Gå til innhold

Innspill til Stoltenbergutvalget: se på cannabislovgivningen spesielt

2010 30 mars
av LUHM
Stoltenbergutvalget


Regjeringen (Ap, SV, Sp) oppnevnte 6. mars 2009 et offentlig utvalg, som har fått i oppgave å «vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp, samt se etter løsninger for å redusere kriminalitet».

Utvalget som ledes av Torvald Stoltenberg, ble nedsatt av helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap). Justisminister Knut Storberget (Ap) sier at han ønsker å legge fram reformen av norsk narkotikapolitikk før neste stortingsvalg.

LUHMs innspill går i korte trekk ut på at de må se på spørsmålet om cannabislovgivningen spesielt, fordi det er en stor diskusjon som trenger en egen debatt. Stoltenbergutvalget må vurdere mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering. Det er også meldt i fra om at det er et demokratisk problem at mange ikke tør å delta i den politiske debatten fordi de frykter stigmatisering.
 

LUHMs innspill til Stoltenbergutvalget

I dag selges all narkotika i samme marked. Noe som gjør at de som kun ønsker å kjøpe hasj ofte allikevel får tilbud om sterkere stoffer. Det er dessuten ingen kvalitetskontroll på den hasjen som blir solgt, og det hersker derfor stor usikkerhet rundt hva forbrukerne får i seg av uønskede tilsetningsstoffer.

I følge SIRUS er det over 200 000 cannabisforbrukere i Norge. Uavhengig av forbud og straff vil dette markedet fortsatt eksistere, og LUHMs hovedpoeng er at det vil ha større samfunnsnytte å få salget inn i lovlige og regulerte former, bla med aldersgrense.

Den største andelen av cannabisforbrukerne har ikke andre problemer med sin bruk enn forbudet. Det LUHM oftest får tilbakemelding om er redselen for å bli avslørt pga jobb og barnevern ol., men også ikke-brukere er frustrert over å ikke tørre å delta i den politiske debatten fordi de frykter å bli stigmatisert som hasjrøykere.

Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. Sitat fra Straffelovkommisjonen: «Det bør ikke være tilstrekkelig for å kriminalisere en handling at den medfører skade eller fare for skade og at tilstrekkelig etterlevelse bare kan oppnås ved bruk av straff. I tillegg til vilkåret om at andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige, må det stilles som vilkår at bruk av straff er hensiktsmessig. I det ligger at en handling bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene.»

Straffelovkommisjonen anbefalte allerede i 2002 å avkriminalisere alle typer narkotika.

I Danmark har København bystyre sendt en forespørsel til justisministeren om tillatelse til å åpne 40 lovlige utsalgssteder for cannabis, men presiserer at det er avgjørende at det sikres lovlig leveranse til salgsstedene, og at dette eventuelt kan skje ved regulert, lovlig dyrkning. Hvis en forsøksordning skal etableres anbefales det dessuten at:

– ordningen ledsages av lisenser og/eller offentlig drift av engros- og detaljsalg av hasjen

– styrken og kvaliteten på hasjen kontrolleres

– spesielt unges adgang til hasjen reguleres

– det sikres relevant informasjon om skadevirkninger og anbefalinger vedrørende bruk

– konsekvensene av endringer i lov og praksis, samt utviklingen på området overvåkes nøye

– det er adgang til hurtig revidering av ordningen

LUHM bemerker, det samme som bystyret i København kom frem til, at avkriminalisering ikke holder.

I Nederland har de i mange år hatt et godt fungerende system for detaljomsetning, men både produksjons- og salgskjeden må være lovlig for å redusere den kriminelle svartebørsen for rusmidler. Fordi nederlenderne ønsker og trenger full legalisering har de gått ut og bedt om en internasjonal debatt om cannabislovgivningen (FN-konvensjonene), og vi håper i den forbindelse at Stoltenbergutvalget vil vurdere mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering.

Når det kommer til hvilken modell man skal velge for utsalgsstedene kan publikasjonen «After the War on Drugs: Blueprint for Regulation» anbefales. Transform Drug Policy Foundations har tatt for seg de ulike modellene, med fordeler og ulemper.

LUHMs anbefaling er å velge en type utsalgssted som gjør det mindre tilgjengelig for barn og unge enn i dag, men ikke så strengt regulert at det illegale markedet består.
 

31.3.10:
På vegne av Stoltenbergutvalget, takk for tilsendte! Jeg skal sørge for at innspillet blir tatt med i utvalgets videre arbeid. Med vennlig hilsen Kari Grette, utvalgssekretær Stoltenbergutvalget.
 

Oppsummering av LUHMs høringsuttalelser og andre innspill
 
Se også:
Høringsuttalelse til Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

  1. juni 12, 2015

    Fra LUHMs høringsuttalelse til “Endring av narkotikaforskriften”:

    Ikke alt forbruk av cannabis er misbruk. Det å tvinge forbrukere av cannabis inn i behandlingsopplegg, gjennom å true med bot el., er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff. http://luhm.no/?p=6454

  2. juni 4, 2015

    Stortinget behandler forslag fra V og SV om “Portugal-modell og alternative reaksjoner”.

    Dagens møte i Stortinget er åpnet. På dagsorden står det at det er sak nr 3 og 4. https://stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Stortinget-akkurat-na/nett-tv

    Når sakene kommer så vil sikkert noen tenke, etter å ha lest dette, at det de diskuterere ikke har noe med ikke-problematisk bruk av cannabis å gjøre. Men det har det, fordi når det ikke skilles mellom stoffene, men det bare snakkes om løsninger for “narkotika” og ulovlig bruk av rusmidler ses på som “misbruk”, så vil løsningene også gjelde for ikke-problematisk bruk av cannabis.

    Det er derfor jeg med LUHM helt i starten av prosessen med “ny narkotikapolitikk” meldte inn til Stoltenbergutvalget om å se på spørsmålet om cannabislovgivningen spesielt, fordi det er en stor diskusjon som trenger en egen debatt. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/886991728040237

    Om avkriminalisering og lovliggjøring: http://luhm.no/?p=6401
    Cannabis og uetisk behandlingspolitikk: http://luhm.no/?p=6057

  3. mai 15, 2015

    Fra innspillet sendt til Stoltenbergutvalget:
    «Fordi nederlenderne ønsker og trenger full legalisering har de gått ut og bedt om en internasjonal debatt om cannabislovgivningen.»

    Presisering: Det var ikke regjeringen i Nederland som ba om en internasjonal debatt, men en gruppe med representanter fra politikk, offentlig forvaltning, rettssystemet og politiet som i 2007 ba om en internasjonal debatt om endring av FN-konvensjonene. http://www.tni.org//archives/act/17697

    Jeg la ut informasjon om det på facebook (2009), i håp om at det skulle være noen norske politikere som ville ta tak i det. https://www.facebook.com/notes/anita-nyholt/nederland-%C3%B8nsker-internasjonal-debatt-om-endring-av-fn-konvensjonen/93784554561

    Dutch government urged to open international debate about UN drug control conventions.

    A group of representatives from politics, public administration, the criminal justice system and police and drug policy experts gathered on October 31, 2007, in The Hague, to express the urgent need to end the negative consequences of the current policy of leniency regarding the sale of cannabis.

    Participants confirmed that many countries worldwide experienced similar negative effects related to their own cannabis policy. This means that there is a shared responsibility to look for adaptations in the current system of international conventions that are an obstacle to further developments in national Dutch cannabis policies.

    Participants argued that the Netherlands, in cooperation with other nations, should aim to revise the current framework of international law in order to achieve a more credible and effective alternative that is not just based on repression for the existing cannabis policy at the national level.

    The signatories of this resolution

    I. concluded that the current cannabis policy:

    a. is based on an outdated international law framework created in the 1960s which is not appropriate to tackle contemporary problems resulting in a stagnation of the development of just and effective policies;

    b. is being implemented by a policy of tolerance (“gedogen”) on the basis of a justified lenient interpretation of the current international law framework and that this policy of tolerance is a practical solution but at the same time temporary response which on the long term will discredit the credibility of public authorities;

    c. is inconsistent and difficult to explain to citizens because use and sale of small quantities are not prosecuted in practice while production and large scale distribution are still prosecuted; is also inconsistent with policies regarding substances with a similar health risk such as alcohol and tobacco;

    d. is ineffective in several aspects: despite positive facets such as the separation of markets between soft and hard drugs and the limited involvement of criminals in the retail market, other policy options such as legal possibilities to control the quality of cannabis (THC content and pollution) and other measures to reduce health risks are lacking in the current system, which is still facilitating significant illicit gains at the level of production and wholesale and is encouraging in-house cannabis growing;

    e. is causing considerable and unbalanced administrative and judicial burdens and continuous criticism of some countries and UN drug control agencies.

    II. concluded furthermore that:

    a. attempts by the Dutch parliament and local authorities to address the inconsistencies in the current tolerance policy – such as proposing to tolerate production of cannabis for the supply of coffee shops – have been rejected by subsequent national governments on account of incompatibility with international agreements;

    b. there is a need for an international debate to explore the possibilities for an international framework that allows more room for manoeuvre by national governments to execute a consistent policy;

    c. more and more countries feel the need to reformulate their policies to achieve better protection of public health and combat organized crime;

    d. cannabis is grown and commercialised worldwide and is used by over 170 million people, consequently the production and distribution is a common problem for the international community;

    e. the 10-year review of the 1998 United Nations General Assembly Special Session (UNGASS) on drugs and the Ministerial meeting in 2009 devoted to this evaluation, offer an excellent possibility to put the issue on the international agenda.

    III. urge the Dutch government to:

    a. start an international debate with other likeminded countries in order to work out a credible and effective alternative for the current policy on cannabis;

    b. promote actively with those likeminded countries the formulation of proposals that can be presented in the context of the upcoming UNGASS evaluation;

    c. provide for human and financial resources to implement these efforts.

    The Hague, 31 October 2007

    mr. A.A.M. van Agt, former Prime minister 1977-1982
    dr. E. Borst-Eilers, ex-minister of Health, Welfare and Sport
    drs. A. Apostolou, former member of Parliament
    Kathalijne Buitenweg, MEP GroenLinks
    mr. R. Dufour, president Stichting Drugsbeleid
    drs. G.B.M. Leers, mayor of Maastricht
    dr. R.L. Vreeman, mayor of Tilburg
    mr. Th. C. de Graaf, mayor of Nijmegen
    J.A.H. Lonink, mayor of Terneuzen
    dr. J.P. Rehwinkel, mayor of Naarden
    W.J.M. Velings MOI, chief of police, region Limburg Zuid
    F.J. Heeres MPSM, chief of police, region Midden- en West Brabant
    mr. A.D.J. Keizer, former policy official of the Ministry of Health, Welfare/Sport
    mr. drs. V. Everhardt, drugs and alcohol prevention expert
    drs. M. Jelsma, Drugs & Democracy Programme, Transnational Institute

    Se også «Norges arbeid frem mot UNGASS 2016»: http://luhm.no/?p=4714

  4. februar 18, 2015

    Andreas C. Halse: Internrevisjonen:
    Venstresiden bør lede an i kampen for en ny ruspolitikk
    «Når tenketanken Civita setter dagsorden for en mer human narkotikapolitikk, tar de et rom venstresiden burde tatt for lenge siden.» http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Internrevisjonen-Venstresiden-bor-lede-an-i-kampen-for-en-ny-ruspolitikk-7904311.html

    Det bør skilles mellom de ulike rusmidlene i debatten og ikke kalle alt for narkotika. Rusmidler kan lovliggjøres og reguleres på ulike måter.

    Cannabis er det mest solgte og brukte illegale rusmidlet, også i Norge. Lovliggjøring og regulering, feks lignende vinmonopolordningen, vil få markedet inn i lovlige former og erstatte størsteparten av det i dag illegale markedet. Det bør nedsettes et utvalg som lager en kost-/nytteanalyse over kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet må inkluderes og vektlegges. http://luhm.no/?p=4714

  5. august 27, 2014

    Fra debatt på facebook:
    https://www.facebook.com/IngeborgSenneset/posts/10154604699115624

    Dette var en interessant diskusjon. I artikkelen står det at politiet ransaket en mann som satt og rullet en røyk med hasj ved Korskirkeallmenningen i Bergen sentrum. Det er avisen som har laget overskriften om at det er en narkoman som fikk bot, kanskje fordi politiet sa at ransakelsen har sammenheng med intensivert oppfølging av de åpne russcenene i Bergen, og det mest kjente stedet er Nygårdsparken. I kommentarfeltet her blir det sagt: «dette er en person fra narkotikamiljøet i Nygårdsparken som normalt betegnes som narkoman». Hvis man ikke kjenner vedkommende som ble tatt (og har mer informasjon om saken enn det som fremkommer i artikkelen) så må grunnen til at man trekker den konkusjonen være avisens overskriften om at den som ble tatt for å rulle seg en joint er narkoman.

    Jeg har ikke vært i Bergen, men på kartet ser jeg at Korskirkeallmenningen, hvor mannen satt og rullet seg en joint, ligger langt unna Nygårdsparken. Det er mange, ikke bare i Bergen, som sitter ute, særlig om sommeren, og gjør det. Det er lettere å bli oppdaget når politiet har intensiverte aksjoner, fordi det er flere politifolk ute i gatene, men det betyr ikke nødvendigvis at den som blir tatt tilhører et miljø i en park og er narkoman, slik avisens overskrift legger opp til.

    Svar til kommentar:
    «Du skulle tatt en tur gjennom Bergen sentrum i dag eller i går, så hadde du skjønt hva det går i.»

    Man trenger ikke dra til Bergen for å forstå situasjonen, også her i Oslo er bøtesatsene inndelt i soner, det vil si at man får mye høyere bøter for kjøp og bruk i områdene der hvor det foregår åpenlys handel.

    Her i Oslo gjelder det feks nedre del av Grünerløkka (antakeligvis nå også utvidet til Grønland) hvor det hovedsakelig blir solgt cannabis. Kåre Stølen, stasjonssjef ved Grønland politistasjon har sagt om salg og kjøp på Grünerløkka: «Hovedsakelig selger de cannabisprodukter, og det er «hvermann» som kjøper.»

    Det er altså ikke bare «på Plata eller i Nygårdsparken» det gis høyere bøter, og det gis heller ikke bare til de med problematisk bruk av rusmidler. Det er selvsagt ikke bra at personer med svært dårlig betalingsevne får høye bøter (og ender opp med fengsel fordi de ikke klarer å betale), men det er som sagt ikke bare de med rusmiddelproblemer som får bøter.

    Vi vet ikke om personen som ble tatt for å ha rullet en joint har problemer med sin bruk av rusmidler (utover det å bli tatt) eller hans økonomi, bare at det ble gitt ham en (kanskje ulovlig) høy bot. Fordi ordet «narkoman» ble trukket inn i BT-artikkelen ble oppfølgingen i Aftenposten dreid over til en debatt om heroin og behandlingstiltak, og at de med rusmiddelproblemer ikke må straffes så strengt.

    Da Aftenposten skrev en artikkel om høyere bøtesatser og salg av cannabis langs Akerselva i 2011, ble debatten også den gangen blandet sammen i en «hasj, heroin og hjelpetrengende mennesker» debatt, selv om de færreste forbrukere av cannabis har problemer med sin rusmiddelbruk. http://www.osloby.no/nyheter/Straffes-fire-ganger-hardere-i-utvalgte-gater-5115231.html

    På facebook la Aftenposten ut: «Narkomane rundt Oslo S og to andre steder i sentrum, får fire ganger så høye bøter for mindre dopbeslag enn andre steder i byen.» https://www.facebook.com/aftenposten/posts/104986622920093

    Ett av de andre stedene (som det blir vist til) er Grünerløkka, hvor det hovedsakelig blir solgt cannabis til «hvermann». Sammenblanding av hasj og heroin og bruk av ordet «narkoman» i slike artikler/postinger bidrar til unødvendig stigmatisering av mennesker for bruk av cannabis.

    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152215219457461

  6. februar 9, 2014

    “Personer som blir tatt for å oppbevare eller bruke narkotika skal ikke lenger sendes i fengsel, men til behandling, foreslår Arbeiderpartiets lokallag i Bergen.” http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10129035

    Dette er et stort fremskritt, er det mange som skriver på facebook og deler denne “gladmeldingen”.

    Da er det på sin plass å minne om at “det bør skilles mellom stoffene” – de sender ikke personer som ikke har problemer med bruk av cannabis til behandling verken i Nederland, Uruguay eller de delstater som har legalisert i USA!

    Det er galt å sykeliggjøre mennesker som ikke har problemer med sin rusmiddelbruk! http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151850566467461

  7. januar 15, 2014

    Dette er fra cannabisdebatten i Norge 2014, hvor «narkotika» diskuteres under ett:
    Fredrikstad Blad: Løsningen er ikke å legalisere enda et rusmiddel, mener krimsjef Ivar Prestbakken i legaliseringsdebatten.

    – De som arbeider for legalisering kjenner nok ikke virkeligheten. Det er en ganske grusom hverdag der ute, og visste folk flest om hvor ille det er, ville de fleste tenke seg om to ganger før de ville gått inn for å gjøre narkotika lovlig.

    Fredrikstad Blad: Noen steder, som i Nederland og i enkelte stater i USA, er cannabis lovlig.

    – At alkohol er et lovlig rusmiddel forhindrer jo ikke alle kriminalsakene, alle skadevirkningene og alle tragediene. Jeg husker komikeren Harald Heide Steen som i sin tid harselerte med legalisering av cannabis. Han opptrådte i nederlandsk politiuniform, og tøyset med at dette bare var begynnelsen, og at man nå også skulle gjøre lovlig lettere forbrytelser.

    Fredrikstad Blad: At det skulle bli lov å bryte fartsgrensene og foreta små innbrudd?

    – Ja, og til slutt ville vi jo ikke hatt noe som helst som er ulovlig, sier Prestbakken.
    http://www.f-b.no/nyheter/de-som-vil-legalisere-kjenner-ikke-virkeligheten-1.8243205

    http://www.facebook.com/luhm.no/posts/611131738959572

    Det at Politiet deltar i den politiske debatten er innrapportert som et demokratisk problem: http://luhm.no/?p=3075

  8. oktober 21, 2013

    Ståle Nygård spør LUHM:
    «Nok en debatt der man blander hasj og heroin, sprøyter og jointer, måtehold av mildere med avhengighet av sterkere, osv. Hva mener luhm om dette, og hvilke tanker har luhm om at cannabisreformpolitiklen ikke er representert, og ikke blir debattert i en fornuftig setting?»
    http://www.facebook.com/luhm.no/posts/559221224150624

    SVAR:
    Min erfaring ved å delta på foredrag er at selv om det i invitasjoner står at det skal handle om narkotika/heroin (til og med bilde av en sprøyte) så ender debatten mest opp som en cannabisdebatt allikevel, fordi de fleste vil snakke om/høre om det. Jeg er helt enig i at vi trenger en egen debatt om hvordan regulere cannabis.

    Alle studentdebattene har til nå hatt som utgangspunkt at det skal være motsetninger og stor uenighet. FMR, Actis, RIO eller NNPF blir alltid invitert.

    Jeg synes det blir vanskelig å kritisere de organisasjonene som deltar på de arrangementene de blir invitert til, for de får jo anledning til å snakke om de tingene de vil formidle. Jeg mener at det først og fremst er studentorganisasjonene som bør kritiseres for teksten i invitasjonen.

    “Visjonen om det rusfrie samfunn” aktørene” argumenterer ut i fra at forbudet ikke kan fjernes fordi det vil øke aksepten for bruk, noe som vil føre til flere misbrukere (alle brukere = misbrukere). Hvilke konsekvenser kontrollregimet gir er de ikke opptatt av, eller avfeier det som ikke relevant fordi “visjonen” veier tyngre.

    Problemet med de norske debattene er at de som blir invitert er uenige om forbudsregimet skal fortsette eller stanses, og da det blir det en debatt om hvem som har mest rett, diskusjon om hvor farlig er egentlig cannabis, og behandlingspolitikk for heroin.

    Ordentlig rotete blir det når en debattant snakker om hasj og den neste sier i mot med argumenter om heroin, fordi de diskuterer “legalisering av narkotika”. I invitasjonen er det oftest bilde av en sprøyte og det snakkes om “narkomane og misbrukere”, men det som blir diskutert mest er hasj.

    Dette burde ha vært diskutert hver for seg, og invitasjonen burde ikke ha vært illustrert med en sprøyte.

    Det er et problem at cannabisdebatten ikke har kommet lenger i Norge enn den har. Pete Holmes, talsperson for reformen i Washington (I-502) sa på en heldagskonferanse i København til de danske politikerne at “Det at de har kommet dit de er i dag, Colorado og Washington, er fordi de har vært ærlige på at de trenger en løsning for rekreasjonelt bruk og at salget bør foregå som for alkohol.”

    Legg merke til den bevisst negative ordlyden, og sammenblandingen av hasj og heroin:

    24. august 2010, fra invitasjon:
    Det Norske Studentersamfund, “Mot en ny narkotikapolitikk?”:
    “Stoltenberg-utvalgets rapport har vakt debatt om utdeling av heroin. Men utvalgets rapport tilkjennegir også en generell trend i debatten om norsk narkotikapolitikk. Spørsmål om legalisering, en revurdering av strafferettslige tiltak og sterkere fokus på rusomsorg og forebygging vitner om at vi kanskje er på vei mot en ny måte å bekjempe narkotikaproblemet.”
    http://studentersamfundet.no/arrangement/studio-mot-en-ny-narkotikapolitikk
    http://anitanyholt.no/samfunn/visjonen-om-nulltoleranse

    22. august 2012, fra invitasjon:
    Det Norske Studentersamfund, “Den Skjulte Ruskulturen”:
    “Warloe-saken var en påminnelse: Narkotikabruk er et fenomen som strekker seg langt videre enn vrakene foran Oslo S, og de nigerianske doplangere ved Akerselven. Som studenter er vi spesielt utsatt for denne virkeligheten.

    Vi vet imidlertid også at de fleste aldri blir oppdaget, og vil følgelig aldri registreres i noen offentlig statistikk; det er mennesker som på ulike vis klarer å kombinere sin ulovlige rusbruk med et tilnærmet normalt hverdagsliv, og som både er ressurssterke nok til å støtte rusbruken økonomisk, samt unngå å bli tatt. Det er denne gruppen av usynlige rusbrukere denne debatten skal dreie seg om; de som aldri ble en del av rusbrukens ansikt utad.

    For hvor stor er egentlig denne gruppen, og hva slags mennesker finner vi representert? Hvilke aldersgrupper og klasser inngår? Ser vi en variasjon av rusbruken mellom de ulike gruppene? Og ikke minst: Hva bør vi gjøre med dem? Er samfunnet tjent med at denne gruppe av ellers oppegående mennesker, gjøres til kriminelle eller behandlingstrengende? Skal vi avsette budsjettpenger på å enten sende disse menneskene til behandling eller sette dem i fengsel?”
    http://www.facebook.com/events/247567992030357
    http://anitanyholt.no/samfunn/den-skjulte-ruskulturen

    14. september 2013, fra invitasjon:
    Studentersamfundet i Trondhjem, “Samfundsmøte: Narkotikapolitikk”:
    “De siste 10 årene har 3000 mennesker dødd av overdose i Norge. Lite blir gjort med dette problemet. Mener samfunnet at de narkomane selv har skyld i at de dør? Vi må stille oss selv spørsmålet: Kan rusmisbrukerne hjelpes? Skal narkotika legaliseres slik at brukerne blir avkriminalisert? Vil dette føre til enda flere narkomane og enda flere dødsfall? Er dagens løsning tross alt den beste? Vil det være akseptabelt at staten skal begynne å lange narkotika?”
    http://www.facebook.com/events/480820072013222

    8. oktober 2013, fra invitasjon:
    Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening, “Norsk narkotikapolitikk – bør vi legalisere?”:
    “82 % av de amerikanere som deltok i den litt over månedsgamle spørreundersøkelsen fra NY DailyNews, mente at USA hadde tapt «the war on drugs». I Mexico har kampen om kontrollen over den ulovlige narkotikaen enkelte steder nærmest eskalert til borgerkrigstilstander, og det ser ikke ut til å stoppe.

    I Norge har en valgt forbudslinjen. Men det er tydelig at norsk narkotikapolitikk ikke er perfekt. Det er disse utfordringene som blir tema 8. oktober. På den ene siden finnes de som mener narkotikalovgivningen burde opprettholdes og videreutvikles ut fra slik det er i dag. På den andre siden finnes de som vil gå så langt å mene at mange problemer ikke ville eksistert dersom man hadde legalisert mye, eller til og med alt.

    Det vanskelige med en slik debatt, er at det berører mange ekspertiseområder, både på samfunns- og individnivå, og det kan derfor være vanskelig å ta et standpunkt til spørsmålet om vi bør legalisere eller ikke. Også da i hvor stor grad.”
    http://www.facebook.com/events/639938412717533/permalink/645779245466783

    Se også:
    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/130657130456808

    • februar 27, 2014

      3. mars er det igjen en ny studentdebatt hvor alle stoffer skal diskuteres sammen under betegnelsen «narkotika», og det er invitert noen som er uenig i at staten må ta kontroll over cannabismarkedet på samme måte som for tobakk og alkohol. Det bidrar til at publikum lett blir sittende igjen med et inntrykk av at sannheten ligger et sted midt i mellom.

      Konservativ aften om narkotikapolitikk, Høyres Studenterforening i Bergen. Arrangementsbildet er fra sprøyterommet. Fra invitasjonen:

      «Førstkommende mandag arrangerer Høyres Studenter i Bergen debatt om narkotikapolitikk. Den siste tiden har det vært mange mediaoppslag og heftig debatt om legalisering av narkotika, heroinassistert behandling og narkorazzia på norske skoler.

      Vi har invitert to innledere som har sterke meninger om norsk narkotikapolitikk, og ønsker gjennom ulike tiltak å liberalisere politikken. Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, har markert seg særlig i kampen for stoffbrukeres rettigheter, med særlig fokus på vanskeligstilte. Erlend Horn, kveldens andre innleder, har skrevet masteroppgaven sin om Norge sitt nei til heroinassistert behandling og mener at Norge bør innføre en prøveordning.

      I tillegg inviterer vi gjester som er mer skeptisk til en liberalisering av narkotikapolitikken, slik at vi får en skikkelig god debatt!» http://www.facebook.com/events/295856410562672

  9. januar 4, 2012

    København bystyre har vedtatt å starte et forsøksprosjekt for å regulere cannabismarkedet.

    Mikkel Warming (Enhedslisten), sosialbyråd i København:
    “Marihuana er tilgjengelig overalt. Over 50% av alle ungdommer i København har allerede prøvd det. Det vi ønsker er å få skilt de svake stoffene fra de sterke, og få det under kontroll. På den måten at du istedenfor å få kjøpt cannabis på hvert gatehjørne, av kriminelle pushere som ønsker å selge deg også sterkere og farligere stoffer, bør du heller få kjøpt det i 30-40 lovlige utsalgssteder. Disse vil måtte ha ansatte som selger, og som kan informere deg også om farene ved bruk, for det er farer ved å bruke for mye marihuana.”

    Peter Thiele, medlem av København bystyre:
    “Vi ønsker en statlig ordning med spesialbutikker. I Sverige har de en tilsvarende ordning for alkohol, Systembolaget (Vinmonopolet), vi ønsker det samme i København for cannabis.”

    Dagbladet skrev 18. november 2011:
    “Et flertall av Københavns lokalpolitikere gikk i går kveld inn for at Danmarks hovedstad skal bli forsøksby for fri hasj/marihuana. Målet er å sette en stopper for kriminelle dopselgeres milliardgevinst.” http://anitanyholt.no/samfunn/kobenhavn-bystyre-har-vedtatt-a-regulere-cannabismarkedet

  10. oktober 23, 2011

    Hvordan strafferegimet oppsto på 60-tallet, og hvorfor det fortsatt lever.

    En seniorrådgiver ved Helsedirektoratet sier at «det har vært en grunnleggende problemforståelse om stortingsmeldingene om rusmiddelpolitikk. Hovedstrategi og mål for politikken er utformet i 1976. Det har vært lite nytenkning i meldingene som følger etter, og avvikende meninger og forståelsesmåter blir ikke nevnt.» http://anitanyholt.no/samfunn/hvordan-strafferegimet-pa-rusfeltet-oppsto-pa-60-tallet-og-hvorfor-det-fortsatt-lever

  11. desember 2, 2010

    Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika er ute på høring.

    På de åpne møtene om ny norsk narkotikapolitikk er det behandling av de “tyngste misbrukerne” som har vært tema – og det er et viktig tema, som bør diskuteres av mange. Men når det i 2010 blir invitert til debattmøter om narkotika, så er det ikke til å unngå at mange også ønsker å ta opp lovgivningen rundt cannabis, fordi det er det mest brukte illegale rusmidlet vi har i Norge.

    Det er mange aktører på rusfeltet, noen med sterkere økonomi enn andre, og det kjempes om posisjonering for å påvirke politikerne. Hvilke aktører vil bli hørt i debatten? Hvilke konsekvenser vil forslagene, som er tiltenkt de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, få for den store gruppen voksne forbrukere av cannabis som ikke har annet problem med sin rusmiddelbruk enn at de er tatt?

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS