Gå til innhold

Cannabis og trafikksikkerhet

2015 21 mai
av LUHM
Cannabis og trafikksikkerhet


Det er innført «promillegrense» for cannabis i trafikken, men mange blir fratatt førerkortet på grunn av «manglende edruelighet» kun på bakgrunn av at de har innrømmet at de av og til bruker cannabis.

Det å bruke cannabis er mindre alvorlig kriminalitet – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er veldig alvorlig. Det stilles også spørsmål ved om grenseverdiene er satt for lavt.

Grenseverdier i trafikken

Folkehelseinstituttet: «Stortinget har vedtatt at det fra 1. februar 2012 skal innføres «promillegrenser» for 20 narkotiske stoffer og legemidler med ruspotensial. Norge blir da det første landet i verden med straffbarhetsgrenser og straffeutmålingsgrenser for andre rusmidler enn alkohol. Folkehelseinstituttet har bidratt med det vitenskapelige grunnlaget for de nye grensene.»

«Siden 1936 har Norge hatt en promillegrense som definerer når man er påvirket, og dermed ikke har lov til å kjøre bil eller føre andre motorkjøretøy (jfr. Vegtrafikkloven). Grensen var opprinnelig på 0,5 promille, men ble i 2001 redusert til 0,2 promille.

For ulovlige narkotiske stoffer og rusgivende legemidler har man ikke hatt slike konsentrasjonsgrenser. Det har derfor vært nødvendig med en individuell vurdering i hver enkelt sak. Her har det vært nødvendig å bruke sakkyndige for å vurdere om fører var påvirket eller ikke. Sakkyndige har blant annet tatt hensyn til individuell tilvenning, og har gjort en skjønnsmessig sammenlikning av påvirkningsgrad sammenlignet med hva som vanligvis ledsager en gitt alkoholkonsentrasjon.

Med virkning fra 1. februar 2012 vedtok Stortinget i 2011 å innføre faste konsentrasjonsgrenser også for andre rusgivende stoff enn alkohol. Dette medfører likere lovgivning for alkohol og andre rusmidler. Rettsvesenet vil dessuten kunne bruke betydelig mindre ressurser på å fastsette eventuell dom i slike saker.

Straffeutmålingsgrensene tilsvarer grensene for 0,5 promille alkohol (betinget fengsel) og 1,2 promille alkohol (ubetinget fengsel).»

Straffbarhetsgrenser for cannabis:
svarende til 0,2 promille (mikromol per liter fullblod): 0,004
svarende til 0,5 promille (mikromol per liter fullblod): 0,010
svarende til 1,2 promille (mikromol per liter fullblod): 0,030

Grenseverdiene blir diskutert

Etter at det i Norge ble innført «promillegrenser» for cannabis har det også blitt innført andre steder.

I USA kaller de det for «DUI limits», og det er en stor diskusjon rundt dette: «Why it’s crazy to try to set DUI limits for cannabis».

Da Colorado i forbindelse med deres legalisering skulle utforme restriksjoner, så var det eneste land i verden som til da hadde innført «promillegrense» for cannabis Norge, så de kan ha blitt påvirket av oss. Colorado vedtok å innføre grenseverdier (for thc) i trafikken i mai 2013, innført i januar 2014, på 5 nanogram. Det er ca tre ganger høyere enn i Norge (0,004 mikromol). Washington har også innført DUI-limits for cannabis, lik Colorados. Både grensene i Norge og USA er satt lavt, tilnærmet lik «nulltoleranse».

I California har de helt andre regler, der har man ikke lov til å innta cannabis i bilen mens motor er i gang. De som skal kjøre bil oppfordres til å vente med å kjøre til man føler at man kan.

Grenseverdier i trafikken blir også diskutert i Danmark, hvor de har innført en grense på 1 nanogram: «Ryg hash i dag – mist kørekortet i næste uge. Over 2000 bilister har fået frakendt kørekortet i år, fordi der er fundet spor af hash i deres blod. Men mange af dem er slet ikke fare i trafikken, viser forskning.»

Det er viktig å finne riktige grenseverdier. Her er et eksempel fra USA, som viser at grenseverdier blir brukt ikke bare i forbindelse med bilkjøring.

Politiken.dk, skrev den 20. august 2014 at loven rammer uskyldige. «Det er et problem, at man kan blive straffet for at køre bil, selv om man ikke længere er påvirket af hashrygning. Hash kan nemlig måles i blodet, flere dage efter at rusen er klinget af.» – Loven bygger på en fejl og er ikke korrekt i sin beskrivelse af, hvordan og hvornår hash udskilles af kroppen. Det er ikke så enkelt, som det fremgår af loven, siger speciallæge i psykiatri Henrik Rindom.»

«- Hvis man ryger en joint, får man 2000 kroner i bøde. Men hvis man kører bil flere døgn efter, at man har røget cannabis og er uden nedsat køreevne, bliver man fradømt kørekortet, og man har oven i købet også risiko for at miste sit arbejde. Det hænger slet ikke sammen. Politikerne risikerer, at folk mister respekten for lovgivningen, siger advokat Knud Foldschack.»

Politiet sier at mange vil bli «tatt for rus»

Det er innført «promillegrenser» for cannabis i Norge, men det er allikevel mange som får førerkortet inndratt på grunn av «manglende edruelighet», selv om de ikke har vært påvirket under kjøring.

@nitas blikk, desember 2013: «Vi kan ikke ha et system som gjør at de som røyker litt en kveld blir fratatt førekortet og/eller satt i fengsel hvis de feks blir stoppet for å ha «blinklys som ikke virker» neste dag, og en blodprøve viser at de en eller annen gang i løpet av det siste døgnet/døgnene har inntatt cannabis. Det er fortsatt ikke lovlig å bruke cannabis i Norge, men strafferammen for bruk er ikke å miste førerkortet og/eller å bli satt i fengsel. Saksgangen er raskere med den nye metoden, men ting skal ikke bare gå raskt, men også riktig for seg. For som politiet sier: «Vi kommer til å ta flere og flere for rus» – men det betyr ikke nødvendigvis ruspåvirket.» Ruseffekten etter inntak er kortvarig (opptil ca to timer), mens metabolitter kan spores i flere dager – men det betyr ikke at man er ruspåvirket i flere dager.

iTromsø skrev den 21. mars 2014: «Drøyt ett døgn etter at 20-åringen hadde røykt hasj, ble han stoppet av politiet. Mannen var i besittelse av mindre mengde hasj, og en blodprøve viste at han da var ruspåvirket tilsvarende rundt 0,6 i promille. Nå er tromsømannen dømt til 16 dagers betinget fengsel samt 12.000 kroner i bot for hendelsen som skjedde i mai i fjor. Han er dessuten fradømt førerkortet for ett år.»

Inndragelse av førerkort på grunn av «manglende edruelighet»

Bergens Tidende skrev 16. august 2014 om ungdom som ble fratatt førerkortet fordi de i avhør med politiet hadde innrømmet bruk av cannabis av og til.

I brevet de fikk fra Hordaland politidistrikt sto det:
«I avhør skal De ha opplyst at De har røyket marihuana, omtrent annenhver helg, i forbindelse med fest [..] Det at De har brukt marihuana over en lengre periode, fra 2013 til 2014, vitner om at deres bruk ikke er forenlig med å inneha førerretten til motorvogn. På denne bakgrunn har politiet skjellig grunn til å tro at De har et rusproblem og således ikke fyller kravene til helse som kreves for å inneha retten til å føre førerkortpliktig motorvogn.»

Advokatene Sivertsen & CO skrev den 24. oktober 2013: «Alle vet at man kan miste lappen en periode dersom man kjører med promille, eller dersom man er påvirket av andre berusende eller bedøvende midler. Men det ikke alle vet, er at politiet i tillegg kan tilbakekalle retten til å føre motorvogn helt, dersom særlige grunner taler for det.

Denne adgangen er hjemlet i vegtrafikkloven § 34, 5. ledd, som sier at: «Dersom innehaveren av førerretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller inntil videre, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.»

Et eventuelt tilbakekall av førerretten må begrunnes ut fra en konkret vurdering av en persons «edruelighet». Det generelle hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må stilles strenge krav til en slik skjønnsmessig vurdering når politiet skal tilbakekalle en rettighet.

Vegtrafikklovens oppgave er å ivareta trafikksikkerheten. Vi mener derfor at selve ulovligheten av et rusmiddel ikke i seg selv kan være et argument for inndragelse av førerretten. Dette synet støttes av politidirektoratets rundskriv 2007/001 av 9. februar 2007, hvor det uttales at:

«Dersom politiet i medhold av vegtrafikkloven § 34, femte ledd vurderer å fastsette tap av førerrett som følge av førerrettinnehaverens manglende edruelighet, må det tas i betraktning om forholdet har betydning for vedkommende sin skikkethet som fører av motorvogn.»

Dette synet støttes også indirekte av vegtrafikklovens nye forskrifter fra 2012. I FOR 2012-01-20 nr. 85 har samferdselsdepartementet satt opp faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol. Disse grensene gjelder når politiet skal vurdere «promillen» ved bruk av blant annet cannabis.

Dette tilsier at en skjønnsvurdering ved bruk av cannabis, i alle fall på vegtrafikklovens område, må likestilles med en skjønnsvurdering for eksempel ved alkoholbruk. Et innrømmet generelt forbruk av cannabis bør dermed ikke kunne brukes mot noen i en vegtrafikksak, med mindre bruken kan settes i sammenheng med føring av motorvogn. Dette blir på samme måte som at man ikke kan frata noen førerkortet fordi de innrømmer å nyte alkohol, dersom man ikke har ført motorvogn i alkoholpåvirket tilstand.

Har man vært påpasselig med å unngå cannabisbruk i forbindelse med at man skal føre motorvogn, kan man dermed ikke «straffes» med tilbakekallelse av førerkortet bare fordi man har benyttet et ulovlig stoff.»

Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen skrev den 19. august 2014: » Jeg tror ikke at politiet faktisk mener at sporadisk rus, la oss si tre-fire ganger i året, enten det er alkohol eller cannabis, er en sterk indikasjon på at man er rusmisbruker og uegnet til å ha førerkort. Det er heller lett å mistenke at denne reaksjonen er en måte å avskrekke potensielle cannabisbrukere. Vel er cannabis ulovlig, men det er tross alt edrueligheten og trafikksikkerheten som skal danne grunnlaget for vurderingen av førerrett.»

LUHM, 19. august 2014: «Det å bruke cannabis er mindre alvorlig kriminalitet – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er veldig alvorlig. Et eksempel på hvor man kan se for se nedjustering av straffenivå er de som blir fratatt retten til å kjøre bil. Førerkort blir inndratt på grunn av «manglende edruelighet», selv om føreren ikke har vært påvirket under kjøring. Her ser vi at alternative reaksjoner gir veldig streng straff. Lovgivningen for cannabis må endres slik at bruk av cannabis blir likestilt som bruk av alkohol. Men det holder ikke bare med nedjustering av straffenivået eller avkriminalisering, det illegale markedet må også under kontroll med lovlig produksjon, eksport, import og salg.»

Inndragelse av førerkort og bruk av NPS

LUHM meldte i fra til Regjeringen, 3. september 2014:
«Det økende markedet for cannabisetterligninger (NPS) er en problemstilling som blir diskutert i FN. Det er spesielt ungdommer/unge voksne, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis eller er redd for å bli tatt på slike tester, som endrer rusvanene fra cannabis til NPS.

Praksisen med å frata bilførere retten til å kjøre bil på grunn av «manglende edruelighet» (hvor mange kun har innrømmet bruk nå og da) og som blir avkrevd urintester i lange perioder før de får sertifikatet tilbake bidrar også til økning i bruk av NPS. Det er allerede meldt om dødsfall knyttet til bruk av slike cannabisetterligninger.»

Det var viktig å få formidlet sammenhengen mellom alternative reaksjoner og bruk av NPS fordi det kunne bli foreslått det som danske Informationen.dk meldte om en måned senere: «Et flertal uden om regeringen med SF i spidsen vil give billister chancen for beholde kørekortet, hvis de bliver stoppet i trafikken med små mængder hash i blodet. Det blir foreslår, at der bliver indført en kortere karantæneperiode og mulighed for at generhverve kørekortet hurtigt, hvis man er i stand til at aflevere rene blodprøver i en periode.»

Prinsipielle spørsmål til Høyesterett

Rana Blad skrev den 2. februar 2015 om advokat John Erik Nygaard som mener Høyesterett bør avklare prinsippielle spørsmål om «manglende edruelighet» i veitrafikkloven. «Kan domstolene gå inn og overprøve forvaltningen når det gjelder inndraging? Hva ligger i veitrafikklovens edruelighetsbegrep? Sporadisk bruk av rusmidler, illegale og legale, er ikke tilstrekkelig for å konstatere manglende edruelighet, sier Nygaard. Han håper Høyesterett vil ta saken opp til behandling.»

Individuell prøving og gruppesøksmål

Bjørn Dahl har startet en prosess sammen med NORMAL for å få i gang et guppesøksmål for alle de som er fratatt sertifikatet uten å ha kjørt i påvirket tilstand, såkalt «manglende edruelighet». Den 27. april 2015 ble hans individuelle sak prøvd for retten. Dom er ikke avsagt ennå. Ole Røgeberg, seniorforsker ved Frisch-senteret, var ekspertvitne. Han skrev den 28. juli 2014 i Aftenposten: «Det er korrekt at bilkjøring og cannabisbruk er trafikkfarlig, men ikke så farlig som promillekjøring.»

Høyesterett har behandlet en enkelt sak

Ranablad, 21. mai 2015: Høyesterett har behandlet ranaværingens sak.
Det er lagt inn kommentarer til opplysningene fra artikkelen.

«Førstvoterende i Høyesterett mener at selv om edruelighetsbegrepet i veitrafikkloven er noe uklart i ytterkantene, vil den foreliggende saken ikke kunne brukes for å fastsette en nedre grense, da dommeren mener kravet til manglende edruelighet uansett er oppfylt i denne saken.»

Det betyr nok at det ikke er en prinsipiell avgjørelse, men at de har sett spesielt på denne saken.

«Tilbakekalling av førerrett kan skje selv om det ikke foreligger et straffbart forhold. Eksempelvis kjøring i påvirket tilstand.»

Da bør det være klarhet rundt hvordan det skal tolkes, så det blir likhet for loven.

Artikkelen sier at inndragelsen også kom på bakgrunn av «tidligere hendelser knyttet til alkohol», men uten å si hva hendelsene var.

«Retten har i denne saken kommet til at ikke edruelig nok vil si at misbruket av alkohol eller andre rusmidler skjer i et omfang og regelmessighet som tilsier at han ikke er skikket til å føre motorvogn.»

Artikkelen sier ikke noe om omfang av bruk, bare hvor mange ganger han har blitt tatt for overtredelser av narkotikalovgivningen (produksjon, salg, kjøp, bruk?). Det konkretiseres heller ikke hva «andre rusmidler» er.

«Det kreves ikke at alkoholisme eller rusavhengighet dokumenteres i medisinsk forstand.»

Med det menes vel at Politiets avgjørelse alltid vil være «riktig».

Det vises til at «han flere ganger er dømt blant annet for brudd på narkotikalovgivningen og legemiddelloven. Spesielt trekkes det fram at han de siste to årene før førerretten ble tilbakekalt, ble dømt fire ganger for overtredelser av narkotikalovgivningen.»

Vi vet ikke om det bare er cannabis. Dessuten, som sammenligning: under alkoholforbudet, om man ble dømt for brudd på alkohollvgivningen så ville ikke det sagt så mye om bruksmønster. Det betyr også at hvis Politiet «blinker seg ut» en person de «ikke liker» så kan de gå spesielt etter denne, noe som er lettere i en liten by enn i en stor by.

«Det gir en klar indikasjon på et vedvarende og aktuelt misbruksmønster som går ut over det sporadiske.»

Ut i fra opplysningene i artikkelen ses «overtredelse av narkotikalovgivningen» i seg selv på som misbruk. At det er «utover det sporadiske» betyr ikke nødvendigvis at det er fare for trafikksikkerhet. Konklusjon: Det er for lite opplysninger i artikkelen til å si om avgjørelsen er riktig, i denne saken.

Full gransking av politiets inndragning av førerkort

Bergens Tidende skriver 21. mai 2015 at «Sivilombudsmannen er kritisk til hvordan politiet tar lappen fra sjåfører som kan være trafikkfarlige. Nå gjennomgår de hundrevis av saker.

Sivilombudsmannen stiller blant annet spørsmål ved om politiet har for lav terskel for å ta førerkortet fra sjåfører som bruker ulovlige rusmidler, som cannabis. Etter å ha gjennomgått en rekke klagesaker de siste årene, har Sivilombudsmannen besluttet å ta en full gjennomgang av saksbehandlingen i politiet. – Vi gjennomgår samtlige 550 vedtak i Politidirektoratet i 2014. I tillegg vil vi se nærmere på saksbehandlingen i tre politidistrikter – Troms, Romerike og Søndre Buskerud, sier kontorsjef Berit Sollie.»

“BT skrev nylig at et økende antall sjåfører blir rapportert som trafikkfarlige av helsemessige årsaker – deriblant manglende edruelighet. Ifølge Vegtrafikkloven kan man miste lappen hvis man ikke er «edruelig» – selv om man ikke har kjørt i ruspåvirket tilstand. – Når man vurderer om en person er edruelig, skal det ikke spille noen rolle om rusmiddelet er ulovlig eller ikke. Det sier også politiet, sier Sollie.»

BT skriver i leder den 23. mai 2015: «Politi og domstoler må slutte å inndra førerkort som et ruspolitisk virkemiddel.»
 


TV2 Nyhetene, 25. juli 2015.

I 2012 ble det innført «promillegrense» for cannabis i trafikken.
Politiet 2013: «Vi kommer til å ta flere og flere for rus».
Jeg skrev at «tatt for rus» ikke nødvendigvis betyr at de har vært ruspåvirket under kjøring.

TV2 melder i dag om at «rusede bilister er et stort problem på norske veier, hittil i år har UP tatt dobbelt så mange rusede bilister som på samme tid som i 2011». UP sier «I hovedsak er det narkotikarelatert ruskjøring som utgjør økningen».

At flere er tatt for «promillekjøring» etter at det ble innført «promillegrense» er som forventet – tidligere ble hver enkelt sak individuelt vurdert, men etter at det ble innført «promillegrense» så er det en blodprøve som avgjør saken.

Ruseffekten etter inntak av cannabis er kortvarig (opptil ca to timer), men inntak kan oppdages ved blodprøve i flere dager – det betyr ikke at man har vært ruspåvirket i flere dager.

Når TV2 melder at det har vært 119 prosent økning i pågripelser for promillekjøring siden 2011, UP sier at det i hovedsak er narkotikarelatert ruskjøring som utgjør økningen, og det kryssklippes med en sak om en ung mann som sitter i rullestol etter å ha kjørt av veien med bil i 124 km/t på vei hjem med promille etter en fest (alkohol?) så vil mange tenke at «promilletesting» for cannabis øker trafikksikkerheten – selv om mange av de som blir tatt for «promillekjøring» for cannabis aldri har kjørt i ruspåvirket tilstand.

En annen ting, er at dette også er en medvirkende årsak til økende bruk av NPS (cannabisetterligninger), fordi de nyeste (mest ukjente og usikre) ikke oppdages på tester.

Trafikksikkerhet er viktig – men det er også viktig at ting går riktig for seg – det er en stygg politikk at folk får bøter, blir fratatt sertifikatet eller blir fengslet uten å ha kjørt i ruspåvirket tilstand. Trafikksikkerheten blir heller ikke bedre bare av at folk føler seg tryggere – lovgivningen kan i praksis føre til det motsatte.
 

Det å bruke cannabis er mindre alvorlig kriminalitet – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er veldig alvorlig. Det stilles også spørsmål ved om grenseverdiene er satt for lavt.

  1. juli 25, 2015

    Lagt til i innlegget:

    I 2012 ble det innført «promillegrense» for cannabis i trafikken.
    Politiet 2013: «Vi kommer til å ta flere og flere for rus».
    LUHM skrev at «tatt for rus» ikke nødvendigvis betyr at de har vært ruspåvirket under kjøring.

    TV2 melder i dag om at «rusede bilister er et stort problem på norske veier, hittil i år har UP tatt dobbelt så mange rusede bilister som på samme tid som i 2011». UP sier «I hovedsak er det narkotikarelatert ruskjøring som utgjør økningen».

    At flere er tatt for «promillekjøring» etter at det ble innført «promillegrense» er som forventet – tidligere ble hver enkelt sak individuelt vurdert, men etter at det ble innført «promillegrense» så er det en blodprøve som avgjør saken.

    Ruseffekten etter inntak av cannabis er kortvarig (opptil ca to timer), men inntak kan oppdages ved blodprøve i flere dager – det betyr ikke at man har vært ruspåvirket i flere dager.

    Når TV2 melder at det har vært 119 prosent økning i pågripelser for promillekjøring siden 2011, UP sier at det i hovedsak er narkotikarelatert ruskjøring som utgjør økningen, og det kryssklippes med en sak om en ung mann som sitter i rullestol etter å ha kjørt av veien med bil i 124 km/t på vei hjem med promille etter en fest (alkohol?) så vil mange tenke at «promilletesting» for cannabis øker trafikksikkerheten – selv om mange av de som blir tatt for «promillekjøring» for cannabis aldri har kjørt i ruspåvirket tilstand.

    En annen ting, er at dette også er en medvirkende årsak til økende bruk av NPS (cannabisetterligninger), fordi de nyeste (mest ukjente og usikre) ikke oppdages på tester.

    Trafikksikkerhet er viktig – men det er også viktig at ting går riktig for seg – det er en stygg politikk at folk får bøter, blir fratatt sertifikatet eller blir fengslet uten å ha kjørt i ruspåvirket tilstand. Trafikksikkerheten blir heller ikke bedre bare av at folk føler seg tryggere – lovgivningen kan i praksis føre til det motsatte. https://www.facebook.com/luhm.no/photos/a.915847285154681.1073741830.122971301108954/915847305154679

  2. juni 1, 2015

    Innlegget er oppdatert.

    Høyesterett behandlet ranaværingens sak den 21. mai 2015.
    Det er lagt inn kommentarer til opplysningene fra artikkelen.

  3. mai 22, 2015

    Advokatene Sivertsen & CO har kritisert dette lenge, og skriver som kommentar til gårsdagens artikkel i Bergens Tidende: «Hovedpoenget i edruelighetssaken er at politiet de siste årene har fratatt mange førerretten fordi de ikke anser dem som «edruelige» nok til å kjøre bil. Begrunnelsen for politiets syn er gjerne at de rammede har fått noen bøter for bruk av cannabis de siste årene, eller de har innrømmet for politiet at de røyker cannabis en gang i blant.

    Vi mener at politiets utredning og bevisvurdering i mange av disse sakene ikke er i tråd med beviskravene og retningslinjene som lovgiveren har kommet med. Politiets saksbehandlingsrutiner er overfladiske og utilstrekkelige, noe som medfører at alt for mange blir karakterisert som «ikke edruelige». Dette er et stort problem fordi vedtak om tilbakekall av førerretten er av stor praktisk og rettssikkerhetsmessig betydning for dem som mister den. http://advokatenesivertsen.no/advokatblogg/2015/5/12/sivilombudsmannen-kritiserer-politiets-edruelighetsvurdering

  4. mai 22, 2015

    Etter å ha skrevet et innlegg på min private blogg om innføring av «promillegrenser» og tilbakekalling av førerkort i 2013, fikk jeg veldig mange henvendelser fra fortvilte mennesker som var blitt fratatt førerkort og lurte på hva de skulle gjøre. Jeg hadde ikke noe godt svar til dem.
    http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-grenseverdier-trafikk

    Jeg leser i Bergens Tidende at dette gjelder flere hundre personer.
    Nå ser det ut som det kan bli endring – og forhåpentligvis vil alle de som urettmessig har mistet førerkortet få det tilbake, så raskt som mulig.

    Det er også problematisk at folk blir truet med at de kan miste samværsrett for barn. Jeg skrev om det på min private blogg i 2011:
    http://anitanyholt.no/samfunn/alkoholdrikkere-tar-barna-fra-hasjroykere

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS