Partienes cannabispolitikk
Denne siden blir holdt oppdatert med informasjon om stortingspartienes partiprogrammer, offisielle uttalelser fra partiene, og eventuelle endringer i partienes cannabispolitikk.
Partienes cannabispolitikk 2025-29
Her er en oppsummering av hva partiene har vedtatt og uttalt seg om lovliggjøring av bruk, besittelse og omsetning av cannabis for rekreasjonell bruk. Medisinsk lovliggjøring kun for en liten gruppe, vil ikke ha noen nevneverdig innvirkning på markedet, og er derfor ikke tatt med blant punktene under.
Arbeiderpartiet (AP)
48 av 169 representanter (2021-25)
53 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«Narkotika skal fortsatt være forbudt i Norge og vi skal jobbe forebyggende for å hindre bruk av narkotika blant både unge og voksne.»
«En helhetlig rusmiddelpolitikk omfatter både et helse- og velferdspolitisk perspektiv og et kriminalpolitisk perspektiv. En moderne ruspolitikk bør balansere forebyggende innsats, behandling og kontrolltiltak for å redusere etterspørsel og tilgjengelighet av både ulovlig alkohol og illegale rusmidler.»
«Vi vil foreslå en ny, samlet straffebestemmelse om bruk, erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk, og avklare hvilke narkotikaovertredelser som faller inn under den nye straffebestemmelsen og om dagens mengdegrenser bør reduseres.»
• Vil ikke lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil ikke lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
4. juli 2011
Fra rapporten Alternative reaksjoner: «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene, og vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av cannabis. Det framholdes at dette ikke er til hinder for å benytte alternative straffereaksjoner. Utgangspunktet er at cannabisavhengighet skal betraktes som et helseproblem og møtes med hjelp. [..] Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag.»
22. juni 2012
Fra Meld. St. 30 (2011–2012): «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene. For det første er Norge forpliktet av internasjonale konvensjoner. Ved å legalisere cannabis ville vi sette oss utenfor dette samarbeidet. Omkostningene ved det er for store.»
«Norsk rusmiddelpolitikk er i stor grad basert på solidaritet med de mest utsatte. Legalisering ville med stor sannsynlighet legge stein til byrden for denne gruppen.»
«Det er dessuten lite trolig at legalisering ville komme den økonomiske kriminaliteten til livs. Grupperinger som står bak den internasjonale narkotikahandelen, ville ha møtt legalisering med ukjente mottrekk (ballongeffekten). Ved eventuell legalisering måtte det dessuten settes i verk omfattende regulering, som for eksempel lisenser og aldersgrenser.»
15. januar 2015
Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen sa på NRK om lovliggjøring av cannabis:
«Denne debatten har kommet opp, men vi tror fortsatt på kampen mot narkotika.»
28. oktober 2016
Nestleder Hadia Tajik og helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen sier til Dagbladet:
«Vi forslår at partiene umiddelbart etter landsmøtene til våren, ber regjeringen nedsette en ruskommisjon som kan komme med konkrete, kunnskapsbaserte forslag til endring av norsk ruspolitikk. Vi mener utvalget skal vurdere følgende: Portugal har avkriminalisert bruk av narkotika til eget, personlig bruk. Dette innebærer at narkotika fortsatt er ulovlig, men at overtredelser møtes med alternative reaksjoner fra samfunnet. Personer som blir tatt med narkotiske stoffer, må møte i en flerfaglig nemd, ikke i en domstol. Nemden kan ilegge personen en lang rekke alternative reaksjoner. Vi foreslår at Norge etablerer et tilsvarende prinsipp og reaksjonsmønster fra samfunnet.[..] Vi vil gjøre det klart at det fortsatt skal være en hjemmel til også å reagere overfor personer som ikke kan sies å ha et rusproblem, f. eks ved bøter etter vurdering og samtale i nemden.»
13. mars 2017
Aftenposten: «Rogaland Ap ber Ap-landsstyret vurdere cannabis-salg. Kristoffer Joner sa under fylkesårsmøtet at han mener det er på tide å vurdere statlig regulering og salg av cannabis.» Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal sier til NTB: «Årsmøtet har ikke tatt stilling til forslaget. Det er sendt over til landsstyret for å bli sett på i en helhetlig ruspolitisk sammenheng.»
Fra partiprogrammet for 2017-21
Narkotika skal fortsatt være forbudt. Vi vil endre reaksjonene mot narkotika til eget bruk. Dette vil innebære at narkotika fortsatt vil være ulovlig, men at rusavhengiges overtredelser av loven møtes med alternative reaksjoner, ikke straff, fra samfunnets side.
Alternative reaksjoner vil kunne være helsehjelp, oppfølgingssamtaler, pålagte helse- og sosialfaglige oppfølgingsprogrammer, skriftlige advarsler og i ytterste konsekvens bøter overfor personer som kan sies å åpenbart ikke ha et rusproblem.
22. juni 2018
Oslo Ap behandlet for første gang et forslag om statlig salg av cannabis på årsmøtet i mars. En tredjedel stemte ja. Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam sier til VG: «Arbeiderpartiet bør støtte regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner.»
16. april 2021
På Aps landsmøte var det 101 medlemmer som stemte ja til generell avkriminalisering, mens 188 stemte nei.
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
AP vil opprettholde et forbud mot narkotika, videreføre straffereaksjoner for bruk og besittelse av narkotika, og foreslå endringer i lovverket som sikrer en avkriminalisering for bruk og besittelse av mindre brukerdoser for tunge rusavhengige, slik at denne gruppen møtes med god helsehjelp og oppfølging istedenfor straffereaksjoner.
Begrense hvor lenge bruk og besittelse av brukerdoser forblir på rullebladet.
Øke ressursene til politiets innsats mot narkotikakriminalitet og forebygging.
3. juni 2021
Arbeiderpartiet stemte nei til Rusreformen i Stortinget, som da ikke fikk flertall.
8. juni 2023
Votering på MDGs representantforslag om legalisering av cannabis:
Arbeiderpartiet stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Arbeiderpartiet stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.»
Fremskrittspartiet (FRP)
21 av 169 representanter (2021-25)
47 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«Narkotika er en viktig driver for gjengkriminalitet. Derfor er det viktig at politiet har verktøy for å kunne ransake og avdekke narkotikakriminalitet. Både for å hindre unge å starte med misbruk, men også for å fange opp annen kriminalitet.»
«Kampen mot kriminelle må skjerpes. Kriminalitet som utøves av utlendinger, gir lovlydige innvandrere et dårlig renommé. Alle utenlandske statsborgere som blir straffet med mer enn tre måneders ubetinget fengsel, skal derfor permanent utvises. Vi vil gjeninnføre straff for besittelse, bruk og omsetning av ulovlige rusmidler.»
Fremskrittspartiet vil:
«Innføre skjerpet straffesone med dobbelt straff etter dansk modell i særlig utsatte boligområder eller i sentrumsområder som har høy dokumentert kriminalitetshyppighet særlig knyttet til vold- og vinningskriminalitet.»
«Gi gjengkriminelle dobbeltstraff etter dansk modell. Det betyr at en gjengkriminell som begår et lovbrudd i en skjerpet straffesone kan få firedoblet straff.»
«Ta i bruk aktiv punktmarkering som politimetode etter mønster av blant annet Malmø-politiet, slik at de mest hardbarkede kriminelle skal fotfølges med sikte på rask fengsling for å få dem ut av den kriminelle løpebanen og for å beskytte samfunnet.»
«Senke den kriminelle lavalder til 14 år.»
«Opprette et eget løp med hurtigdomstol for gjengkriminelle for å sikre rask reaksjon.»
«Innføre nulltoleranse mot all utagerende oppførsel mot politiet, som straffes med høye bøter og eller fengsel.»
«Innføre visitasjonssoner i belastede områder for å avdekke våpen.»
«Foreta en kraftig skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.»
«Gjennomføre mer aktiv bruk av områdeforbud og oppholdsforbud for kriminelle gjengangere, for eksempel fra sentrum eller belastede boligområder, og at slike forbud håndheves ved bruk av elektronisk kontroll med GPS-teknologi.»
«Gi utvidet adgang til å flytte de mest belastede kriminelle gjengangerne fra kommune, bydel eller skole, i samarbeid med barnevern, skole og politi.»
«Ansvarliggjøre foreldre når barna er involvert i gjengkriminalitet ved å øke foreldrenes erstatningsplikt.»
«Innføre et gjengregister etter mønster av Danmark.»
«Ta i bruk fotlenke for ungdom som begår gjentatte alvorlige kriminelle handlinger.»
«Flere politihunder, deriblant narkotikahunder.»
«Smugling og narkotikahandel er områder der Tolletaten har kompetanse som i mye større grad bør benyttes for å heve effektiviteten i kriminalitetsbekjempelsen, samtidig som politiet blir avlastet.»
• Vil ikke lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil ikke lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
7. oktober 2013
Sundvollen: Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet.
Om cannabispolitikk: «Opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av narkotika.»
«Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som for eksempel besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.»
25. mai 2014
Uttalelse fra justisminister Anders Anundsen:
«Jeg ser ingen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.»
27. mai 2014
Justisminister Anders Anundsen var i debatt med Anita Nyholt (LUHM) på NRK Dagsnytt 18 etter LUHMs VG-innlegg om den skadelige forbudspolitikken Tilfører samfunnet større skade, om det grenseoverskridende illegale cannabismarkedet drevet av organisert kriminelle nettverk og endring av FN-konvensjonene. Anundsen ønsket ikke å diskutere det, men brukte debatten til å snakke om mulige helseskader og «riktige» holdninger.
15. januar 2015
Stortingsrepresentant Per Sandberg sa på NRK om lovliggjøring av cannabis:
«Denne debatten har kommet opp, men vi tror fortsatt på kampen mot narkotika.»
13. januar 2016
Stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen svarer på Atle Simonsens (FpU) innlegg om å legalisere cannabis: «Narkotikapolitikken til FrP og FpU er ulik. FpU går inn for legalisering og regulering av cannabis, mens moderpartiet støtter en videre forbudslinje [..] Lov og orden vil fortsette å være FrPs varemerke i fremtiden. Og selv om FpU mener det stikk motsatte som oss i denne saken, vil vi oppfordre ungdommen til å fortsette med å debattere og utvikle politikk på deres premisser. Den dagen ungdomspartiene slutter med å provosere og opponere, vil politikken bli hakket mer kjedelig.»
Fra partiprogrammet 2017-21:
Tolletaten skal ha en begrenset politimyndighet og settes i stand til å ta en mer aktiv rolle i kriminalitetsbekjempelsen ved grensene. Narkotikahandel og menneskehandel er områder der tolletaten har kompetanse som i mye større grad bør benyttes for å heve effektiviteten i kriminalitetsbekjempelsen samtidig som politiet blir avlastet. Tolletaten skal ha adgang til å skrive ut forenklede forelegg og således få avgjort de enkleste og minst alvorlige sakene på stedet.
Antallet pasientgrupper som tilbys bruk av cannabis som en del av behandlingen, bør utvides. Dagens system er også svært byråkratisk, slik at mange som ønsker ikke får dette tilbudet. Pasienter som vil kunne ha nytte av cannabis i behandlingen, kan ha feks MS, Parkinson, kreft osv.
23. mars 2018
Regjeringen har oppnevnt et rusreformutvalg som skal avgi sin utredning om avkriminalisering til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
FrP vil videreføre straff for besittelse, bruk og omsetning av narkotika, men vil vurdere andre reaksjonsformer overfor personer som har vært narkotikaavhengige over tid.
Det er viktig å sette en stopper for oppblomstring av gjengkriminaliteten vi ser i Oslo, og som nå ser ut til å gå i feil retning også andre steder. Det går mot «svenske tilstander» med vold, ran og en truende oppførsel mot politi og folk flest. «Svenske tilstander» i denne sammenheng er en utvikling med høy ikke-vestlig innvandring over mange år som fører til store integreringsproblemer hvor parallellsamfunn og kriminalitet har fått vokse frem. Vi kan ikke akseptere at storsamfunnet mister kontrollen i byer og bydeler, derfor må vi ta tak i utfordringene nå.
FrP vil ha en generell bevæpning av norsk politi. Ha flere politihunder, deriblant narkotikahunder. Innføre skjerpet straffesone med dobbelt straff etter dansk modell i særlig utsatte boligområder eller i sentrumsområder som har høy dokumentert kriminalitetshyppighet særlig knyttet til vold- og vinningskriminalitet.
3. juni 2021
Fremskrittspartiet stemte nei til Rusreformen i Stortinget, som da ikke fikk flertall.
16. februar 2022
To av tre representanter fra FrP støttet Venstres bystyregruppes forslag om regulert salg av cannabis i Oslo, da det ble behandlet av bystyret på Rådhuset: «Bystyret ber byrådet søke staten om å gjennomføre et forsøk med regulert salg av lettere rusmidler for å redusere den kriminelle omsetningen og få økt kontroll over salget. Byrådet bes legge frem sak for bystyret om hvordan et slikt forsøk kan organiseres». Forslaget ble dessverre nedstemt.
8. juni 2023
Votering på MDGs representantforslag om legalisering av cannabis:
Fremskrittspartiet stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Fremskrittspartiet stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.»
Høyre (H)
36 av 169 representanter (2021-25)
24 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«Bruken av narkotika er på et urovekkende nivå, og Høyre er særlig bekymret for bruk blant unge.»
«Narkotikabruk har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Bruk og besittelse av narkotika skal være forbudt.»
«Politiet skal fortsatt jobbe for, og ha hjemler til, å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika.»
«Personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, skal møtes med oppfølging i helsetjenesten, med obligatorisk møte i kommunal rusenhet. Manglende oppmøte skal føre til gebyr.»
«Høyre vil ha nulltoleranse for truende eller voldelig oppførsel, bruk og salg av narkotika og annen kriminell virksomhet på skolens område.»
«Høyre vil hindre at Norge blir et transittland for narkotika, blant annet ved å forsterke tollkontrollen.»
• Vil ikke lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil ikke lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
4. april 2013
På henvendelse fra LUHM om å «se til Danmark, hvor København bystyre nå for tredje gang har vedtatt at de ønsker å åpne lovlige utsalgssteder for cannabis. Foreløpig er forsøksordningen blitt stoppet av deres justisminister. Allikevel sender de kravet inn på nytt, som et kraftig signal om at de ikke ønsker illegalt salg, men lovlige utsalgssteder» svarer ordfører Fabian Stang: «Jeg har stor forståelse for ønsket om å fjerne noe av kriminaliteten knyttet til narkotikaomsetning, slik de forsøker i København. Når det er sagt, er jeg av den oppfatning at legalisering trolig vil føre til økt bruk, og det er jeg mot.»
5. augst 2013
Henvendelse til Oslo Høyre, hvor det blir vist til prøveprosjektet for lovlige utsalgssteder i København, blir besvart med å lenke til en nettside med overskriften «Nye ideer – bedre løsninger» og stortingsvalgprogrammet som sier at forbudet mot cannabis skal opprettholdes.
22. august 2013
TV2: «For to år siden var ordføreren selv, Fabian Stang, på gata i Oslo og merket hvor lett det var å få tak i narkotika. I dag er situasjonen verre. I sentrum av hovedstaden sjekker TV 2s reporter hvor lang tid det tar før noen tilbyr dop. Ett minutt og førti sekunder senere blir TV 2 tilbudt både hasj og marihuana, helt åpenlyst på gata i Oslo.»
Ordfører Fabian Stang (H) sier til TV2 at kriminaliteten kunne vært fjernet med strengere straffer:
«Det er en kriminalitet som regjeringen kunne ha fjernet hvis de ville det. De kunne sørget for at de som kommer hit og begår kriminalitet, blir behandlet på en mye røffere måte enn i dag.»
7. oktober 2013
Sundvollen: Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet.
Om cannabispolitikk: «Opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av narkotika.»
«Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som for eksempel besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.»
5. desember 2013
Høyre på facebook: «Det er ikke tvil om at narkotika er et onde i samfunnet. Det ondet kan vi kanskje ikke fjerne, men vi kan begrense det. Derfor er legalisering og avkriminalisering feil vei å gå. Vi må heller bruke krefter på å hjelpe narkomane.»
26. februar 2014
Erik Skutle, vara stortingsrepresentant for statsminister Erna Solberg, etterlyser debatt:
«Det er et stort flertall i den amerikanske befolkningen som støtter en legalisering av narkotika. Det er bare snakk om tid før dette blir gjeldende i Europa også.»
«Cannabis bør selges over disk. Jeg tror at hvis vi hadde brukt prismekanismer, åpningstider og de andre virkemidlene som vi har på alkohol, så tror jeg vi kunne redusert bruken. Vi må kunne reflektere rundt om forbudslinjen fungerer eller ikke. Det er veldig få som tar til orde for forbud mot alkohol, selv om det også er skadelig.»
13. mars 2014
Astrid Nøklebye Heiberg stilte i FN spørsmål på vegne av Storting og Regjering:
«Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt?» Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet. Hun understreket også at det er et ansvar for alle medlemsland og berørte parter å ikke true FN-konvensjonene ved å prøve å kvele kommende og legitime diskusjoner.
29. oktober 2014
Utdrag fra Bent Høies svar på vegne av Regjeringen (H og FrP) i brev til LUHM:
Bruk av cannabis medfører helserisiko. Forbudet er viktig som primærforebyggende instrument, og også av hensyn til strafferettslig etterforskning av smugling, omsetning og distribusjon av narkotika. Den viktigste forebyggingsinnsatsen vi kan gjøre, er å begrense tilgangen på narkotika. Forbudet må forstås i den konteksten.
Majoriteten av både unge og voksne i befolkningen støtter det norske forbudet. Forbudet mot besittelse og bruk støtter opp holdninger til narkotikabruk og kan bidra til at stoffene blir mindre akseptert og attraktive. Mine kollegaer og jeg er imidlertid ikke ukjent med diskusjonene rundt kostnader som kan følge av kriminalisering, og at enkelte mener at naturlig konsekvens av disse kostnadene er legalisering av besittelse og bruk. Mitt syn er imidlertid et annet, jeg mener at vi med all sannsynlighet vil tape mer enn vi vil vinne ved en slik linje.»
19. mai 2015
Helseminister Bent Høie «oppfordrer til en åpen og ærlig debatt i forkant av FNs generalforsamlings spesialsesjon om narkotika (UNGASS) som skal avholdes i april 2016 i New York».
4. juni 2015
Sveinung Steinsland (H) sa i et Stortingsmøte at «Høyre anser ikke at det er noe behov for en utredning av norsk narkotikapolitikk, fordi forbud er grunnleggende for at det skal føres en vellykket politikk».
5. oktober 2016
Helseminister Bent Høie: «Jeg vil være veldig klar på at narkotika fortsatt skal være ulovlig. Politiet skal fortsatt ha en rolle og reagere når de oppdager narkotikabruk, men reaksjonsformen skal ikke være bot eller straff, men hjelp.»
9. oktober 2016
Fra debatt på NRK (20:30):
Hadia Tajik: Jeg vil gjerne forstå hva Bent Høie sier. Sier du nei til bot?
Bent Høie: Ja. Jeg sier nei til bot.
Hadia Tajik: Så du ønsker ikke den portugisiske modellen, du ønsker en annen modell.
Bent Høie: Den portugisiske modellen har jo et mildt press på at hvis du blir tilbudt behandling/oppfølging, ikke møter i kommisjonen, blir tatt gjentatte ganger, så vil på en måte reaksjonsformen være at den flyttes over i justissektoren. Det er jeg åpen for å diskutere.
11. oktober 2016
Helseminister Bent Høie: «Jeg foreslår ikke legalisering, for det betyr at du gjør både bruk, besittelse og salg lovlig. Det mener jeg vil være feil. Det at vi har et forbud har blant annet en forebyggende funksjon som gjør at mange unge ikke starter, men jeg mener vi skal flytte reaksjonene på bruk og besittelse til eget bruk til helsetjenesten. Reaksjonsformen vil være at man da, hvis man blir tatt, må møte i en type kommisjon og få oppfølging og hjelp ut fra den situasjonen man er i. Så kan man ha unntak for de som tas gjentatte ganger, men ikke trenger eller vil ta imot hjelp og oppfølging, slik de også har gjort i Portugal».
Fra partiprogrammet 2017-21:
Høyre vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med begrensning av skadevirkninger og skadereduksjon som avgjørende mål, og prioritere det som har størst effekt. Alkohol, narkotika og tobakk har helsemessige skadevirkninger for den enkelte, og vi må søke å redusere skadevirkningene.
Et fortsatt forbud mot bruk og besittelse av narkotika er et viktig normdannende tiltak som ikke er til hinder for en tilnærming med mer vekt på skadereduksjon. Høyre ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølgning – inspirert blant annet av portugisiske erfaringer.
Høyre vil overføre ansvaret for samfunnets oppfølging for bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk fra justissektoren til helsetjenesten.
Straff skal være en effektiv, rettferdig og forutsigbar reaksjon på kriminalitet og lovbrudd. Høyre mener et godt straffesystem er statens viktigste virkemiddel for rehabilitering, for preventive signaler og for ivaretagelse av den allmenne rettsoppfattelse i samfunnet. For å opprettholde straffens legitimitet må alle ledd i straffekjeden ha kapasitet til henholdsvis etterforskning, rettsbehandling og frihetsberøvelse.
Høyre vil ha et straffenivå som samsvarer med alvoret i den kriminelle handling. For forbrytelser som drap, grov vold, voldtekt, overgrep, menneskehandel, terror og alvorlig narkotikakriminalitet skal straffen være særskilt skjerpet.
Høyre vil ha et synlig og tilstedeværende politi som samarbeider godt med lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, idrettslag, skoler, kommune og kriminalomsorg. Høyre vil bekjempe åpne rusmiljøer, og vil ha nulltoleranse mot salg av illegale rusmidler i områder der barn og unge ferdes.
Høyre vil videreutvikle og øke bruken av helsefaglige tiltak og metoder som reaksjon på mindre alvorlige narkotikarelaterte lovbrudd, herunder en ungdomskontrakt.
Høyre vil at Norge skal være en pådriver globalt for en narkotikapolitikk bygget på helse, skadereduksjon og menneskerettigheter.
23. mars 2018
Regjeringen har oppnevnt et rusreformutvalg som skal avgi sin utredning om avkriminalisering til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.
19. juni 2018
Oslo-politiet har fått 30 millioner kroner i ekstra ressurser til å bekjempe gjengkriminalitet i Oslo. Statsminister Erna Solberg lover at regjeringen kommer til å øke politibevilgningen i årene fremover. Hun sier til VG: «Narkohandelen har høye gevinster. Vi må slåss mot den på flere områder. Blant annet må vi sikre oss en reform innen rusomsorgen, som bidrar til at folk får behandling, i stedet for bare straff. Dermed håper vi å få flere ut av etterspørselen etter narkotika.»
4. september 2019
Statsminister Erna Solberg til VG: «Legalisering av hasj er helt uaktuelt. Det vil ikke skje så lenge jeg leder regjeringen. Jeg kan ikke være med på å gjøre det lovlig å bruke hasj. Det gjør veien til misbruk og avhengighet mye kortere. Jeg tror det vil forsterke rusproblemene.» «Min motstand mot legalisering bygger på at jeg tror det vil føre til at flere blir rusavhengige: Flere vil komme i kontakt med og bruke narkotika hvis det blir lovlig. Derfor bør det forbli ulovlig.»
15. oktober 2020
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, i H, V og KrFs regjering, fikk Straffelovrådet i oppdrag å utrede og avgi innstilling om deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper kan og bør kriminaliseres. NOU 2020:4 var på høring fra juni til oktober 2020. Høringen handlet egentlig bare om salg av hasj. Den nye loven, som sannsynligvis vil føre til at det blir mer konflikter og uro i salgsleddet, ble enstemmig vedtatt i Stortinget.
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
Høyre vil styrke kampen mot internasjonal narkotikahandel.
Vil jobbe for å begrense de negative skadevirkningene som følger av narkotika og alkohol.
Vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk for forebygging, behandling og ettervern.
Vil fortsatt ha et forbud mot bruk og besittelse av narkotika, og vil gjennomføre rusreformen slik at personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, møtes med hjelp, behandling og oppfølging istedenfor straff.
3. juni 2021
Høyre stemte ja til Rusreformen i Stortinget, men det ble ikke flertall.
8. juni 2023
Votering på MDGs representantforslag om legalisering av cannabis:
Høyre stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Høyre stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.»
Kristelig Folkeparti (KRF)
3 av 169 representanter (2021-25)
7 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«Kristelig Folkeparti ønsker en restriktiv ruspolitikk. Vi tror at tilgjengelighet, avkriminalisering og legalisering av rusmidler vil øke rusmisbruket i samfunnet. Våre prioriteringer er derfor forebygging, behandling og omsorg fremfor avkriminalisering og legalisering.»
«Kristelig Folkeparti vil at all bruk og besittelse av narkotika skal være forbudt.»
«Ha et tett samarbeid og bedre informasjonsdeling med EU og internasjonale organisasjoner for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og handel med narkotika, våpen og mennesker.»
«Innføre en minimumstraff for salg av narkotika på 6 måneder for medlemmer av kriminelle nettverk.»
«Legge til rette for et godt samarbeid mellom rektor og rådgivende enhet for rus slik at unge som tas for bruk eller besittelse av narkotika raskt følges opp.»
«Gi politiet hjemmel til økt bruk av narkotikahunder, både i skolegården og på offentlige steder.»
• Vil ikke lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil ikke lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
Fra partiprogrammet for 2017-21:
Narkotikakriminalitet utgjør en stor andel av anmeldt kriminalitet.
Vi mener det bør satses mer på alternative straffereaksjoner, samtidig som man bør vurdere nye straffereaksjoner som ivaretar rehabiliteringen av den enkelte straffedømte.
Vi mener det er viktig å bevare troen på at det enkelte menneske kan ha nytte av behandling og bli rusfri.
Vi vil ha nulltoleranse overfor alle former for narkotikaomsetning.
Vi vil styrke kapasiteten til politiet ved å ansette flere politifolk i operativ tjeneste og etterforskning.
Vi vil utdanne flere narkohunder til bruk i politiet og Tollvesenet.
Straffene for innførsel til Norge og salg av narkotika, selv små kvanta, må heves for å begrense mengden av narkotika som omsettes.
Internasjonal kriminalitet spres over grensene i stadig større omfang og undergraver viktig arbeid for bedre sikkerhet, utviklingsarbeid samt forebyggende tiltak mot radikalisering og terrorvirksomhet. Menneskesmugling, narkotikasmugling, illegal våpenhandel og miljøkriminalitet utgjør noen av de viktigste sektorene [..] Militære løsninger alene vil ikke kunne løse disse utfordringene. Fokus på å styrke menneskerettigheter, skape utvikling og redusere fattigdom og konflikter vil være viktig for å redusere terrorisme og bekjempe internasjonal kriminalitet.
23. mars 2018
Regjeringen har oppnevnt et rusreformutvalg som skal avgi sin utredning om avkriminalisering til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.
4. september 2019
Kjell Ingolf Ropstad, partileder for KrF sier til Dagbladet: «Legalisering vil innebære lettere tilgang til cannabis og et større marked – også for tyngre stoffer.» «Jeg er veldig bekymret for økningen i bruk av cannabis og signalet som sendes, om at det ikke er så farlig å bruke cannabis.» «Det er helt uaktuelt for KrF å sitte i en regjering som legaliserer cannabis. Vi kan ikke akseptere at bruk av narkotika normaliseres.»
15. oktober 2020
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, i H, V og KrFs regjering, fikk Straffelovrådet i oppdrag å utrede og avgi innstilling om deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper kan og bør kriminaliseres. NOU 2020:4 var på høring fra juni til oktober 2020. Høringen handlet egentlig bare om salg av hasj. Den nye loven, som sannsynligvis vil føre til at det blir mer konflikter og uro i salgsleddet, ble enstemmig vedtatt i Stortinget.
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
KrF vil ikke at bruk og besittelse av narkotika skal avkriminaliseres eller legaliseres.
Det skal settes av midler til å prioritere bekjempelse av bakmenn for narkotikahandel.
Styrke politiets og helse- og sosialtjenestenes mulighet til å forbygge og avdekke bruk av narkotika, og gripe inn tidlig.
Forebygging er det beste verktøyet i kampen mot kriminalitet. Kriminelle handlinger forebygges blant annet ved å bygge moralske barrierer mot kriminalitet, hindre rekruttering til kriminelle miljøer og avskrekking gjennom straff og andre negative konsekvenser. Tiltakene bør først og fremst rettes mot barn og unge, og deres familier. Synlig politi i lokalmiljøet har en klart forebyggende effekt.
Ha et tett samarbeid med EU og internasjonale organisasjoner for å bekjempe grenseoverskridende
kriminalitet og handel med narkotika, våpen og mennesker.
3. juni 2021
Kristelig Folkeparti stemte ja til Rusreformen i Stortinget, men det ble ikke flertall.
8. juni 2023
Votering på MDGs representantforslag om legalisering av cannabis:
Kristelig Folkeparti stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Kristelig Folkeparti stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.»
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
3 av 169 representanter (2021-25)
8 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«De Grønne går inn for avkriminalisering av all rusbruk og besittelse av mindre brukerdoser i tråd med anbefalingene fra Rusreformutvalget. En strengt regulert omsetning av cannabis vil skape et tryggere samfunn for unge, svekke inntektsgrunnlaget til kriminelle nettverk og samtidig kunne generere skatteinntekter til fellesskapet.»
• Vil lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
Mars 2011
I valgprogrammet for Oslo MDG skrev Harald A. Nissen og Rasmus Hansson: «Hasjsalget langs Akerselva er et uttrykk for feilslått politikk, både når det gjelder narkotika og integrering. Istedenfor politiaksjoner, som i beste fall bare kan flytte eller spre problemet, vil vi lytte til kjøpere, selgere og innbyggere for å komme frem til løsninger som tar problemet ved roten. Vi vil arbeide for en statlig utredning av konsekvenser ved lovlig, kontrollert omsetning av cannabis, slik flere ledende rusforskere i Norge og internasjonalt nå tar til orde for.»
30. august 2013
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson, på TV2: «Det vi skal utrede er om det skal være en ordning under streng statlig kontroll, hvor man løfter noen av de narkotiske stoffene ut av kriminalitet og over i en formidlingsform som gjør at det går an å få tak i det for de som absolutt må. Det er overhode ikke snakk om legalisering.»
9. september 2015
VG: «Slik vil suksesspartiet gjøre din hverdag grønnere.» «Ja til hasj-forsøk».
9. september 2015
VG skriver: «Rasmus Hansson er frustrert over at De Grønnes forslag om forsøk på statlig salg av cannabis igjen omtales stort – som på forsiden av VG, og ber om å få utdype partiets standpunkt om forsøk med offentlig salg av cannabis.
Rasmus Hansson: «Vi vil forsøke en metode som også mange andre land har forsøkt. Det er å kontrollere tilgang på hasj, strengt regulert av offentlig myndighet, for å bekjempe at de folk skal måtte begå lovbrudd for å skaffe seg det. Etter å ha gjennomført slike forsøk, og i tett samarbeid med fagfolk, vil vi gjøre oss opp en mening om dette.»
VG spør: «Dette betyr ikke at alle som ønsker det skal få kjøpe hasj og annen cannabis?»
Rasmus Hansson: «MDG er ikke tilhengere av å legalisere narkotika. Vi er dypt bekymret over at narkotikapolitikken har gjort at Norge har relativt sett høyest antall overdosedødsfall. Vårt forslag er derfor å søke løsninger for folk som har havnet i narkotikahelvetet.»
Fra partiprogrammet 2017-21:
De Grønne vil: Fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av illegale rusmidler, og i stedet satse på skadereduksjon, samt på frivillige og individuelt tilpassede helsetilbud for rusavhengige.
Utrede om ulike modeller for strengt regulert omsetning av lettere rusmidler som i dag er illegale, kan bidra til redusert rusbruk, avhengighet, kriminalitet og andre skadevirkninger.
20. mai 2017
MDG på facebook: «De Grønne ønsker fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart. Men at politiet bør bruke ressursene på å bekjempe organisert kriminalitet fremfor å straffeforfølge brukerne.»
«Vi ønsker å invitere alle partiene på Stortinget til et rusforlik slik at vi kan endre politikken på dette området så fort det lar seg gjøre.»
«Portugal-modellen har vært forsket på og studert i mange år, og vi føler dermed at den nye narkotikapolitikken vi ønsker å innføre har et godt utgangspunkt og grunnlag. Så vi vet hva vi ser når vi ser til Portugal.»
10. oktober 2017
Representantforslag fra Une Aina Bastholm til Stortinget, om en ny rusmiddelreform.
18. juni 2018
Bystyrerepresentant i Oslo, Eivind Trædal tar til orde for å utrede en løsning med et statlig regulert cannabissalg, et forslag MDG har programfestet. «Jeg mener man bør vurdere en legalisering av hasj, som er et rusmiddel som ikke er så fryktelig skadelig, men veldig populært. Det må bli etter modell av det som finnes i enkelte amerikanske stater eller i Nederland. Omsetningen må skje gjennom strenge rammer, gjennom bruk i coffeeshops eller salg over disk. Nedsiden med et fortsatt forbud fremstår som mye større enn å prøve ut legalisering.»
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
De Grønne vil føre en kunnskapsbasert og human ruspolitikk.
– Fjerne straff for bruk og besittelse av brukerdoser av illegale rusmidler i tråd med Rusreformutvalgets anbefaling. Legalisere bruk og regulert omsetning av cannabis.
3. juni 2021
Miljøpartiet De Grønne stemte ja til Rusreformen i Stortinget, men det ble ikke flertall.
16. februar 2022
MDG støttet Venstres bystyregruppes forslag om regulert salg av cannabis i Oslo, da det ble behandlet av bystyret på Rådhuset: «Bystyret ber byrådet søke staten om å gjennomføre et forsøk med regulert salg av lettere rusmidler for å redusere den kriminelle omsetningen og få økt kontroll over salget. Byrådet bes legge frem sak for bystyret om hvordan et slikt forsøk kan organiseres». Forslaget ble dessverre nedstemt.
8. juni 2023
Representantforslaget fra Kristoffer Robin Haug, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om legalisering av cannabis ble votert over i Stortinget, men fikk dessverre bare støtte fra Venstre:
Miljøpartiet De Grønnes forslag: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Miljøpartiet De Grønnes forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.
Rødt (R)
8 av 169 representanter (2021-25)
9 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«Rødt vil legalisere og regulere omsetningen av cannabis innenfor et system likt vinmonopolet.
Uregulert salg vil fremdeles være ulovlig.»
• Vil lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
Fra partiprogrammet for 2017-21:
Rødt ønsker en kunnskapsbasert og human ruspolitikk, der målet er å gi behandling til rusavhengige og forebygge rusavhengighet.
Vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser av narkotiske stoffer etter modell fra Portugal.
Sier nei til narkotikarazziaer i skolen.
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
Rødt vil avkriminalisere bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk. Dette er ikke ensbetydende med legalisering. Salg vil fremdeles være ulovlig.
3. juni 2021
Rødt stemte ja til Rusreformen i Stortinget, men det ble ikke flertall.
8. juni 2023
Votering på MDGs representantforslag om legalisering av cannabis:
Rødt stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Rødt stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.»
Senterpartiet (SP)
28 av 169 representanter (2021-25)
9 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«Senterpartiet vil at det fortsatt skal være straffbart å bruke, besitte, kjøpe og selge narkotika. Det har foregått en normalisering av narkotika i samfunnet som følge av Solbergregjeringa sine forslag om å gjøre narkotikabruk straffefritt. Politiet må få virkemiddel til å avdekke og etterforske narkotikakriminalitet.»
«Narkotika er helseskadelig og ødelegger liv. Misbruket har store konsekvenser for enkeltpersoner, familier og samfunnet. Derfor skal narkotika være ulovlig i Norge, samtidig som rusavhengige skal møtes med helsehjelp. Senterpartiet vil forebygge bedre og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging, slik at færre begynner med narkotika og at flere kommer ut av avhengighet. Det er samfunnets jobb å beskytte oss, og særlig de som er mest sårbare blant oss, mot dette.»
Senterpartiet vil:
– At bruk, salg, erverv, besittelse og oppbevaring av narkotika skal være forbudt. Ingen narkotiske stoffer skal avkriminaliseres eller legaliseres.
– Styrke det tverrsektorielle rusforebyggende arbeidet og sikre at de rådgivende enhetene for russaker benyttes i større grad.
– Politiet skal ha mulighet til å bruke tvangsmidler, som blant annet spyttprøver, mot personer som mistenkes for bruk og oppbevaring av narkotika, også mindreårige.
– At tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet styrkes.
– Gi politiet mulighet til å bruke nødvendige virkemidler, som bruk av hund, for å avdekke narkotikabruk på skoler og andre offentlige steder.
– Sikre at politiet kan gjøre undersøkelser med narkotikahund på skoler som ledd i forebyggende arbeid.
– At personer som blir straffet for mindre alvorlig narkotikalovbrudd raskt skal henvises til helsehjelp.
– Bøtelegge bruk og besittelse av narkotika etter inntekt med samme modell som for promillekjøring, hvor boten er betinget av inntekt.
– Gi kommunene, i samråd med politikontakt, muligheten til å opprette ruskontrakter.
– Tydeliggjøre loven slik at digitale plattformer som fasiliterer narkotikasalg kan straffes.
• Vil ikke lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil ikke lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
Fra partiprogrammet 2017-21:
Portugal har opprettet en nemndordning som følger opp personer som pågripes av politiet for besittelse av narkotika til eget bruk. Nemndene er tverrfaglige og vurderer den enkeltes rusproblematikk og hvilken form for hjelp eller oppfølging hver og en har behov for. Ved gjentatte pågripelser har nemnden mulighet til å ta i bruk ulike sanksjoner som bøter, meldeplikt eller samfunnsstraff.
Personer som ivaretas gjennom nemndordningen, vil slippe påtale og videre straffeforfølgelse dersom de følger opp anbefalinger og beslutninger som tas av nemnden. Denne formen for «ruskontrakter» som reaksjonsform bør tilbys rusbrukere over hele landet, som alternativ til påtale og anmerkning i strafferegisteret.
De som tas for kjøp og salg av narkotika, sendes ikke til nemndene, men straffeforfølges av politi og rettsapparat.
Vi vil opprettholde lovforbudet mot besittelse og bruk av narkotika som et instrument for å kunne gripe inn tidlig.
Innsatsen må målrettes for å hindre produksjon, innførsel og omsetning.
Tilgangen på ulovlige narkotiske stoffer må reduseres for å hindre nyrekruttering og økt bruk. Tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet må styrkes.
19. desember 2017
Representantforslag fra Emilie Enger Mehl, Kjersti Toppe og Geir Adelsten Iversen til Stortinget, om en norsk offentlig utredning av narkotikapolitikken, hvor utvalget får et mandat om å finne løsninger under et forbudsrammeverk.
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
Senterpartiet ønsker å opprettholde forbudet mot bruk, besittelse og kjøp av narkotika i norsk lovgivning og straffebestemmelsene knyttet til dette.
Alternative reaksjonsformer, som individuelle oppfølgingsplaner, bekymringssamtaler, ungdoms- og ruskontrakter m.m., skal være foretrukne reaksjonsformer for ungdom i narkotikasaker som dreier seg om bruk og besittelse av små mengder.
For at disse alternativene skal fungere og være forpliktende er de avhengige av at vi ikke avkriminaliserer narkotika.
De alternative reaksjonsformene bør også brukes overfor unge over 18 år og personer i alle aldersgrupper når det kan være formålstjenlig. Alle under 18 år som blir tatt for besittelse eller bruk av narkotika skal innkalles til samtale med rådgiver. Ved manglende oppmøte pålegges sanksjoner. Alle i denne gruppen skal også tilbys ruskontrakt og oppfølging. De som er rusavhengige og har sykdomsproblemer knyttet til dette, skal ikke straffeforfølges, men følges tett opp av helsevesenet.
Tilgangen på ulovlige narkotiske stoffer må reduseres for å hindre nyrekruttering og økt bruk. Tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet må styrkes.
Etablere et nasjonalt exitprogram som skal hjelpe medlemmer av kriminelle gjenger og
ungdomskriminelle grupper å komme seg ut og starte et lovlydig liv.
3. juni 2021
Senterpartiet stemte nei til Rusreformen i Stortinget, som da ikke fikk flertall.
8. juni 2023
Votering på MDGs representantforslag om legalisering av cannabis:
Senterpartiet stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Senterpartiet stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.»
Sosialistisk Venstreparti (SV)
13 av 169 representanter (2021-25)
9 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«Norsk ruspolitikk må omfatte alle typer rusmidler. Det krever en balansert og samtidig innsats på mange områder: forebygging, tidlig innsats, behandling, ettervern, rehabilitering og skadereduksjon. Ruspolitikken skal bygge på folkehelseperspektivet som sikter mot å redusere helse- og sosialskadene tidligst mulig og mest mulig. Det er en nær og godt dokumentert sammenheng mellom tilgjengelighet på rusmidler, forbruksnivå og omfanget på skadene.»
«SV vil gjennomføre en rusreform der bruk og besittelse av ulovlige rusmidler avkriminaliseres og rusmiddelavhengige møtes med hjelp.»
• Vil ikke lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil ikke lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
30. august 2013
Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell til TV2: «At vi skal legalisere eller noe sånt, eller til og med utrede noe om narkotika, det mener jeg er helt feil. Det er viktig å ha et tydelig symbol eller signal overfor unge – narkotika er farlig rus og det må de holde seg unna!»
Fra partiprogrammet for 2017-21:
SV vil avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika. Politiets ressurser bør brukes på å ta de som produserer, smugler og selger, ikke brukerne. I størst mulig grad bør brukere holdes unna kriminelle miljøer.
23. mars 2017
Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester i Oslo kommune, sa på NRK Dagsnytt 18 at «SV vil beholde forbudspolitikken, men avkriminalisere etter Portugal-modellen, med mulighet for at de som velger vekk behandling for eksempel ikke bare får en bot, men også mister førerkortet.«
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
SV vil at befatning med illegale rusmidler til eget bruk avkriminaliseres, og at ruspolitikken innrettes etter prinsippet om hjelp, ikke straff, etter Rusreformutvalgets forslag.
3. juni 2021
Sosialistisk Venstreparti stemte ja til Rusreformen i Stortinget, men det ble ikke flertall.
8. juni 2023
Votering på MDGs representantforslag om legalisering av cannabis:
Sosialistisk Venstreparti stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Sosialistisk Venstreparti stemte nei til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.»
Venstre (V)
8 av 169 representanter (2021-25)
3 av 169 representanter (2025-29)
Vedtatt på landsmøtet, 2025:
«Dagens forbudspolitikk fører til at lettere stoffer blir omsatt uten kontroll, noe som er en døråpner inn i kriminelle miljøer og til tyngre narkotiske stoffer. Vi vil derfor redusere skadevirkningene gjennom forebygging og helsehjelp, ikke forbud og stigmatisering. En av de største inntektskildene til organiserte kriminelle, er ulovlig salg av cannabis. Internasjonal erfaring med legalisering av cannabis tyder flere steder på at bruken ikke øker i så stor grad at ulempen overveier fordelene med legaliseringen. Venstre er derfor for strengt regulert omsetning av cannabis og andre mildere rusmidler.»
• Vil lovliggjøre bruk og besittelse av cannabis.
• Vil lovliggjøre og regulere salg av cannabis.
• Andre uttalelser:
Fra partiprogrammet 2017-21
Krigen mot narkotika har feilet. Den har hatt forferdelige konsekvenser for både individer og samfunn over hele verden. Det må gjøres grunnleggende endringer i norsk og internasjonal narkotikapolitikk. Misbruk må møtes med behandling fremfor straff og vi må se på andre modeller for regulering av rusmidler.
Forbud fører til at lettere stoffer blir en døråpner inn i kriminelle miljøer, og til tyngre stoffer. I tillegg har dagens politikk store negative følger for land hvor illegale rusmidler produseres eller smugles igjennom.
Vi ønsker en kunnskapsbasert tilnærming til ruspolitikken hvor vi reduserer skadevirkninger gjennom strenge reguleringer og alle stoffer vurderes individuelt. Venstre vil:
– Gjennomgå konsekvenser av og kostnader ved dagens narkotikapolitikk.
– Utrede alternative måter å regulere rusmiddel som i dag er forbudt med mål om å minimere skade for brukere og samfunn.
– Klassifisere og differensiere narkotiske stoffer i lovverket etter virkning og skadelighet.
31. august 2017
Venstres nestleder, Ola Elvestuen, skriver i Dagbladet: «Venstre er enige med Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg, og går inn for en utredning i neste stortingsperiode av ulike måter å regulere rusmidler som i dag er forbudt. En slik utredning må være en fordomsfri gjennomgang av hvilke konsekvenser dagens forbudspolitikk har for mennesker og for samfunnet.»
«Om rusmidler ble strengt regulert istedenfor å bli ulovliggjort ville ikke kriminelle gjenger kunne tjene penger på narkotikahandel, og annen kriminalitet som vold på åpen gate knyttet til narkosalg vil også kunne reduseres.
Mange er redde for å regulere rusmidler fordi det «sender et signal om at narkotika er greit». Det signalet vil jeg ikke sende, men det må være åpenhet for å diskutere konsekvensene av forbud som ser ut til å ha skapt flere problemer enn det har løst.»
På Dagbladets spørsmål, i en annen artikkel, om hvor Venstre mener at salg av cannabis skal foregå, svarer han: «Dette er ikke noe vi bør hjemmesnekre i et politisk parti. Vi trenger en offentlig utredning, en NOU, der ekspertisen kan gi oss faglige råd før vi tar en beslutning.»
23. mars 2018
Regjeringen har oppnevnt et rusreformutvalg som skal avgi sin utredning om avkriminalisering til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.
2. mars 2019
Stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen, Carl-Erik Grimstad sa på en konferanse i Finland at det vil komme som en stor overraskelse hvor dyr den kommende norske avkriminaliseringsreformen blir, og at legalisering av cannabis nærmest vil komme av seg selv etter en stund.
31. august 2019
Dagbladet skriver: «Den siste uken har Unge Venstres kampanje «Legalize it» – som går inn for å legalisere cannabis – vakt stor oppmerksomhet etter at flere skoler har nektet dem å vise fram valgkampmateriell. Nå ønsker klima- og miljøminister Ola Elvestuen at innholdet i kampanjen heller kan diskuteres, etter at statsministeren, justisministeren, kunnskapsministeren og politidirektøren har slått fast Unge Venstres selvsagte rett til å argumentere politisk for legalisering.»
Nestleder Elvestuen sier at regjeringen vil lose den kommende rusreformen gjennom i løpet av stortingsperioden (senest 2021), men varsler allerede nå at man bør gå vesentlig lenger når det gjelder lovverket.
15. oktober 2020
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, i H, V og KrFs regjering, fikk Straffelovrådet i oppdrag å utrede og avgi innstilling om deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper kan og bør kriminaliseres. NOU 2020:4 var på høring fra juni til oktober 2020. Høringen handlet egentlig bare om salg av hasj. Den nye loven, som sannsynligvis vil føre til at det blir mer konflikter og uro i salgsleddet, ble enstemmig vedtatt i Stortinget.
Vedtatt på landsmøtet, 2021:
Forbud fører til at lettere stoffer blir lett tilgjengelig og er en døråpner inn i kriminelle miljøer og til tyngre narkotiske stoffer. Vi vil derfor redusere skadevirkningene gjennom streng regulering og helsehjelp, ikke forbud og stigmatisering.
Når det gjelder cannabis mener vi at det foreligger nok internasjonal kunnskap og erfaringer fra andre land til at fordelene for samfunnet ved en regulert omsetning synes å oppveie ulempene.
23. april 2021
Programkomiteens leder, nestleder Sveinung Rotevatn i intervju med Aftenposten:
– Det aller viktigste for Venstre nå er å gjennomføre rusreformen og å gå fra straff til hjelp. Men det er ett alvorlig problem som reformen ikke løser: Det svarte markedet.
– Det er rett og slett slik at kriminelle tjener store penger på omsetning av rusmidler. Hva gjør vi med det? Han viser til erfaringer fra andre land som USA og Canada. Siden 2012 har 16 amerikanske delstater legalisert marihuana for voksne over 21 år.
– Vi begynner å få såpass mye erfaring fra andre land om at det finnes andre måter å regulere bruk og omsetning av cannabis uten å skade samfunnet.
– Bør det bli like lett å kjøpe cannabis som vin på polet? spør Aftenposten.
– Vi sier at vi bør vurdere det. Men det må gjøres på en kunnskapsbasert måte. Det er overhodet ikke snakk om noe frislepp.
– Hvordan skal dere regulere aldersgrense, pris og mengde?
– Omsetningen må skje etter strenge regler.
3. juni 2021
Venstre stemte ja til Rusreformen i Stortinget, men det ble ikke flertall.
6. september 2021
VGTV, 09:10 ut i klippet: Programlederen spør partileder Guri Melby i debatt om hasj, hvor han starter med å vise frem en joint, om det er hjelp som er det viktigste for Venstre eller om de egentlig vil legalisere mindre mengder. Hun svarer at det viktigste med rusreformen er å hjelpe folk som er syke og møte dem med hjelp og ikke straff.
Programleder viser frem en flyer fra Unge Venstre med stor tekst «Legalize it» og spør: Legalisere, er det det dere egentlig ønsker? Hun svarer at det er vanlig at ungdomspartier har et litt annet syn enn det moderpartiet har, og at det er tilfelle med Venstre og Unge Venstre her (red: bruk av slagord og utforming av flyers og plakater, ikke politikken). Og sier videre: Men, det Unge Venstre gjør helt rett i er å løfte en debatt på et område som vi ikke har villet snakke så mye om i Norge, vi har kriminelle miljøer som rekrutterer ungdom til å selge dop, og som da blir en del av det kriminelle miljøet. Det å gå for en regulering av disse rusmidlene handler om å greie å slå ned disse kriminelle nettverkene. I dag har vi et svart, illegalt marked som ingen har kontroll på. Jeg skulle gjerne hørt flere politikere snakke om hva vi skal gjøre for å få kontroll på det.
16. februar 2022
Venstres bystyregruppe fikk sitt forslag om regulert salg av cannabis i Oslo behandlet av bystyret på Rådhuset: «Bystyret ber byrådet søke staten om å gjennomføre et forsøk med regulert salg av lettere rusmidler for å redusere den kriminelle omsetningen og få økt kontroll over salget. Byrådet bes legge frem sak for bystyret om hvordan et slikt forsøk kan organiseres». Forslaget ble dessverre nedstemt.
8. juni 2023
Votering på MDGs representantforslag om legalisering av cannabis:
Venstre stemte ja til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovforslag som legaliserer og regulerer salg av små mengder og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk.»
Venstre stemte ja til forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for strengt regulert produksjon og omsetning av cannabisprodukter i Norge, deriblant en statlig monopolordning.»
Utvalg
Partiene som er tatt med i listen over er de som fikk nok stemmer ved forrige stortingsvalg til å få inn en eller flere representanter på Stortinget.
Mange har etterspurt en liste over hva politikerne mener, ikke bare hva partiene har programfestet.
Det er lagt ut på denne siden.