Gå til innhold

Ny innsikt i forbruk av cannabis

2015 10 mai
av LUHM
NIVA


Datakvalitet har store konsekvenser, feks for utregninger til Nasjonalregnskapet. Til nå har spørreskjemabaserte studier vært den vanligste måten å måle forbruk av cannabis på. Det har vært knyttet stor usikkerhet til kvaliteten på de innsamlede dataene.

Forskningsresultater fra NIVA gir ny innsikt i forbruk av cannabis. Analyser av vann- og kloakkprøver i Oslo viser at cannabis-nivåene er over det europeiske gjennomsnittet, med Oslo-forbruket rangert som nr. 10 av 44 storbyer.
Den nye metoden viser at forbruket er langt større enn hva selvrapportering har avdekket.

Dårlig kvalitet på utvalgsundersøkelser

Dårlig kvalitet på data fra utvalgsundersøkelser har store konsekvenser. Et eksempel på det er at det i 2011 i forbindelse med utregninger om «Illegal økonomi i nasjonalregnskapet» hvor datagrunnlaget om «prosentandel av befolkningen i alderen 15 år og over som har brukt marihuana/hasj i løpet av siste år og i løpet av siste 30 dager», feks står: «Blant personer over 50 år er det ingen som oppgir bruk av cannabis de siste 12 månedene.» Det medfører selvfølgelig ikke riktighet, men dataene sier at det er slik.

SIRUS har sagt at «Selvrapportert bruk stemmer ikke nødvendigvis med hva personer faktisk har brukt. Forskning viser at personer har en tendens til å rapportere i retning av det som er sosialt ønskverdig – ulovlige rusmidler blir trolig underrapportert i større grad enn alkohol og tobakk, som er lovlig.»

Når datagrunnlaget er feil blir konklusjonene feil – og politikk vedtas på feil grunnlag.
For eksempel står det i notatet «Derfor sier Høyre nei» at: «ESPAD-undersøkelsen viste at Norge er blant de landene i Europa med minst bruk og eksperimentering med cannabis.»

Det foretas ikke bare skoleundersøkelser, voksnes forbruk blir også undersøkt (selvrapportering, med usikre data), men det er skoleundersøkelsene som blir brukt i debatter som «bevis» for at det er lavt forbruk av cannabis i Norge, og at forbudspolitikken virker.

På grunn av lav svarprosent på ESPAD-undersøkelsene, for 15-16 åringer, valgte SIRUS å ikke lenger gjennomføre denne undersøkelsen, men en lignende undersøkelse blir foretatt og inkluderer nå de to første årene i videregående skole. Det er blitt gjennomført både lovlige og ulovlige politiaksjoner mot ungdoms- og videregående skoler de siste årene, og det har neppe bidratt til at elevene svarer mer sannferdig enn før, fordi de da risikerer å få politiaksjoner på skolen.

Det kan godt være at tallene for 15-16 åringer medfører riktighet. La oss håpe det. Men at cannabis skal være forbudt for voksne, fordi det er lavt forbruk blant de under myndighetsalder, er i seg selv et merkverdig argument. Det er selvsagt også lavere forbruk av alkohol blant 15-16 åringer enn for voksne.

I forbindelse med utregninger til nasjonalregnskapet i 2011 skrev Trude Nygård Evensen: «For tiden pågår et prosjekt der man skal ta prøver av kloakken for å spore narkotiske stoffer. Ved beregning av tallstørrelser for narkotika til senere årganger av nasjonalregnskapet, kan dette være en nyttbar kilde.»

Cannabis-nivåene er over det europeiske gjennomsnittet, med Oslo-forbruket rangert som nr. 10 av 44 storbyer i undersøkelsen.

Analyser av vann- og kloakkprøver

EMCDDA skriver på sine nettsider at det «i 2010 ble etablert et europeisk nettverk «Sewage Analysis CORE Group Europe (SCORE)», for å standardisere tilnærming til analyser av avløpsvann og koordinere nasjonale studier. Det er gennomført sammenlignbare undersøkelser i 2012 og i 2013.»

DrugMon er et prosjekt i samarbeid mellom Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for folkehelse og Norsk institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Den 29. mai 2014 publiserte NIVA rapporten «Narkotikabruk i europeiske storbyer«. Oslo var den eneste byen i Norge som var en del av den europeiske undersøkelsen. Tallene viser at «cannabis-nivåene er over det europeiske gjennomsnittet, med Oslo-forbruket rangert som nr. 10 av 44 storbyer i undersøkelsen.»

Forskningsresultatene fra NIVA gir ny innsikt i forbruk av cannabis. «Kunnskap om narkotikaforbruk danner et viktig grunnlag for utvikling av effektiv narkotikapolitikk, og for å anslå virkningsgraden av eksisterende politikk.»

Forskningsleder Dr. Kevin Thomas, ved NIVA, sier at «Den nye kunnskapen kan fortelle mye om hvor effektiv narkotikapolitikken er. Vi kan også gjøre hyppige målinger, og med det måle effekten av store tollbeslag eller politiraid.»

Den nye metoden viser at forbruket er langt større enn hva selvrapportering har avdekket.
Når det gjelder å måle effekt etter beslag så er det langt imellom de store beslagene, og hvis forbrukerne ikke får kjøpt cannabis av den som skulle ha solgt videre fra det som ble beslaglagt så kjøper de av en annen som får levert av andre. Politiet sier dessuten selv at de ikke tror at store hasjbeslag stopper markedet.

Metabolitter

EMCDDA sier at «Prøvene ble analysert for metabolitter. Analysene er basert på det faktum at vi skiller ut spor i urinen på nesten alt vi forbruker, inkludert illegale rusmidler.»

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) skrev i sitt medlemsblad nr.3 i 2012: «THC er vanskeligere å måle nøyaktig, da det utskilles i urin lenge etter siste inntak, og det er vanskelig å si hvilke dager i uken som viser mest bruk.»

Det er en naturlig prosess for kroppen å kvitte seg med avfallsstoffer etter inntak av mat, drikke og også rusmidler. Når det gjelder cannabis kan det ved sjeldent forbruk påvises ca 3-7 dager etter inntak, og opptil 30-90 dager etter langvarig forbruk. Andre rusmidler, som feks kokain har kortere nedbrytingstid og kan ikke spores lenger enn ca 1-4 dager. Metabolitter er for mange et skummelt ord, men vi har hele tiden mange metabolitter i kroppen. For eksempel hvis man har drukket kaffe så kan det påvises ved metabolitter inntil ca 13 timer etter inntak, men det betyr ikke at man er «påvirket av kaffe» i 13 timer. Slik er det for cannabis også.

Når EMCDDA sier at «undersøkelsen viste at forbruket av kokain og ecstasy fikk en kraftig økning i helgene, mens forbruket av metamfetamin og cannabis virket å være jevnere fordelt gjennom uken» så betyr det at til tross for at metabolitter fra cannabis kan spores i lenger tid etter inntak enn mange andre rusmidler, så har de klart å måle nivåer og endringer, og har kunnet si noe om om ukentlige forbruksmønster.

Direkte sammenlignbare data

Forskningsleder i NIVA, Dr. Kevin Thomas sier at de har «svært nøyaktige og pålitelige data om den totale mengden av narkotika som brukes i en by.» Og at «dataene fra alle de europeiske byene tåler direkte sammenligning. Et tidligere ukjent helhetsbilde har tredd fram fra skyggen.»

Konklusjonene er tatt opp i årsrapporten til EUs narkotikaovervåkingssenter EMCDDA.
«Wastewater analysis and drugs — a European multi-city study»

EMCDDA sier også at: «Data relatert til cannabis fra 2011, 2012 og 2013 studiene viser ingen store endringer i de generelle bruksmønstre observert.»

Forbruket i Norge er beviselig høyt. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien. Det er veldig mye penger involert. Det illegale markedet skaper også problemer andre steder i verden. Cannabispolitikken må endres både globalt og nasjonalt, markedet må lovliggjøres og reguleres. Cannabis bør selges i utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.

Postet på facebook


UNGASS 2016
. Selv om det hadde vært null forbruk i Norge – så er ikke det et argument for at Norge skal stemme nei til endring av de internasjonale FN-konvensjonene som Latin-Amerika ber om.

Konvensjonene er et globalt rammeverk, og Norge må vise solidaritet med de landene som forbudspolitikken rammer hardest. Bare ett år til med samme politikk vil ha store konsekvenser.

 

Se også:
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
SIRUS: forskning, dokumentasjon og formidling
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv
Cannabispolitikken må endres både globalt og nasjonalt

  1. mai 10, 2015

    Til tross for at «dataene er usikre» så blir de brukt som sannhet.

    Tallene i nasjonalregnskapet for «illegal økonomi» er mye høyere enn utregnet – på grunn av at man bruker skoleundersøkelsene og andre undersøkelser som baserer seg på selvrapportering.

    Steinar Juel, sjeføkonom i Nordea Bank Norge, 14.2.2012:
    «I en revisjon av nasjonalregnskapet for Norge som SSB publiserte 8.12.11 ble «uregistrert» og illegal økonomi for første gang inkludert. Produksjon av varer og tjenester skaper verdier uavhengig av om produksjonen er registrert hos skattemyndighetene eller ikke, og av om produksjonen er lovlig eller ikke. Det tas det nå konsekvensen av, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.»

    «Kjøp av illegale tjenester anslås bare å utgjøre 0,2 prosent av privat forbruk, eller 2,2 milliarder kroner. Kjøp av narkotika er den største posten.» http://newsroom.nordea.com/no/blogpost/na-statistikkf%C3%B8res-svart-og-illegal-%C3%B8konomi

    Steinar Holden, professor i makro- og pengepolitiske problemstillinger ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, 2.1.2015:
    «Ifølge internasjonale standarder for nasjonalregnskap skal man inkludere alle aktiviteter hvor det foregår kjøp og salg av varer og tjenester, også dersom virksomheten er ulovlig. I Norge har Statistisk sentralbyrå de siste årene innarbeidet anslag for illegal og uregistrert økonomi. Det illegale forbruket, i stor grad knyttet til narkotika, er blitt beregnet til 0,2 prosent av husholdningenes forbruk.» http://folk.uio.no/sholden/E1310/nasjonalregnskap.pdf

  2. mai 10, 2015

    Trude Nygård Evensen, «Illegal økonomi i nasjonalregnskapet», SSB 15.6.2011:
    «Ifølge internasjonale standarder skal nasjonalregnskapet inkludere alle aktiviteter der det foregår kjøp og salg av varer og tjenester, uansett om virksomheten er lovlig eller ikke.

    Statistisk sentralbyrå har for første gang gjennomført beregninger for omsetning av narkotika [..] til tross for svakhetene ved tallgrunnlaget. Beregningene dekker årene 2002-2008 og hensikten er å innarbeide dette tallmaterialet i forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet (2011).

    Nasjonalregnskapet er normalt basert på et datagrunnlag som er utarbeidet i henhold til krav om offisiell statistikk. Det finnes, naturlig nok, ikke offisiell statistikk for illegal virksomhet [..] samlet sett må kildegrunnlaget anses som usikkert og ikke dekkende nok for våre beregninger. Komponentene i beregningene er derfor basert på anslag eller kilder som må anses som svært usikre, noe som nødvendigvis også gir usikre resultater.

    Cannabis er den typen narkotika der bruken har størst utbredelse i den norske befolkningen. Etterspurt kvantum av narkotika dekkes i hovedsak gjennom import. Tilvirkningen av narkotika i Norge er meget marginal. Den er estimert til 12 millioner kroner i 2008, og dekker kommersiell dyrking av cannabis. Beregnet importverdi er 830 millioner kroner. Verdien knyttet til omsetningen i Norge (avansen) utgjør vel 920 millioner kroner. Dette gir en beregnet avanseandel på 52 prosent.» http://ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/illegal-okonomi-i-nasjonalregnskapet

  3. mai 10, 2015

    I Danmark er det illegale salget estimert til ca 1 miliard kroner i året. https://www.facebook.com/luhm.no/photos/pb.122971301108954.-2207520000.1431246130./680915471981198

    Vi kan anta at det er på omtrent samme størrelse i Norge.
    Organisert kriminelle nettverk bryr seg ikke om hva ESPAD-undersøkelsen viser – de forholder seg til at det finnes et milliard-marked de kan tjene penger på.

    • mai 10, 2015

      Jakob Hvide Beim, journalist på økonomi, 3.2.2011:
      «Omkring 20 ton. Så meget hash bliver der hvert år solgt i Danmark, og det er samme mængde som for ti år siden. Det konkluderer Kim Møller fra Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet».

      «Selvom hash i princippet kun er et semi-forarbejdet landbrugsprodukt, der kan produceres for under 20 kroner grammet, så bliver det på gaden i gennemsnit solgt for 70-80 kroner. Det svarer til prisen på et gram guld af 9 karat, så man kan virkelig tale om, at markedet er sin vægt værd i guld«, siger Kim Møller til videnskab.dk.» http://politiken.dk/indland/ECE1185757/danskernes-aarlige-forbrug-af-hash-20-ton

      Hvis 20 tonn blir solgt for 80 kroner pr gram så er salget (ikke inntekt, men salget) på 1,6 milliarder.

      • mai 10, 2015

        For å leke litt med tall.

        Hvis det stemmer, det SIRUS sa for noen år tilbake, at det er ca 200 000 forbrukere i Norge.

        Hvis de kjøper 5 gram pr uke (x 52 uker) til en pris av 150 kr pr gram – så er salget på 7,8 milliarder pr år.

  4. mai 10, 2015

    Folkeaksjonen LUHM ønsker at myndighetene i prosessen frem mot UNGASS 2016:

    – Stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og sier ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis.

    – Innser at det er et stort illegalt cannabismarked i Norge (selv om ESPAD-undersøkelsen, basert på selvrapportering fra 15-16 åringer med 30 % svaroppslutning, viser nedgang i bruk). http://luhm.no/?p=4714

    • mai 10, 2015

      Forbruket i Norge er beviselig høyt. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien. Det er veldig mye penger involert. Det illegale markedet skaper også problemer andre steder i verden.

      Jeg skrev dette innlegget på bakgrunn av at LUHM ønsker at myndighetene i prosessen frem mot UNGASS 2016:

      – Stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og sier ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis.

      – Innser at det er et stort illegalt cannabismarked i Norge (selv om ESPAD-undersøkelsen, basert på selvrapportering fra 15-16 åringer med 30 % svaroppslutning, viser nedgang i bruk). http://luhm.no/?p=4714

      Mye har skjedd siden FN-konvensjonene ble laget i 1961. Det var ikke tenkt at det internasjonale rammeverket skulle føre til krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking og andre problemer.

      Mye av den cannabisen som blir produsert i Afrika eksporteres til Europa. Til Norge importeres det mest hasj fra Marokko. Mye av den cannabisen som blir produsert i Latin-Amerika eksporteres til USA (gjennom Mexico).

      Fra The Organisation of American States (OAS)s rapport, 2013:
      «Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.» De er «overbevist om at grenseoverskridende organisert kriminalitet, og særlig volden den genererer når de utfører sine kriminelle aktiviteter, skaper et alvorlig problem som hindrer utvikling, sikkerhet og demokratisk sameksistens mellom nasjonene».

      De sier videre: «Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.» Den samme utviklingen som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende. http://luhm.no/?p=5273

      Selv om det skulle være nedgang i bruk av cannabis blant norske 15-16-åringer (eller null forbruk i det hele tatt i Norge) – så er ikke det et argument for at Norge skal stemme nei til endring av de internasjonale FN-konvensjonene slik Latin-Amerika ber om. Konvensjonene er et globalt rammeverk, og Norge må vise solidaritet med de landene som forbudspolitikken rammer hardest. Bare ett år til med samme politikk vil ha store – også dødelige – konsekvenser.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS