Gå til innhold

Avkriminalisering vs lovliggjøring

2016 23 februar
av LUHM
Avkriminalisering og lovliggjøring


Begrepsforvirring og undervurdering av kulturforskjeller gjør veien til lovliggjøring og regulering av cannabis ekstra lang.

Kulturforskjeller

Portugal trekkes ofte frem som løsningsforslag, at vi bør gjøre som dem. Det viser manglende forståelse for at det overordnede målet om nulltoleranse og rusfrihet, innført gjennom arbeidet med Rusmeldingen (inkludert alternative reaksjoner) 2009-13 av Ap, SVg Sp og senere videreført av H og Frp i samarbeid med V og KrF, vil være styrende for norsk politikk selv om vi adopterer lovendringer fra andre land.

Portugal har avkriminalisert med alternative straffereaksjoner for alle typer narkotika. Ordningen ble innført med tanke på å hjelpe narkomane. Derfor vil man nok kunne finne folk som er pågrepet for bruk og privat besittelse av cannabis, men som ikke blir sendt til en nemd som avgjør om man har problematisk bruk og trenger rådgivning eller behandling fordi politiet ser gjennom fingrene med lovbruddet, eller nemden avgjør at saken henlegges m/u prøvetid istedenfor å gi et forenklet forelegg.

Portugal-modellen er en forbudsmodell som åpner for at noen aktører ser muligheten til å tjene på behandlingsopplegg og drive lobbyvirksomhet for å beholde forbudspolitikk som rammeverk for å øke antall «behandlingstrengende». Selv om om det aldri blir mange nok som velger behandling til at det vil bli noen nevneverdig reduksjon av den totale mengden forbruk og de enorme skadene som det illegale markedet med den tilhørende kriminelle økonomien skaper, både globalt og nasjonalt.

Tsjekkia avkriminaliserte bruk og besittelse av alle rusmidler i 2010, med forenklet forelegg. De har ikke innført ordningen med alternative straffereaksjoner. De har også problemene med det illegale markedet.

Det blir også noen ganger vist til Nederland, som ikke har avkriminalisert, men hvor de fører det de selv kaller en toleransepolitikk. Selv om lovverket sier at besittelse opp til 30 gram cannabis er et lovbrudd som kan straffes med fengsel eller en høy bot er det ingen reell straffetrussel for besittelse av små mengder cannabis som er kjøpt fra en coffeeshop. Selv om de tolererer utsalgsstedene så har de problemer med det illegale markedet, fordi varene er ikke lovlig produsert og importert.

Uansett hva de har lovfestet i Portugal, Tsjekkia og Nederland så er kultur avgjørende for hvordan det blir i praksis. De har ikke et overordnet mål om nulltoleranse og rusfrihet. Hadde det vært politisk vilje til å se igjennom fingrene med lovbrudd så kunne det ha vært gjort i dag – det overordnede målet endres ikke med avkriminalisering.
 

Portugal-modellen er en forbudsmodell som åpner for at noen aktører ser muligheten til å tjene på behandlingsopplegg og drive lobbyvirksomhet for å beholde forbudspolitikk som rammeverk for å øke antall «behandlingstrengende». Selv om om det aldri blir mange nok som velger behandling til at det vil bli noen nevneverdig reduksjon av den totale mengden forbruk og de enorme skadene som det illegale markedet med den tilhørende kriminelle økonomien skaper, både globalt og nasjonalt. Les mer

Hva betyr avkriminalisering?

På samme måte som med legalisering vet vi ikke hva avkriminalisering vil innebære hvis det ikke spesifiseres. Legalisering betyr lovliggjøring og regulering, men det kan være en medisinsk ordning for en liten gruppe eller det kan være for rekreasjonell bruk.

I avkriminaliseringsdebatten ser vi at det er ulike meninger om hva det vil innebære i praksis. Noen tror at det betyr lovliggjøring eller at all straff blir fjernet for privat bruk og besittelse. Andre sier at det er et delmål, et skritt i riktig retning. Alternative straffereaksjoner og urinkontroll blir kritisert – det er bra og nødvendig – men debatten må ikke styres vekk fra lovliggjøring og regulering.

Når politikerne skal avgjøre hva avkriminalisering betyr vil de se til hva EMCDDA og andre sier: «Noe som har vært kriminelt er ikke lenger kriminelt. Det er fortsatt forbudt, det er fortsatt et brudd på lovgivningen, og man kan fortsatt bli pågrepet av politiet og straffes, men lovbruddet anses ikke lenger for å være kriminelt.»

Avkriminalisering betyr altså verken lovliggjøring eller at straffetrussel fjernes, men at straffen ikke lenger vil være et forelegg (som kommer på rullebladet), men et forenklet forelegg (som ikke kommer på rullebladet).
 

Ettersom Portugal-modellen ofte blir trukket frem som løsningsforslag i den norske debatten så var det bra at Global Commission on Drug Policy på pressekonferansen som ble holdt i forbindelse med UNGASS 2016 presiserte at Portugals forbudsmodell IKKE er en god løsning for cannabis, men at cannabis må lovliggjøres og reguleres.

Alternative straffereaksjoner er en tilleggsordning

Alternative straffereaksjoner er en tilleggsordning, som ikke fjernes med avkriminalisering.

I Norge innebærer alternativ straffereaksjon for cannabis at de opp til 25 år kan velge mellom forelegg og behandling (med urinkontroll).

En avkriminalisering (uten andre endringer enn at boten blir forenklet) innebærer at man kan velge mellom forenklet forelegg og behandling (med urinkontroll), og at ordningen med stor sannsynlighet utvides til å gjelde også de over 25 år.

De færreste har problemer med forbruk av cannabis og trenger verken straff eller hjelp. Når behandling blir valgt, men det i praksis ikke er reell frivillighet, er det mange som endrer bruk til NPS fordi det ikke oppdages på kontroll. Selv om WHO skulle be alle land om å slutte med urinkontroller – kan det erstattes av feks «frivillige» psykologsamtaler. På grunn av nulltoleransen for bruk av cannabis vil avkriminalisering bli et valg mellom forenklet forelegg og (en eller annen type) behandling.

Fordi bøtesats kan settes like høyt for et forenklet forelegg som for et forelegg vil det ikke bli store endringer. Det er ikke bare trussel om merknad på rullebladet som gjør at enkelte velger behandling, det er også den økonomiske trusselen. Uavhengig av bøtesats vil det aldri bli mange nok som velger behandling til at det vil bli noen nevneverdig reduksjon av den totale mengden forbruk og de enorme skadene som det illegale markedet med den tilhørende kriminelle økonomien skaper, både globalt og nasjonalt.

Politiet vil fortsatt pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig. Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg enn et forelegg, men alt annet av problemer vil kunne bestå.

Lovliggjøring og regulering (rekreasjonelt) vil fjerne straffetrusselen, og det vil føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.

Avkriminalisering er under dagens rammeverk: forbudspolitikk

Global Commission on Drug Policy og andre anbefaler lovliggjøring og regulering, med avkriminalisering som strakstiltak. Det er forståelig med tanke på at det finnes land hvor straffereaksjonen for bruk og privat besittelse er fengselsstraff. Mengdegrense for hva som defineres som privat besittelse er ulik fra land til land. Den settes uavhengig av avkriminalisering eller ikke, og den kan settes veldig lavt slik at man i praksis risikerer fengsel for besittelse av små mengder allikevel. I Norge er grensen for cannabis 15 gram, det er ikke fengselsstraff for bruk og det er liten risiko for fengselsstraff for privat besittelse. Smådealere vil fortsatt risikere fengselsstraff selv om vi avkriminaliserer.

Når WHO anbefaler avkriminalisering er det fordi det er så langt de kan strekke seg i forhold til FN-konvensjonene slik de er per i dag, fordi det er en ordning under forbudsrammeverket.

FN anbefaler selvsagt heller ikke ordninger som bryter med konvensjonene. Medlemslandene, inkludert det sivile samfunn, er fortsatt i en innsamlingsprosess av informasjon og tilbakemeldinger – FN har ikke vedtatt endringer ennå. Derfor er det viktig at de som ønsker lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk løfter den debatten.

Det er lite hensiktsmessig å holde debatten under dagens rammeverk – forbudspolitikk. De som ønsker at bruk og besittelse av cannabis skal bli lovlig og markedet regulert bør kreve nettopp det: lovliggjøring og regulering.

Vi må kreve det vi faktisk ønsker, ellers kan vi ende opp med mer av det vi ikke ønsker.
 

Se også:
Partienes cannabispolitikk
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

  1. mai 30, 2017

    Jeg hadde et debattinnlegg fra LUHM på trykk i VG i 2009 hvor det ble vist til Portugal: http://luhm.no/?p=7358

    Det ble skrevet på bakgrunn av at riksadvokat Tor-Aksel Busch året før hadde etterlyst en debatt om avkriminalisering også i Norge, uten at det ble noen debatt. Det var nærmest utenkelig å få noe publisert om rekreasjonell bruk og lovlige utsalgssteder på den tiden, men jeg fikk det faktisk på trykk selv om jeg også tok det opp til debatt.

    Ut i fra det jeg hadde lest om Portugal i utenlandske artikler trodde jeg at politikken i Portugal og Nederland var ganske lik for bruk og besittelse (at nemdene kun var ment for de med problematisk heroinbruk), men at Portugal i motsetning til Nederland hadde lovfestet det gjennom avkriminalisering. Det viste seg å ikke stemme.

    Etterhvert som jeg gravde dypere ned i Portugal-modellen og hva den gikk ut på sluttet jeg å vise til Portugal, og har senere sagt mye om hvorfor det ikke er en god løsning for cannabis.

    Portugal-modellen er en forbudsmodell som åpner for at noen aktører ser muligheten til å tjene på behandlingsopplegg og drive lobbyvirksomhet for å beholde forbudspolitikk som rammeverk for å øke antall «behandlingstrengende». Selv om om det aldri blir mange nok som velger behandling til at det vil bli noen nevneverdig reduksjon av den totale mengden forbruk og de enorme skadene som det illegale markedet med den tilhørende kriminelle økonomien skaper, både globalt og nasjonalt.

    (Det siste avsnittet er nesten det samme som i artikkelen over. Jeg har endret teksten i innlegget til dette, som sier litt mer om behandlingsmodellen).

  2. oktober 10, 2016

    Stoltenbergutvalget foreslo i 2010 å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, og de fleste trodde at det betydde at straffetrussel skulle fjernes. Lureriet virket så godt at Høie gjentar det i 2016.

    VG skrev den 5. oktober at «Helseminister Bent Høie (H) vil ha en radikal omlegging av narkotikapolitikken. Han vil ikke lenger straffe personer som tas for bruk av narkotika. Han vil at ansvaret overføres fra politi til helsevesenet og at bøteleggingen stoppes.»

    Forslaget har skapt så stor entusiasme blant legaliseringstilhengerne at de helt glemmer å kreve lovliggjøring.

    I debatt på NRK ble det sagt:

    Hadia Tajik: – Jeg vil gjerne forstå hva Bent Høie sier. Sier du nei til bot?
    Bent Høie: – Ja. Jeg sier nei til bot.
    Hadia Tajik: – Så du ønsker ikke den portugisiske modellen, du ønsker en annen modell.
    Bent Høie: – Den portugisiske modellen har jo et mildt press på at hvis du blir tilbudt behandling/oppfølging, ikke møter i kommisjonen, blir tatt gjentatte ganger, så vil på en måte reaksjonsformen være at den flyttes over i justissektoren. Det er jeg åpen for å diskutere.

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1220179811388092
    http://anitanyholt.no/samfunn/radikal-endring-uten-endring

  3. oktober 5, 2016

    Helseminister Bent Høie (H) vil ikke lenger straffe personer som tas for bruk av narkotika. Han vil at ansvaret overføres fra politi til helsevesenet og at bøteleggingen stoppes. – Jeg ønsker at Høyre i sitt program for neste periode gir tilslutning til at reaksjonene for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal flyttes fra justis- til helsetjenesten, sier Høie til avisen.

    Høie understreker at endringen ikke betyr at narkotika blir lovlig. – Jeg vil være veldig klar på at narkotika fortsatt skal være ulovlig. Politiet skal fortsatt ha en rolle og reagere når de oppdager narkotikabruk, men reaksjonsformen skal ikke være bot eller straff, men hjelp, sier han. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/hoeie-vil-ha-radikal-omlegging-av-narkotikapolitikken/a/23812011

    Dette var et skuffende dårlig forslag fra Høie, som innebærer at politiet fortsatt vil pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig.

    At reaksjonsformen ikke skal være bot eller straff, men hjelp, er allerede innført og kalles alternative straffereaksjoner.

    Regjeringen Ap, Sv og Sp, fra rapporten Alternative reaksjoner: «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene, og vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av cannabis. Det framholdes at dette ikke er til hinder for å benytte alternative straffereaksjoner. Utgangspunktet er at cannabisavhengighet skal betraktes som et helseproblem og møtes med hjelp. [..] Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag».

    En radikal omlegging ville vært et forslag om lovliggjøring og regulering.

    En god start ville vært om Høie foreslo en totalgjennomgang og evaluering av dagens politikk. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153789916727461

  4. april 20, 2016

    Ettersom Portugal-modellen ofte blir trukket frem som løsningsforslag i den norske debatten så var det bra at Global Commission on Drug Policy på pressekonferansen som ble holdt i forbindelse med UNGASS 2016 presiserte at Portugals forbudsmodell IKKE er en god løsning for cannabis, men at cannabis må lovliggjøres og reguleres. http://library.fora.tv/2016/04/21/Global_Commission_on_Drug_Policy_Press_Conference

    Innlegget over er oppdatert med denne presiseringen.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS