Tenk nytt i narkotikapolitikken
Cannabis har, og vil bli brukt som både medisin og nytelsesmiddel, uansett hva staten måtte mene om det.
En vare som er etterspurt vil det alltid være noen som ønsker å selge fordi det er penger å tjene. Den norske stat har i over 40 år brukt milliarder av kroner i krigen mot narkotika. Resultatet er at det er kriminelle bander som styrer salget, og disse spør ikke etter legitimasjon, ei heller har de regulerte åpningstider.
Debattinnlegg i VG, 16. september 2009
Over 200 000 nordmenn er kriminalisert for å bruke cannabis, et rusmiddel som er langt mindre skadelig enn alkohol. Hvorfor tvinger staten oss til å bruke et mer skadelig rusmiddel enn nødvendig?
Det er over 190 millioner cannabisbrukere i verden, og her hjemme rapporterer SIRUS at det minst er 200 000 brukere. Sannsynligvis er tallet høyere fordi mange vegrer seg for å svare som sant er i et offentlig spørreskjema, i frykt for konsekvenser med barnevern, familie og jobb.
De eldste av oss husker at cannabis ble solgt på norske apotek frem til 1965, da det plutselig, og uten noen form for debatt, ble forbudt da Norge undertegnet en internasjonal konvensjon. Hensikten med forbudet var å redusere bruken og spesielt beskytte barn og ungdom. På 60-tallet trodde man at cannabis var inngangsportalen til sterkere stoffer, noe Verdens Helseorganisasjon avkreftet for flere år tilbake.
Mafia
Den norske stat har i over 40 år brukt milliarder av kroner i «krigen mot narkotika». Resultatet er at det er kriminelle bander som styrer salget, og disse spør ikke etter legitimasjon, ei heller har de regulerte åpningstider. Cannabis er derfor fortsatt det rusmiddelet som er lettest å få tak i, også for ungdom.
Det er ikke mulig å regulere noe som er forbudt. Man forsto raskt under forbudstiden for alkohol – at om det ikke ble regulert så ville mafiaen stå for salget, og det var ikke ønskelig. Stadig flere land går derfor vekk fra forbudsstrategien, og regulerer salget bla med aldersgrense.
Mange tror at Nederland har legalisert cannabis, det er feil. De har kun omgått reglene i konvensjonen. Det er mulig, fordi hensikten jo er å redusere bruken, ikke å kriminalisere de som gjør noe «man ikke liker».
Portugal er det eneste land i Europa som har avkriminalisert bruk av alle rusmidler, og det skjedde i 2001. Noe som gir oss erfaringstall om hva som skjer når man ikke lenger straffeforfølger brukerne, men tilbyr dem helsetjenester, om de selv ønsker det. Tallene er krystallklare; antall brukere er kraftig redusert, og spesielt gjelder dette for ungdom.
Mens flere og flere land avkriminaliserer har ikke debatten startet i Norge. I 2005 ble det utlyst en høring om endringer i norsk straffelov. Straffelovskommisjonens innstilling var: «Flertallet i kommisjonen går inn for å avkriminalisere bruk av narkotika, og erverv og besittelse av narkotika til eget bruk».
Regulert salg
Riksadvokat Tor-Aksel Busch gikk i fjor ut og etterlyste en debatt om avkriminalisering også i Norge. Men politikerne valgte å overse, eller til og med latterliggjøre utspillet, sannsynligvis på grunn av manglende kunnskaper, og fordi emnet er tabubelagt.
Vi er nå inne i et paradigmeskifte når det gjelder rusmiddelpolitikk. Cannabis har, og vil bli brukt som både medisin og nytelsesmiddel, uansett hva staten måtte mene om det. En vare som er etterspurt vil det alltid være noen som ønsker å selge fordi det er penger å tjene. Spørsmålet er hvem vi ønsker skal tilby varen, og om vi ønsker et fritt eller regulert salg?
Debattinnlegget ble trykket i papirutgaven av VG i 2009, og senere lagt ut på LUHMs nettside.
Innlegget er tilbakedatert til da det ble publisert i avisen. Jeg har også lagt noen tidligere kommentarer i kommentarfeltet for å få frem hvorfor jeg med LUHM ikke lenger viser til Portugal som en god løsning når det gjelder cannabis.
Se også:
Avkriminalisering vs lovliggjøring
Nei til Portugal-modellen
Hadia Tajik og Torgeir Micaelsen (Ap) foreslår at det skal nedsettes et utvalg som skal komme med konkrete, kunnskapsbaserte forslag til endring av norsk ruspolitikk, med utgangspunkt i Portugal-modellen.
Det vil med andre ord bli en gjentagelse av det som skjedde i 2009, da det ble nedsatt et utvalg som skulle se til Portugal og komme med løsninger innenfor forbudsrammeverket.
Avholdsbevegelsen, organisert kriminelle organisasjoner og andre som ønsker at forbudspolitikken skal bestå gleder seg nok stort, når begge de to største partiene sier at de vil opprettholde det illegale markedet.
Derfor er det viktig at de som ønsker at bruk og besittelse av cannabis skal bli lovlig og markedet regulert må kreve nettopp det: lovliggjøring og regulering. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1244945782244828
Jeg har lagt inn denne kommentaren hos professor Willy Pedersen:
https://www.facebook.com/willy.pedersen.944/posts/176972392749745
Angående det som blir sagt her om bruk av definisjoner, så svarte Høie Folkeaksjonen LUHM i oktober 2014, angående Norges arbeid frem mot UNGASS: «Mine kollegaer og jeg er ikke ukjent med diskusjonene rundt ulike kostnader som kan følge av kriminalisering, og at enkelte mener at naturlig konsekvens av disse kostnadene er legalisering av besittelse og bruk. Mitt syn er imidlertid et annet, jeg mener at vi med all sannsynlighet vil tape mer enn vi vil vinne ved en slik linje.» http://luhm.no/?p=4714
I fjor skrev jeg i en klage til Regjeringen ved helseministeren (som er koordinator for rusmiddelpolitikken) at lovgivningen fører til redusert ytringsfrihet, og at det er et demokratisk problem. Forbudet hindrer i liten grad forbruk, men stigmatisering og straffetrussel hindrer folk fra å delta i den politiske debatten fordi de frykter konsekvenser. Det at så mange ikke tør å bruke ytringsretten og si at de er uenige med staten – det er et stort problem, når man bor i et demokratisk land. Med tanke på hvor viktig ytringsfriheten er i den demokratiske modellen så er det å håpe at denne kostnaden tas med i regnestykket, når det skal veies for eller imot. http://luhm.no/?p=6148
Når Hadia Tajik spurte Høie om han mente at det ikke skulle være noen straffereaksjon for bruk og besittelse, og at det i tilfelle ville være en de facto legalisering, svarte Høie at forslaget ikke innebærer noen form for legalisering, og at legalisering betyr at ikke bare bruk og besittelse, men også salg lovliggjøres. Det er samme definisjon som EMCDDA bruker, men når Høie noen ganger bruker det om bruk og besittelse og andre ganger bruker det slik EMCDDA gjør det, så er det ikke så rart at folk blir usikre på hva han egentlig mener.
Når det gjelder signaler om endring, så innebærer forslaget at politiet fortsatt vil pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig. Og når han sier at reaksjonsformen kan være at den flyttes over i justissektoren etter samtale i en nemd, så er det samme ordning som i dag med alternative straffereaksjoner (velg mellom bot og behandling) – signalet er altså at endringer blir å utvide ordningen til å ikke lenger bare gjelde de opp til 25 år, men alle som blir tatt. Derfor skrev jeg i dette blogginnlegg at Stoltenbergutvalget foreslo i 2010 å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, og de fleste trodde at det betydde at straffetrussel skulle fjernes. Lureriet virket så godt at Høie gjentar det i 2016.
Jeg har lagt inn denne kommentaren til Fredrik Wang Gierløff, statssekretær og politisk rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet: https://www.facebook.com/fredrikg/posts/10157511030285162
Foreløbig er dette bare et forslag, og vi vet ikke hvordan ordlyden blir i det som skal stemmes over på Høyres landsmøte til neste år, men det som er klinkende klart er at forbudspolitikken skal opprettholdes. Selv om det endelige forslaget skulle gå lenger og være bredere og være mer helhetlig enn straffereaksjonene slik de er i dag, så vil noen skulle ta en avgjørelse på hva slags straff som er aktuell for hver enkelt som blir pågrepet for å ha brutt lovverket. Vi vet ikke hvem som skal ta de avgjørelsene, men vi vet at Actis er regjeringens rådgiver på feltet, og derifra kommer det ikke gode råd når det gjelder cannabispolitikk.
Det er meget stor sannsynlighet for at en ny løsning som er under rammeverket forbudspolitikk vil skape en stor behandlingsindustri. På grunn av telling og måling vil det bli sagt at det går fremover. Eksempelvis kan man si at det er x % økning i behandling fra ett år til det neste, selv om det gjelder få personer og det i forhold til totalmarkedet ikke utgjør noen merkbar forskjell. Mens forbudstilhengerne vil juble over gode resultater som ikke egentlig er det, vil de virkelig store problemene vedvarer ved at markedet/økonomien er illegal.
Jeg er skuffet over at Høie ikke tar til orde for en totalgjennomgang og evaluering av dagens politikk, fordi det kunne ha løftet kunnskapsnivået om de virkelig store problemene. Med dette forslaget går vi bare inn i enda en ny avkriminaliseringsdebatt, ikke om lovliggjøring og regulering, kun diskusjon om graden av straff. Det er ikke bra.
Helseminister Bent Høies (H) forslag innebærer at politiet fortsatt vil pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig. At reaksjonsformen ikke skal være bot eller straff, men hjelp, er allerede innført og kalles alternative straffereaksjoner. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1220179811388092
10.10.16: Stoltenbergutvalget foreslo i 2010 å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, og de fleste trodde at det betydde at straffetrussel skulle fjernes. Lureriet virket så godt at Høie gjentar det i 2016. http://anitanyholt.no/samfunn/radikal-endring-uten-endring
Ettersom Portugal-modellen ofte blir trukket frem som løsningsforslag i den norske debatten så var det bra at Global Commission on Drug Policy på pressekonferansen som ble holdt i forbindelse med UNGASS 2016 presiserte at Portugals forbudsmodell IKKE er en god løsning for cannabis, men at cannabis må lovliggjøres og reguleres. http://library.fora.tv/2016/04/21/Global_Commission_on_Drug_Policy_Press_Conference
De som ønsker at bruk og besittelse av cannabis skal bli lovlig og markedet regulert bør kreve nettopp det: lovliggjøring og regulering. Vi må kreve det vi faktisk ønsker, ellers kan vi ende opp med mer av det vi ikke ønsker. http://luhm.no/?p=7193
Begrepsforvirring og undervurdering av kulturforskjeller gjør veien til lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk ekstra lang.
Avkriminalisering betyr verken lovliggjøring eller at straffetrussel fjernes, men at straffen ikke lenger vil være et forelegg (som kommer på rullebladet), men et forenklet forelegg (som ikke kommer på rullebladet).
Alternative straffereaksjoner er en tilleggsordning, som ikke fjernes med avkriminalisering.
Politiet vil fortsatt pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig. Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg enn et forelegg, men alt annet av problemer vil kunne bestå.
FNs medlemsland, inkludert det sivile samfunn, er fortsatt i en innsamlingsprosess av informasjon og tilbakemeldinger – FN har ikke vedtatt endringer ennå. Derfor er det viktig at de som ønsker lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk løfter den debatten.
Det er lite hensiktsmessig å holde debatten under dagens rammeverk – forbudspolitikk.
De som ønsker at bruk og besittelse av cannabis skal bli lovlig og markedet regulert bør kreve nettopp det: lovliggjøring og regulering. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1029370630469012
Det at Erik Skutle fikk tilbud om alternativ straffereaksjon, etter å ha røyket litt cannabis på en privat fest, dvs. fikk valg mellom bot eller behandling, er ikke en global løsning på grenseoverskridende problemer som krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking mm. Norsk samfunnssikkerhet ble heller ikke noe bedre – Norge ble ikke tryggere av det. http://luhm.no/?p=6287
Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) sa i 2010 at han «ikke lenger ønsket å straffe bruk og besittelse av narkotika.»
Arne Johannessen sa som leder av Politiets Fellesforbund at «Legalisering av narkotika er stikk i strid med alle politifaglige råd» og at det var «utrolig at dette kommer fra justisministeren i et land som alltid har hatt en restriktiv holdning».
Det at Johannessen var uenig med Storberget gjorde at mange trodde at Storbergets forslag var bedre enn det var, mange trodde at det å «ikke lenger straffe» betydde lovliggjøring, men Storberget sa også:
«Jeg mener at narkotika fortsatt skal være forbudt, men vi må anstrenge oss for å se på om vi også i strafferettssporet kunne tenke litt annerledes. Det betyr ikke at vi bare skal møte med bøter og fengselsstraff, men at vi må kunne reagere annerledes.»
Da Storberget i Stortingets kontrollhøring i 2012 ble spurt om det ble brukt for mye tid og ressurser på mindre viktige ting som media til enhver tid skriver om, på bekostning av viktigere ting, som f.eks nasjonens sikkerhet, svarte han:
«Jeg har hørt dette, at både Odd Einar Dørum (V) og jeg skulle ha vært ivrig på noen saker. Det er riktig.» Han nevnte et par saker «hvor det hadde vært dialog med politi og Politidirektoratet og hvor det var klar politisk vilje», men nulltoleransen og kontrollregimet for narkotika ble ikke nevnt. http://luhm.no/?p=6287
Både Storberget og Johannessen er kjent for sitt arbeid for avholdsbevegelsen. http://luhm.no/?p=6611
Knut Storberget har vært styremedlem i Avholdsfolkets landsråd og FORUT, og leder for NGU, forløperen til Juvente.
Arne Johannessen var leder for Politiets Fellesforbund samtidig som han var leder i Actis (tidligere Avholdsfolkets landsråd), hvor han nå er styreleder.
Storberget og Johannessen var nok mer enige enn det ble gitt inntrykk av gjennom mediene. Uansett så er de iallefall senere blitt enige.
Alternative straffereaksjoner ble innført uten særlig kritikk. Faktisk fikk det mye hjelp av slagord som «hjelp – ikke straff», hvor det ikke ble skilt mellom ulike rusmidler, men alt ble kalt narkotika. De færreste har problemer med forbruk av cannabis og trenger ikke hjelp – og stadig blir en «norsk Portugal-modell» trukket frem som løsning istedenfor det som blir diskutert i FN, lovliggjøring og regulering.
Alternativ straffereaksjon innebærer at de opp til 25 år kan velge mellom bot eller «frivillig» behandling for å bli rusfri. Avholdsbevegelsen ønsker å utvide ordningen til å gjelde også de over 25 år. Selv om EMCDDA sier at det er sammenheng mellom tvungen behandling og økt bruk av NPS: http://luhm.no/?p=6057
I 2014 skrev Arne Johannessen, som styreleder i Actis, og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis: «Istedenfor å diskutere legalisering av cannabis – som innebærer at vi ikke reagerer – bør vi diskutere alternative reaksjoner.»
LUHM skrev i 2014 at det «i FN blir diskutert om det illegale markedet, drevet av grenseoverskridende organisert kriminalitet, skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere» og anbefalte at «norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked» fordi «alle inntektene går inn i den illegale økonomien» og «problemene knyttet til den globale forbudspolitikken stadig vokser».
Mina Gerhardsen (Ap) svarte at «Norge ikke burde stemme for endring av FN-konvensjonene», men derimot «arbeide for å beholde den globale forbudspolitikken», fordi «behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet».
Arne Johannessen, som fortsatt er styreleder i Actis, er nå også aktiv politiker (Ap).
I forbindelse med en NRK-artikkel denne uken: «To personar vart arresterte i Vik med 600 gram hasj og marihuana» kommenterte han: «Det betyr at dei fekk fjerna 600 gram med narkotika frå brukarane.»
Med sin erfaring fra politiet vet han selvsagt bedre – det betyr bare at kundene kjøper av noen andre.
Avholdsbevegelsen har spilt en sentral rolle i utformingen av både norsk alkohol- og cannabispolitikk. Sammen med politiet er de sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken.
I forbindelse med utformingen av ny cannabis-/narkotikapolitikk (Rusmeldingen) sa Storberget at «nå må vi ikke legge oss i skyttergravene, men heller diskutere løsninger innenfor det rammeverket vi har.»
Nei, det kan vi ikke – det har for store konsekvenser at både nasjonal og global politikk styres etter en uoppnåelig visjon (det narkotikafrie samfunn). Kostnadene forbundet med forbudspolitikken er for store. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/909057362500340
Jeg har lest en del innlegg som sier at debatten er preget av polarisering, dvs to parter som er grunnleggende uenig. De gangene jeg ser at dette uttrykket blir brukt så etterfølges det av en anbefaling om at det ikke er hensiktsmessig.
Rammeverket er forbudspolitikk. Forbudstilhengere ønsker selvsagt ikke å diskutere utenfor rammeverket, men forsøker å beholde debatten innenfor, bla. med løsninger som “alternative straffereaksjoner” og “nedjustering av straffenivå”, men uten lovlig regulert marked.
At det er polarisering i denne debatten er helt naturlig, da det er en debatt om rammeverket skal bestå eller endres. De som ikke ønsker at rammeverket skal endres støtter at det er organisert kriminalitet (nasjonalt og internasjonalt) som skal ha kontroll over markedet, mens de som ønsker endring av rammeverket vil at staten skal ha kontroll.
Skyttergravsdebatt eller ikke – det er nødvendig å diskutere løsninger utenfor rammeverket. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/890326251040118
I forbindelse med utarbeidelse av ny norsk narkotikapolitikk oppnevnte Regjeringen (Ap, SV, Sp) en arbeidsgruppe som skulle vurdere forslagene fra Stoltenbergutvalgets rapport.
«Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» ble vedtatt som en del av Rusmeldingen, en ordning innenfor forbudsrammeverket, hvor tanken er at alle forbrukere av cannabis – uavhengig av om de har problematisk bruk eller ikke – er behandlingstrengende, og kan velge mellom behandling (for å bli «rusfri») eller bot.
«Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag.»
På samme tid ble de til da frivillige cannabisavvenningsprogrammene, som bygger på «Thomas Lundquists-modell», koblet sammen med alternative reaksjoner. Noen steder blir de kalt «hasjavvenningsprogram (HAP)».
Programmene blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff. Det er uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har.
Lovliggjøring vil gjøre det lettere for de som har problemer å ta kontakt med hjelpeapparatet. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.
Enkelte politikere sier at deres parti går inn for avkriminalisering fordi de vil fjerne straff for bruk, og viser til Portugal som eksempel, men Portugal-modellen med alternative straffereaksjoner fjerner ikke straffetrussel, cannabis er ikke lovlig i Portugal.
Avkriminalisering betyr ikke at det er lovlig, bare at straffereaksjonen er noe annet enn et forelegg. Alternativ straffereaksjon kan være akkurat den samme med eller uten avkriminalisering. Forenklet forelegg kan være like høy som et forelegg. Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg enn et forelegg som havner på rullebladet, men politiet vil fortsatt håndheve forbudet, altså pågripe folk for brudd på lovgivningen. http://luhm.no/?p=6057
Det er bedre at staten har kontroll, selv om det skulle bli flere forbrukere av cannabis som blir solgt lovlig – fordi det er mer samfunsnyttig, både nasjonalt og globalt, enn at det er mafia og organisert kriminelle nettverk som har kontroll over markedet.
Vi kan også hente erfaringer fra andre land. Nederland har over 40 års erfaring med «lovlige» utsalgssteder, men ordningene i Colorado og Washington er bedre enn den i Nederland hvor de har «bakdørsproblematikken» med at varene først er «lovlige» når de har kommet inn i butikken.
Nederland er, som Norge og andre land, underlagt de internasjonale FN-konvensjonene, og staten er derfor ikke involvert i produksjon eller import, de har fortsatt problemer med det illegale markedet som skaper problemer også for andre land i verden – men de har innført restriksjoner for salg, bla. antall utsalgssteder, beliggenhet, aldersgrense, mengdebegrensning, styrkegrad på varen mm. Endring av FN-konvensjonene vil kunne gjøre hele produksjons- og salgskjeden lovlig.
Vi trenger ikke vente i mange år for å se an utviklingen i USA for at det skal fattes et vedtak om at det illegale markedet skal erstattes av et lovlig marked (men det vil ta tid å utrede planer) – og vi kan ikke bare avvente hva som skjer i FN – det må tas til orde for at konvensjonene må endres.
Det er mulig å ta en beslutning om dette ut i fra opplysninger vi allerede har om at kontrolkostnadene er langt større enn brukskostnadene. Flere og flere land vil komme til å regulere cannabis for å erstatte det illegale markedet, det vil øke presset på Europa, og Norge hvis vi blir stående igjen som et land med et illegalt marked hvor organisert kriminalitet har kontrollen. http://luhm.no/?p=4618
Portugal har avkriminalisert, men de verken produserer/importerer eller selger cannabis, og de har heller ikke fjernet straffetrussel for privat bruk/besittelse. Det er fortsatt ikke lovlig å bruke cannabis i Portugal.
Portugal-modellen passer bedre for de med problematisk bruk (heroin) enn for de med mindre/ikke-problematisk bruk (cannabis).
Selv om et land avkriminaliserer bruk og besittelse med mengdebegrensning betyr det ikke nødvendigvis at straffetrussel er fjernet, bare at hendelsen ut i fra lovverket sees på som en forseelse (forenklet forelegg) og ikke en kriminell handling (forelegg). Det er også fortsatt anledning til å reagere med “alternative reaksjoner” for inntil lovbestemt mengde, det forsvinner ikke ved avkriminalisering.
På det årlige møtet i FNs narkotikakommisjon i fjor fordømte den tsjekkiske delegasjonen sterkt den undertrykkende «krigen mot narkotika». Flere land er nå med i arbeidet med å fornye og oppdatere narkotikakonvensjonen fra 1961. «The session will take place at the beginning of 2016 after an intense preparatory process.»
Tsjekkia har avkriminalisert uten nemder. Man behøver ikke se seg blind på hva Portugal gjorde, man kan også se på hva andre land som har sett til Portugal har valgt som løsninger.
Portugal avkriminaliserte privat bruk og besittelse av alle rusmidler i 2001. Ordningen med avkriminalisering og nemder kom på bakgrunn av at de ville finne en løsning for å hjelpe de med problematisk bruk av heroin. Fordi avkriminaliseringen gjaldt alle rusmidler ble det også satt mengdebegrensning for cannabis, grenseverdiene er satt til 25 gram marihuana og 5 gram hasj. Blir du tatt med inntil lovbestemt mengde skal politiet gi en henvisning til en nemd hvor du må møte for en samtale i løpet av de neste 24 timene, og hvor nemden avgjør om du har problematisk bruk (trenger behandling). Blir du tatt gjentatte ganger med inntil lovbestemt mengde blir du ilagt et forenklet forelegg, men det havner ikke på rullebladet. Blir du tatt med mer enn lovbestemt mengde havner saken i straffeapparatet (fengsel).
Når det gjelder avkriminalisering er det ikke bare Portugal man kan se til. Tsjekkia har også avkriminalisert, med mengdebegrensning, men uten nemder. Ingen studier eller rapporter kan vise til noen direkte årsakssammenheng mellom graden av straff og nivåer av forbruk.
Selv om et land avkriminaliserer bruk og besittelse med mengdebegrensning betyr det ikke nødvendigvis at straffetrussel er fjernet. Og det er fortsatt anledning til å reagere med «alternative reaksjoner» for inntil lovbestemt mengde. Alternative reaksjoner kan i prinsippet være hva som helst – også ingen reaksjon (kan skilles mellom stoffene), men så lenge noe er straffbart så vil graden kunne økes/senkes innenfor en «forbudsmodell» og derfor må selve rammeverket endres. En stor forskjell på Portugal og Norge er at de ikke har et overordnet mål om rusfrihet. En «norsk Portugal-modell vil derfor ikke bli det samme som i Portugal pga kulturforskjell.
I Portugal verken produseres, importeres eller selges det cannabis lovlig til rekreasjonell bruk. De har fortsatt problemer med det illegale markedet (som skaper problemer også andre steder i verden). http://luhm.no/?p=1841