Det norske cannabismarkedet
Denne siden blir holdt oppdatert med statistikk fra KRIPOS og informasjon fra Politiet og Interpol, om det norske cannabismarkedet.
I mangel på lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana vokser organisert kriminelle nettverk seg større og sterkere – og noen tar saken i egne hender for å ikke støtte dem, eller for å konkurrere med dem.
Den grenseoverskridende kriminaliteten forbundet med den illegale handelen og trafikken skaper stadig større problemer. Det norske cannabismarkedet må sees i et globalt perspektiv, vi kan ikke avgrense oss fra resten av verden.
Cannabislovbrudd er en stor del av den totale kriminaliteten
I høringsuttalelsen til Politianalysen skrev LUHM bla. «Anmeldte narkotikalovbrudd fortsetter å øke, fra 4 % i 1993 til 9 % i 2003 og 17 % i 2012 (av total kriminalitet i Norge) uten at det blir stilt spørsmål ved hvor prosentandelen skal stoppe eller om den ikke har noen grense.
UNODC sier at cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i verden. Kripos bekrefter at cannabisprodukter (hasj, marihuana og cannabisplanter) er de stoffene som beslaglegges hyppigst her i landet.
2010: «Årets inntak av narkotikasaker det høyeste som er registrert noe år.»
2011: «Antall narkotikasaker er høyere enn noe år tidligere.»
2012: «Antallet narkotikasaker har økt med 6 % fra 2011 til 2012 og er det høyeste noen gang.»
2013: «Antallet narkotikasaker har økt med 10,7 % fra 2012 til 2013 og har aldri vært høyere. Siden midt på 2000-tallet har antallet saker økt med over 50 %.»
2014: «Antallet narkotikasaker har økt med over 50 % i løpet av de siste 10 årene, men er uendret i 2014 sammenlignet med 2013. Antall cannabisbeslag er det nest høyeste noen gang, men noe lavere enn i rekordåret 2013.»
2015: «Det er for første gang siden 2009 en liten nedgang i saksantallet (- 3,8 % sammenlignet med fjoråret).»
Den årlige rapporten fra Kripos om status og utviklingstrekk i narkotikatrafikken, er en nasjonal statistikk som også inkluderer alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret.
I en sak kan det ofte være flere beslag
Bildet over er fra Kripos 2015. Tidligere sto det: «Saksantallet ved Kripos vil være uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, oppbevaring, omsetning og innførsel (det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos). Derfor er antall anmeldelser slik det framkommer fra SSB om lag det dobbelte av antall saker som registreres ved Kripos.»
«I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted.»
Beslag av cannabis
All statistikk bygger på beslag, alt som ikke blir beslaglagt havner ikke i statistikken. Vi vet derfor ikke hvor mye som blir importert, produsert lokalt, solgt, kjøpt eller brukt. Det vi vet er at en undersøkelse, hvor forskere har analysert kloakk- og avløpsvann, viser at når det gjelder bruk av cannabis er Oslo langt over gjennomsnittet for euoropeiske byer.
Det skilles mellom hasj og marihuana/cannabisplanter i statistikken fra Kripos, men ikke mellom marihuana og cannabisplanter. Det er usikkert hvordan beslaglagte planter blir veid, om det bare er de salgbare toppskuddene som veies eller om hele planten inkludert det som ikke er salgbart blir veid. Marihuana og cannabisplanter burde ikke vært registrert som felleskategori.
Det skilles ikke mellom ulike typer lovbrudd i statistikken fra Kripos. Det ville vært interessant å sett tallene brutt ned på mengde per beslag.
Antall beslag av cannabis
Fordelt på hasj og marihuana/cannabisplanter.
1996: 4301
1997: 5730
1998: 7463
1999: 8472
2000: 9267
2001: 10 254
2002: 10 921
2003: 10 397
2004: 10 097
2005: 10 128
2006: 11 221 (9838 /1323)
2007: 9952 (7987 / 1965)
2008: 10 599 (8681 / 1918)
2009: 11 754 (9926 / 1828)
2010: 13 284 (10 049 / 3235)
2011: 13 960 (10 262 / 3698)
2012: 14 584 (10 147 / 4437)
2013: 16 229 (10 885 / 5344)
2014: 15 848 (9584 / 6264)
2015: 14 912 (10 527 / 4385)
Beslag av cannabis i mengde
Fordelt på hasj og marihuana/cannabisplanter.
1996: 711 kg
1997: 971 kg
1998: 1987 kg (1960 / 27)
1999: 1251 kg (1223 / 28)
2000: 672 kg (645 / 27)
2001: 881 kg (863 / 18)
2002: 1222 kg (1206 / 16)
2003: 2292 kg (2270 / 22)
2004: 2242 kg 2111 / 131)
2005: 1439 kg (1424 / 15)
2006: 1544 kg (1459 / 85)
2007: 853 kg (1226 / 186)
2008: 1732 kg (1226 / 506)
2009: 2588 kg (2405 / 183)
2010: 1181 kg (823 / 358)
2011: 2981 kg (2548 / 433)
2012: 2084 kg (1630 / 454)
2013: 2938 kg (2285 / 653)
2014: 2748 kg (1919 / 829 )
2015: 2344 kg (2014 / 330)
Kilde: Kripos
Kripos 2013: «Det er til sammen gjort ca. 16 300 beslag av hasj, marihuana og cannabisplanter. Det er en økning på 12 % sammenlignet med 2012. Mens antallet hasjbeslag har vært relativt stabilt de siste årene, øker antall beslag av cannabisplanter og marihuana betydelig.
Tidlig på 2000-tallet utgjorde marihuana og cannabisplanter ca. 10–12 % av de samlede cannabis-beslagene. De siste årene har denne andelen vært stadig økende, og marihuana og cannabisplanter utgjør nå ca. 1/3 av alle cannabisbeslag. Det foregår en betydelig innenlands cannabisdyrking. Totalt er det beslaglagt nesten 3 tonn hasj, marihuana og cannabisplanter, det samme som i rekordåret 2011.»
Kripos 2014: «Beslag av marihuana og cannabisplanter utgjør nå nesten 40 % av de samlede cannabisbeslagene. EMCDDA melder at økt tilgjengelighet av marihuana i Europa henger sammen med økende lokalproduksjon. Det er gjennom flere år avdekket betydelig innenlands cannabisdyrking også i Norge, og det er derfor grunn til å tro at innenlands produksjon også forklarer mye av økningen her i landet.»
Kripos 2015: «Gjennom de siste seks, sju årene har antallet hasjbeslag ligget veldig stabilt omkring 10 000 beslag årlig, mens det over flere år har vært en økning i antall marihuana-/plantebeslag. I 2015 er det ca. 10 500 hasj-beslag, noe høyere enn fjoråret. Antallet marihuana-/plantebeslag er betydelig lavere enn de to foregående årene, men likevel høyt sett i et 10-årsperspektiv.
Det er beslaglagt vel 2 tonn hasj, og det er omtrent på gjennomsnittet for de siste fem årene. Beslaglagt mengde marihuana/cannabisplanter er ca. 330 kg. Det er vesentlig mindre enn de to foregående årene, og den laveste mengden siden 2009.
Myndighetene setter måltall for oppklaringsprosent for kriminalitet.
Pågripelser i sisteledd for salg/kjøp/bruk gjør at Politiet lettere når målene enn om de hadde måttet oppklare andre saker som tyveri og ran ol.
Oppklaringsprosent
Myndighetene setter måltall for oppklaringsprosent for kriminalitet, og pågripelser i sisteledd for salg/kjøp/bruk gjør at Politiet lettere når målene enn om de hadde måttet oppklare andre saker som tyveri og ran ol.
NRK, 2012: «Regjeringen har fastsatt et sentralt mål om at gjennomsnittlig oppklaringsprosent i landet skal være på minst 38 prosent. Riksrevisjonen har kontrollert oppklaringsstatistikken i seks politidistrikt og fant flere kritikkverdige forhold. Ved å føre statistikken på bestemte måter, kan politiet påvirke egen oppklaringsprosent i positiv retning.»
Rundskriv fra Riksadvokat Thor-Aksel Busch:
«For 2014 har Regjeringen fastsatt at gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelsessaker skal være minst 38. Målet er landsgjennomsnitt. I fjor steg oppklaringsprosenten fra 36,3 til 37,3. Bedringen skyldes i all hovedsak et økt antall påtaleavgjorte narkotikaforbrytelser av mindre alvorlig karakter, og ikke bedret oppklaring av andre kriminalitetstyper.»
Fra VG 10.5.15: «Justisministeren må sørge for at riksadvokatens mål og prioriteringer faktisk blir implementert i politiet.»
Så lenge noe er straffbart så vil graden kunne økes/senkes innenfor en “forbudsmodell” og derfor må selve rammeverket endres. Med tanke på forslag om en norsk «Portugal-modell»: I Portugal verken produseres, importeres eller selges det cannabis lovlig til rekreasjonell bruk. De har fortsatt problemer med det illegale markedet, som skaper problemer også andre steder i verden.
Styrkegraden på cannabis er noe høyere enn før. Det at kundene ikke vet noe om verken kvalitet eller styrkegrad er forbudsskapte problemer.
Styrkegrad
Kripos 2006: «Også i år har det kome påstandar frå fleire hold om at innhaldet av verkestoffet i cannabis (THC) har auka dei siste åra. Resultata frå analysane i 2006 og dei seinare åra, viser derimot at styrkegraden ikkje har endra seg noko vesentleg.»
Kripos 2009: «For marihuana, i isolerte toppskudd, vanligvis 11–22 %. For hasj, som dominerer det norske markedet, er den gjennomsnittlige THC-styrken på rundt 7 % slik det har vært i mange år.
Kripos 2011: «For marihuana, i islolerte toppskudd vanligvis 11–22 %. For hasj har det gjennomsnittlige THC-innholdet vært rundt 7 % i flere år, men analyser fra de siste årene tyder på at denne middelverdien har steget til 8-10 %.»
«I noen få enkeltstående saker, som dreide seg om innvendig smugling av mørke kuler hasj, ble det i 2011 påvist et THC-innhold på hele 25–35 %, det høyeste THC-innhold i hasj som er målt noen gang i Norge.»
Fra SIRUS rapport til EMCDDA 2013-14 står det om styrkegraden på det som er beslagt i Norge, at marihuana ligger på ca 11 % THC. Det som har blitt beslaglagt de siste årene er sterkere enn tidligere, i 2010-11 var den på 6 %. Det opplyses ikke om styrkegrad på hasj, men analyser fra Kripos (2011) sier 7-10 %.
Sverige 2014: «Det er gjort tre beslag av hasj med 32 % thc.» Advarsel om at man kan få kjøpt sterkere hasj enn man forventer er nok overdreven. De som har innført hasjen kjenner styrken og vil sette prisen deretter, de som skal selge videre må kjøpe den dyrere enn tradisjonell hasj, og det må også de i sisteledd.
Kripos 2014: «Selv om antall hasjbeslag har gått ned, beslaglegges det oftere hasj med svært høy styrkegrad. Dette har vi sett i mange beslag de siste årene, og det er også tilfeller der kurerer har smuglet slik hasj innvendig. Styrkegraden kan gjerne være 20-30 %, det vil si minst tre ganger sterkere enn hasj med styrkegrad på 5–10 % som har vært vanlig over mange år. Svenske kolleger rapporterer om samme trend i Sverige.»
Vi vet ikke hva «mange beslag» er. Selv om «mange beslag» har høyere styrkegrad enn før så behøver ikke det å bety at det som ikke beslaglegges har samme styrkegrad. De som smugler små mengder til eget bruk kjøper gjerne den dyreste sorten, som har høyere styrkegrad. På samme måte som turister kjøper en suvenir når de er i utlandet, kjøper de med seg noe de ikke (så lett) får tak i hjemme eller må betale dyrt for. TV programmet Insider viste i en av sine reportasjer at nordmenn dro til Marokko og smuglet med seg mindre mengder hjem. Det er flere som gjør det nå enn før. Når flere småsmuglere blir tatt så vil styrkegraden på det de har smuglet være høyere enn gjennomsittet, men det betyr ikke at den gjennomsnittlige styrkegraden er blitt høyere.
Kripos 2014: «Hasjen på det norske markedet kommer ofte fra Marokko. European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) rapporterer at marokkanske cannabisprodusenter har gått over til å dyrke nye importerte cannabistyper framfor de lokale variantene, og at de nye plantene inneholder mye mer virkestoff enn de tradisjonelle variantene. Dette kan være en forklaring på den utviklingen vi ser i Norge.»
Det har blitt gjort undersøkelser og laget rapporter om styrkegraden på cannabis dyrket i Marokko som viser at styrkegraden nå er opp til 15 % mot 8-11 % tidligere.
Når det gjelder beslag av cannabis er styrkegraden for hasj innenfor den øvre grensen som er foreslått i Nederland (15 %), mens styrkegraden for marihuana ofte er over (opp mot 22%).
Styrkegraden på cannabis er høyere enn før, og det er mulig at den vil bli enda høyere. Det at kundene ikke vet noe om verken kvalitet eller styrkegrad er forbudsskapte problemer. Lovlig produksjon og salg vil, på samme måte som for alkohol, kunne sette tak på styrkegraden om det er ønskelig.
Pris
Prisen på cannabis har vært stabil i mange år. Det er samme pris for hasj og marihuana, fra 100-150 kroner per gram. Redusert pris ved større innkjøp. Det er ganske lik pris over hele landet. Rus & Samfunn nr. 5/2006: «Prisen på hasj har vært stabil de siste 10 årene. 0,7-1 gram koster 100 kroner. 10 gram koster 7-800 kroner.» Østfinnmark politidistrikt 2009: «Gatepris i Østfinnmark er i dag på kr. 150,- pr g.»
Politiforum skrev i 2014 at «Gateverdien i Oslo ligger på mellom 60 000 og 100 000 kroner per kilo. Ved mindre kvanta, koster det mer. Andre steder i landet er prisen ofte enda høyere enn i Oslo.» Noen steder i landet kan utsalgsprisen i sisteledd være høyere enn 100-150 kroner per gram, hvis det er få selgere, men høy pris øker sannsynligheten for at flere vil konkurrere om markedet, og derfor blir prisen ganske lik over alt.
Det at myndighetene ikke har tatt kontroll over markedet gjør at cannabis blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst.
Salgsmodellen er et pyramidespill
En vare som mange etterspør vil noen alltid være villig til å selge. Dagens salgsmodell fungerer som et pyramidespill. De på toppen står for import/produksjon og salg til organisert kriminelle nettverk, disse selger videre til mange andre, og nederst i pyramiden finner vi småselgerne, på gatenivå og inne blant venner og bekjente. Mange selger litt videre til andre, og kan raskt kan bli viklet inn illegal kultur og økonomi, med alt det medfører.
Innkjøp av større kvanta gir redusert pris, og det åpner for videresalg med fortjeneste. Det krever bare et par tusen kroner i oppstartsmidler. Det illegale markedet er fristende for mange, spesielt unge gutter/menn, som ser muligheten til å tjene raske penger på å selge cannabis fremfor å ta seg en lovlig jobb, eller har det som deltidsjobb. Det som starter som litt salg til venner kan fort bli en stor business, og vanskelig å komme seg ut av igjen, man kan også bli viklet inn i andre kriminelle handlinger og man kan ende opp med gjeld, som resulterer i trusler og vold. Mange velger å dyrke selv, både til seg selv og for videresalg, noe som kan gi større fortjeneste og man kan operere mer selvstendig.
TV-programmet Insider snakket i 2014 med en ung gutt som fortalte at det startet med at han kjøpte 50 gram cannabis til en høstferie, og solgte litt av det til venner, og dermed fikk han råd til å kjøpe nye 50 gram, og så økte kundekretsen. Det var ikke noe han valgte, ikke noe han planla å gjøre, det bare skjedde, helt tilfeldig, sa han. Han fortalte at det hadde startet da han var 17,5 år, og innen et halvt år ble det mer alvorlig uten at han egentlig forsto det, da hentet han opp mot fem kilo, og da var det enda lettere å ekspandere.
Insider møtte også en annen gutt, rett etter skoletid. Etter å ha vist frem arbeidsverktøyet, en boks med marihuana og en vekt, ble han spurt om hvorfor han driver med det når han vet at det er så mye risiko. Han svarte at det er fordi det er så gode penger i det.
Reportasjen viser salg fra mindreårige til andre mindreårige, gatesalg, salg fra cafeer og salg fra leiligheter. Løsningen er ikke å sette inn mer politi og bøtelegge og fengsle så mange de klarer å få tak i. Salget stopper ikke, når en importør/produsent/selger blir tatt så blir det bare ledig jobb for en annen.
Pyramidespillet blir holdt i live gjennom forbudspolitikken. Det at myndighetene ikke har tatt kontroll over markedet gjør at cannabis blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst. De aller fleste ønsker å kjøpe cannabis lovlig. Med lovlige utsalgssteder vil pyramiden sprekke, det illegale markedet blir ikke stort nok til at mange kan selge til mange andre. LUHM har anbefalt 18 års grense for å redusere det illegale markedet så mye som mulig (det samme er foreslått i New York).
Salg inne og ute
Det meste av salget foregår inne, fra privatpersoners leiligheter til venner og bekjente.
I 2012 skrev en 16-åring i et debattinlegg at det bare var å sende en melding på facebook til en venn så hadde han hasj i løpet av samme kveld, eller han kunne stikke ned i nærmeste park.
Dagbladet skrev i 2015 om organiserte nettverk, hvor kunden etter en telefonsamtale møter opp til avtalt sted, at: «kjøperne som er avslørt er fra hele Oslo, men har også kommet utenbys fra. Politiet har til tider observert at det har vært kø av kunder ved «utsalgsstedene». Kjøperne har kommet gående, syklende eller kjørende i egen bil eller drosje. De er både menn og kvinner, fra tidlig i tenåra til godt oppe i pensjonistalder.»
Aksjon «Touch Down» har lignende konsekvenser som «Stop and frisk» som blir kritisert i USA.
Beslag fra gatesalg
Fra Samordningsorganets rapport 2013, om «Touch Down»: «Det ble totalt beslaglagt 20 kg marihuana og hasj. Det er utført en rekke ut-og bortvisninger etter utlendingsloven. Totalt ble det i år uttransportert 940 vestafrikanske personer, blant dem 629 nigerianere. Erfaring viser i midlertid at aktivitet og modus forflyttes og tilpasses politiets innsats.»
Det ble totalt beslagtlagt 2938 kg cannabis i 2013. De 20 kiloene som ble beslagt fra gatesalg i Oslo sentrum utgjør en minimal andel. Når det blir aksjonert mot et bestemt område så enten flyttes eller spres salget – det stopper ikke. Kundene slutter ikke å etterspørre varer. Når en person blir pågrepet så overtar en ny selger. Pågripelse av selger etter selger, sette dem i fengsel i påvente av å bli sendt ut av landet, er ikke en løsning som fjerner problemene med krig, vold, finansiering av terrorisme, korrupsjon og hvitvasking – men nye forbudsskapte problemer oppstår.
«Noen opplever å aldri bli stoppet og kontrollert, mens andre opplever dette ofte. Noen vil føle dette som mistenkeliggjøring og diskriminering, og ja det er kanskje det også» ble det sagt fra Politiet.
Det åpne gatesalget er bare en liten del av det illegale cannabismarkedet, det meste blir solgt og kjøpt blant venner. Sånn sett er det ikke noe forskjell på hva de inne og ute gjør. Aksjon «Touch Down» har lignende konsekvenser som «Stop and frisk» som blir kritisert i USA. Mer om aksjon Touch Down.
Det er hovedsakelig ikke store plantasjer som blir avdekket, men produksjon i liten skala til privat bruk og venner.
Cannabisplantasjer og organisert kriminalitet
Politiet: «Alt over tre planter regnes som en plantasje. 200-500 planter er en medium plantasje. 500-1000 planter er en stor plantasje. Over 1000 planter regnes som en industriell plantasje.»
Kripos: «Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger.»
Hjemmedyrking og salg til venner
Statistikken viser at det hovedsakelig ikke er store plantasjer som blir avdekket, men produksjon i liten skala til privat bruk og venner. Disse risikerer å bli tiltalt etter «mafiaparagrafen», selv om det de har gjort er å forsøke å ikke støtte kriminelle organisasjoner.
Professor Willy Pedersen sier også: «Basert på studiet vi har gjort, så ser vi at det er flest smådyrkere. Samtidig er det noen større, tunge aktører som står bak. Men i hovedsak er det altså smådyrkere som dyrker til eget og venners bruk, og som ikke ellers er en del av kriminelle miljøer.»
Finnmark Dagblad skrev i 2014 om et samboerpar, at: «mannen i tjueårene erkjente dyrkingen, oppbevaringen og bruken av cannabis. Årsaken til at han gjorde det, var at han ville slippe å kjøpe cannabis av andre. Kvinnen i 30-åra ønsket heller ikke å komme i kontakt med det kriminelle miljøet, for å få tak i cannabis.»
Det illegale markedet er fristende for mange, som ser muligheten til å tjene raske penger på å selge cannabis fremfor å ta seg en lovlig jobb, eller har det som deltidsjobb. Man kan ende opp med gjeld, som resulterer i trusler og vold. Mange velger derfor å dyrke selv, både til seg selv og for videresalg, noe som kan gi større fortjeneste og man kan operere mer selvstendig.
Når Byavisa med stor skrift opplyser om at: «Du kan dyrke cannabis til 500 000 kroner i løpet av et år i klesskapet ditt» så vil mange tro at det er mulig. Selv om artikkelen i mindre grad handler om hjemmedyrking så kan tittelen virke nærmest som reklame for det. I en post om dette på LUHMs facebookside ble det kommentert, at da må man i tilfelle ha et veldig stort klesskap.
Hjemmedyrking passer ikke for alle. Fosna-Folket skrev om en som ikke hadde noe utbytte av sin hjemmedyrking: «Politiet fant to råtne cannabisplanter i en bopel i Rissa. Plantene ble destruert på stedet. Ifølge politiet hadde mannen, som er bosatt i bopelen, dyrket plantene selv. Ifølge politiet ble også fem gram hasj beslaglagt.»
I sin jakt etter cannabisplantasjer er det ikke alltid at politiet følger loven selv. En barnefamilie fikk besøk av politi uten ransakelsesordre. De hadde ikke gjort noe galt, politiet fant bare en nattlampe. En advokat har opplevd en hemmelig ransakelse av sin leilighet. Han hadde heller ikke gjort noe galt. Han hadde et luftkondisjoneringsapparat, som mange bruker for å ha et bedre inneklima.
Husene på Østlandet ble drevet som rene plantasjer, hvor det ble smuglet inn ulovlig personell fra Vietnam til å arbeide, og noen jobbet under tvang.
Organisert kriminelle og store cannabisplantasjer
Innendørs dyrking er blitt mer og mer vanlig, spesielt i Europa. I den siste årsrapporten fra UNODC sier de at det nå er så mange som driver med lokal produksjon at det viser seg i statistikken, det har de siste årene blitt importert noe mindre hasj fra Marokko til Europa.
Europol skrev i en rapport i 2011 at vietnamesiske grupper dominerer innendørs dyrking, spesielt i Storbritannia, Irland, Tsjekkia, Slovienia og Polen.
I 2006 slo politiet til mot en gård på Rena i Hedmark. Det avvises at det har vært noen kobling mellom plantasjen til de fire tiltalte nordmennene og en rekke andre plantasjer som ble avdekket rundt i landet like etterpå, hvor hovedsakelig vietnamesere sto bak.
I 2008 avslørte Politiet 47 hus i en radius på cirka 200 kilometer rundt Oslo, leid av organisert kriminelle. Husene på Østlandet ble drevet som rene plantasjer, hvor det ble smuglet inn ulovlig personell fra Vietnam til å arbeide, og noen jobbet under tvang. Sosialantropolog Whyn Lam sier at illegale innvandrere kan tjene en årsinntekt på en måned for å være cannabisgartnere for bakmenn. Den som står for opplæringen får 20 prosent, gartneren får 20 prosent, resten går til bakmennene.
I 2013 ble en ny plantasje drevet av vietnamesere oppdaget, med 700 planter. Kripos sier at plantasjene nå er mindre enn de var før, og dermed vanskeligere å oppdage. Plantasjen i Jessheim sentrum ble oppdaget ved en tilfeldighet. Årsaken til at politiet banket på døren var at de skulle levere et uavhentet dokument til en person som var registrert på adressen.
I 2014 ble det også funnet en stor plantasje: «Den nedlagte fabrikken i Hvittingfoss inneholdt en cannabisplantasje som var stor og avansert. Ifølge tiltalen skal de i 2013 og 2014 ha dyrket eller bistått i dyrking av minst 1775 cannabisplanter. Statsadvokaten har tatt ut tiltale mot fem personer, fire menn med vietnamesisk bakgrunn og en etnisk nordmann.»
Politiforum 2014: «En plantasje med 900 planter ble avdekket på Holmenkollen i Oslo. De samme personene hadde også en plantasje på 600 planter i en leilighet sentralt i byen.» Christian Matre ved Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt «anslår at de 1500 marihuanaplantasjene kan gi en årlig inntjening på oppimot 20 millioner kroner. Narkotikaplantasjer er med andre ord «big business».»
«I dag finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange narkotikaplantasjer som blir avdekket i Norge hvert år. Et nyhetssøk viser at politiet de siste årene har avdekket plantasjer i alle deler av landet. Smøla og Averøy i Møre og Romsdal, Krødsherad i Buskerud, Skien i Telemark, Råholt i Akershus, Verran i Nord-Trøndelag, Greåker i Østfold, Tromsø, Oslo, Stavanger – listen er lang.»
Det har de siste årene også blitt rapportert om økning i lokalt produsert marihuana i Storbritannia.
The Guardian: «Det blir estimert at det er 500 000 personer som dyrker cannabis i Storbritannia – det er grovt regnet en person i hver gate.»
BBC: «Hundrevis, kanskje tusenvis av cannabisplantaser er etablert i hus av kriminelle organisasjoner som leverer til et internasjonalt marked. Hver uke blir et nytt hus avslørt av politiet ulike steder i Storbritannia.»
The Guardian skriver den 23. mai 2015 at antallet vietnamesiske cannabisplantasjer har vokst med 150 % de siste to årene, og at 3000 barn er blitt smuglet fra Vietnam til Storbritannia. «Som mange vietnamesiske barn, ble Hien brakt til Storbritannia for et liv i moderne slaveri. Han endte opp i fengsel for brudd på cannabislovgivningen.»
Politiforum 2014: «Kripos-tallene viser at fordelingen mellom beslag av hasj og marihuana er 63/37 i dag, mot en stabil 90/10-fordeling i årene fram til 2007.» Når Kripos sier at beslag av marihuana og cannabisplanter nå utgjør nesten 40 % av de samlede cannabisbeslagene, så gjelder det beslag, og beslagene er hovedakelig fra småskala produksjon. Det avdekkes ikke ofte store plantasjer, men vi kan komme til å se samme utvikling som i Storbritannnia. Interpol beskriver vietnamesiske nettverk som de største på innendørs dyrking, men det er selvsagt ikke bare vietnamesere som driver store plantasjer i Norge.
I følge en rapport fra Interpol er det anslagsvis 3600 organiserte kriminelle grupper som er aktive i EU, og handel med narkotika er den største aktiviteten. De er på vei oppover i Europa. Det kan bety at de vil samarbeide eller konkurrere med de som er størst på import av hasj i Norge og/eller konkurrere med import av marihuana og/eller konkurrere om lokal produksjon av marihuana.
Politiet sier selv at store hasjbeslag ikke stopper markedet.
Det selges mer hasj enn marihuana
Det er økning i beslag av marihuana, men den største delen av det illegale cannabismarkedet er fortsatt hasj. Det blir laget spesialdesignete trailere for innførsel av hasj, fordi det er et stort marked.
Dagsavisen juli 2014: «På Svinesund er det hittil i år beslaglagt 420 kilo cannabis, mot 25 i samme periode i fjor (2013). Årsakene til den store forskjellen er at det er tatt noen svære partier. To av beslagene er kommet på trailere.»
«I hele fjor (2013) ble 866 kilo cannabis tatt i beslag av norske tollere, hvorav 392 kilo ble beslaglagt i løpet av det første halvåret. I første halvår i år er allerede 560 kilo hasj beslaglagt (ikke bare Svinesund). Det er store mørketall. – Det er vanskelig å si hvor mye, men det vi beslaglegger er bare prosenter at det som totalt kommer over grensen, sier stasjonssjefen ved Svinesund tollstasjon.»
Det er foreslått å bruke millioner av kroner på innkjøp av skannere ved grenseovergangene, men det vil ha liten innvirkning på markedet. De aller fleste trailere vil ikke bli stoppet, fordi det ikke er mulig, det ville blitt kaos hvis man skulle ha stoppet hver eneste trailer og holdt dem tilbake i 10-15 minutter. Dessuten finnes det andre måter å importere på, og lokal produksjon er mulig. Det er i det hele tatt mange måter å komme seg rundt hindringer på.
Politiet sier selv at store hasjbeslag ikke stopper markedet. «Jeg skulle gjerne kunne sagt at det hadde betydning, men jeg er nok redd for at det ikke har nevneverdig betydning for tilgang på markedet» sa Einar Aas, leder for Oslo politidistrikts seksjon for organisert kriminalitet til NRK.
Politiaksjoner endrer ikke tilgangen. Det at ett nettverk blir tatt betyr bare at konkurrerende nettverk selger mer.
Vi må forvente at det blir stor konkurranse mellom de som i dag importerer hasj fra Marokko, og antakeligvis også er involvert i lokal produksjon av marihuana, med aktører fra andre land.
Konkurranse i markedet
Mye av den cannabisen som blir produsert i Latin-Amerika eksporteres til USA (gjennom Mexico), hovedsakelig marihuana. I OASs rapport blir det sagt at «Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.»
Interpol advarer i en rapport om at den mexicanske mafiaen er på vei inn i Europa og at de ønsker å spille en nøkkelrolle. Det kan bety at de vil samarbeide eller konkurrere med de som er størst på import av hasj i Norge og/eller konkurrere med import av marihuana og/eller konkurrere om lokal produksjon av marihuana.
Mye av den cannabisen som blir produsert i Afrika eksporteres til Europa. Til Norge importeres det mest hasj fra Marokko. Den samme utviklingen med krig og vold som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende. Forbruket i Norge bidrar til dette. Det illegale markedet skaper store problemer både innenfor og utenfor landets grenser.
Vi må forvente at det blir stor konkurranse mellom de som i dag importerer hasj fra Marokko, og antakeligvis også er involvert i lokal produksjon av marihuana, med aktører fra andre land. Det kan også bli økt konkurranse mellom de som i dag er ledende i markedet.
Inntekter fra illegalt salg må på et vis inn i en lovlig økonomi.
Korrupsjon og hvitvasking er et stort samfunnsproblem
Dagens Næringsliv hadde i juni 2014 en veldig interessant reportasje om det illegale cannabismarkedet, korrupsjon og hvitvasking: «Hvis Cappelen har importert og solgt 20 tonn hasj, som han selv sier, så kan han ha tjent mellom 200 og 300 millioner kroner [..] Det er også mange mellomledd som skal ha sin del av fortjenesten [..] Det er enorme summer som må hvitvaskes og gjøres legitime før de kan settes i lovlig sirkulasjon. I avhør hevdet han å ha bestukket en av Oslo-politiets mest profilerte ledere med millioner av kroner.»
Professor Willy Pedersen: «Tenk hva dette betyr for den organiserte kriminaliteten i Norge. De minoritetsetniske gjengene, Hells Angels, en rekke andre kriminelle over hele landet har levd godt av hasj, de sier – hasj, det er melkekua vår.»
Jack Blum, som er ekspert på hvitvasking av økonomisk kriminalitet, sa allerede for mange år siden at
«I alle land hvor det finnes narkotikaproblemer vil det være korrupsjonsproblemer knyttet til dette. Over alt hvor det foregår ulovlig import av narkotika blir politiske aktører på et eller annet nivå, offentlige tjenestemenn og politi betalt. Tro ikke annet. Det oppstår i alle land hvor dette pågår. Pengebeløp som disse menneskene har tilgjengelig er en trussel mot demokratiet overalt.»
Det norske cannabismarkedet må sees i et globalt perspektiv, vi kan ikke avgrense oss fra resten av verden.
Mafialignende tendenser også i Norge
Kripos har slått alarm om at organisert kriminalitet med mafialignende struktur har trengt seg inn i norsk næringsliv, og sier at de kan overta deler av samfunnet hvis de ikke stoppes. Advarselen må sees i sammenheng med det som diskuteres i FN, endring av de internasjonale konvensjonene for narkotika.
I en dokumentar vist på NRK, «Mafiaen – en økonomisk stormakt«, ble det sagt fra eksperter på korrupsjon og hvitvasking at «Grepet mafiaen har på den lovlige økonomien strekker seg over landegrensene. Hovedsete et sted og virkefelt overalt, i samarbeid eller konkurranse med andre.»
Pengene hvitvaskes i bygg- og anlegg, restauranter, renhold og annen virksomhet. I Tyskland kontrollerer italiensk mafia over 300 pizzarestaurantar, og hvitvasker penger på den måten utenfor sitt eget land. Lime-butikkene i Norge, hvor det ble avslørt menneskehandel, hadde også tilknytning til ulovlig handel med cannabis. Inntekter fra illegalt salg må jo på et vis inn i en lovlig økonomi.
Det norske cannabismarkedet må sees i et globalt perspektiv, vi kan ikke avgrense oss fra resten av verden. Når FN skal ta stilling til om konvensjonene skal endres (UNGASS), så er det fordi grenseoverskridende mafia og kriminelle nettverk vokser seg stadig rikere og mektigere. Når det blir foreslått endring er det for å hindre krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og andre store problemer knyttet til narkotikatrafikken, og for å hindre at land etter land løsriver seg fra det internasjonale rammeverket.
Forbruket av cannabis er beviselig høyt i Norge, men selv om det ikke hadde vært noe forbruk her så har vi et ansvar i forhold til at FN-konvensjonen er et internasjonalt rammeverk. Det at land forsøker å løse sine egne problemer er ikke løsningen på et globalt problem.
Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt?
Problemene knyttet til det illegale markedet vokser for hvert år. Det er større grunn til bekymring for det enn at det blir noen flere forbrukere av en lovlig vare. Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet globalt og nasjonalt. Skatter og avgfter kan brukes bla. på folkehelseopplysning for å redusere bruksskader, slik som for alkohol.
Se også:
Ny innsikt i forbruk av cannabis
Høringsuttalelse til Politianalysen
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv
Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser
Til tross for store aksjoner mot narkotikaomsetning tror ikke politiet at tilgangen på hasj på gata blir mye endret. – Jeg skulle gjerne kunne sagt at det hadde betydning, men jeg er nok redd for at det ikke har nevneverdig betydning for tilgang på markedet, sier Einar Aas, leder for Oslo politidistrikts seksjon for organisert kriminalitet til NRK. http://www.nrk.no/norge/politiet-tror-ikke-store-hasjbeslag-stopper-markedet-1.12101084
Et nettverk i Oslo ble denne uken siktet blant annet for å ha innført 50 kilo cannabis som skal ha blitt fraktet inn til Norge i mai eller juni i år.
Einar Aas, om den kriminelle underverdenen: – Narkotikaen er limet, det gir rask profitt. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/For-eller-siden-gjor-kriminelle-feil-Det-benytter-vi-oss-av-8134272.html
Med tanke på at cannabismarkedet er så stort at det lages spesialdesignete trailere for innførsel så er ikke 50 kilo mye, men det er nok til at inntektene kan brukes til å finansiere mer alvorlig kriminalitet.
– Vi mener å ha avverget alvorlig voldskriminalitet. I klartekst betyr det at vi sannsynligvis har punktert ransplaner og drapsplaner, i det minste enn så lenge, sier Einar Aas. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/politiet-om-storaksjonen-i-oslo-mener-aa-ha-avverget-ran-og-drap/a/23508169
Problemene knyttet til forbudspolitikken og det illegale markedet vil bare bli større – cannabis må lovliggjøres og reguleres.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/930109730395103
Dagbladet ønsket ikke å publisere kronikken – men jeg legger den ut her:
Den grenseoverskridende mafiavirksomheten
Globale problemer må løses på et internasjonalt nivå, og det er behov for nye løsninger.
Kripos har slått alarm om at organisert kriminalitet med mafialignende struktur har trengt seg inn i norsk næringsliv, og sier at de kan overta deler av samfunnet hvis de ikke stoppes. Advarselen må sees i sammenheng med det som diskuteres i FN, endring av de internasjonale konvensjonene for narkotika.
Når FN til neste år (UNGASS) skal ta stilling til dette er det fordi grenseoverskridende mafia og kriminelle nettverk vokser seg stadig rikere og mektigere, forslaget er lagt inn for å hindre krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking og andre store problemer knyttet til narkotikatrafikken, og for å hindre at land etter land løsriver seg fra det internasjonale rammeverket. Det at land forsøker å løse sine egne problemer er ikke løsningen på et globalt problem.
Etter et debattinnlegg om at forbudspolitikken og det illegale cannabismarkedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen (FrP) om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis, og hvis det er det illegale markedet som er problemet betyr jo det at man må legalisere alt.
NUPI anser internasjonal organisert kriminalitet som en av de største truslene mot menneskers sikkerhet, og sier at den globale narkotikaindustrien er på størrelse med verdens olje- og gassindustri. Cannabis er det største markedet for illegale rusmidler, også i Norge. Vårt forbruk er høyere enn for gjennomsnittet i Europa. Vi bidrar til problemene, men selv om det ikke hadde vært noe forbruk her så har vi et ansvar i forhold til at FN-konvensjonene er et internasjonalt rammeverk. Ved lovliggjøring og regulering av cannabis vil man få mye under kontroll.
Direktør i skattekrimenheten advarte for flere år siden om den såkalte «mafiaøkonomien», av mange anslått til 15-20 prosent av verdensøkonomien. Norge ble plassert på 7. plass blant de 21 OECD-landene.
All illegal økonomi er ikke fra handel med narkotika, men UNODC anslo i 2012 at verdien på verdensbasis var 320 milliarder dollar (andre sier opp mot 500), og at det er den mest lukurative bransjen for kriminelle. Alt dette går inn i den illegale økonomien, år etter år. Fem nobelprisvinnere i økonomi har oppfordret til å ta kontroll med lovliggjøring og regulering.
I en dokumentar vist på NRK, “Mafiaen – en økonomisk stormakt”, ble det sagt fra eksperter på korrupsjon og hvitvasking at «Grepet mafiaen har på den lovlige økonomien strekker seg over landegrensene. Hovedsete et sted og virkefelt overalt, i samarbeid eller konkurranse med andre.»
Pengene hvitvaskes i bygg- og anlegg, restauranter, renhold og annen virksomhet. Selv om det er mange likhetstrekk med forbudstiden for alkohol så var ikke verden globalisert på den måten som den er i dag, det er feks stor forskjell på en verden med og uten internett. Pengeoverføringer går inn i en global økonomi, og kan hvitvaskes i et annet land. I Tyskland kontrollerer italiensk mafia over 300 pizzarestaurantar, og hvitvasker penger på den måten utenfor sitt eget land. Lime-butikkene i Norge, hvor det ble avslørt menneskehandel, hadde også tilknytning til ulovlig handel med cannabis. Inntekter fra illegalt salg må jo på et vis inn i en lovlig økonomi.
I debatten med justisministeren på NRK viste jeg til Mexico, som et skrekkeksempel på hva som skjer når kriminelle nettverk ender opp med like mye makt som staten. Eivind Borge, fra Kripos, sier at alvorlighetsgraden og omfanget i Norge foreløbig ikke er på det nivået som feks i Russland og Italia, hvor de har innflytelse på et politisk nivå.
Hvor mye innflytelse organisert kriminelle har på den norske politikken vet vi ikke, men på facebook har jeg sett norske politikere legge ut bilder av seg selv sammen med de som Kripos sier at det er knyttet mest bekymring til (1% mc-gjenger), og som selv sier at «hasj er melkekua» deres. De har i snart 50 år hatt inntekter fra illegalt salg og ser, i likhet med utenlandsk mafia, etter muligheter for å få pengene inn i en lovlig økonomi (innenfor eller utenfor landet). Er det noe som er helt sikkert er det at de ikke påvirker politikerne til å lovliggjøre og regulere cannabismarkedet for å ta kontrollen fra dem. I løpet av så lang tid som forbudspolitikken har vart så må vi nok regne med at de har opparbeidet seg et godt kontaktnett også blant journalister og andre med makt og påvirkningskraft. I Politiet er det en pågående sak som handler om korrupsjon og beskyttelse av utvalgte aktører som importerer og selger hasj, i Danmark er polititjenestemenn tiltalt for frakt og salg av cannabis. Penger og andre goder er fristende.
Italias president har sagt at den mest alvorlige sykelighet som landet lider av er organisert kriminalitet og den kriminelle økonomien. Statssekretæren for Italias utenriksdepartement la nylig ut en melding på facebook: «Legalisere cannabis? Det er ikke bare en god idé, det er et utmerket forslag.” Da det ble lagt frem for parlamentet tok det spesielt utgangspunkt i at legalisering vil erstatte store deler av det illegale markedet som gir kriminelle organisasjoner store inntekter og som fører til korrupsjon og hvitvasking. I Norge har debatten for det meste dreid seg om cannabis er mer eller mindre skadelig enn alkohol, og om det bør lovliggjøres på det grunnlaget. Foreløbig ser det ut til at det er størst oppslutning om å avkriminalisere bruk uten lovlige utsalgssteder, men vi kan ikke tillate at det fortsatt skal være organisert kriminelle som styrer markedet. At noen flere kjøper en lovlig vare er å foretrekke fremfor alle skadene fra et illegalt.
Problemene har allerede vokst seg store, svart og hvit økonomi glir over i hverandre. Men det kan ikke bare fortsette å vokse. Narkotikaproblemene er grenseoverskridende. Globale problemer må løses på et internasjonalt nivå, og det er behov for nye løsninger.
Dagbladet: «Borge slo nylig alarm om at mafialignende strukturer er i ferd med å innta det norske samfunnet.»
«Kripos advarer mot disse litauiske kriminelle miljøene, og mot at kriminelle itauere har etablerte støttepunkter i det norske samfunnet. – Vi ser at flere av dem nå har etablert seg i Norge, og nå opererer fra det norske samfunnet. De etablerer selskaper og bruker det til å fasilitere mer alvorlig kriminalitet som narkotikaomsetning.» http://www.dagbladet.no/2015/05/07/nyheter/innenriks/organisert_kriminalitet/litauen/kjeltring_as/39060843
«- Når man ser hvordan disse miljøene har operert i Litauen og ellers i Europa, forstår vi også bedre hvilken trussel de kan utgjøre i Norge, sier Eivind Borge, leder for taktisk etterforskning i Kripos.» http://www.dagbladet.no/spesial/europamafia
Jeg har sendt en kronikk om sammenhengen mellom narkotika, illegal økonomi, korrupsjon og hvitvasking til Dagbladet.
VG skriver om «stadig mer og sterkere cannabis».
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/ny-rapport-stadig-mer-og-sterkere-cannabis-i-omsetning/a/23464219
Analyser av vann- og kloakkprøver i Oslo viser at cannabis-nivåene er over det europeiske gjennomsnittet, med Oslo-forbruket rangert som nr. 10 av 44 storbyer. Den nye metoden viser at forbruket er langt større enn hva selvrapportering har avdekket. http://luhm.no/?p=5474
Det er blitt gjort undersøkelser og laget rapporter om styrkegraden på cannabis dyrket i Marokko som viser at styrkegraden nå er opp til 15 % mot 8-11 % tidligere.
Når det gjelder beslag av cannabis er styrkegraden for hasj innenfor den øvre grensen som er foreslått i Nederland (15 %), mens styrkegraden for marihuana ofte er over (opp mot 22%).
Styrkegraden på cannabis er høyere enn før, og det er mulig at den vil bli enda høyere. Det at kundene ikke vet noe om verken kvalitet eller styrkegrad er forbudsskapte problemer. Lovlig produksjon og salg vil, på samme måte som for alkohol, kunne sette tak på styrkegraden.
Det at flere søker behandling er ikke nødvendigvis frivillig, men «frivillig» under trussel om straff. Det økende markedet for cannabisetterligninger (NPS) er en problemstilling som blir diskutert i FN. Det er spesielt ungdommer/unge voksne, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis eller er redd for å bli tatt på slike tester, som endrer rusvanene fra cannabis til NPS (fordi de nyeste, og mest usikre, ikke vises på tester). Det er også et forbudsskapt problem. http://luhm.no/?p=605
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/887897447949665
Lagt inn i innlegget:
Fra VG 10.5.15: «Justisministeren må sørge for at riksadvokatens mål og prioriteringer faktisk blir implementert i politiet.» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/politi-hverdagen/politimestre-foelger-ikke-riksadvokatens-ordre/a/23446309
Så lenge noe er straffbart så vil graden kunne økes/senkes innenfor en “forbudsmodell” og derfor må selve rammeverket endres. http://luhm.no/?p=1841
Dessuten, med tanke på forslag om en norsk «Portugal-modell»:
I Portugal verken produseres, importeres eller selges det cannabis lovlig til rekreasjonell bruk. De har fortsatt problemer med det illegale markedet (som skaper problemer også andre steder i verden).
Innlegget er redigert. Det sto «grenseverdiene innenfor den øvre grensen som er satt i Nederland «, det er endret til «foreslått». Det har stått i mange aviser, inkludert norske, om lovlig salg av cannabis at øvre grense for thc ble satt til 15%. Jeg har sjekket det nærmere, og lovforslaget er fortsatt ikke vedtatt.
Tittel på innlegget er endret fra «Rekordhøyt antall cannabissaker» til «Det norske cannabismarkedet», fordi innlegget vil bli holdt oppdatert om utviklingen.