Gå til innhold

Høringsinnspill til stortingsmelding om NOU og rusmiddelreform

2018 2 februar
av LUHM
LUHM på Stortinget feb 2018


Regjeringen har varslet en radikal omlegging av rusmiddelpolitikken.

Det er lovet at det vil bli gjort et grundig forarbeid for å sikre bred forståelse for den kommende reformen, og at det offentlige utvalget skal få et godt mandat å jobbe ut i fra.

Det er tre representantforslag som skal behandles i Stortinget, etter en åpen høring.

Folkeaksjonen LUHM sendte den 28. januar et notat, i forkant av høringen, til to av representantforslagene: en norsk offentlig utredning av narkotikapolitikken og en ny rusmiddelreform; 8:99 S fra Emilie Enger Mehl, Kjersti Toppe og Geir Adelsten Iversen (SP) og 8:29 S fra Une Aina Bastholm (MDG).

Den 2. februar 2018 deltok LUHM på høring hos Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Stortingets helse- og omsorgskomite skal overlevere sin innstilling med anbefalinger til Stortinget senest 12. april. Stortinget skal debattere og fatte vedtak i saken den 24. april.
 

Folkeaksjonen LUHMs notat (til høringen):

LUHM stiller seg kritisk til en kommende rusmiddelreform som ikke starter med en totalgjennomgang for å få oversikt over konsekvensene av forbudspolitikken, før den nye politikken utformes.

LUHM ønsker at det skal nedsettes et NOU, men støtter ikke representantforslaget om å nedsette et offentlig utvalg for utredning av narkotikapolitikken så lenge utvalgets mandat skal begrenses til å finne løsninger under dagens rammeverk som er forbudspolitikk. Representantforslaget er basert på ideologi og ikke et ønske om økt kunnskap og oversikt over skadene som forbudspolitikken skaper.

Hvis myndighetene virkelig ønsker en kunnskapsbasert og bærekraftig politikk kan ikke mandatet begrenses til å se etter løsninger innenfor forbudsrammeverket. For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over de totale kostnadene for forbudspolitikken, og det må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet.

LUHM har over lang tid informert om at det ikke er lite bruk av cannabis i Norge, selv om 15-16 åringer selvrapporterer om lite bruk, og hvor skadelig det illegale markedet med den tilknyttede illegale økonomien er. Det er forbudsskapte problemer som bla. manglende kvalitetssikring av og styrkegrad på varer, trusler, vold og kamp om salgsområder, korrupsjon både i næringslivet og det offentlige, hvitvasking, finansiering av mer alvorlig kriminalitet og terrorisme, rasisme, redusert ytringsfrihet og minsket respekt for myndighetene og politiet spesielt som må håndheve lovene som politikerne har bestemt.

Når det gjelder representantforslaget om at forbudspolitikken skal opprettholdes som et normdannende tiltak og innsatsen skal rettes inn mot å hindre produksjon, innførsel og omsetning, så blir det allerede gjort, men salget stopper ikke når en importør/produsent/selger blir tatt, da er det bare andre som overtar. En intensivering vil forsterke de forbudsskapte problemene.

Det er ikke bare i USA det skjer, at politiets aksjoner settes inn i områder hvor det kommer minst protester fra samfunnet på at de gjør det, i områder der det bor minoritetsungdom. Vi ser at det skjer både i Danmark og Sverige, og at cannabispolitikken i praksis blir en innvandringsdebatt hvor politiets og medienes tabloide fremstilling skaper en «ta dem – ta dem» stemning; «de kriminelle utlendingene må kastes i fengsel eller ut av landet». Det er heldigvis mange som forstår at det er et problem i USA, men ikke at vi er på god vei til å få en lignende utvikling her.

Stortingets helsekomite oppfordres til også å lese LUHMs høringsinnspill til Oslo kommune (2017), som inneholder mer informasjon om dette.

LUHM støtter ikke en rusmiddelreform etter modell fra Portugal. Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg enn forelegg, men avkriminalisering (eller de-facto lovliggjøring) av bruk og besittelse holder ikke, alt fra bruk og besittelse til produksjon, frakt og salg må lovliggjøres. Selv med en utvidelse av alternative straffereaksjoner blir det aldri mange nok som vil velge behandling istedenfor bot til at det blir en nevneverdig reduksjon av den totale mengden forbruk og de enorme skadene som det illegale markedet med den tilhørende kriminelle økonomien skaper.

På Global Commission on Drug Policys pressekonferanse, som ble holdt i forbindelse med UNGASS 2016, presiserte de at Portugals forbudsmodell ikke er en god løsning for cannabis, men at cannabis må lovliggjøres og reguleres. Skatter og avgifter fra lovlig salg kan brukes bla. på folkehelseopplysning for å redusere bruksskader, slik som for alkohol.

LUHM har tidligere fått til svar at cannabis ikke kan lovliggjøres fordi Norge for det første er forpliktet av internasjonale konvensjoner, og at det ved en eventuell lovliggjøring dessuten må settes i verk omfattende reguleringer, som for eksempel lisenser og aldersgrense.
Det har skjedd mye siden den gang. Det er vanskelig å få endret konvensjonene, men FN tillater nå land å eksperimentere med lovliggjøring av cannabis. I tillegg til Nederland som har hatt et system for lovlige utsalgssteder siden 70-tallet, har også Uruguay og Canada lovliggjort cannabis for rekreasjonell bruk. I USA blir det stadig flere delstater som gjør det, ikke bare etter folkeavstemninger, men også gjennom statlig lovgivende forsamlinger.

LUHM anbefaler ikke å adoptere ett av landenes/delstatenes modeller, men det er mye kunnskap å hente fra deres utredninger for hvordan de vil at produksjon, frakt, salg og kjøp skal foregå.

Da Helsekomiteen i Canada, under en av deres høringer, fikk spørsmål om hvorfor de ville lovliggjøre og regulere cannabis når de visste at det fortsatt ville være et svart marked til tross for lovlige utsalgssteder, svarte de: – Vi er ikke dumme, vi gjør ikke dette fordi vi tror det blir et Utopia etter legaliseringen, men organisert kriminalitet og illegal økonomi vil bli sterkt redusert, lignende som for alkohol og tobakk som er lovlige varer.

Cannabispolitikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi.
Lovliggjøring og regulering er å ta folkehelse og samfunnssikkerhet på alvor.

 

 

Folkeaksjonen LUHMs høringsinnspill på Stortinget 2. februar 2018:

Takk for invitasjon til å komme med innspill til denne høringen.

Mitt navn er Anita Nyholt. Jeg snakker på vegne av de som støtter folkeaksjonens krav om at cannabis må lovliggjøres og selges i utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.

LUHM stiller seg kritisk til en rusmiddelreform som ikke starter med en vitenskapelig totalgjennomgang for å få oversikt over konsekvensene av dagens forbudspolitikk, før den nye politikken utformes.

LUHM støtter ikke representantforslaget om å nedsette en NOU av narkotikapolitikken så lenge forslaget har som mandat at forbudspolitikken må videreføres.

Representantforslaget er basert på ideologi, og ikke et ønske om økt kunnskap og oversikt over skadene som forbudspolitikken skaper.

Forbudspolitikken er ikke en suksess, strategien er skadelig både for folkehelse og samfunnssikkerhet.

Det vil med all vitenskapelig sannsynlighet bli mer vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking og andre samfunnsproblemer – så lenge staten ikke tar kontroll med lovliggjøring og regulering.

Forbudspolitikken vil også gi vekst i fengselsindustrien – men uten at det reduserer totalmarkedet. Det vitner ikke om en en vellykket politikk.

Varslene må tas på alvor.

LUHM har over lang tid varslet om og dokumentert omfattende negative konsekvenser ved forbudspolitikken, og etterlyst en kost-nytteanalyse. Det har foreløbig ikke blitt gjennomført.

Det gir en dyp avmaktsfølelse når Statsråd Høie denne uken uttaler til VG at han allerede har konkludert, og bestemt hva som er sant. Sitat:

«En av suksessene med norsk ruspolitikk er at vi har et klart forbud mot illegale rusmidler», og at «norsk ruspolitikk i hovedsak har vært vellykket».

At det ikke er nødvendig med en evaluering av effektene, fordi politikken i hovedsak er vellykket, og det skyldes at vi har et klart forbud, er ikke en kunnskapsbasert begrunnelse – bare en antakelse om at det er riktig.

Det er blitt lovet at det vil bli gjort et grundig forarbeid for å sikre bred forståelse for den kommende reformen, og at det offentlige utvalget skal få et godt mandat å jobbe ut i fra.

Folkeaksjonen LUHM ønsker en kunnskapsbasert og bærekraftig politikk.

LUHM foreslår derfor at det offentlige utvalget får et bredt mandat, og ikke begrenses av en antagelse om at forbudspolitikken er en suksess som må videreføres.

Utvalget må gjennomgå, dokumentere og analysere effektene av forbudspolitikken, og de totale kostnadene må veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ.

 

Postet på facebook

  1. mars 23, 2018

    Det ble i dag lagt ut informasjon på Regjeringens nettside, at det som en oppfølging av regjeringsplattformen er blitt oppnevnt et rusreformutvalg og det er gitt dem et mandat, som er å lage en reform under et forbudsrammeverk.
    Utvalget skal avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.

    Stortingets helse- og omsorgskomite arbeider fortsatt med sin innstilling med anbefalinger til Stortinget, som har frist 12. april. Stortinget skal debattere og fatte vedtak i saken den 24. april.

    Jeg håper Stortingets helse- og omsorgskomite klarer å legge frem saken på en måte som gjør at Stortinget forstår at for å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert og bærekraftig politikk må vi ha oversikt over de totale kostnadene for forbudspolitikken, og det må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1926977917374941

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS