Gå til innhold

Innspill til utforming av partienes stortingsprogram 2013

2013 25 januar
av LUHM
Norges_lover


Innspill sendt til alle partier som stiller til stortingsvalg 2013, ved partisekretær med kopi til politiske rådgivere og andre.

Notatet er også sendt til helseminister Jonas Gahr Støre (Ap), og til alle medlemmene i Helse- og omsorgskomiteen, hvor LUHM var på høring om stortingsmeldingen «Rusmeldingen«. Forslaget har fått støtte fra en jurist, en politiprofessor, en kriminolog og en lege.

Helseministeren har sagt på TV at avkriminalisering ikke er mulig på grunn av FN-konvensjonene, det medfører ikke riktighet.

Hensikten med å nevne avkriminalisering i Portugal er ikke for å støtte innføring av en “norsk Portugal-modell”, men for å si at avkriminalisering er en vesentlig del av “Portugal-modellen”. Det er dessuten flere land som har avkriminalisert enn Portugal, uten nemder som avgjør om man trenger behandling (en ordning påtenkt narkomane).

LUHMs innspill går i korte trekk ut på at partiene ikke bør låse avkriminalisering til en «norsk Portugal-modell», men heller «avkriminalisere og utrede hvordan vi kan få lovliggjort og regulert produksjon, frakt og salg av cannabis, for raskest mulig å få bukt med den organiserte kriminaliteten forbundet med det illegale markedet».  

1. Avkriminalisering

a) Lov og rett

– Avkriminalisering av bruk av cannabis betyr å fjerne straffetrussel for bruk, og besittelse og erverv av cannabis til eget bruk. [1] [2]

– Straffelovskommisjonen sa i 2002, -05 og -09 at vi burde fjerne straffetrussel for bruk mv. [2]

– Det er galt å straffe mennesker som bruker et rusmiddel, men ikke skader andre. [3] [4] [8]

– Skadefølgeprinsippet sier at handlingen bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene. [5]

– Norge bryter ikke FN-konvensjonene ved å fjerne straffetrussel for bruk mv. Forbudet mot bruk mv. er ikke bundet av et internasjonalt lovverk. [23]

b) Helse

– Det finnes ikke bevis for at avkriminalisering fører til økt bruk. [6] [7] [8]

Avkriminalisering gjør det enklere å drive skadereduksjon:

– Ved å gå bort fra nulltoleranse gjør man kunnskapsbasert informasjon om bruk og sunnere rusvaner mulig.

– Gir lettere muligheter for ikke-stigmatiserende intervensjon.

– Flere vil tørre å oppsøke- og be om hjelp ved behov.

– Unge mennesker slipper å starte sitt voksne liv som kriminell, noe som i sterk grad påvirker adferd, miljø og selvbilde/identitet.

– Flere unge vil starte sitt voksne liv med å være- og føle seg inkludert i samfunnet.

c) Omfordelig av ressurser

Avkriminalisering flytter politiets ressurser fra forbruker til organisert kriminalitet.

– I 2010 var det 45 000 anmeldelser for narkotikakriminalitet i Norge.

– 42% av beslagene er cannabis.

– 87 av totalt 45 000 saker er definert som alvorlig i Norge, såkalt tredjeleddskriminalitet.

– I Norge brukes minimum 6-800 millioner kroner hvert år av politiets og påtalemyndighe ressurser på dette kontrollregimet. [9] [10] [11]

– Vi trenger lover og systemer som tar hensyn til kriminaliseringens onde og styrer politiet til å bekjempe den kriminaliteten som til enhver tid i størst grad skader og truer samfunnet, ikke et lovverk som styrer politiet til samfunnsskadelige og mindre viktige ting. [12]

d) Solidaritet og det globale aspektet

Global Commission on Drug Policy med Thorvald Stoltenberg:
“Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis, men vi oppfordrer også til andre eksperimenter med avkriminalisering og lovregulering som kan nå disse målene og inspirere andre til etterfølgelse.” [13] [4]

– Sender et signal til FN om at vi tar borgernes helse og sikkerhet på alvor, og ønsker endring i FN-konvensjonen. [14] [15] [16]

e) Reell ytringsfrihet

Avkriminalisering bidrar sterkt til en mer åpen og demokratisk debatt. Flere vil tørre å bruke ytringsretten uten å bli stigmatisert og på den måten truet til taushet. [17] [18] [19] [20]

2. Om Portugal-modellen

For å fjerne straffetrussel for bruk og besittelse må det i et forslag stå: «avkriminalisering av bruk og besittelse», og ikke feks «avkriminalisering som i Portugal».

Sterke interesseorganisasjoner arbeider for at forbudet skal beholdes, og mener at avkriminalisering av bruk og besittelse ikke er en vesentlig del av «Portugal-modellen».

Det må ikke gis noe rom for misforståelse om hva partiet mener. Andre skal ikke kunne definere hva «Portugal-modellen» er, og styre vedtaket til å bli noe annet enn man faktisk mente.

3. «Legalisering»

Legalisering av cannabis betyr å få varen inn i lovlige og kontrollerte former, fra produsent til forbruker.

Hvem som skal produsere vil også være et spørsmål om stat/privat/import. Det er viktig å ha satt seg inn i internasjonale avtaler Norge og andre land har forpliktet seg til med tanke på produksjon, frakt og salg.

Først og fremst må det avklares om legaliseringen er tenkt å skje innenfor eller utenfor forbud som rammeverk (opprettholdelse av straffetrussel for bruk mv.), men hvor man gjør unntak for noen grupper – eller om legaliseringen gjelder alle voksne – og om ordningen inkluderer både hasj og marihuana.

4. Bryter ikke med FN-avtalen

Cannabis på apotek betyr kun marihuana, ikke hasj.
Legalisert og solgt på apotek med reseptordning (liten gruppe, liten innvirkning på det illegale markedet og organisert kriminalitet). [21]

I Nederland kan de kjøpe marihuana lovlig med resept på apoteket. Av de estimerte 10 000 til 15 000 man trodde ville be om marihuana på resept benyttet bare 1 300 seg av muligheten til å bruke apotekmodellen i 2010 (0.08 pasienter per 1000 innbyggere). [22]

Avkriminalisering av bruk mv. er ikke i strid med FN-avtalen. Single Convention on Narcotic Drugs, 1961. [21]

5. Bryter med FN-avtalen

Hasj og marihuana legalisert og solgt i utsalgssteder (statlig/privat) med aldersgrense (gjelder alle voksne, sterk innvirkning på det illegale markedet og organisert kriminalitet).

I Nederland kan de kjøpe hasj og marihuana i lovlige utsalgssteder med aldersgrense, men utsalgsstedenes innkjøp av varene er ikke lovlig, en praksis som myndighetene snur ryggen til = bakdørproblematikken.

6. Mer om «legalisering» av cannabis

Det er viktig å kjenne til hva som ligger innenfor/utenfor FN-konvensjonen. Det er fullt mulig å gå til valg på at man ønsker å bryte med FN, men da må man vite om det i forkant av avstemmingen. Det må ikke komme som en overraskelse for noen i ettertid.

Går man feks til valg på «legalisering av cannabis» uten å inkludere avkriminalisering, så kan man ende opp med at forslaget trekkes/settes på vent mens bruk fortsatt er kriminalisert – fordi ingen ba om avkriminalisering spesielt – når man oppdager at det strider mot konvensjonen, eller at man valgte ikke å ta hensyn til et slikt scenario.

Da kan man risikere at vedtaket endres fra «legalisering» til «medisinsk bruk på resept», for noen få.

Når det kommer til stykket vil det være naturlig å tenke seg at man som politiker vil forsøke å holde seg innenfor FN-konvensjonen.

Sterke interesseorganisasjoner kommer også til å arbeide for at forbudet opprettholdes så lenge som mulig for flest mulig, og vil støtte et slikt forslag. Man vil kunne kalle det «legalisering» av cannabis, uten at noe mer skjer enn at en liten gruppe mennesker har fått større valgmuligheter på apoteket.

Den store majoriteten vil fortsatt være kriminelle, og fortsatt ikke ha noen lovlige utsalgssteder.

7. Utredning av ulike former for regulert omsetning

En tverrpolitisk britisk parlamentarikergruppe offentliggjorde forrige uke sin utredning om hvordan man best kan beskytte unge mennesker fra ukjente og usikre stoffer (NPS). [23]

Dette er den tredje rapporten de siste månedene som anbefaler grunnleggende endringer i britisk narkotikapolitikk. Den britiske Drug Policy Commission lanserte sin endelige rapport i oktober 2012. [24]
The Home Affairs Select Committee publiserte resultatene av sin undersøkelse i desember 2012. [25]

Fra den siste, og tverrpolitiske rapporten:

«The Misuse of Drugs Act [26] is counterproductive in attempting to reduce drug addiction and other drug harms to young people»

«In Portugal there is no evidence that the decriminalisation of all drug use has increased the general use of drugs but it has reduced the levels of use and addiction amongst young people. Similar results were found in Western Australia where cannabis consumption was decriminalised.»

«By making more readily available less harmful and pure substances, labelled to inform the user about the ingredients, risks and strength of the substance, young people would be encouraged to avoid the unknown and therefore more dangerous alternatives.»

«The use of drugs should be decriminalized, with the least harmful substances regulated and sold in shops.» [27]

Den britiske komiteen la også vekt på følgende: «The possession and use of drugs (including NPS) could be decriminalised without abolishing the Misuse of Drugs Act. This is helpful because the pressure on the legislative timetable could create unnecessary delays before primary legislation can introduce this much needed reform. Section 5 of The Act does specify general prohibitions on possession and use but the Regulations are permissive.»

«Recommendation: That a cross party review of the Misuse of Drugs Act (1971) is carried out, beginning with Temporary Drug Control Orders and including proposals for the decriminalisation of possession and use of small quantities of any drug.»

Anbefaling

På bakgrunn av tidligere høringsuttalelser [28] som her er redegjort for spesielt, anbefales alle partier som stiller til stortingsvalg 2013 å vedta følgende i sine programerklæringer for kommende stortingsperiode, og på den måten sikre at det blir laget et forslag som innebærer at straffetrussel for bruk og besittelse av cannabis fjernes:

– Avkriminalisere bruk av cannabis, og besittelse og erverv av cannabis til eget bruk.

– Nedsette en kommisjon som har til oppdrag å utrede ulike former for lovlig regulert produksjon, frakt og salg av cannabis, for raskest mulig å få bukt med den organiserte kriminaliteten forbundet med det illegale markedet.
 

Innspill til partienes stortingsprogram 2013 er skrevet av Anita Nyholt (LUHM) og Ståle Nygård.

 

KILDER:

[1] «Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes, slik at overtredelser ikke lenger er straffbare.»

[2] «Flertallet i kommisjonen går inn for å avkriminalisere bruk av narkotika, og erverv og besittelse av narkotika til eget bruk.»

[3] «Push national governments to halt the practice of arresting and imprisoning people who use drugs but do no harm to others.»

[4] “End the the criminalization, marginalization and stigmatization of people who use drugs but do not harm others.”

[5] «Straff bør bare brukes dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene.»

[6] «In Portugal there is no evidence that the decriminalisation of all drug use has increased the general use of drugs but it has reduced the levels of use and addiction amongst young people. Similar results were found in Western Australia where cannabis consumption was decriminalised.»

[7] «Portugal has seen a reduction in the number of young people taking drugs. This can be attributed to other factors but shows no causal link between decriminalisation and levels of drug use.»

[8] Internasjonale Røde Kors: “Gather knowledge on the scale of the drug use epidemic at country level and decide on the proper response accordingly. [..] Criminalization, discrimination and stigmatization are not such responses. Laws and prosecutions do not stop people from taking drugs.”

[9] Politiprofessor Paul Larsson.

[10] Ressurser på kontrollregimet.

[11] Ressurser på kontrollregimet.

[12] Trine Skei Grande (V): “Et av hovedfunnene til Gjørv-kommisjonen er at dette handler mer om kultur enn ressurser.”

[13] «Governments must be encouraged to experiment with models for the legalization of drugs to undermine organized crime and safeguard citizens’ health and safety. This recommendation is especially cannabis, but we also encourage other experiments in decriminalization and legal regulation that can achieve these goals and inspire others to follow.»

[14] Ruth Dreifuss: ‘Decriminalise drug use’ – video.

[15] Public letter.

[16 Nygård&Nyholt, Dagbladet 24. oktober 2012. Norge må ta ansvar for sitt eget rusmiddelforbruk!

[17] Ytringsretten er ingenting verdt om vi ikke bruker den.

[18] Truet til taushet.

[19] Åpen og opplyst samfunnsdebatt.

[20] «Ytringsfrihed bør finde Sted».

[21] Single Convention on Narcotic Drugs, 1961.

[22] Resept vs lovlige utsalgssteder med aldersgrense.

[23] The All-Party Parliamentary Group on Drug Policy reform report: Toward a Safer Drug Policy: Challenges and Opportunities Arising from ‘Legal Highs’, januar 2013.

Storbritannia bryter ikke FN-avtalen når de avkriminaliserer bruk og besittelse til eget bruk. Det samme gjelder for andre land, også Norge. «The possession and use of drugs (including NPS) could be decriminalised without abolishing the Misuse of Drugs Act. This is helpful because the pressure on the legislative timetable could create unnecessary delays before primary legislation can introduce this much needed reform. Section 5 of The Act does specify general prohibitions on possession and use but the Regulations are permissive.»

[24] The UK Drug Policy Commission: Final Report, oktober 2012.

[25] The Home Affairs Select Committee findings of its «Inquiry into Drugs», desember 2012.

[26] Misuse of Drugs Act 1971.

[27] British MPs Call for Drug Decriminalization.

[28] Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuanas:
Innspill til Stoltenbergutvalget: se på cannabislovgivningen spesielt + høringsuttalelse til Stoltenbergutvalgets Rapport + høringsuttalelse til Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd + høringssvar til Rusmeldingen.

 

Se også:
Partienes cannabispolitikk 2013-17

  1. juni 29, 2014

    Fra regjeringens nettside om avkriminalisering i rapporten om «Alternative reaksjoner» i 2011:

    «Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes, slik at overtredelser ikke lenger er straffbare. Likevel vil de aktuelle handlingene fremdeles være forbudt, og kan eventuelt møtes med administrative sanksjoner.

    Til forskjell innebærer en legalisering at lovforbudet fjernes, og det etableres et legalt marked for omsetning, gjerne underlagt lovregulering og restriksjoner.

    Nedkriminalisering på sin side innebærer at straffenivået reduseres eller at gjeldende straffereaksjoner erstattes med mindre inngripende reaksjonsformer.» https://www.regjeringen.no/contentassets/ae953475c4824195a5c9db0aed4b19af/rapport.pdf

    At det sto «Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes [..] kan eventuelt møtes med administrative sanksjoner» åpnet for at straffetrusselen for bruk og besittelse av cannabis kunne fjernes, mens det for heroin kunne være aktuelt med administrative sanksjoner som beskrevet i rapporten.

    «Nedkriminalisering innebærer at straffenivået reduseres eller at gjeldende straffereaksjoner erstattes med mindre inngripende reaksjonsformer» indikerte at de administrative sanksjonene, som beskrevet i rapporten, ville gjelde både cannabis og heroin.

    Avkriminaliseringsdebatten dreide seg mye om «Portugal-modellen», og det ble lagt inn forslag til endring blant annet i Venstres partiprogram: «vil endre norsk narkotikalovgivning etter modell fra reformene i Portugal». Flere partier signaliserte at de ville programfeste noe lignedne. http://luhm.no/?p=2483

    Det er flere land som har avkriminalisert enn Portugal, uten nemder som avgjør om man trenger behandling (en ordning påtenkt narkomane).

    Derfor sendte LUHM innspill til partiene om å ikke låse avkriminalisering til en «norsk Portugal-modell», men heller avkriminalisere cannabis (på en måte som fjerner straffetrusselen) og utrede hvordan vi kan få lovliggjort og regulert produksjon, frakt og salg, for raskest mulig å få bukt med den organiserte kriminaliteten forbundet med det illegale markedet».

    • juni 10, 2015

      EMCDDA om avkriminalisering 2015:

      «Noe som har vært kriminelt er ikke lenger kriminelt i forhold til landets lovverk. Det er fortsatt forbudt, det er fortsatt et brudd på lovgivningen, og man kan fortsatt bli pågrepet av politiet og straffes, men lovbruddet anses ikke lenger for å være kriminelt.» http://www.vieuws.eu/emcdda/emcdda-decriminalisation-drugs

      Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg (som ikke kommer på rullebladet) enn et forelegg (som kommer på rullebladet), men politiet vil fortsatt håndheve forbudet, altså pågripe folk for brudd på lovgivningen.

      Avkriminalisering fjerner ikke ordningen med alternative straffereaksjoner, fordi det er en tilleggsordning. http://luhm.no/?p=6401

  2. februar 6, 2013

    Optimistisk lesning. :)
    Her får de noe å bryne seg på, politikarane og dei.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS