Gå til innhold

Innspill til Stoltenbergutvalget: se på cannabislovgivningen spesielt

2010 30 mars
av LUHM


Se på cannabislovgivningen spesielt. Det er en stor diskusjon som trenger en egen debatt.

Det er et demokratisk problem at mange ikke tør å delta i den politiske debatten fordi de frykter stigmatisering.

Vurder mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering.

Uavhengig av forbud og straff vil cannabismarkedet fortsatt eksistere, og det vil ha større samfunnsnytte å få salget inn i lovlige og regulerte former, bla med aldersgrense.

Regjeringen (Ap, SV, Sp) oppnevnte 6. mars 2009 et offentlig utvalg, som har fått i oppgave å «vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp, samt se etter løsninger for å redusere kriminalitet».

Utvalget som ledes av Torvald Stoltenberg, ble nedsatt av helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap). Justisminister Knut Storberget (Ap) sier at han ønsker å legge fram reformen av norsk narkotikapolitikk før neste stortingsvalg
 

LUHMs innspill til Stoltenbergutvalget

I dag selges all narkotika i samme marked. Noe som gjør at de som kun ønsker å kjøpe hasj ofte allikevel får tilbud om sterkere stoffer. Det er dessuten ingen kvalitetskontroll på den hasjen som blir solgt, og det hersker derfor stor usikkerhet rundt hva forbrukerne får i seg av uønskede tilsetningsstoffer.

I følge SIRUS er det over 200 000 cannabisforbrukere i Norge. Uavhengig av forbud og straff vil dette markedet fortsatt eksistere, og LUHMs hovedpoeng er at det vil ha større samfunnsnytte å få salget inn i lovlige og regulerte former, bla med aldersgrense.

Den største andelen av cannabisforbrukerne har ikke andre problemer med sin bruk enn forbudet. Det LUHM oftest får tilbakemelding om er redselen for å bli avslørt pga jobb og barnevern ol., men også ikke-brukere er frustrert over å ikke tørre å delta i den politiske debatten fordi de frykter å bli stigmatisert som hasjrøykere.

Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. Sitat fra Straffelovkommisjonen: «Det bør ikke være tilstrekkelig for å kriminalisere en handling at den medfører skade eller fare for skade og at tilstrekkelig etterlevelse bare kan oppnås ved bruk av straff. I tillegg til vilkåret om at andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige, må det stilles som vilkår at bruk av straff er hensiktsmessig. I det ligger at en handling bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene.»

Straffelovkommisjonen anbefalte allerede i 2002 å avkriminalisere alle typer narkotika.

I Danmark har København bystyre sendt en forespørsel til justisministeren om tillatelse til å åpne 40 lovlige utsalgssteder for cannabis, men presiserer at det er avgjørende at det sikres lovlig leveranse til salgsstedene, og at dette eventuelt kan skje ved regulert, lovlig dyrkning.

Hvis en forsøksordning skal etableres anbefales det at:

– ordningen ledsages av lisenser og/eller offentlig drift av engros- og detaljsalg av hasjen

– styrken og kvaliteten på hasjen kontrolleres

– spesielt unges adgang til hasjen reguleres

– det sikres relevant informasjon om skadevirkninger og anbefalinger vedrørende bruk

– konsekvensene av endringer i lov og praksis, samt utviklingen på området overvåkes nøye

– det er adgang til hurtig revidering av ordningen

LUHM bemerker, det samme som bystyret i København kom frem til, at avkriminalisering ikke holder.

I Nederland har de i mange år hatt et godt fungerende system for detaljomsetning, men både produksjons- og salgskjeden må være lovlig for å redusere den kriminelle svartebørsen for rusmidler. Fordi nederlenderne ønsker og trenger full legalisering har de gått ut og bedt om en internasjonal debatt om cannabislovgivningen (FN-konvensjonene), og vi håper i den forbindelse at Stoltenbergutvalget vil vurdere mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering.

Når det kommer til hvilken modell man skal velge for utsalgsstedene kan publikasjonen «After the War on Drugs: Blueprint for Regulation» (2009) anbefales å leses. Transform Drug Policy Foundation tar for seg ulike modeller, med fordeler og ulemper.

LUHMs anbefaling er å velge en type utsalgssted som gjør det mindre tilgjengelig for barn og unge enn i dag, men ikke så strengt regulert at det illegale markedet består.
 

31.3.10:
På vegne av Stoltenbergutvalget, takk for tilsendte! Jeg skal sørge for at innspillet blir tatt med i utvalgets videre arbeid. Med vennlig hilsen Kari Grette, utvalgssekretær Stoltenbergutvalget.

 

Se også:
Hvordan lovliggjøre og regulere cannabis

  1. mai 15, 2015

    Fra innspillet sendt til Stoltenbergutvalget:
    «Fordi nederlenderne ønsker og trenger full legalisering har de gått ut og bedt om en internasjonal debatt om cannabislovgivningen.»

    Presisering: Det var ikke regjeringen i Nederland som ba om en internasjonal debatt, men en gruppe med representanter fra politikk, offentlig forvaltning, rettssystemet og politiet som i 2007 ba om en internasjonal debatt om endring av FN-konvensjonene. http://www.tni.org//archives/act/17697

    Jeg la ut informasjon om det på facebook (2009), i håp om at det skulle være noen norske politikere som ville ta tak i det. https://www.facebook.com/notes/anita-nyholt/nederland-%C3%B8nsker-internasjonal-debatt-om-endring-av-fn-konvensjonen/93784554561

    Dutch government urged to open international debate about UN drug control conventions.

    A group of representatives from politics, public administration, the criminal justice system and police and drug policy experts gathered on October 31, 2007, in The Hague, to express the urgent need to end the negative consequences of the current policy of leniency regarding the sale of cannabis.

    Participants confirmed that many countries worldwide experienced similar negative effects related to their own cannabis policy. This means that there is a shared responsibility to look for adaptations in the current system of international conventions that are an obstacle to further developments in national Dutch cannabis policies.

    Participants argued that the Netherlands, in cooperation with other nations, should aim to revise the current framework of international law in order to achieve a more credible and effective alternative that is not just based on repression for the existing cannabis policy at the national level.

    The signatories of this resolution

    I. concluded that the current cannabis policy:

    a. is based on an outdated international law framework created in the 1960s which is not appropriate to tackle contemporary problems resulting in a stagnation of the development of just and effective policies;

    b. is being implemented by a policy of tolerance (“gedogen”) on the basis of a justified lenient interpretation of the current international law framework and that this policy of tolerance is a practical solution but at the same time temporary response which on the long term will discredit the credibility of public authorities;

    c. is inconsistent and difficult to explain to citizens because use and sale of small quantities are not prosecuted in practice while production and large scale distribution are still prosecuted; is also inconsistent with policies regarding substances with a similar health risk such as alcohol and tobacco;

    d. is ineffective in several aspects: despite positive facets such as the separation of markets between soft and hard drugs and the limited involvement of criminals in the retail market, other policy options such as legal possibilities to control the quality of cannabis (THC content and pollution) and other measures to reduce health risks are lacking in the current system, which is still facilitating significant illicit gains at the level of production and wholesale and is encouraging in-house cannabis growing;

    e. is causing considerable and unbalanced administrative and judicial burdens and continuous criticism of some countries and UN drug control agencies.

    II. concluded furthermore that:

    a. attempts by the Dutch parliament and local authorities to address the inconsistencies in the current tolerance policy – such as proposing to tolerate production of cannabis for the supply of coffee shops – have been rejected by subsequent national governments on account of incompatibility with international agreements;

    b. there is a need for an international debate to explore the possibilities for an international framework that allows more room for manoeuvre by national governments to execute a consistent policy;

    c. more and more countries feel the need to reformulate their policies to achieve better protection of public health and combat organized crime;

    d. cannabis is grown and commercialised worldwide and is used by over 170 million people, consequently the production and distribution is a common problem for the international community;

    e. the 10-year review of the 1998 United Nations General Assembly Special Session (UNGASS) on drugs and the Ministerial meeting in 2009 devoted to this evaluation, offer an excellent possibility to put the issue on the international agenda.

    III. urge the Dutch government to:

    a. start an international debate with other likeminded countries in order to work out a credible and effective alternative for the current policy on cannabis;

    b. promote actively with those likeminded countries the formulation of proposals that can be presented in the context of the upcoming UNGASS evaluation;

    c. provide for human and financial resources to implement these efforts.

    The Hague, 31 October 2007

    mr. A.A.M. van Agt, former Prime minister 1977-1982
    dr. E. Borst-Eilers, ex-minister of Health, Welfare and Sport
    drs. A. Apostolou, former member of Parliament
    Kathalijne Buitenweg, MEP GroenLinks
    mr. R. Dufour, president Stichting Drugsbeleid
    drs. G.B.M. Leers, mayor of Maastricht
    dr. R.L. Vreeman, mayor of Tilburg
    mr. Th. C. de Graaf, mayor of Nijmegen
    J.A.H. Lonink, mayor of Terneuzen
    dr. J.P. Rehwinkel, mayor of Naarden
    W.J.M. Velings MOI, chief of police, region Limburg Zuid
    F.J. Heeres MPSM, chief of police, region Midden- en West Brabant
    mr. A.D.J. Keizer, former policy official of the Ministry of Health, Welfare/Sport
    mr. drs. V. Everhardt, drugs and alcohol prevention expert
    drs. M. Jelsma, Drugs & Democracy Programme, Transnational Institute

    Se også «Norges arbeid frem mot UNGASS 2016»: http://luhm.no/?p=4714

  2. august 27, 2014

    Fra debatt på facebook:
    https://www.facebook.com/IngeborgSenneset/posts/10154604699115624

    Dette var en interessant diskusjon. I artikkelen står det at politiet ransaket en mann som satt og rullet en røyk med hasj ved Korskirkeallmenningen i Bergen sentrum. Det er avisen som har laget overskriften om at det er en narkoman som fikk bot, kanskje fordi politiet sa at ransakelsen har sammenheng med intensivert oppfølging av de åpne russcenene i Bergen, og det mest kjente stedet er Nygårdsparken. I kommentarfeltet her blir det sagt: «dette er en person fra narkotikamiljøet i Nygårdsparken som normalt betegnes som narkoman». Hvis man ikke kjenner vedkommende som ble tatt (og har mer informasjon om saken enn det som fremkommer i artikkelen) så må grunnen til at man trekker den konkusjonen være avisens overskriften om at den som ble tatt for å rulle seg en joint er narkoman.

    Jeg har ikke vært i Bergen, men på kartet ser jeg at Korskirkeallmenningen, hvor mannen satt og rullet seg en joint, ligger langt unna Nygårdsparken. Det er mange, ikke bare i Bergen, som sitter ute, særlig om sommeren, og gjør det. Det er lettere å bli oppdaget når politiet har intensiverte aksjoner, fordi det er flere politifolk ute i gatene, men det betyr ikke nødvendigvis at den som blir tatt tilhører et miljø i en park og er narkoman, slik avisens overskrift legger opp til.

    Svar til kommentar:
    «Du skulle tatt en tur gjennom Bergen sentrum i dag eller i går, så hadde du skjønt hva det går i.»

    Man trenger ikke dra til Bergen for å forstå situasjonen, også her i Oslo er bøtesatsene inndelt i soner, det vil si at man får mye høyere bøter for kjøp og bruk i områdene der hvor det foregår åpenlys handel.

    Her i Oslo gjelder det feks nedre del av Grünerløkka (antakeligvis nå også utvidet til Grønland) hvor det hovedsakelig blir solgt cannabis. Kåre Stølen, stasjonssjef ved Grønland politistasjon har sagt om salg og kjøp på Grünerløkka: «Hovedsakelig selger de cannabisprodukter, og det er «hvermann» som kjøper.»

    Det er altså ikke bare «på Plata eller i Nygårdsparken» det gis høyere bøter, og det gis heller ikke bare til de med problematisk bruk av rusmidler. Det er selvsagt ikke bra at personer med svært dårlig betalingsevne får høye bøter (og ender opp med fengsel fordi de ikke klarer å betale), men det er som sagt ikke bare de med rusmiddelproblemer som får bøter.

    Vi vet ikke om personen som ble tatt for å ha rullet en joint har problemer med sin bruk av rusmidler (utover det å bli tatt) eller hans økonomi, bare at det ble gitt ham en (kanskje ulovlig) høy bot. Fordi ordet «narkoman» ble trukket inn i BT-artikkelen ble oppfølgingen i Aftenposten dreid over til en debatt om heroin og behandlingstiltak, og at de med rusmiddelproblemer ikke må straffes så strengt.

    Da Aftenposten skrev en artikkel om høyere bøtesatser og salg av cannabis langs Akerselva i 2011, ble debatten også den gangen blandet sammen i en «hasj, heroin og hjelpetrengende mennesker» debatt, selv om de færreste forbrukere av cannabis har problemer med sin rusmiddelbruk. http://www.osloby.no/nyheter/Straffes-fire-ganger-hardere-i-utvalgte-gater-5115231.html

    På facebook la Aftenposten ut: «Narkomane rundt Oslo S og to andre steder i sentrum, får fire ganger så høye bøter for mindre dopbeslag enn andre steder i byen.» https://www.facebook.com/aftenposten/posts/104986622920093

    Ett av de andre stedene (som det blir vist til) er Grünerløkka, hvor det hovedsakelig blir solgt cannabis til «hvermann». Sammenblanding av hasj og heroin og bruk av ordet «narkoman» i slike artikler/postinger bidrar til unødvendig stigmatisering av mennesker for bruk av cannabis.

    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152215219457461

  3. februar 9, 2014

    “Personer som blir tatt for å oppbevare eller bruke narkotika skal ikke lenger sendes i fengsel, men til behandling, foreslår Arbeiderpartiets lokallag i Bergen.” http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10129035

    Dette er et stort fremskritt, er det mange som skriver på facebook og deler denne “gladmeldingen”.

    Da er det på sin plass å minne om at “det bør skilles mellom stoffene” – de sender ikke personer som ikke har problemer med bruk av cannabis til behandling verken i Nederland, Uruguay eller de delstater som har legalisert i USA!

    Det er galt å sykeliggjøre mennesker som ikke har problemer med sin rusmiddelbruk! http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151850566467461

  4. januar 15, 2014

    Dette er fra cannabisdebatten i Norge 2014, hvor «narkotika» diskuteres under ett:
    Fredrikstad Blad: Løsningen er ikke å legalisere enda et rusmiddel, mener krimsjef Ivar Prestbakken i legaliseringsdebatten.

    – De som arbeider for legalisering kjenner nok ikke virkeligheten. Det er en ganske grusom hverdag der ute, og visste folk flest om hvor ille det er, ville de fleste tenke seg om to ganger før de ville gått inn for å gjøre narkotika lovlig.

    Fredrikstad Blad: Noen steder, som i Nederland og i enkelte stater i USA, er cannabis lovlig.

    – At alkohol er et lovlig rusmiddel forhindrer jo ikke alle kriminalsakene, alle skadevirkningene og alle tragediene. Jeg husker komikeren Harald Heide Steen som i sin tid harselerte med legalisering av cannabis. Han opptrådte i nederlandsk politiuniform, og tøyset med at dette bare var begynnelsen, og at man nå også skulle gjøre lovlig lettere forbrytelser.

    Fredrikstad Blad: At det skulle bli lov å bryte fartsgrensene og foreta små innbrudd?

    – Ja, og til slutt ville vi jo ikke hatt noe som helst som er ulovlig, sier Prestbakken.
    http://www.f-b.no/nyheter/de-som-vil-legalisere-kjenner-ikke-virkeligheten-1.8243205

    http://www.facebook.com/luhm.no/posts/611131738959572

    Det at Politiet deltar i den politiske debatten er innrapportert som et demokratisk problem: http://luhm.no/?p=3075

  5. januar 4, 2012

    København bystyre har vedtatt å starte et forsøksprosjekt for å regulere cannabismarkedet.

    Mikkel Warming (Enhedslisten), sosialbyråd i København:
    “Marihuana er tilgjengelig overalt. Over 50% av alle ungdommer i København har allerede prøvd det. Det vi ønsker er å få skilt de svake stoffene fra de sterke, og få det under kontroll. På den måten at du istedenfor å få kjøpt cannabis på hvert gatehjørne, av kriminelle pushere som ønsker å selge deg også sterkere og farligere stoffer, bør du heller få kjøpt det i 30-40 lovlige utsalgssteder. Disse vil måtte ha ansatte som selger, og som kan informere deg også om farene ved bruk, for det er farer ved å bruke for mye marihuana.”

    Peter Thiele, medlem av København bystyre:
    “Vi ønsker en statlig ordning med spesialbutikker. I Sverige har de en tilsvarende ordning for alkohol, Systembolaget (Vinmonopolet), vi ønsker det samme i København for cannabis.”

    Dagbladet skrev 18. november 2011:
    “Et flertall av Københavns lokalpolitikere gikk i går kveld inn for at Danmarks hovedstad skal bli forsøksby for fri hasj/marihuana. Målet er å sette en stopper for kriminelle dopselgeres milliardgevinst.” http://anitanyholt.no/samfunn/kobenhavn-bystyre-har-vedtatt-a-regulere-cannabismarkedet

  6. oktober 23, 2011

    Hvordan strafferegimet oppsto på 60-tallet, og hvorfor det fortsatt lever.

    En seniorrådgiver ved Helsedirektoratet sier at «det har vært en grunnleggende problemforståelse om stortingsmeldingene om rusmiddelpolitikk. Hovedstrategi og mål for politikken er utformet i 1976. Det har vært lite nytenkning i meldingene som følger etter, og avvikende meninger og forståelsesmåter blir ikke nevnt.» http://anitanyholt.no/samfunn/hvordan-strafferegimet-pa-rusfeltet-oppsto-pa-60-tallet-og-hvorfor-det-fortsatt-lever

  7. desember 2, 2010

    Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika er ute på høring.

    På de åpne møtene om ny norsk narkotikapolitikk er det behandling av de “tyngste misbrukerne” som har vært tema – og det er et viktig tema, som bør diskuteres av mange. Men når det i 2010 blir invitert til debattmøter om narkotika, så er det ikke til å unngå at mange også ønsker å ta opp lovgivningen rundt cannabis, fordi det er det mest brukte illegale rusmidlet vi har i Norge.

    Det er mange aktører på rusfeltet, noen med sterkere økonomi enn andre, og det kjempes om posisjonering for å påvirke politikerne. Hvilke aktører vil bli hørt i debatten? Hvilke konsekvenser vil forslagene, som er tiltenkt de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, få for den store gruppen voksne forbrukere av cannabis som ikke har annet problem med sin rusmiddelbruk enn at de er tatt?

    Redigert, lagt til, januar 2011:
    LUHMs høringsuttalelse til Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika: http://luhm.no/?p=1482

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS