Gå til innhold

LUHMs innspill til cannabispolitikken

2010 19 februar
av LUHM


Denne siden blir holdt oppdatert med høringsuttalelser og andre innspill fra Folkeaksjonen LUHM.

 

 

Innspill til Oslo Byråd om kunnskapsgrunnlaget for kommende rusmelding (2017)
Velferdsetaten har fått i oppdrag fra Oslo Byråd å utarbeide kunnskapsgrunnlaget til den nye rusmeldingen for Oslo kommune, som skal overleveres til byråden i juli.

LUHM postet dette den 10. mars på facebooksiden som er opprettet av Velferdsetaten i forbindelse med informasjonsinnhentingen:

Velferdsetaten sier at mye av det som har kommet inn handler om «harm reduction»/skadereduserende tiltak. Jeg vil derfor starte med å vise til The Global Commission on Drug Policy som sier at det ikke kan begrenses til å gjelde forbruk, det må også inkludere tilbudssiden.

Jeg har med Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana deltatt i den politiske debatten om cannabis siden 2009, da jeg ga innspill til Stoltenbergutvalget om at det må skilles mellom de ulike rusmidlene, og at cannabis må lovliggjøres og reguleres på en måte som vil redusere det illegale markedet (lignende vinmonopolordningen).

Jeg viste til København bystyre som hadde sendt en forespørsel til deres justisminister om tillatelse til å åpne 40 lovlige utsalgssteder for cannabis. En forespørsel man på forhånd visste ville bli avvist, men som allikevel var symbolsk viktig. Jeg har siden deltatt i debatten på radio, tv, med avisinnlegg og flere høringssvar. En debatt som er polarisert mellom de som krever lovliggjøring og regulering og de som vil beholde forbudspolitikken.

Når det åpnes for innspill til endring av rusmiddelpolitikken blir mandatene begrenset til å finne løsninger innenfor dagens rammeverk som er forbudspolitikk. Det er ikke godt nok. Problemene vokser seg stadig større.

Myndighetene sier at de ønsker en kunnskapsbasert politikk, men som jeg skrev i en kronikk hos Morgenbladet: «For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører, koster. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.»

Folkeaksjonen LUHMs innspill til Velferdsetaten er:
Det vil være uansvarlig å legge en 10-årsplan for hovedstaden uten først å ha gjennomført en totalevaluering av dagens politikk. Oslo Byråd oppfordres til å finne en løsning for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-/nytteanalyse for å evaluere effektene av forbuds- og kontrollregimet, hvor det er viktig at det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges.

Det er også lagt ved link til en post på min private side fra 15. februar, hvor jeg skriver:
Jeg har vært spent på om Oslopolitiets rapport «Oslo 2022 – Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo» ville bli tema i Cappelen/Jensen-saken. Det ble det heldigvis i dag.

At Jensen var med i prosjektgruppa var allerede kjent, navnet hans står i rapporten, men det viser seg altså at også Cappelen har deltatt i politiets strategiske arbeid. Han fikk i oppdrag av Oslo politidistrikt å være eksperthjelp da de skulle skrive rapporten om hvem som styrer hasjmarkedet i Oslo.

Politiet om rapporten fra Strategisk stab ved Oslo politidistrikt 12.6.13:
«Hvordan ser Oslo ut om ti år, og hva vil det ha å si for politiets arbeid? Dette spørsmålet ble stilt til en prosjektgruppe som nå har levert rapporten «Oslo 2022 – Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo». Rapporten er skrevet for å gi innspill til hvordan politidistriktets ledelse skal kunne planlegge, omstille og styre organisasjonen med et ti-årsperspektiv. Forfatterne av rapporten har samlet informasjon svært bredt. Det er viktig å ha kjennskap til omverden for å fortsatt sørge for at hovedstaden er trygg. Samarbeid med andre aktører er derfor viktig også i framtiden.»

Ikke overraskende blir etniske minoriteter trukket frem som skurkene, de som skal tas. Spesielt afrikanere, de som i salgskjeden er i sisteledd, som selgere på gata.Cappelen sa at det var en avledningsmanøver, for å holde fokus borte fra norske omsettere.

Det er så stygt! Og jeg har sagt en del om det før, blant annet i bekymringsmeldingen om rasisme som ble sendt til Antirasistisk Senter og til myndighetene som høringsinnspill.

Det er bra at NRK sier at Oslopolitiets rapport er det mest interessante som kom frem i retten i dag. Men de må gå i dybden for å få flere til å forstå hva som egentlig skjer.

For i Norge, som i USA, går politiet inn i de områdene/miljøene hvor det kommer minst protester fra samfunnet på at de gjør det. Og det skaper store problemer. Det har vært fælt å se at så mange har likt og delt nyheter om at de afrikanske gateselgerne må tas – hardt.

Jeg håper at neste gang du ser at noen oppfordrer til å ta dem – ta dem, forstår at det ikke har noen innvirkning på markedet – det er en avledningsmanøver for å sikre noen andre. Det skaper rasisme. Og det er ikke greit.

Det er flere kommentarer knyttet til posten, blant annet denne fra meg den 3. mai:
Det ble under rettssaken i dag «påpekt at retten ikke skal felle noen dom over rapporten». Det er nok riktig, men det er jo merkelig at rapporten bare lever sitt eget liv videre og vil bli brukt feks som kunnskapsgrunnlag for Oslo kommunes 10 årsplan for cannabispolitikk i hovedstaden.

I tillegg er det lagt ved link til et innlegg fra LUHM den 7. mai, om hvorfor det er behov for evaluering, som gjør at de også får med link til denne.

 

Norsk cannabispolitikk frem til UNGASS 2019 (2016)
På FNs toppmøte om narkotika, UNGASS 2016, ble det vedtatt en handlingsplan frem til 2019. Da skal det forhandles frem en ny plan, og det kan bli gjort endringer i konvensjonene.

Det ble foreslått at alle FNs medlemsland må evaluere effektene av den politikken de fører, og at politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi.

Dette innlegget vil bli holdt oppdatert med informasjon om hvordan forbudspolitikken blir evaluert, om det veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ, og eventuelle endringer i cannabislovgivningen.

 

UNGASS og den videre prosessen (2016)
Henvendelse fra LUHM til regjeringen v/helseminister Bent Høie den 18. april 2016:

Folkeaksjonen LUHM etterspurte første gang i september 2014 en handlingsplan for hvordan det ville bli tilrettelagt for at det sivile samfunn skulle kunne delta aktivt med innspill til UNGASS, og det ble bedt om at det skulle nedsettes et offentlig utvalg som skulle evaluere effektene av dagens forbudspolitikk, hvor det internasjonale aspektet måtte inkluderes og vektlegges. FN trenger ærlige tilbakemeldinger, og Norge bør kunne klare det og være et forbilde for andre FN-medlemsland.

Hvordan det ville bli lagt til rette for aktiv deltakelse og hvordan man kunne bidra med innspill ble ikke besvart, og da Actis og FORUT arrangerte et heldagsseminar hvor statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg deltok som innleder, og det sivile samfunn kunne gi innspill til UNGASS, fikk LUHM heller ikke svar fra HOD på om dette var eneste mulighet til å delta med innspill.

På seminaret takket Vest Europas representant i The Civil Society Task Force (CSTF koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN) Actis og den norske regjering for å støtte det sivile samfunnets engasjement i UNGASS, og ba de som var tilstede om å sende henne innspill fra det sivile samfunn slik at det kunne inkluderes i de regionale rapportene. Vest Europas representant i CSTF er også representant for EURAD.

Det ble kun sendt inn fire bidrag fra det sivile samfunn i Norge. De ble ikke videresendt fra Vest Europas representant i CSTF til CSTF og så til UNODC, men sendt tilbake til EURAD som bakte det inn i sitt eget dokument som ble sendt til CSTF og videre til UNODC. På den måten ble alle innspill fra det sivile samfunn i Norge presset inn under EURAD (Europe against drugs).

Det er selvsagt bra at LUHMs bidrag til UNGASS ble lagt ut på UNODCs nettside, men ikke at det ligger under EURAD.

Når The Civil Society Task Force på dagens Civil Society Forum presenterer resultatene av CSTFs globale konsultasjoner frem til UNGASS, for å gi verdifulle innspill om prioriteringer og anbefalinger fra det sivile samfunn, vil det eventuelt være bidrag fra EURAD og deres syn som blir presentert, ikke bidrag fra det sivile samfunn som er innbakt i ett av deres dokumenter.

HOD v/helseminister Bent Høie svarer på henvendelser om hvordan det skal tilrettelegges for det sivile samfunn den 30. mars 2016, at det ble avviklet et dialogmøte med det sivile samfunn den 1. mars 2016. Et møte som ikke ble offentliggjort før under ett døgn før det skulle avholdes. Det var kun en tilfeldighet at jeg fikk deltatt fra salen med innspill fra LUHM (se: http://luhm.no/?p=4714).

Selv med bedre varsel og større deltakelse ville det ikke vært godt nok. For å få en åpen og ærlig debatt trenger vi en offentlig evaluering å diskutere ut i fra. En kost-nytteanalyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.

I svaret fra HOD bekreftes det at Actis er invitert som representant for sivilt samfunn på UNGASS. På dialogmøtet ble det sagt at poenget med å inkludere Actis i delegasjonen er å kommunisere sivilt samfunns rett til å delta og ytre seg. Ikke minst overfor land som har en helt annen og motsatt holdning og praksis.

Actis er en del av det sivile samfunn – men det blir feil å velge ut en aktør som skal representere hele det norske sivile samfunn. Det er ikke full enighet om at forbudspolitikken skal bestå, og det er ikke full enighet om at et «narkotikafritt samfunn» skal være et mål.

«Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er et viktig supplement og korrektiv til myndighetene og en forutsetning for en demokratisk utvikling» (Norad).

Når HOD har valgt å la en aktør representere hele det norske sivile samfunn på UNGASS viser det manglende respekt for hva det sivile samfunns rolle i det demokratiske systemet er. Heller ikke hvis to eller tre aktører hadde blitt valgt ut ville det vært riktig.

Norge sender ikke et signal om at det sivile samfunn har rett til å delta og ytre seg, men at FNs medlemsland kan velge ut en aktør fra det sivile samfunn, for på den måten å gi inntrykk av at det er større enighet mellom myndighetene og det sivile samfunn enn det faktisk er.

FNs arbeid med utforming av ny narkotikapolitikk blir ikke avsluttet med UNGASS denne uken, det blir flere anledninger for Norge, og kanskje også fra det sivile samfunn, til å komme med innspill frem mot 2019. Regjeringen v/HOD må legge bedre til rette for aktiv deltakelse i den kommende prosessen enn det som har blitt gjort før UNGASS. Det starter med en kost-nytteanalyse og evaluering.

 

Norges udemokratiske FN-prosess (2016)
Kronikk i Minerva, 3. mars:
Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN.

Det er kun aktører som ikke krever endring av FN-konvensjonene som får representere Norge.

Den norske UNGASS-prosessen inkluderer mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, men i praksis fungerer det som et velregissert spill.

 
Behov for et totalregnskap (2016)
Debattinnlegg hos Morgenbladet 5. februar 2016.
For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører, koster. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ.

En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.

 

Avkriminalisering vs lovliggjøring (2016)
Begrepsforvirring og undervurdering av kulturforskjeller gjør veien til lovliggjøring og regulering av cannabis ekstra lang. Avkriminalisering betyr verken lovliggjøring eller at straffetrussel fjernes, men at straffen ikke lenger vil være et forelegg som kommer på rullebladet, men et forenklet forelegg som ikke kommer på rullebladet. Alternative straffereaksjoner er en tilleggsordning. Politiet vil fortsatt pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig. Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg enn et forelegg, men alt annet av problemer vil kunne bestå.

Global Commission on Drug Policy og andre anbefaler lovliggjøring og regulering, med avkriminalisering som strakstiltak. Det er forståelig med tanke på at det finnes land hvor straffereaksjonen for bruk og privat besittelse er fengselsstraff. Mengdegrense for hva som defineres som privat besittelse er ulik fra land til land. Den settes uavhengig av avkriminalisering eller ikke, og den kan settes veldig lavt slik at man i praksis risikerer fengsel for besittelse av små mengder allikevel. I Norge er grensen for cannabis 15 gram, det er ikke fengselsstraff for bruk og det er liten risiko for fengselsstraff for privat besittelse. Smådealere vil fortsatt risikere fengselsstraff selv om vi avkriminaliserer.

Når WHO anbefaler avkriminalisering er det fordi det er så langt de kan strekke seg i forhold til FN-konvensjonene slik de er per i dag, fordi det er en ordning under forbudsrammeverket.

FN anbefaler selvsagt heller ikke ordninger som bryter med konvensjonene. Medlemslandene, inkludert det sivile samfunn, er fortsatt i en innsamlingsprosess av informasjon og tilbakemeldinger – FN har ikke vedtatt endringer ennå. Derfor er det viktig at de som ønsker lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk løfter den debatten.
 

Behov for kunnskapsløft i cannabisdebatten (2015)
Kronikk publisert hos Minerva, 8. desember.

Etter et avisinnlegg i fjor om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen (FrP) om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.

Når helseminister Bent Høie (H) på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet.

For at FN skal kunne ta gode beslutninger, må medlemslandene innrapportere sannferdig om kostnader ved kontrollsystemet. Alle vil ikke gjøre det, men Norge må kunne klare det.

Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om.
 

Innspill til Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon (2015)
Fagrådet spurte etter deltakelse på konferansen «Responding to the evolving drugs challenge: towards UNGASS 2016» i England 4.-6. november: «Hvordan angripe narkotikautfordringen på verdensbasis?»

«Problemstillinger knyttet til skadereduksjon og nedkriminalisering av personlig bruk av narkotika var sentrale deler av diskusjonene. Det ble satt lys på hvordan forbud ikke hindrer etterspørsel, men samtidig drøftet hvordan man skal finne gode strategier for å finne større bakmenn til smuglerruter og omsetning. De fleste land har fjernet seg fra «The War on Drugs», de fleste ser ut til å lene seg mer mot helseproblematikken i narkotikautfordringene og trekker menneskerettigheter tungt inn i drøftingene.»

LUHM sendte innspill den 13. november:
Krigen mot narkotika, med forbudsskapte problemer som krig, vold, rasisme, skjevfordeling i hvem som blir fengslet, korrupsjon, finansiering av terrorisme, hvitvasking og svekkelse av demokratier, vil vedvare selv om personlig bruk og besittelse blir avkriminalisert, nedkriminalisert eller lovliggjort.

Det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. Handelen med cannabis utgjør størstedelen av det totale markedet for illegale rusmidler.

Flere og flere land bryter med FN-konvensjonene og forsøker å løse problemene på egen hånd. Det er ikke en god global løsning. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er bare holdbart på kort sikt, det er ikke en langvarig løsning.

For å redusere problemene med «bakmenn til smuglerruter og omsetning» må cannabis lovliggjøres på internasjonalt nivå og flest mulig land må lovliggjøre og regulere alt fra produksjon til frakt og salg.
 

Innspill til Utenriksdepartementet «FN70: En ny dagsorden» (2015)
LUHM sendte den 24. oktober innspill til Utenriksdepartementets prosjekt «FN70: En ny dagsorden», som skal bidra til å oppdatere norsk FN-politikk og initiere debatt om FN i Norge.

1. Hvordan kan Norge sette FN bedre i stand til å håndtere gamle og nye utfordringer?
2. Hvordan kan gode ideer gjennomføres gitt at medlemsland ofte har ulike syn?
3. Hvilke reformforslag er mest gjennomførbare?

1. Utenriksminister Børge Brende sa på lanseringsmøtet for FN70 at «Det er medlemsstatene som er eiere av FN og alle land har et ansvar for å bidra til å forbedre og reformere FN.»

Navi Pillay, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, sa at Norge blir sett opp til spesielt når det gjelder menneskerettigheter, og at det derfor ikke var uventet at det er Norge som tar initativ til dette (FN70).

Hun sa at mange spør om FN fortsatt er relevant. Hun mener at vi trenger FN, men fortalte at kravet om at menneskerettigheter skal respekteres kom fra det sivile samfunn til FN.

FN er «We the people» sa Pillay, men la til at «people» mangler i FN. Hun etterlyste sterkere deltakelse fra det sivile samfunn, for å få inn mer demokrati.

Børge Brende garanterte at det sivile samfunn i Norge blir inkludert i alt som har med viktig FN-politikk å gjøre.

Regjeringen sier at det er viktig at det sivile samfunn deltar i prosessen frem mot UNGASS, men sier ikke noe om hvordan de skal legge til rette for det.

– tilfeldighet at LUHM fikk sendt innspill
– andre vet ikke hvordan de skal delta
– hvordan sikre at det blir gode rammer for deltakelse fra det sivile samfunn?

2. For at FN skal kunne ta gode beslutninger må medlemslandene innrapportere sannferdig om kostnader ved kontrollsystemet i prosessen frem mot UNGASS.

Alle vil ikke gjøre det, men Norge må kunne klare det.

En kost-nytteanalyse som inkluderer det internasjonale aspektet vil øke kunnskapen om konsekvensene av kontrollregimet. Regjeringen bør nedsette et offentlig utvalg så raskt som mulig.

3. Det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. Handelen med cannabis utgjør størstedelen av det totale markedet for illegale rusmidler.

Flere og flere land bryter med FN-konvensjonene og forsøker å løse problemene på egen hånd. Det er ikke en god global løsning. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er bare holdbart på kort sikt, det er ikke en langvarig løsning.

Cannabis må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et internasjonalt rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon vil være mer samfunnsnyttig enn nulltoleranse og forbud.
 

Høringsuttalelse til stortingsmelding «Globale sikkerhetsutfordringer» (2015)
Helseminister Bent Høie svarte LUHM i 2014, angående Norges arbeid frem mot UNGASS 2016: «Regjeringen vil i løpet av 2015 legge fram en stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer. Flere av de forhold som tas opp i deres brev vil bli omhandlet der.» LUHM sendte svar til stortingsmeldingen den 24. oktober.

LUHMs høringsuttalelse gikk i korte trekk ut på at selv om det står mye om narkotika i stortingsmeldingen så er det veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer. Det ingen helhetlig gjennomgang av problematikken. Stortinget kan ikke vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? Det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse.

Noen eksempler: Selv om Latin-Amerika er spesielt rammet, og problemene vokser i Afrika, så er problemer knyttet til illegal økonomi, korrupsjon og hvitvasking ikke forbeholdt utviklingsland. Det er grenseoverskridende problemer.

Marokko vises på et av kartene i stortingsmeldingen som illustrerer smuglerruter, men det er ingen piler som indikerer at det smugles hasj fra Marokko til Norge (Europa). Det meste av hasjen som kommer til Norge er produsert i Marokko. Norske organisert kriminelle sier at «salg av hasj er melkekua vår».

Kripos advarer om at «organisert kriminalitet med mafialignende struktur har trengt seg inn i norsk næringsliv. De kan overta deler av samfunnet hvis de ikke stoppes.» Illegal økonomi må på et vis inn i en lovlig økonomi også i rike land. Penger kan også hvitvaskes i andre land enn der inntjeningen skjer. Vi vet blant annet at den italienske mafiaen har over 300 pizzarestauranter i Tyskland hvor de hvitvasker inntekter fra illegalt salg. Inntekter fra illegalt salg brukes også til å finansiere terrorisme. Vi må forvente at det blir stor konkurranse mellom de som i dag er ledende i det norske markedet og aktører fra andre land.
 

Innspill til The Civil Society Task Force (CSTF) og UNGASS (2015)
Actis og EURAD arrangerte seminaret «En bedre global narkotikapolitikk» den 8. september 2015.
Det ble opplyst om at bidrag fra det sivile samfunn kunne sendes til Fay Watson (EURAD), som er Vest Europas representant i The Civil Society Task Force (CSTF), som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN.

LUHMs bidrag ble lagt ut hos UNODC den 11. november 2015:

To Fay Watson and The CSTF
I’m writing to you because in a form I got at Actis seminar «En bedre global narkotikapolitikk (A better global drug policy)» the participants at the meeting were encouraged to submit feedback about the seminar and suggestions for you, as the Western European representative on The Civil Society Task Force (CSTF) for the UNGASS 2016 process.

I attended the meeting because it said that it would give me the opportunity to give input to UNGASS from the civil society in Norway. I do so on behalf of «Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana (LUHM)» a campaign requiring legalisation and regulation of cannabis for recreational use. LUHM has for several years participated with newspaper articles, television debate, hearings and other contributions to the political discussion in Norway.

Cannabis account for most of the overall market for illicit trafficking of drugs. Globally there are almost 200 million consumers. It was not intended that the global prohibition policy would lead to major problems such as war, violence, racism, terrorism financing, human rights violations, corruption, money laundering and weakening democracies. All drugs have potential for harms, but the illegal market is more harmful than the use itself. Prohibition for recreational use is a strategy that entails enormous problems.

Astrid Nøklebye Heiberg, who attended the Actis seminar as a panelist, said in the UN 2014: «What really concerns is the high homicide rates and widespread violence some regions have faced due to drug trafficking. These countries are paying a disproportionate high price. Is this acceptable, does it indicate more of the same or do we see a need for change? – is it a success or a failure? Based upon this grim picture, it necessary to discuss more thoroughly how we analyze and consider this situation for the way forward.»

Nøklebye Heiberg said at the Actis seminar «that it is important to find out what it is about policies that do not work.»

One of the other panelists at the seminar, Lars Meling who is senior advisor at the Ministry of Justice, said about UNGASS that Norway already have taken a stand to the UN conventions (cannabis): «It is said that the policy is a failure. My answer is no. It is knowledge based and successful because it is relatively low use in Norway.» About human rights he said: «It implies the right to be free from drugs, and it must be included more in the academic debate.»

It is a lie that it is low use of cannabis in Norway, moreover the UN conventions are an international framework.

I asked him: «Is the Government’s stance based on a cost-benefit analysis, and where can we possibly find it? Meling answered: No, it’s not on the basis of a cost-benefit analysis.»

Forut, an organization from the Norwegian temperance movement says that «cannabis should not be legalised and regulated for non-medical use, but tested and approved through the ordinary systems used in the developement of medicines». They also say that «an important element of the anti-drug strategy involves reintegrating marginalized segments of society and bolstering their respect for the law».

That a small group of people getting legal access to cannabis does not reduce the global problems associated with the illicit market.

Forut and Actis says that it is not only two options; legalisation/regulation or prohibition, but a third option; alternative sanctions. «The prosecution – or management – of minor drug offences should focus on rehabilitating drug users». They recommend it as a solution to the global problems. But alternative sanctions is not a third solution, it means that the prohibition framework maintain and those getting caught for use can choose between fine/administrative fee or «voluntary» rehabilitation. Punishment for production, trafficking and sale will be the same. In Norway we are about to get a prison industry like in the US, and «Touchdown» have similar consequences as «Stop and frisk» who are also criticized in the US.

Few people have problems with their cannabis use. Here is one example about alternative sanctions that is being used in Norway: A young man being caught for smoking a joint, he lives at home with his parents while he is studying and has no income. He gets an offer of alternative sanction. The parents say they can not afford to pay the fine and says that he should choose other penalties because then he also avoids to get remarks on the record. He goes along with it, but he will not stop even if he «agrees» to go to treatment, and he changes his drug habits from cannabis (which can be detected in tests) to NPS (which can’t be detected in tests ). EMCDDA says that there is a correlation between the increased use of NPS and forced treatment. Also in Norway it is registered deaths due to the use of NPS.

Some choose alternative punishment to avoid remarks on the record, perhaps to retain driver’s license, maybe even not to loose their children. For whatever reason, it is unethical and a waste of society’s resources to treat people for problems they do not have. Those who have problems with use of cannabis should be helped in the same way as with legal drugs. All use is not abuse.

Moreover, it is not a solution that will do something to the illicit market/economy. The really big problems will persist, and the emergence of new problems.

LUHM strongly recommend that cannabis for recreational use should be legalised and regulated, and those countries that want to produce, export, import and sell cannabis for recreational use must be allowed to do so.
 

En bedre global narkotikapolitikk (2015)
Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg stilte i FN i fjor spørsmål ved om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.

På Actis seminar «En bedre global narkotikapolitikk» den 8. september sa hun at det er viktig å finne ut hva det er ved politikken som ikke virker.

Lars Meling, som er seniorrådgiver ved Justisdepartementet, sa på det samme seminaret at regjeringen allerede har tatt et standpunkt i forhold til UNGASS om å ikke gå inn for legalisering.

LUHM stilte derfor et konkret spørsmål til Meling om standpunktet er basert på en kost-nytteanalyse? Og hvor man eventuelt kan finne den? Han svarte nei, det var ikke på bakgrunn av det. Han sa også at politikken er kunnskapsbasert, og vellykket.

For å finne ut av «Hva det er ved politikken som ikke virker?» Og for å veie fordeler opp mot ulemper – hva får vi egentlig igjen for investeringene? bør regjeringen nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse over kontrollregimet, som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.
 

Purring til Regjeringen om deltakelse fra det sivile samfunn til UNGASS (2015)
Folkeaksjonen LUHM sendte den 2. september 2015 en ny henvendelse til Regjeringen v/helseminister Bent Høie (H) med forespørsel om en handlingsplan i forbindelse med UNGASS:

Folkeaksjonen LUHM sendte i september i fjor en henvendelse til regjeringen angående Norges arbeid frem mot UNGASS, om at det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen. Det ble bedt om at det skulle lages en kost-nytte-analyse over kontrollregimet og at den må inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet.

Et par måneder senere ble det lagt ut en melding på regjeringens nettsider om at det aktivt skal bidras til å legge til rette for en åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet i FN, og at frivillig sektor er en viktig partner i arbeidet. Hvordan det skulle tilrettelegges ble det ikke informert om. Derfor ble det i januar etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen sikrer at det skjer.

I mai oppfordret helseminister Bent Høie sammen med FNs tidligere generalsekretær og medlem av Global Commission on Drug Policy og West Africa Commission on Drugs, Margaret Chan, generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og helseministrene i Colombia, Mexico, Sveits og Uruguay til en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS.

Et godt utgangspunkt for en slik debatt er spørsmålet som Nøklebye Heiberg tok opp til diskusjon: Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Men det ble fortsatt ingen debatt om dette i Norge.

Det ble derfor sendt enda en forespørsel til regjeringen med spørsmål om på hvilken måte det vil bli lagt til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn. Det har fortsatt ikke kommet noe svar på det.

De som til nå har kommet med konkrete innspill i forhold til endring av FN-konvensjonene og cannabis, i tillegg til LUHM, er fra avholdsbevegelsen. Tenketankene Civita, Manifest og Agenda tenker på andre ting, og når de sier noe så avgrenser de seg fra det internasjonale aspektet.

Actis arrangerer den 8. september et heldagsseminar med temaet «En bedre global narkotikapolitikk». De sier at seminaret vil belyse UNGASS, og man kan gi innspill til prosessen. Statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg og Jean-Luc Lemahieu, direktør for analyse og politikk i FNs narkotikabyrå, er blant innlederne. I tillegg deltar selvsagt mange fra avholdsbevegelsen i debattpanelene, men også fra politiet. Det har ved flere anledninger blitt kritisert at politiet deltar i de politiske diskusjonene. Arne Johannessen, tidligere leder av Actis, var inntil nylig også leder for Politiets Fellesforbund, og han er fortsatt styreleder i Actis. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken. Det kommer sjeldent kritiske spørsmål og tilbakemeldinger så lenge noen fra politiet sitter som paneldeltaker.

Mina Gerhardsen, som er leder for Actis har flere ganger sagt at de ikke er en avholdsorganisasjon. Men de fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem. RIO, som deltar som ordstyrer på seminaret, sier også at de ikke er en avholdsorganisasjon. Hva de definerer seg som er ikke så viktig, men hva de står for. De er motstandere av lovliggjøring og regulering.

Actis sier at IOGT og Juvente er avholdsforeninger. IOGT driver internasjonalt arbeid gjennom FORUT, som de driver sammen med Juvente og Juba (tidl. Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund). Dag Endal, som startet Actis som en videreføring av Avholdsfolkets Landsråd, sa som leder for Juba at narkotikapolitikken er vellykket. Nå er han representant for FORUT, og er paneldeltaker på seminaret, som blir arrangert av EURAD i samarbeid med Actis. Stig-Erik Sørheim fra Actis er styreleder i EURAD.

FORUT har blitt en del av Vienna NGO Committee on Drugs, som skal gi innspill til The Civil Society Task Force som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN. Actis og FORUT har sammen sendt en anbefaling til regjeringen om at Norge må arbeide for at forbudspolitikken skal beholdes på internasjonalt nivå.

LUHM kritiserer selvsagt ikke Actis for å arrangere et seminar i forbindelse med UNGASS, det er som forventet med tanke på at de har god økonomi og bruker det nettverket de har for å påvirke politikerne i den retningen de ønsker at politikken skal være. Det vil si at forbudspolitikken skal beholdes uansett kostnad, globalt og nasjonalt.

Regjeringen sier at det er viktig at det sivile samfunn deltar i den internasjonale debatten om eventuell endring av FN-konvensjonene. Actis sier at seminaret blir arrangert for å sikre sivilsamfunnets involvering. Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen ikke vil si noe om på hvilken måte de vil tilrettelegge for den åpne og ærlige debatten som er ønsket og påkrevet. På hvilket grunnlag vil Norge gi innspill til UNGASS? Er planen å delegere bort ansvaret til avholdsbevegelsen?
 

Høringsuttalelse til «Endring av narkotikaforskriften» (2015)
Statens legemiddelverk sendte den 13. mars et forslag ut på høring om endring av narkotikaforskriften, på vegne av Helse-og omsorgsdepartementet. LUHM sendte svar den 12. juni.

LUHMs høringsuttalelse gikk i korte trekk ut på at det må skilles mellom de ulike rusmidlene, og at ikke alt forbruk av cannabis er misbruk. Det å tvinge forbrukere av cannabis inn i behandlingsopplegg, gjennom å true med bot el., er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.

Det å lovliggjøre cannabis for en liten gruppe mennesker har ingen innvirkning på det illegale markedet. Hvis man er oppriktig bekymret for illegal omsetning og alt det medfører av problemer (globalt og nasjonalt) bør man ta politiske grep slik at cannabis kan lovliggjøres og reguleres på en måte som ikke bare i teorien, men i praksis kan erstatte det illegale markedet med et lovlig. Cannabis må lovliggjøres for rekreasjonell bruk, solgt i utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.

Innspill til UNGASS: Det må være ærlighet om at cannabis brukes som rus-/nytelsesmiddel, og at lovliggjøring og regulering må ta hensyn til det for å finne en god løsning på problemene med det illegale markedet.

Det var den første høringen LUHM svarte på etter at det ble dannet en ny regjering (H og FrP, med støtte fra V og KrF).
 

Eksempler på avkriminalisering og lovliggjøring (2015)
LUHM har tidligere tatt til orde for «avkriminalisering på en måte som fjerner straffetrusselen».
Det var fordi dette sto på regjeringens nettside om avkriminalisering i rapporten om «Alternative reaksjoner» i 2011:

«Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes, slik at overtredelser ikke lenger er straffbare. Likevel vil de aktuelle handlingene fremdeles være forbudt, og kan eventuelt møtes med administrative sanksjoner.

Til forskjell innebærer en legalisering at lovforbudet fjernes, og det etableres et legalt marked for omsetning, gjerne underlagt lovregulering og restriksjoner.

Nedkriminalisering på sin side innebærer at straffenivået reduseres eller at gjeldende straffereaksjoner erstattes med mindre inngripende reaksjonsformer.»

At det sto «Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes [..] kan eventuelt møtes med administrative sanksjoner» åpnet for at straffetrusselen for bruk og besittelse av cannabis kunne fjernes, mens det for heroin kunne være aktuelt med administrative sanksjoner som beskrevet i rapporten.

«Nedkriminalisering innebærer at straffenivået reduseres eller at gjeldende straffereaksjoner erstattes med mindre inngripende reaksjonsformer» indikerte at de administrative sanksjonene, som beskrevet i rapporten, ville gjelde både cannabis og heroin.

Det var også aviser som skrev at avkriminalisering fjerner straffetrusselen, og helsepolitisk talsperson for AP, Thomas Breen, sa at: «Vi har muligheten til å ha en hjemmel som sier at man kan ha tisseprøver som kontrollmekanisme. Hvis man avkriminaliserer så har man ikke det tvangsmiddelet.»

EMCDDA om avkriminalisering 2015:
«Noe som har vært kriminelt er ikke lenger kriminelt i forhold til landets lovverk. Det er fortsatt forbudt, det er fortsatt et brudd på lovgivningen, og man kan fortsatt bli pågrepet av politiet og straffes, men lovbruddet anses ikke lenger for å være kriminelt.»

Straffetrussel fjernes ikke med avkriminalisering. Heller ikke alternative straffereaksjoner, som er en tilleggsordning. Politiet vil fortsatt håndheve forbudet, altså pågripe folk for brudd på lovgivningen.
 

Innspill til Stortinget om forslag om å dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk (2015)
Innspill fra LUHM til SVs forslag i Stortinget den 4. juni, om å «dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk», postet på Twitter til @Stortinget den 3. juni:

Det må være åpenhet rundt prosessen slik at vi får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem i utvalget. «Effektene av dagens narkotikapolitikk» må også ta for seg hvor farlig er det for samfunnet å ha et illegalt marked? med tanke på krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking mm. Analysen må selvsagt også inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet.
 

Innspill til Stortinget om ytringsfrihet og pressefrihet (2015)
Den 4. mai postet Arild Grande (AP) på facebook: «Pressefrihetens Dag ble markert med seminar på Stortinget i dag. Vi inviterte en rekke toneangivende personer og organisasjoner til å gi innspill til hvilke utfordringer som kan legge press på ytringsfrihet og pressefrihet i Norge. Den 26. mai skal vi ha debatt i Stortingssalen. Viktig at Stortinget viser ansvar for å fortsatt sikre grunnlaget for at vi kan ha et åpent og demokratisk samfunn: ytringsfriheten og pressefriheten.»

LUHM sendte innspill den 5. og 26. mai:
«En sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av en åpen og oppplyst offentlig samtale. Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se tingene på andre måter, slik at vi får bedre funderte oppfatninger. En slik meningsutveksling skal tjene den bedre innsikt og den bedre beslutning.»

At norske medier ikke formidler om hva som er tatt opp til debatt i FN, og informerer om hva som blir diskutert på internasjonalt nivå, og hvorfor – er et demokratisk problem. Det er mange som ikke tør å delta i debatten om lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet, globalt og nasjonalt. Det er et demokratisk problem.
 

Forespørsel til Regjeringen om tilrettelegging for deltakelse fra det sivile samfunn (2015)
Den 3. januar 2015 sendte LUHM en henvendelse til Regjeringen med forespørsel om en konkret handlingsplan for hvordan de sikrer at det blir den åpne, ærlige og kunnskapsbaserte debatten som er ønsket og påkrevet frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016 (UNGASS).

Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg (H) stilte i FN, den 13.3.2014, spørsmål på vegne av Storting og Regjering: «Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt?» Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet. Hun understreket også at det er et ansvar for alle medlemsland og berørte parter å ikke true FN-konvensjonene ved å prøve å kvele kommende og legitime diskusjoner.

LUHM har tidligere meldt i fra om at det er mange som ønsker å delta i debatten, men at de ikke våger å bruke ytringsretten når det gjelder dette temaet. Vi ser det også på facebook, at organisasjoner i åpen debatt svarer at de egentlig har meninger om dette, men at «narkotikapolitikk ikke er deres anliggende».

For snart et år siden sa statssekretær Heiberg i FN at konvensjonene er det viktigste verktøyet vi har for å hanskes med verdens narkotikaproblem. Narkotikaproblematikken er grenseoverskridende. For å trygge konvensjonenene er vi som enkeltmennesker og samfunn i Norge helt avhengige av at våre frivillige organisasjoner og vårt sivile samfunn aktivt deltar i en ærlig, åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016. Hele vårt demokratiske system er avhengig av det. Regjeringen har ansvaret for en slik debatt.
 

Henvendelse til Regjeringen om Norges arbeid frem mot UNGASS 2016 (2014)
LUHM sendte den 3. september en sterk anbefaling til Regjeringen (H og FrP) om at Norge, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og sier ja til endring av FN-konvensjonene for narkotika, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis for rekreasjonell bruk.

Det illegale markedet er farligere enn bruken i seg selv. Det er bedre at staten har kontroll, også om det skulle bli flere forbrukere. Det er ingen fordeler ved at det er mafia og organisert kriminelle nettverk som står for produksjon, eksport, import og salg.

Det ble også bedt om at det lages en kost-nytte-analyse over kontrollregimet, både økonomisk og for samfunnet. Hvis det blir nedsatt et utvalg som skal arbeide med dette må det være åpenhet rundt prosessen slik at vi får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem. Det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen frem mot UNGASS 2016. Et utvalg må også inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet.
 

Den virkelige debatten om cannabis (2014)
Debattinnlegg hos NRK Ytring, 26. juni.

Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj?, så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken. I FN diskuterer man å endre de internasjonale konvensjonene. Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked.

Det er ikke bare cannabis som blir diskutert i FN, men når blant annet The Global Commission on Drug Policy anbefaler at regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis så er det fordi dette er det største markedet for illegale rusmidler. Det gjelder også i Norge.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) vurderer internasjonal organisert kriminalitet som en av de største truslene mot menneskers sikkerhet, og påpeker at den globale narkotikaindustrien omsetter verdier som trolig er på størrelse med verdens olje- og gassindustri. Vi snakker om milliarder av kroner som går inn i den illegale økonomien. Norske organisert kriminelle sier rett ut at «salg av hasj er melkekua vår». En ny undersøkelse, hvor forskere har analysert kloakk- og avløpsvann i 44 europeiske byer, viser at Norge er på tiendeplass i Europa i bruk av cannabis. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien.

Vi trenger en seriøs debatt om de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: Hvor farlig er det illegale markedet? Debatten i FN må også opp til diskusjon blant norske politikere.
 

LUHM i TV-debatt med justisministeren (2014)
På bakgrunn av et debattinnlegg i VG var LUHM i debatt med justisminister Anders Anundsen (FrP) på NRK Dagsnytt 18, den 27. mai 2014 om endring av FN-konvensjonene, det illegale markedet, og lovliggjøring og regulering av cannabis.

LUHMs innspill var: «I dag er det organisert kriminelle som har kontroll over cannabismarkedet, det må tallfestes et estimat på hvor stort det illegale markedet egentlig er. Det er feil av myndighetene å basere forbudspolitikken på at vi i Norge har «lavt forbruk og derfor virker forbudspolitikken» når SIRUS sier at tallene er meget usikre, fordi folk ikke tør å snakke sant.»

«Grunnen til at dette er tatt opp i FN er ikke fordi man diskuterer at cannabis ikke har skadepotensiale, for det har det, som alkohol og andre rusmidler – men det illegale markedet er farligere enn bruken i seg selv. Det er derfor det blir tatt opp i FN, fordi det er ikke bare i Norge at dette har konsekvenser, det har konsekvenser også utenfor landegrensene.»
 

Henvendelse til SIRUS om forskning, dokumentasjon og formidling (2014)
SIRUS arrangerte et fagmøte onsdag 4. juni 2014: “Er «nullvisjoner» tydelige og gode politiske mål, eller gjør de det beste til det godes fiende ved å vanskeliggjøre avveininger mot andre hensyn?» LUHM sendte en henvendelse til SIRUS angående forskning, dokumentasjon og formidling, den 6. juni 2014. Henvendelsen gikk i korte trekk ut på at:

Diskusjonen i FN dreier seg om å endre de internasjonale konvensjonene for å erstatte dagens marked, som er drevet av organisert kriminalitet. Konsekvenser som er et resultat av mangeårig forbudspolitikk med illegale markeder og økonomi, en global trussel som er beviselig større enn bruksskadene.

Uavhengig av høyt/lavt forbruk i Norge så er FN-konvensjonene et internasjonalt rammeverk. Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet, som er drevet av grenseoveskridende organisert kriminalitet, med et lovlig og regulert marked. Det er det som blir diskutert i FN, og som må opp til diskusjon også blant norske politikere.

Et konkret forslag til SIRUS er at dere arrangerer et møte som går i dybden og forklarer hva «andre hensyn» er. På Statens institutt for rusmiddelforsknings nettside står det at «SIRUS driver forskning, dokumentasjon og formidling omkring rusmiddelspørsmål, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger.» Det må kunne forventes at forskningen, dokumentasjonen og formidlingen i 2014 heves fra diskusjon om «hvor farlig er cannabis?» til det debatten i FN faktisk handler om, så politikerne kan fatte vedtak på riktig grunnlag.
 

Trappetrinnsteorien er en skadelig myte (2014)
Debattinnlegg i VG, 3. april 2014.

En av de største farene for å eksperimentere med sterkere stoffer ligger i dagens salgsmodell. De som bare vil ha cannabis kan også få tilbud om å kjøpe andre rusmidler som er mer skadelige.

Det at salget i dag foregår illegalt gjør at markedet fungerer som et pyramidespill, hvor veldig mange selger litt videre til andre, enten som deltidsjobb og/eller for å finansiere eget bruk.

De aller fleste ønsker å kjøpe cannabis lovlig. Med lovlige utsalgssteder med aldersgrense (myndighetsalder) vil pyramiden sprekke, det illegale markedet blir ikke stort nok til at mange kan selge til mange andre. Pyramidespillet blir holdt i live gjennom forbudspolitikken.
 

Et demokratisk problem (2014)
Debattinnlegg i VG, 20. mars.

Det er ikke så mange som vet at Actis, som selv kaller seg «rusfeltets samarbeidsorgan», er en videreføring av «Avholdsfolkets Landsråd». Styreleder for denne avholdsorganisasjonen er Arne Johannessen, som inntil nylig også var leder for Politiets Fellesforbund. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken.
 

Skremmes til taushet (2014)
Debattinnlegg i BergensTidende, 14. mars.

Mye av mitt engasjement for endring av cannabislovgivningen skyldes min interesse for demokrati og ytringsrett. Jeg får ofte tilbakemeldinger om at det er mange som ikke tør å benytte seg av den rettigheten de har.

En av dem er fra en som frykter reaksjoner på arbeidsplassen: «Jeg kan ikke like LUHM-siden. Jeg jobber i rusomsorgen og tror ikke det ville blitt særlig godt mottatt. Det er litt dumt at en ikke kan mene noe om en sak uten at det skal bli misforstått, men det er nå en gang slik reglene er.»

En annen sa til meg at «Frykt for stigmatisering er nok en sentral grunn til at jeg ofte velger å ikke ytre mine meninger, til tross for at de gjerne er både rasjonelle og gode.»

Politidirektoratet har oppfordret politiet til å «være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis.» Det er ikke rart at mange er bekymret for overvåkning og stigmatisering med slike uttalelser fra et maktapparat som politiet er.

At det er et demokratisk problem ser vi blant ved at det er lettere for dem som bor i hovedstaden å bruke ytringsretten, og si at man er uenig med staten, enn for dem som bor i en liten bygd og er redde for å få besøk av politiet om de har «feil politisk mening». Dette må ta slutt.
 

Innspill til «Status for ytringsfriheten i Norge» (2013)
Forskningsprosjektet om ytringsfrihetens vilkår ble ledet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Fritt Ord. Samarbeidspartnere var Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO, Fafo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas.

LUHM sendte et innspill til prosjektet den 24. desember 2013: «Er det mulig å få avdekket den negative sammenhengen mellom kriminalisering/straffeforfølgelse av privat bruk/besittelse av cannabis og den manglende deltakelsen i den politiske debatten (folket/journalister/politikere)? Det er viktig at politikerne forstår at vi har et demokratisk problem når hundre tusener ikke tør å delta og si hva de mener.»
 

Bekymringsmelding til Antirasistisk Senter (2013)
«Touch Down», en aksjon rettet direkte mot “vest-afrikanske kriminelle” (hvor kriminaliteten er salg av narkotika, mest hasj) ble startet av Oslo politidistrikt i januar 2012.

I mai 2013 ble en brutal pågripelse av en mann, mistenkt for besittelse/salg av illegale rusmidler, festet på film. Et mulig brudd på menneskerettighetskonvensjonene i forbindelse med pågripelsen fikk liten, nærmest ingen oppmerksomhet.

I august 2013 oppfordret ordfører Fabian Stang (H) til «røffere behandling» av gateselgere: «Det er en kriminalitet som regjeringen kunne ha fjernet hvis de ville det. De kunne sørget for at de som kommer hit og begår kriminalitet, blir behandlet på en mye røffere måte enn i dag.»

LUHM sendte en bekymringsmelding til Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk Senter den 11. november 2013. Den sa blant annet at:

«Selv om ArS ikke ønsker å ha noen mening om cannabispolitikk, deltar dere allikevel i den pågående debatten når dere ukritisk deler en artikkel på deres facebookside med ingressen: “Narkohandelen er organisert kriminalitet. Politiet må slå hardt ned på organiserte kriminelles narkohandel i Oslo.” ArS tar side og gir sin støtte for å beholde forbudspolitikken, samtidig som andre store menneskerettighetsorganisasjoner sterkt advarer om at konsekvensene ved å opprettholde “krigen mot narkotika” bl.a er skjevfordeling i hvem som blir arrestert og utviklingen av rasisme.

De som blir stoppet og ransaket er dessuten bare mistenkt. «Noen opplever å aldri bli stoppet og kontrollert, mens andre opplever dette ofte. Noen vil føle dette som mistenkeliggjøring og diskriminering, og ja det er kanskje det også» sier Politiet. Aksjon «Touch Down» har mange likhetstrekk med “Stop and frisk” som blir kritisert i USA.»

Utviklingen av menneskerettighetsbrudd og rasisme knyttet til forbudspolitikken er farligere enn lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet. Dette er meldt inn til Regjeringen ved flere anledninger, både i 2013 og 2014.

I 2015 fikk Oslo-politet en bot på kr 80 000 for overgrepet. Det burde ha ført til en debatt ikke bare om Politiets praksis, men om lovgivningen for narkotika.
 

Høringsuttalelse til «Politianalysen» (2013)
Regjeringen nedsatte 8. november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsing og mer effektiv ressursbruk i politiet.

Politianalysen, NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer var på høring fra 21. juni – 1. oktober 2013.

LUHMs høringsuttalelse til Politianalysen gikk i korte trekk ut på at anmeldte narkotikalovbrudd fortsetter å øke, uten at det blir stilt spørsmål ved hvor prosentandelen skal stoppe eller om den ikke har noen grense. Kontrollkostnader (økonomiske og samfunnsmessige) ved norsk cannabispolitikk ble ikke nevnt i analysen.

LUHM kritiserte politisk ansvar for politiets prioriteringer og systematisk feildisponering av politiets ressurser, og gjorde oppmerksom på at det er sammenheng mellom politiets skoleaksjoner, alternative straffereaksjoner og ungdoms bruk av NPS.

Prosjekt Touch Down, ordfører Fabian Stangs oppfordring om røffere behandling av gateselgere, og at «politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis» ble tatt opp som problem.
 

Henvendelse til Amnesty Norge om FN-program og dødsstraff (2013)
Iran Human Rights (IHR) og Amnesty International Norge arrangerte den 10. juni 2013 en samling foran Stortinget for å sette fokus på menneskerettighetssituasjonen i Iran og for å be det internasjonale samfunnet om å gjøre det samme, men Amnesty kom ikke med noe direkte krav.

LUHM sendte en mail til generalsekretær John Peder Egenæs den 24. juli 2013:
Norge er mot dødsstraff og skal ikke bidra til henrettelser. Amnesty Norge må legge mer press på norske myndigheter med krav om å umiddelbart innstille norsk støtte til iransk narkotikabekjempelse, som beviselig bidrar til økt antall henrettelser. Hvis ikke Amnesty kommer på banen og krever at våre myndigheter ikke skal bidra til henrettelser, hvem skal da gjøre det?
 

Henvendelse til Regjeringen om å innstille støtte til narkotikabekjempelse i Iran (2013)
Fra Utenriksdepartementets nettside: «Norge gir ikke direkte bistand til Iran, men kanaliserer penger gjennom FN-systemet». Henvendelser sendt på på mail, og postet på facebook, til utviklingsminister Heikki Holmås (SV), den 18. mai 2013 og utenriksminister Espen Barth Eide (AP), den 22. juli 2013:

Myndighetene er gjennom høringer, og andre innspill, blitt gjort oppmerksom på at “krigen mot narkotika” har uante konsekvenser. Norsk narkotikapolitikk bidrar til tortur og drap i andre land. Nulltoleransen, som også ligger til grunn for den norske rusmiddelpolitikken, påvirker disse landene til å opprettholde sine grusomme straffer. Dette gjelder narkotika generelt, også cannabis.
 

Cannabis bør selges som alkohol (2013)
Kronikk til NRK P3s radiodokumentar «Grønn glede», 25. april.

Hjemmedyrking til eget bruk bør tillates, men det er etterspørselen av ferdig produsert vare (i all hovedsak hasj) som skaper det svarte markedet. Det er først ved innføring av lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana for alle voksne man får bekjempet den organiserte kriminaliteten knyttet til det illegale cannabismarkedet.
 

Innspill til utforming av partienes stortingsprogram (2013)
Avkriminaliseringsdebatten dreide seg mye om «Portugal-modellen», og det ble lagt inn forslag til endring blant annet i Venstres partiprogram: «vil endre norsk narkotikalovgivning etter modell fra reformene i Portugal». Flere partier signaliserte at de ville programfeste noe lignende.

LUHMs innspill gikk i korte trekk ut på at partiene ikke burde låse avkriminalisering til en «norsk Portugal-modell», men heller avkriminalisere cannabis (på en måte som fjerner straffetrusselen) og utrede hvordan vi kan få lovliggjort og regulert produksjon, frakt og salg, for raskest mulig å få bukt med den organiserte kriminaliteten forbundet med det illegale markedet».
 

Rammeverket for lovgivningen må endres (2013)
En «norsk Portugal-modell» har blitt mye diskutert. En ordning, som er innenfor dagens rammeverk og som passer bedre for heroin (problematisk bruk) enn cannabis (mindre/ikke-problematisk bruk).

En stor forskjell på Portugal og Norge er at de ikke har et overordnet mål om rusfrihet. En «norsk Portugal-modell vil derfor ikke bli det samme som i Portugal pga kulturforskjell.

I Portugal verken produseres, importeres eller selges det cannabis lovlig til rekreasjonell bruk. De har fortsatt problemer med det illegale markedet (som skaper problemer også andre steder i verden).

Når det gjelder avkriminalisering er det ikke bare Portugal man kan se til. Tsjekkia har også avkriminalisert, med mengdebegrensning, men uten nemder. Ingen studier eller rapporter kan vise til noen direkte årsakssammenheng mellom graden av straff og nivåer av forbruk.

Diskusjoner om løsninger innenfor forbudsrammeverket har vi hatt i snart 50 år, det er på tide å tenke nytt og diskutere endring av de internasjonale FN-konvensjonene for narkotika.

Samtidig med prosessen i Norge med å utarbeide en «helhetlig» ny narkotikapolitikk (Rusmeldingen) så skjer det interessante ting i FN. Regjeringene i Colombia, Guatemala og Mexico tok 26. september 2012 det internasjonale kontrollregimet opp til debatt på FNs 67. generalforsamling. De har bedt om en reforhandling av FN-konvensjonene, og ber om internasjonal støtte.

Latin-Amerika krever endring av FN-konvensjonene for å erstatte dagens illegale narkotikamarked med et lovlig marked, for å hindre vold og drap som følge av den illegale narkotikatrafikken. For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere.

Den internasjonale kontrollen med narkotika reguleres gjennom tre FN-konvensjoner som Norge har ratifisert og er folkerettslig bundet av. I 2016 skal FN ta stilling til om konvensjonene skal endres (UNGASS 2016).

Det er liten interesse i Norge for å diskutere det globale rammeverket, selv om forbruk i Norge bidrar til problemer andre steder i verden. Selv om det ikke hadde vært noe forbruk i Norge bør vi, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, stille oss ikke bare solidariske med de land som krever endring, men i førersetet for å endre FNs politikk slik at den åpner for nasjoner til lovlig å kunne regulere sine markeder, for å erstatte det illegale markedet.
 

Høringsuttalelse til «Rusmeldingen» (2012)
Regjeringen sa at de ønsket en bred debatt om rusmiddelpolitikken, og for å sikre en grundig gjennomgang ble det besluttet å framlegge en egen stortingsmelding: «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk – alkohol – narkotika – doping» (Rusmeldingen).

Folkeaksjonen LUHM ble invitert til høring i Stortingets helse- og omsorgskomité om stortingsmeldingen den 16. oktober 2012.

LUHMs høringsuttalelse gikk i korte trekk ut på at straffetrussel for bruk og besittelse av cannabis må fjernes. Produksjon, frakt og salg må også lovliggjøres og reguleres.

Latin-Amerika har fremmet forslag om en reforhandling av FN-avtalen, og ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen. En global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes.

Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at myndighetene må utarbeide et regnskap for å få oversikt over de faktiske kostnadene.
 

Høringsuttalelse til «Alternative straffereaksjoner» (2012)
Regjeringen oppnevnte 16. desember 2010 en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på alternative reaksjoner for mindre alvorlig narkotikarelatert kriminalitet, herunder vurdere to forslag fra Stoltenbergutvalget. Rapporten «Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» ble overlevert til Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 4. juli 2011. Rapporten var på høring til 23. april 2012.

Arbeidsgruppen ble bedt om å tenke nytt og å spesielt se til Portugal som har avkriminalisert bruk av alle rusmidler. Rapporten innleder om avkriminalisering og legalisering:
«De fleste høringsinstansene gikk mot forslaget (2005), og det fikk heller ikke Justisdepartementets eller Stortingets tilslutning [..] Dette ligger fast, og arbeidsgruppen vil således ikke vurdere hvorvidt det bør finne sted en avkriminalisering av mindre alvorlige narkotikalovbrudd. I dette ligger at en heller ikke vil komme inn på spørsmålet om legalisering.»

LUHMs høringsuttalelse gikk i korte trekk ut på at fordi vi i Norge ikke skiller mellom ulike typer narkotika kommer dette forslaget, som i utgangspunktet gjaldt de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, også til å gjelde Norges flere hundre tusen forbrukere av cannabis som vil få valget mellom å enten godta en bot, som før, eller å godta diagnosen cannabisavhengig og frivillig bli en hjelpetrengende pasient. Dette gjelder også de uten problemer som ønsker seg et rent rulleblad, uavhengig av økonomisk situasjon.

Cannabis må selges på lik linje med alkohol (lignende vinmonopolordningen), og de få som trenger hjelp bør få det på lik linje med de som har problemer med alkohol. Det holder ikke bare å avkriminalisere forbruk, produksjon og salg må også være lovlig.

I utallige høringer har avholdsbevegelsen drevet propaganda for å beskytte forbudet, som er selve eksistensgrunnlaget for enkelte av høringsintansene. Denne problematikken bør mer frem i dagen.
 

Høringsuttalelse til «Fremtidens helsetjeneste» (2011)
Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte fra 18. oktober 2010 til 18. januar 2011 en åpen netthøring, som et ledd i departementets arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15, hvor planen skulle legges frem som en stortingsmelding våren 2011. Uttalelsene ville bli et viktig bidrag til stortingsmeldingen.

Ett av temaene som de ønsket innspill om var:
«Det må være riktig balanse mellom politiske tiltak på befolkningsnivå og faglige tiltak på individnivå, kombinert med respekt for enkeltpersoners valg av livsstil og levevaner. Samtidig må det legges til rette for at det skal være enkelt å ta sunne valg.»

LUHMs høringsuttalelse gikk i korte trekk ut på at cannabismarkedet er regulert med forbudspolitikk, og det er i følge Sirus over 200 000 forbrukere i Norge. Straffelovkommisjonen anbefalte å avkriminalisere cannabis allerede i 2002. Forskning viser at cannabis farmakologisk sett er mindre farlig enn både alkohol og sigaretter, men det advares mot skadene som kan følge av å bli dratt inn i et kriminelt miljø. De største farene ved cannabis er det illegale markedet, drevet av organisert kriminelle nettverk, og den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i. Cannabis må lovliggjøres og selges i utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.
 

Høringsuttalelse til «Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika» (2011)
Stoltenbergutvalget leverte sin rapport i juni 2010. På et åpent møte i Sagene Ap, den 12. oktober, fortalte Thorvald Stoltenberg at utvalgets mandat i utgangspunktet hadde vært sterkt begrenset. I utvalgets rapport står det: “Vi diskuterer ikke legalisering eller avkriminalisering, men praktiske løsninger i forbindelse med utøvelsen av narkotikapolitikken.” Stoltenbergutvalgets “Rapport om narkotika” var ute på høring fra 7. oktober 2010 til 7. januar 2011.

Regjeringen (Ap, SV, Sp) ønsket en bred debatt om rusmiddelpolitikken. For å sikre en grundig gjennomgang besluttet regjeringen å framlegge en egen stortingsmelding. Høringen skulle bidra til en bred dialog før saken skulle legges frem for Stortinget i januar 2011. Høringen skjedde i samråd med Justis- og Politidepartementet.

LUHMs høringsuttalelse til Stoltenbergutvalgets “Rapport om narkotika” gikk i kortetrekk ut på at voksne ansvarlige forbrukere av cannabis, som ikke har andre problemer knyttet til sin rusmiddelbruk enn at de er blitt tatt av politiet, vil komme i en situasjon hvor de kan velge mellom påtale eller oppfølging som de verken ønsker seg eller er motiverte for. Så lenge påtale fortsatt beholdes vil dette fort kunne bli “tvungen behandling under trussel om straff”. En bedre løsning er å slutte å påtale bruk og besittelse av små mengder cannabis til eget bruk, og tilby behandling til de som ønsker det på frivillig basis.

Det er i dag kriminelle organisasjoner som driver størsteparten av cannabismarkedet i Norge. Inntekter fra cannabis reinvesteres ofte i annen, mer alvorlig kriminell aktivitet. En forsterket politi-innsats vil ikke få særlig innvirkning på den totale omsetningen og bruken. Den beste måten å bekjempe de profesjonelle selgerne og gateomsetning av cannabis er å få salget inn i regulerte former, gjennom lovlige utsalgssteder med blant annet aldersgrense, avgifter og varedeklarasjon.
 

Innspill til Stoltenbergutvalget: se på cannabislovgivningen spesielt (2010)
Regjeringen (Ap, SV, Sp) oppnevnte 6. mars 2009 et offentlig utvalg, som fikk i oppgave å «vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp, samt se etter løsninger for å redusere kriminalitet».

Utvalget som ble ledet av Torvald Stoltenberg, ble nedsatt av helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap). Justisminister Knut Storberget (Ap) sa at han ønsket å legge fram reformen av norsk narkotikapolitikk før neste stortingsvalg.

LUHMs innspill var at Stoltenbergutvalget skulle se på spørsmålet om cannabislovgivningen spesielt, fordi det er en stor diskusjon som trenger en egen debatt. Stoltenbergutvalget ble bedt om å vurdere mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering. Det ble også meldt i fra om at det er et demokratisk problem at mange ikke tør å delta i den politiske debatten fordi de frykter stigmatisering.
 

Radiodebatt på NRK (2010)
Radiodebatt om lovliggjøring og regulering av cannabis på NRK med professor Willy Pedersen og Actis den 19. februar. LUHM fikk som innringer delta med noen innspill, blant annet at man har klart å redusere bruk av tobakk med andre virkemidler enn forbud og nulltoleranse, og at det er fullt mulig å gjøre det samme med cannabis.
 

Tenk nytt i narkotikapolitikken (2009)
Debattinnlegg i VG, 16. september.
Cannabis har, og vil bli brukt som både medisin og nytelsesmiddel, uansett hva staten måtte mene om det. En vare som er etterspurt vil det alltid være noen som ønsker å selge fordi det er penger å tjene. Den norske stat har i over 40 år brukt milliarder av kroner i krigen mot narkotika. Resultatet er at det er kriminelle bander som styrer salget, og disse spør ikke etter legitimasjon, ei heller har de regulerte åpningstider.