske mafiaen har som ett eksmepel kjøpt seg inn i lovlige bedrifter utenfor eget land, blant annet har de eierskap i over 300 pizzarestauranter i Tyskland.

UNDP, verdens største utviklingsorganisasjon kom nylig med sterk kritikk av det globale forbuds- og kontrollregimet. «Som ulike FN-organisasjoner har observert, har dette arbeidet hatt skadelige sikkerhetkonsekvenser: utviklet et kriminelt svart marked, fyrt opp korrupsjon, vold og ustabilitet, det truer offentlig helse og sikkerhet, og genererer store menneskerettighetsbrudd. Som UNODC har anerkjent, har kontrollinnsatsen ikke eliminert forsyningen av narkotika. I stedet bidrar håndhevelsen til press på ett produksjonsområde eller rute slik at produksjon og/eller smuglerruter, og relatert kriminalitet, vold, og destabilisering, flyttes til nye geografiske områder og lokalsamfunn.»

I en en rapport fra The Organization of American States, som blir diskutert i FN, blir det sagt:
«Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.»
De er «overbevist om at grenseoverskridende organisert kriminalitet, og særlig volden den genererer når de utfører sine kriminelle aktiviteter, skaper et alvorlig problem som hindrer utvikling, sikkerhet og demokratisk sameksistens mellom nasjonene.»

«Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.»

Mye av den cannabisen som blir produsert i Latin-Amerika eksporteres til USA (gjennom Mexico). Det er mange delstater i USA som har lovliggjort og regulert salg av cannabis, men selv om alle delstatene legaliserer og selger lokalt produsert cannabis vil det fortsatt bli dyrket cannabis i Latin-Amerika for deres land, og eksporten vil endres fra USA til å konkurrere om land som det i dag er andre som eksporterer til, blant annet til Europa.

Interpol advarer om at den mexicanske mafiaen er på vei inn i Europa, og Norge er et land med god valuta og høy betalingsvillighet. Norske organisert kriminelle sier rett ut at «salg av hasj er melkekua vår». Det kan resultere i et tett samarbeid eller hard konkurranse.

Mye av den cannabisen som blir produsert i Afrika eksporteres til Europa. Til Norge importeres det mest hasj fra Marokko. Den samme utviklingen med krig og vold som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende. Forbruket i Norge bidrar til dette. Det illegale markedet skaper store problemer både innenfor og utenfor landets grenser.

På et seminar arrangert av Utenriksdepartementet i fjor snakket UNODCs representant for Vest- og Sentral Afrika, om produksjon og frakt av cannabis fra Marokko til Europa, og estimerte total handel til å være over 300 milliarder dollar pr år. Han sa at når det er snakk om så mye penger så skjer det selvsagt hvitvasking av den illegale økonomien, ikke bare i de land hvor inntjeningen skjer. Inntektene generer ny kriminalitet, og utvides også til flere/nye områder, også finansiering av terrorisme.

Fra Storbritannias Utenriksdepartements rapport: Traffickers and Terrorists:
«Handelen med hasj, fra Marokko, er godt etablert [..] Begrepet» narko-terrorisme er ikke en nøyaktig beskrive av virkeligheten: terrorister er vanligvis ikke det samme som narkotikasmuglere, men de er nyttige for hverandre for politisk og sosial makt, tilgang til ressurser og for personlige forbindelser.»

«De fleste eksperter er enige om at intervensjonen i Mali har forstyrret det eksisterende nettverket for handel, som kan ha spredt seg til Niger, Mauritania og Libya. Rapporter fra pressen viser at smuglerne nå har en lav profil i Mali og bruker alternative ruter. Noen rapporteringen tyder på at det sørlige Libya er blitt et nytt knutepunkt for regional terrorist- og smuglingsaktivitet.»

Innendørs dyrking er blitt mer og mer vanlig, spesielt i Europa. I den siste årsrapporten fra UNODC sier de at det nå er så mange som driver med lokal produksjon at det viser seg i statistikken, det har de siste årene blitt importert noe mindre hasj fra Marokko til Europa. I Norge har det blitt avdekket plantasjer, hvor det ble smuglet inn ulovlig personell fra Vietnam til å arbeide, og noen jobbet under tvang. Vi kan komme til å se samme utvikling som i Storbritannnia, hvor det også+ er avdekket barnearbeid.

The Guardian skriver at antallet vietnamesiske cannabisplantasjer har vokst med 150 % de siste to årene, og at 3000 barn er blitt smuglet fra Vietnam til Storbritannia. «Som mange vietnamesiske barn, ble Hien brakt til Storbritannia for et liv i moderne slaveri. Han endte opp i fengsel for brudd på cannabislovgivningen.»

I følge en rapport fra Interpol er det anslagsvis 3600 organiserte kriminelle grupper som er aktive i EU, og handel med narkotika er den største aktiviteten. De er på vei oppover i Europa. I en annen rapport sier de at utendørs dyrking er en ny trend, og at organisert kriminelle grupper fra Balkan spiller en betydelig rolle i å forsyne cannabis til og fra sørøst-Europa. Den økonomiske krisen bringer sårbare grupper i samfunnet i større nærhet til organisert kriminalitet.

For inntil ti år siden var Lazarat et vanlig bondesamfunn i Albania. I 2014 aksjonerte politiet i byen som har 5000 innbyggere, blant annet med rakettdrevne granater, i et forsøk på å stoppe dyrkingen og den illegale handelen. Antatt verdi på plantasjene var 6,1 milliarder dollar per år. I følge avisen er det litt under halvparten av Albanias BNP.

Om skyteepisoden i Sverige skrev mediene at det handlet om konflikt om territorier, hvem det er som skal ha kontroll over salg av hasj og marihuana. Svenske kriminologer frykter at denne typen oppgjør blir vanligere. Vi har også hatt den type gjengoppgjør i Norge.

Vi må forvente at det blir stor konkurranse mellom de som i dag er ledende i det norske markedet og aktører fra andre land. Det kan også bli økt konkurranse mellom de som i dag er ledende i markedet.

Åpen og kunnskapsbasert debatt

Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg stilte i fjor spørsmål i FN på vegne av Storting og Regjering om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens forbuds- og kontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.

Justisminister Anders Anundsen (FrP) var ikke interessert i å diskutere det som statssekretæren har stilt spørsmål ved, da han var i debatt med LUHM hos Dagsnytt 18. Han svarte: «Jeg ser ingen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.»

Den norske regjeringen har sagt at de ønsker en åpen og kunnskapsbasert debatt i forkant av UNGASS, men debatt om rammeverket og det globale aspektet er nærmest fraværende.

Elise 19 år, bør trekkes frem. Hun skrev i Aftenposten for ett år siden at «Poenget med legalisering er å hindre makt til kriminelle nettverk, som igjen fører til utbredt korrupsjon og stor distribusjon av illegale våpen og penger. Det er så innmari naivt å tro at Norges ruspolitikk påvirker bare nordmenn. Narkotikaproblematikken er global.»

Human Rights Watch:
Nasjonale retningslinjer for narkotikakontroll som pålegger straff for personlig bruk undergraver grunnleggende menneskerettigheter.

Regjeringer bør iverksette tiltak for å redusere kostnader ved menneskerettighetsbrudd ved dagens narkotikaproduksjon og distribusjon, og utforske alternativer for et lovlig marked som kan redusere kraften til voldelige kriminelle nettverk.

Markedet må lovliggjøres og reguleres

Professor Willy Pedersen har sagt at vi i første omgang bør avkriminalisere bruken av cannabis og følge nøye med på hva som skjer i de amerikanske delstatene som har legalisert. Dersom erfaringene der er positive må vi tørre å ha en fordomsfri diskusjon her, mener han.

Bruk bør selvsagt lovliggjøres, og på hvilken måte vi skal legalisere cannabis i Norge er også en viktig diskusjon, men vi kan ikke vente med å diskutere om det illegale markedet bør erstattes av et lovlig – når UNGASS er til neste år og det internasjonale rammeverket er oppe til diskusjon nå.

I et innlegg i Aftenposten tok LUHM opp til debatt: «Norske politikere bør stille seg solidariske med de landene som krever at FN-konvensjonene endres. Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj?, så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken. Vi trenger en seriøs debatt om de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: Hvor farlig er det illegale markedet?»

Mina Gerhardsen, generalsekretær for Actis, en organisasjon som selv kaller seg «rusfeltets samarbeidsorgan, en videreføring av Avholdsfolkets Landsråd», anbefaler å løse de globale og nasjonale problemene med å videreføre og utvide ordningen med alternative straffereaksjoner, det vil si at de som blir tatt for bruk og besittelse får tilbud om å velge mellom bot eller behandling (for å bli rusfri). Det mener de er å vise solidaritet, og en bedre løsning enn lovliggjøring og regulering av markedet. Men selv ikke de land som praktiserer dødsstraff klarer å nå målet om et narkotikafritt samfunn, visjonen er uoppnåelig.

Demokratisk problem

I en debatt arrangert av Fjell kommune nylig ble panelet provosert over spørsmål om legalisering av cannabis. Med tanke på at dette spørsmålet er oppe til diskusjon i FN burde det ikke ha provosert til annet enn en sakelig debatt.

LUHM har ved flere anledninger meldt i fra om at det er mange som ønsker å delta i debatten, men at de ikke våger å bruke ytringsretten når det gjelder dette temaet.

At en norsk dommer som deltar i debatten velger å gjøre det anonymt viser at det fortsatt er et tabubelagt tema, og at vi langt fra har den åpne debatten som regjeringen sier at de ønsker.

Kost-nytteanalyse

Et tiltak som kan iverksettes for å få en slik debatt er å nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse. Den må ta for seg hvor farlig er det for samfunnet å ha et illegalt marked? – og den må inkludere og vektlegge det globale aspektet.

Det er også viktig at det er åpenhet rundt prosessen slik at vi får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem.

Det er ett år igjen til FNs spesialsesjon i New York. Det er fortsatt tid til å diskutere «om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens kontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi?  

Les mer: Det er vanskelig å finne gode løsninger på hvordan cannabis skal produseres når det ikke skjer på lovlig vis. Fattige bønder har møtt stor konkurranse fra rike forbruksland de siste årene. Utarmet jord, avskoging og bruk av sprøytemidler er også problematisk. Det medfører mange miljøproblemer at verdens mest brukte illegale rusmiddel ikke blir produsert lovlig. Cannabis i et miljøperspektiv.

 

Se også:
Det norske cannabismarkedet
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
Endring av FN-konvensjonene (UNGASS)

  1. juni 25, 2017

    NRK skriver i dag om cannabisdyrking i Albania: https://www.nrk.no/urix/slik-skal-politiet-i-albania-knekke-cannabismafiaen-1.13572715

    For et par år siden skrev jeg i et innlegg om norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv, at cannabispolitikk handler om mer enn lovliggjøring av bruk. Den inkluderer også produksjon, frakt og salg. At det ikke skjer lovlig skaper store problemer. (Også miljøproblemer: http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-miljovern)

    Der nevnte jeg blant annet cannabisdyrking i Albania, hvor politiet hadde gått inn i den lille landsbyen Lazarat og skutt med granater for å stoppe cannabisdyrkerne. Jeg har aldri vært der, og vet ikke egentlig hva som har skjedd, men at det bare dyrkes i en liten landsby i Albania er lite trolig. I følge Europol er Albania det landet som eksporterer mest marihuana til Europa. Det meste av hasjen som kommer til Norge er fra Marokko i Afrika.

    Albania er transitland for cannabis fra Marokko (pluss andre stoffer fra Asia og Latin-Amerika), og på et eller annet tidspunkt har kanskje de som bor der tenkt at de selv bør dyrke og selge marihuana til Europa, ikke bare la andre transportere hasj gjennom landet. Dessuten har de vel dyrket til seg selv i lange tider, ikke importert, ettersom dyrkeforholdene tydeligvis er gode. Eller de er ikke storeksportører av marihuana, men det er noen som ønsker å fremstille det som at Albania er blitt storeksportør av cannabis til Europa. Italia sier feks at det ikke er noe stordyrking hos dem, de importerer altså bare. Om det er sant vet vi ikke, men det høres lite trolig ut.

    Albania har søkt om EU-medlemsskap, men har ikke fått det blant annet fordi Albania pekes ut som det landet som eksporterer mest marihuana til Europa. Politikerne må derfor vise EU at de gjør noe, noen må tas, noen må velges ut som «de skyldige'». Innbyggerne i Lazarat var lite fornøyd med politiaksjonen (altså ikke bare de som ble tatt for dyrking), og sier at de ikke forstår hvorfor politiet skulle gå inn i akkurat deres landsby, hvor aksjonen ble direktesendt på nasjonal TV. Og her ser vi noe av likheten mellom det som skjer med «utvalgte områder» i Norge og andre steder. Noen må tas, og da blir det der hvor det kommer minst protester fra samfunnet på at det blir gjort. Lazarat, som er en liten landsby med mange fattige mennesker er ett eksempel på det.

    Se også dette innlegget, om utvalgte områder og «amerikanske tilstander»: https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10154505897822461

    Postet på facebook:
    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1567407576665312

  2. januar 21, 2016

    Flere aviser har meldt at IS har gått inn i Lazarat og tatt kontroll over produksjon og salg etter politiets aksjoner i juni 2014, og at de har vervet personer som tilhørte den albanske mafiaen. http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/6866672/ISIS-drug-ring-in-Europe.html

    Terrororganisasjoner blir finansiert av inntekter fra illegalt salg av cannabis, det er godt dokumentert, men riksadvokat Zoti Adriatik Llalla sier at det ikke er funnet noen kobling mellom de pågrepne i denne saken og terrorisme, og at det ikke er hold i ryktene som ble fremsatt av albanske mediebyråer for så å bli spredt internasjonalt. http://www.albaniannews.com/index.php?idm=4111&mod=2

  3. november 26, 2015

    Mye av den cannabisen som blir produsert i Afrika eksporteres til Europa. Til Norge importeres det mest hasj fra Marokko. Den samme utviklingen med krig og vold som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende. Forbruket i Norge bidrar til dette. Det illegale markedet skaper store problemer både innenfor og utenfor landets grenser.

    John Karlsrud og Kari M. Osland i Dagens Næringsliv:
    «De pågående krisene i Afrika og Midtøsten har tiltatt både i styrke og geografisk omfang. Svakt styresett har skapt grobunn for organisert kriminalitet og terrorisme. Narkotika, mennesker og våpen smugles via de samme rutene gjennom Sahara, og bidrar til korrupsjon, forvitring av statsmakten og økende mistillit mellom befolkning og eliter. Voldelig ekstremisme er på fremmarsj, med rot i dyp sosial ulikhet, systematiske overgrep og svake demokratier. Strømmen av flyktninger tiltar i styrke, som følge av konflikter, sosial og økonomisk krise i landene sør og øst for Europa.» http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/11/25/2152/FN/usas-nye-fnpolitikk

    LUHM: Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser. http://luhm.no/?p=6773

  4. mai 6, 2015

    The Brookings Institution, som gjentatte ganger har blitt rangert som «mest innflytelsesrik, mest sitert og mest pålitelig tenketank», har utarbeidet en serie med rapporter: «Improving Global Drug Policy: Comparative Perspectives and UNGASS 2016».

    «Mens verden forbereder seg til UNGASS 2016 er det et økende antall land rundt om i verden som ber om reform [..] det er kritiske land som Russland og Kina som fortsatt forplikter seg til å opprettholde de eksisterende tilnærmingene.»

    «Det er for øyeblikket global uenighet, og mens det internasjonale samfunnet debatter hvordan man skal gå videre, har Brookings utviklet en serie med rapporter som er unike i sitt globale omfang.»

    The Washington Post skriver: «Brookings Institution discussion on international drug policy began with the premise that «no policy has failed as badly in the past 30 years as drug policy».

    The Economist: «In the West few politicians have been ready to admit the drug war’s failure—even as they quietly moderate their policy. They need to be honest with their own voters about the misery it has caused».

    Det er mye interessant å lese i rapportene.
    Det er et godt utgangspunkt for en politisk debatt.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/874696195936457
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152719875562461

    Norges arbeid frem mot UNGASS 2016: http://luhm.no/?p=4714

  5. april 28, 2015

    Aftenposten skrev den 9. april at «de ønsker debatt om norsk narkotikapolitikk» og «Aftenposten går ikke inn for legalisering av cannabis, selv om noen av deres faste kommentatorer gjør det.» http://www.aftenposten.no/nyheter/Onsker-debatt-om-norsk-narkotikapolitikk-7965076.html

    Hvilke argumenter de har for å mene at cannabis ikke bør legaliseres sa de ikke noe om.

    Selv om innlegget fra deres journalist Anne Inger Olsen (som de viser til) har tittelen «Legaliser cannabis» så er det ikke legalisering hun tar til orde for, men avkriminalisering.

    Jeg skrev «Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv» som en kronikk og sendte dem. De takket nei og ønsket ikke å publisere det.

    Det er begrensninger for hvor lange kronikker og innlegg til aviser kan være (antall tegn). Da den ikke ble publisert så skrev jeg videre på den og la det ut som et innlegg her.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS