Cannabis og uetisk behandlingspolitikk
I forbindelse med utarbeidelse av ny norsk narkotikapolitikk oppnevnte Regjeringen (Ap, SV, Sp) en arbeidsgruppe som skulle vurdere forslagene fra Stoltenbergutvalgets rapport.
«Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» ble vedtatt som en del av Rusmeldingen, en ordning innenfor forbudsrammeverket, hvor tanken er at alle forbrukere av cannabis – uavhengig av om de har problematisk bruk eller ikke – er behandlingstrengende, og kan velge mellom behandling (for å bli «rusfri») eller bot.
«Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag.»
På samme tid ble de til da frivillige cannabisavvenningsprogrammene, som bygger på «Thomas Lundquists-modell», koblet sammen med alternative reaksjoner. Noen steder blir de kalt «hasjavvenningsprogram (HAP)».
Programmene blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff. Det er uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har.
Lovliggjøring vil gjøre det lettere for de som har problemer å ta kontakt med hjelpeapparatet. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.
Thomas Lundqvists metode
«En guide for deg som vil slutte med hasj» er utarbeidet av: Rådgivningsbyrån i narkotikafrågor Lund, Sverige (september 1998). Det er en organisasjon tilsvarende Forbundet Mot Rusgift i Norge (FMR).
I guiden, som fortsatt blir brukt som undervisningsmateriale, står det at man blir kronisk påvirket fordi THC lagres i fettvevet. Uteseksjonen skrev i en rapport fra 2012 at «Thomas Lundqvist, som har utarbeidet HAP, anbefaler å slutte helt med cannabis. Effekten er størst hvis man får skilt ut all THC fra kroppen og den kroniske ruseffekten blir borte.»
Det at man blir kronisk ruspåvirket av cannabis er en myte, så sant man ikke hele tiden inntar cannabis og er ruspåvirket av den grunn.
I Thomas Lundqvists «Haschavvänjningsprogrammet (HAP) – en specialiserad behandlingsmetod för individer med cannabisproblematik – Vad som ingår, 2015» står det at de som blir behandlet må:
«Fatta ett beslut om de har ett problem med cannabis. Öka sin motivation till att sluta med cannabis.» Det står også: «Tacka nej till alkohol/droger.»
Forskerpris til glede for avholdsbevegelsen
Hasjavvenning (Kristiansand) skrev i 2013 at HAP har spredd seg rundt i hele landet. «Engasjementet til å jobbe med hasjavvenning synes å være større enn noen gang. Thomas Lundqvist og Øistein Kristensen deltok som ekspertpanel. De stilte spørsmål til representantene fra de ulike kommunene og veiledet på aktuelle problemstillinger og utfordringer.»
«En ny forskerpris «Ut av tåka prisen til fremme av cannabisforskning» er etablert. Denne ble utdelt for første gang under seminaret til Thomas Lundqvist.»
Urintesting og NPS
Thorvald Stoltenberg sa i 2010 at det «årlig blir brukt 200 millioner på rusmiddeltesting». Dette er et stort marked, og det finnes åpenbart aktører som tjener gode penger på at disse krenkende, og sterkt overdrevne, kontrolltiltakene videreføres og gjerne intensiveres ytterligere. Urinkontroll brukes i ulik grad i de forskjellige behandlingsprosjektene, men alle bruker det. Bruken vil nok bare øke.
LUHM har meldt inn økende bruk av NPS (cannabisetterligninger) til Regjeringen ved flere anledninger, senest i 2014: «Det økende markedet for cannabisetterligninger (NPS) er en problemstilling som blir diskutert i FN. Det er spesielt ungdommer/unge voksne, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis eller er redd for å bli tatt på slike tester, som endrer rusvanene fra cannabis til NPS (fordi de nyeste, og mest usikre, ikke vises på tester).
SaLTo
SaLTo er et smarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt. Oslo kommune skriver om SaLTo-samarbeidet at det skal «bidra til å kartlegge, avdekke, forebygge og redusere barne- og ungdomskriminaliteten. Målgruppen er barn og unge i alderen 12–22 år med hovedvekt på barn og unge under 18 år».
Statistikken for SaLTo viser at de fleste anmeldte forhold gjelder aldersguppen 18-22 (tallene for 2007–2009 gjelder antall unge 18 t.o.m. 23 år). Oslo kommune sier at SaLTos samarbeid med hasjavvenningsprogrammet «Ut av tåka» skal videreutvikles.
Ut av tåka
Ut av tåka er drevet av Uteseksjonen i Oslo kommune. De sier om prosjektet at de «tilbyr hasjavvenning, og baserer seg på den svenske psykologen Thomas Lundqvists metode, hasjavvenningsprogrammet (HAP). Prosjektet er støttet økonomisk av Helsedirektoratet, gjennom Fylkesmannen i Oslo og Akershus.»
Fra hasjavvenningsprogrammet «Ut av tåka»s halvårsrapport, juni 2014:
«Hasjavvenning gjennom dette programmet utvikles med lokale varianter i flere norske byer. Stortingsmelding «Se meg! En helhetlig ruspolitikk» holder Ut av tåka i Oslo frem som godt eksempel på tilgjengelige og helhetlige lokale tjenester. Thomas Lundquist som har utviklet metodikken bak hasjavvenningsprogrammet har gitt oss gode tilbakemeldinger.»
«De fleste henvendelsene vi får om oppfølging kommer fra barnevern, NAV, pårørende og brukerne selv. Vi kan forvente at dette er de som i størst grad forholder seg til spesielt ungdom og unge voksne med cannabisrelaterte problemer – i tillegg til politiet.
«De brukerne som selv henvender seg til oss er gjennomgående eldre. De eldste klientgruppene fra 25 år og oppover, består av personer i ulike livssituasjoner og med svært ulikt utdanningsnivå. Enkelte har omfattende erfaring med hele spekteret av illegale rusmidler og sitter igjen med «bare» cannabis.»
«Den største klientgruppen er unge voksne mellom 18 og 25 år.»
Cannabisrelaterte problemer kan være at man kun har innrømmet bruk av og til. Av de som selv henvender seg må vi anta at det inkluderer de som er blitt pågrepet av politiet, men selv tar kontakt fordi det er avtalt alternativ straffereaksjon.
Tidlig ute
«Tidlig ute«er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune, Helse Bergen, Bergensklinikkene, NAV, Bufetat, Hordaland politidistrikt og Kriminalomsorgen. Prosjektet blir presentert som et alternativ til straff, og er for de opp til 25 år som er blitt pågrepet av politiet for narkotikarelatert kriminalitet. Brytes vilkårene for deltakelse i prosjektet går saken tilbake til politiet.
I en politiaksjon i 2014 ble 27 personer pågrepet, alle var over 18 år. Til sammen ble seks politikere siktet eller mistenkt for kjøp og bruk av cannabis. En av dem var Erik Skutle, som er vararepresentant for statsministeren på stortinget. Da han innrømmet å ha tatt noen trekk cannabis på en privat fest fikk han tilbud om alternativ straffereaksjon (han fikk senere en ulovlig høy bot på 10 000 kroner).
«Så lenge de oppfyller kriteriene, det vil si at de er under 25 år gamle og pågrepet for befatning med narkotika, så kan «Tidlig ute» være aktuelt. Joachim Bjerkvik, leder for Utekontakten i Bergen, sa Skutle var velkommen til å delta i «Tidlig ute»-programmet hvis han ønsket det.»
Hasjavvenningsprogram (HAP)
Fjell kommune, 2013: «Vi har hatt tett kontakt med politiet de siste to årene. Politiet har spesielt vært opptatt av at det er mange ungdommer som ruser seg på hasj og har invitert til et samarbeid. I noen få tilfeller har politiet satt som vilkår at de skal ha oppfølging med rusteamet NAV. Disse samtale har vært krevende fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap om hvordan vi skal møte disse personene. Vi har fått til en avtale mellom NAV Fjell, politiet og kommunelegen om urinprøvetaking av ungdom mellom 18 og 24 år.
I Fjell ser vi nå at det er behov for å sette inn tiltak mot ungdom og unge voksne personer som ruser seg på hasj. Av den grunn ønsker vi å få til hasjavvenningskurs etter modell fra Kristiansand i egen kommune. Vi gleder oss til dette!»
Behandling under trussel om straff
Det er vanskelig for politikerne å ikke støtte prosjekter som blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er altså unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff.
Erik Skutle fikk tilbud om alternativ straffereaksjon (behandling istedenfor bot) da han ble pågrepet for å tatt et par trekk av en joint på en privat fest. Han valgte bot. Alle har ikke økonomi til å betale bot. Et eksempel: En ung mann blir tatt for det samme som Skutle, han bor hjemme hos sine foreldre mens han studerer, og har ikke inntekt. Han får tilbud om alternativ straffereaksjon. Foreldrene sier at de ikke har råd til å betale bot og sier at han bør velge annen straff fordi da slipper han også å få anmerkning på rullebladet. Han går med på det fordi han har ikke mulighet til å betale bot, men han vil ikke slutte selv om han «går med på» behandling, og endrer rusvaner fra cannabis (som blir oppdaget på tester) til NPS (som ikke oppdages på tester).
Ikke alle har økonomi til å betale en bot, noen velger alternativ straff for å unngå anmerkning på rullebladet, kanskje for å få beholde førerkort, kanskje til og med for å beholde samværsrett for barn. Uansett grunn så er det uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har.
De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. All bruk er ikke misbruk. Det er en ideologi som er skapt og opprettholdes av avholdsbevegelsens sterke interesseorganisasjoner, gjennom deres visjon om det “rus-/narkotikafrie samfunn”. På bakgrunn av dette har det vært vanskelig å ha en fornuftig debatt om lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet i Norge.
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale.
Lovlig salg med kvalitetssikrete varer, solgt med aldersgrense og med varedeklarasjon gjør rusmiddelet tryggere å bruke. Cannabis blir i dag solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst – men det er et rusmiddel som bør selges lovlig til voksne, lignende vinmonopolordningen. Skatter og avgifter kan brukes på kunnskapsbasert og sannferdig informasjon for å redusere skadevirkninger, slik som for alkohol.
Lovliggjøring vil gjøre det lettere for de som har problemer å ta kontakt med hjelpeapparatet. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.
Se også:
Partienes cannabispolitikk
Det uoppnåelige målet om et rusfritt samfunn
Nå er det mer om hasjavvenningsprogram i media igjen, så jeg poster det jeg kommenterte hos Arild Knutsen også her:
Jeg synes det var bra at du fikk sagt noe om fordelene ved å lovliggjøre cannabis på radioen Arild, men jeg tok en kikk på forskningsstudien det vises til hos NRK og finner ikke belegg for det du sier i kommentarfeltet her: at de som har valgt vekk bot mot «frivillig» behandling er holdt utenfor tallene.
Misforståelsen skyldes antakeligvis at dataene i forskningsstudien er fra 2009-10, altså før alternative straffereaksjoner (det vil si at de som blir tatt for bruk av cannabis kan velge vekk bot hvis de «frivillig» velger HAP – hasjavvenningsprogram og da ikke blir registrert som lovbrytere, men pasienter) ble foreslått (2010) og vedtatt av Stortinget (2012).
I forskningsstudien står det at politiet ikke har myndighet til å henvise de som blir tatt for bruk av cannabis til HAP/hasjavvenningsprogram, og det stemte vel – den gangen – altså i 2009-10. Om politiet allerede begynte å gi tilbud om at man kunne velge bort bot hvis man «frivillig» søkte behandling (altså ikke henvisning fra dem) i 2010 da de forsto at det ville bli slik eller om de ventet til 2012 vet jeg jeg ikke. Men det er altså ikke overraskende at «behandlingstrengende cannabis-brukere» har økt fra 2500 personer i 2010 til 3600 i fjor (det står ikke når det siste tallet er fra, men antar at det var i fjor). Ikke alle har like god råd som Erik Skutle, som kunne velge å betale bot da han ble tatt.
Grunnen til at jeg kommenterer og sier noe om dette her er fordi jeg reagerte på høringssvaret fra FHN tidligere i år, hvor deres anbefaling om cannabis kun var en setning: «Vi støtter intensjonen om å styrke hasjavvenningsprogrammet, samt spre tiltaket til flere bydeler.» Det er forbudstilhengernes strategi, de forsøker å overbevise politikerne om at det er bedre å beholde forbudspolitikken enn å legalisere cannabis – og de bruker økning i antall «behandlingstrengende» som «bevis». Som da Mina Gerhardsen svarte til min kronikk om hvor skadelig det er å ha et illegalt marked at; «behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet». Det er triksing med tall og statistikk, for det blir aldri mange nok som velger behandling for at det skal ha noen nevneverdig innvirkning på markedet og de enorme samfunnsproblemene som forbudspolitikken skaper. Etter lovliggjøring kan de som får problemer få tilbud om hjelp på samme måte som for alkohol. Og da vil tallene på behandlingstrengende være mer korrekte.
Det som nok stemmer i artikkelen hos NRK, EMCDDA sier også det, cannabisen er blitt sterkere – men det er som du fikk frem på radioen, et argument for lovliggjøring og statskontrollert salg, hvis man faktisk er bekymret for manglende kvalitetssikring. La oss håpe at politikerne snart tar til fornuft og lovliggjør cannabis. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1994291217310277
Casper DiNapoli: «Innrømmelse fra Thomas Lundqvist om at THC-kurven hans er fra 1988, og er basert på utsagn fra hans pasienter fra den tiden.
Denne kurven fra Lundqvist er blant annet grunnlaget for de mange urettferdige førerkortsakene vi har her til lands. Den blir også brukt i alle hasjavvenningsprogrammene.» https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10213339886001000&set=a.1679770883482.2095985.1513839385
Jeg har lagt inn denne kommentaren:
Dette var interessant. En annen merkverdighet, som jeg ikke har sett at noen andre har skrevet om, er at det i undervisningsmaterialet (her fra 2015) står at de som blir behandlet må: «Fatta ett beslut om de har ett problem med cannabis. Öka sin motivation till att sluta med cannabis.» Og «Tacka nej till alkohol/droger.»
Undervisningsmaterialet er utarbeidet av Rådgivningsbyrån i narkotikafrågor Lund, som etter det jeg forstår er en avholdsorganisasjon.
Programmene blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff. Som selvfølgelig også er straff, og hvor man ikke bare skal behandles til å slutte med cannabis, men også alkohol.
Hamar Arbeiderblad skriver om alternative straffereaksjoner (ruskontrakter).
Jeg tror dette er første gang en avis har sitert LUHM. http://www.h-a.no/nyheter/hvis-vi-faar-tatt-dem-tidlig-rekker-de-ikke-aa-bli-vinningskriminelle
Det er ikke så mange som tør å si imot politiet, det ville blitt en helt annet debatt om dette var løftet til en kost-nytteanalyse og en offentlig rapport som man kunne diskutert ut i fra. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1090762030996538
Helga Tveit psykologspesialist, Øistein Kristensen lege og forsker og Håvard Berge koordinator for Hasjavvenning Kristiansand, 10. juli 2014:
«Absurd å gjøre cannabis lovlig. Vet norske politikere og andre som vil legalisere hasj og marihuana, om alle skadevirkningene?» http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Absurd-a-gjore-cannabis-lovlig-7624734.html
Dette innlegget blir fortsatt trukket frem som argument for å ikke lovliggjøre og regulere.
Det er i dag organisert kriminalitet som har kontrollen over milliardmarkedet med ca 200 millioner forbrukere, et illegalt marked som skaper så store globale problemer at det i FN blir diskutert å lovliggjøre og regulere markedet. Å være mer bekymret for potensielle skadevirkninger ved selve rusmidddelet (som kan bli mindre problematisk gjennom lovlig regulering) enn problemer som krig vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier er absurd. http://luhm.no/?p=1707
Det at Erik Skutle fikk tilbud om alternativ straffereaksjon, etter å ha røyket litt cannabis på en privat fest, dvs. fikk valg mellom bot eller behandling, er ikke en global løsning på grenseoverskridende problemer som krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking mm. Norsk samfunnssikkerhet ble heller ikke noe bedre – Norge ble ikke tryggere av det. http://luhm.no/?p=6287
Programmene blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt “alternative reaksjoner”, det vil si “frivillig” behandling under trussel om straff. Det er uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har.
Dag Endal er tidligere styreleder i Actis hvor han var leder fra organisasjonen ble etablert i 2003 som en videreføring av Avholdsfolkets landsråd: “Actis sin visjon er eit narkotikafritt liv for det einskilde menneskje slik at det kan leve i fridom og fellesskap med andre.”
Han skrev i BT i 2014: “»Tidlig ute»-programmet er en reaksjonsform som ligner på det som skjer i Portugal, – som ofte blir framhevet som et enestående land med en helt ny tilnærming. Sannheten er at vi i Norge allerede bruker samme virkemidler som i Portugal, – men vi kan bruke dem oftere og mer systematisk!”
Alternative straffereaksjoner ble vedtatt som en del av Rusmeldingen, under den forrige regjeringen Ap, SV og Sp, da den ble behandlet i Stortinget, 18. mars 2013. http://luhm.no/?p=2209
Avholdsbevegelsen ønsker å utvide og forsterke ordningen, det vil si at det ikke skal være aldersgrense, men gjelde også for de over 25 år.
Mina Gerhardsen (Ap), leder for Actis, svarte på min kronikk hos NRK Ytring at hun anbefaler at Norge ikke skal stemme for endring av FN-konvensjonene i 2016, men derimot arbeide for å beholde den globale forbudspolitikken. Hun sier at “behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet.” og beholde den globale forbudspolitikken.” http://luhm.no/?p=1707
http://www.nrk.no/ytring/den-virkelige-debatten-om-cannabis-1.11795352
http://www.nrk.no/ytring/a-tillate-cannabis-er-ingen-losning-1.11806229