Gå til innhold
kommentar


For å forklare hvorfor jeg med Folkeaksjonen LUHM krever at det skal nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for å evaluere effektene av forbuds- og kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges, og hvor kost/nytte veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ (slik at det vil reduserer det illegale markedet så mye som mulig) må jeg gå noen år tilbake i tid og vise hva den forrige regjeringen (Ap, Sv og Sp) svarte på LUHMs høringsinnspill + hva den nåværende regjeringen (H og FrP) har svart.

Det er veldig lite og dårlige argumenter for å beholde forbudspolitikken fra begge regjeringene, men dette er det tydeligste LUHM har fått som svar: (mer…)


Justisminister Anders Anundsen skyver ansvaret for at det brukes og selges cannabis på norske skoler over på de som ønsker lovliggjøring og regulering – men politikerne må ta ansvar for egen politikk.

Når TV2 formidler at politiet i Oslo slår alarm om bruk og salg av cannabis på skoler, er ikke det en ny problemstilling slik man kunne få inntrykk av da Jan Bøhler (Ap) i forrige uke tok saken opp til debatt i Stortinget og sa at store kriminelle nettverk ønsker å selge på nye markeder, og da er skolene blitt en viktig arena den siste tiden.

Det har vært rapportert om bruk og salg av cannabis på norske skoler i lang tid. Det er 15 år siden NRK meldte om at alle de videregående skolene i Lillehammer hadde elever som røyket og omsatte hasj i skoletida. Det er 11 år siden politiets første storaksjon på Sogn videregående skole i Oslo, og det har siden blitt gjennomført flere razziaer på barne- og ungdomsskoler rundt omkring i landet, både lovlige og ulovlige. Det er altså ikke et nytt problem, men det vil bli større og mer alvorlig fordi den illegale økonomien er knyttet til trusler, vold og kamp om salgsområder. I tillegg bidrar det til korrupsjon og hvitvasking, og problemer også andre steder i verden. (mer…)


Begrepsforvirring og undervurdering av kulturforskjeller gjør veien til lovliggjøring og regulering av cannabis ekstra lang.

Midt i UNGASS-prosessen hvor lovlig regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen, har avkriminaliseringsdebatten blusset opp igjen. Til avholdsbevegelsens og andre forbudstilhengeres glede, fordi de vet at endringsforslag vil være under dagens rammeverk – forbudspolitikk. (mer…)


Avholdsbevegelsen har spilt en sentral rolle i utformingen av både norsk alkohol- og cannabispolitikk. Sammen med politiet er de sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken. De ønsker ikke å endre internasjonal eller nasjonal lovgivning, og mener at alternative straffereaksjoner er en bedre løsning enn lovliggjøring og regulering.

Det vil ikke gjøre noe med det illegale markedet og forbudsskapte problemer som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Flere må delta i debatten, vi kan ikke akseptere kostnadene som er knyttet til forbudspolitikken.

Cannabis må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Nasjonalt kan det opprettes utsalgssteder lignende vinmonopolordningen. (mer…)


The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) utgir hvert år en rapport om utviklingen i Europa. Rapporten er basert på informasjon EMCDDA har mottatt i form av nasjonale rapporter fra EUs medlemsstater, søkerlandet Tyrkia, samt Norge.

EMCDDA: «Årets analyse viser hvor viktige globale faktorer er for forsyningen av narkotika og for politiske diskusjoner.»

Dette innlegget tar for seg det som omhandler cannabis i rapporten «Trender og utviklinger 2015«. (mer…)


Dette innlegget tar for seg enkelte lands cannabispolitikk for å vise eksempler på avkriminalisering og lovliggjøring.

EMCDDA har laget en oversikt som forklarer forskjellen.

EMCDDA skriver i sin årsrapport om «Models for the legal supply of cannabis» om fordeler ved å lovliggjøre og regulere cannabis.

Mange tror at Portugal har lovliggjort cannabis, men å vise til Portugal hvis man vil lovliggjøre og regulere cannabis er direkte misvisende. (mer…)


Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitet og kriminalomsorg, innvandring, domstoler, lovarbeid og polarområdene. Anders Anundsen (FrP) er minister for et departement med et vidt spekter av ansvarsområder, hvor politi og påtalemyndigheter skal forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet.

På regjeringens nettsider står det: Trygghet er en del av den norske velferden og viktig for den enkeltes frihet og livskvalitet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt kontrollhøring i Stortinget den 6. juni 2015 om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, etter Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet. Det blir sagt at Riksrevisjonens rapport slakter norsk sikkerhet og beredskap. DSB-sjefen er uenig, fordi rapporten ikke tar for seg alle ansvarsområder.

Kontrollhøringen må sees i sammenheng med at det i 2012 ble gjennomført en tilsvarende høring, som tok utgangspunkt i Gjørv-kommisjonens rapport. Knut Storberget (Ap) var justisminister med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap frem til høsten 2011. Grete Faremo (Ap) overtok da som minister. Departementet byttet navn til Justis- og beredskapsdepartementet i 2012.

Det har og blir fortsatt brukt enorme ressurser årlig på å håndheve kontrollregimet for narkotika.
Det trengs en helhetlig gjennomgang, en kost-nytteanalyse, for å undersøke hva vi får igjen for investeringene. Hvordan virker lovgivningen inn på samfunnssikkerheten, gjør det Norge tryggere? Og har det innvirkning også på andre lands samfunnssikkerhet? (mer…)


I forbindelse med utarbeidelse av ny norsk narkotikapolitikk oppnevnte Regjeringen (Ap, SV, Sp) en arbeidsgruppe som skulle vurdere forslagene fra Stoltenbergutvalgets rapport.

«Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» ble vedtatt som en del av Rusmeldingen, en ordning innenfor forbudsrammeverket, hvor tanken er at alle forbrukere av cannabis – uavhengig av om de har problematisk bruk eller ikke – er behandlingstrengende, og kan velge mellom behandling (for å bli «rusfri») eller bot.

«Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag.»

På samme tid ble de til da frivillige cannabisavvenningsprogrammene, som bygger på «Thomas Lundquists-modell», koblet sammen med alternative reaksjoner. Noen steder blir de kalt «hasjavvenningsprogram (HAP)».

Programmene blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff. Det er uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har.

Lovliggjøring vil gjøre det lettere for de som har problemer å ta kontakt med hjelpeapparatet. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff. (mer…)


Folkeaksjonen LUHM har ved flere anledninger meldt i fra til Regjeringen og andre instanser om at det er mange som ønsker å delta i debatten om lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet, globalt og nasjonalt, men at de ikke våger å bruke ytringsretten når det gjelder dette temaet.

Det er et demokratisk problem. (mer…)


Det er innført «promillegrense» for cannabis i trafikken, men mange blir fratatt førerkortet på grunn av «manglende edruelighet» kun på bakgrunn av at de har innrømmet at de av og til bruker cannabis.

Det å bruke cannabis er mindre alvorlig kriminalitet – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er veldig alvorlig. Det stilles også spørsmål ved om grenseverdiene er satt for lavt. (mer…)