Gå til innhold

Høringsuttalelse til stortingsmelding «Globale sikkerhetsutfordringer»

2015 24 oktober
av LUHM
Stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer


Utenriksminister Børge Brende kunngjorde den 17. september 2014 at Regjeringen ville legge frem en stortingsmelding om hvordan Norge bør møte fremtidens globale sikkerhetsutfordringer.

Helseeminister Bent Høie svarte LUHM i oktober 2014 angående Norges arbeid frem mot UNGASS 2016: «Regjeringen vil i løpet av 2015 legge fram en stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer. Flere av de forhold som tas opp i deres brev vil bli omhandlet der.»

Meld. St. 37 (2014–2015) «Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken – Terrorisme, organisert kriminalitet, piratvirksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitale rom» ble godkjent i statsråd den 19. juni 2015, og oversendt til Stortingets Utenriks- og forsvarskomite.

LUHM sendte høringsuttalelsen til Globale sikkerhetsutfordringer til Utenriksdepartementet sammen med innspill til FN70: En ny dagsorden.

Den 14. desember 2015 ble det gjennomført en høring hvor Norges Rederiforbund, Næringslivets Sikkerhetsråd, RHIPTO – Norwegian Center for global analyses, CARE og Nei til atomvåpen deltok.

Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 1. mars 2016.

LUHMs høringssvar går i korte trekk ut på at selv om det står mye om narkotika i stortingsmeldingen så er det veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer. Det er ingen helhetlig gjennomgang av problematikken. Stortinget kan ikke vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? Det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse.  

Stortingsmelding om globale trusler

Stortingsmeldingen er et resultat av et toårig prosjekt ledet av Utenriksdepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Utenriksminister Børge Brende sier om prosjektet at «det er en bred, tverrfaglig analyse av geopolitiske forhold, organisert kriminalitet, trusler i det digitale rom og annen relevant utvikling som kan true både internasjonal og norsk sikkerhet».

I melding til Stortinget står det: «Dette er den første stortingsmeldingen som ser flere globale sikkerhetsutfordringer, sikkerhet og utviklingspolitikk i sammenheng.»

Børge Brende sier: «Truslene mot vår sikkerhet blir stadig mer sammensatte og uoversiktlige. Dette krever ny politikk.»

LUHMs høringssvar til Stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer

Stortingmeldingen nevner mange forbudsskapte problemer når det gjelder de illegale narkotikamarkedene og den illegale økonomien, men det blir ikke foreslått noen ny politikk, strategien er fortsatt den samme, «krigen mot narkotika» skal videreføres.

Selv om det står mye om narkotika i stortingsmeldingen så er det ingen helhetlig gjennomgang av problematikken.

Ett eksempel fra meldingen: «Organisert kriminalitet har alvorlige utviklingsmessige følger. Den undergraver også lovlig næringsvirksomhet, og gir tap av store skatteinntekter og ressurser i utviklingsland. Dermed truer det både næringsliv, utvikling, miljø, bistandsmål og sikkerhet direkte.»

Selv om Latin-Amerika er spesielt rammet, og problemene vokser i Afrika, så er problemer knyttet til illegal økonomi, korrupsjon og hvitvasking ikke forbeholdt utviklingsland. Det er grenseoverskridende problemer.

Marokko vises på et av kartene i stortingsmeldingen som illustrerer smuglerruter, men det er ingen piler som indikerer at det smugles hasj fra Marokko til Norge (Europa). Det meste av hasjen som kommer til Norge er produsert i Marokko. Norske organisert kriminelle sier at «salg av hasj er melkekua vår». Kripos advarer om at «organisert kriminalitet med mafialignende struktur har trengt seg inn i norsk næringsliv. De kan overta deler av samfunnet hvis de ikke stoppes.»

Illegal økonomi må på et vis inn i en lovlig økonomi også i rike land. Penger kan også hvitvaskes i andre land enn der inntjeningen skjer. Vi vet blant annet at den italienske mafiaen har over 300 pizzarestauranter i Tyskland hvor de hvitvasker inntekter fra illegalt salg. Inntekter fra illegalt salg brukes også til å finansiere terrorisme.

Vi må forvente at det blir stor konkurranse mellom de som i dag er ledende i det norske markedet og aktører fra andre land.

Det blir gjentatt flere ganger i stortingsmeldingen at menneskerettigheter er et viktig arbeid, men at forbudspolitikken i seg selv bidrar til å svekke dem blir ikke problematisert.

I Norge er det ikke ønskelig å bruke sprøytemidler på gress i barnehager, men at kjemikaliene i tiår har blitt og fortsatt blir brukt for å drepe cannabisåkre i Afrika er heller ikke noe som blir nevnt.

De internasjonale FN-konvensjonene for narkotika er et globalt rammeverk. Forbudspolitikken skaper problemer både her og andre steder i verden.

Det overstående er kun noen få eksempler på mangler ved ett av avsnittene i meldingen. Det er kort sagt veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer i stortingsmeldingen. Det er ingen helhetlig gjennomgang.

Folkeaksjonen LUHMs innspill til stortingsmeldingen er:

Stortinget kan ikke vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk?

Det er behov for et totalregnskap.
En evaluering handler om å finne ut om vi er på riktig kurs.

Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens kontrollregime?
Er det en suksess eller en svikt? Bør vi velge en ny strategi?

Det har og blir fortsatt brukt enorme ressurser årlig på å håndheve kontrollregimet for narkotika. Det trengs en helhetlig gjennomgang, en kost-nytteanalyse, for å undersøke hva vi får igjen for investeringene.

En kost-nytteanalyse hvor man veier skadene ved forbuds- og kontrollregimet opp mot skadene ved forbruk vil føre til at flere forstår viktigheten av hvorfor cannabis må lovliggjøres og reguleres.

Vedlegg:
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv
Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser
 

Innlegget er oppdatert etter at det ble publisert for å få med mer av saksgangen.
 

Oppsummering av LUHMs høringsuttalelser og andre innspill

 

Se også:
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
Endring av FN-konvensjonene (UNGASS)

  1. desember 8, 2015

    Etter et avisinnlegg i VG om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.

    Når helseminister Bent Høie på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet.

    Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om.

    Fra kronikk hos Minerva:
    http://www.minervanett.no/behov-for-kunnskapsloft-i-cannabisdebatten

  2. oktober 25, 2015

    FN-konvensjonene er et internasjonalt rammeverk. Det er ca 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. FN har ikke klart og vil ikke klare å få alle til å slutte å kjøpe og bruke. Heller ikke stoppe produksjon og frakt. Norsk politikk påvirker samfunnssikkerheten også andre steder i verden.

    Det at feks Erik Skutle fikk tilbud om alternativ straffereaksjon, etter å ha røyket litt cannabis på en privat fest, dvs. fikk valg mellom bot eller behandling, er ikke en global løsning på grenseoverskridende problemer som krig, vold, finansiering av terrorisme, rasisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier.

    Det er mange negative konsekvenser ved forbudspolitikken for cannabis. Det vil være mer hensiktsmessig med lovliggjøring og regulering. Skatter og avgifter kan brukes på kunnskapsbasert informasjon om fornuftig forbruk, slik som for alkohol – men skadereduksjon handler ikke bare om å redusere skader knyttet direkte til forbruk, men skader knyttet til det illegale markedet og økonomien. Grenseoverskridende problemer.

    Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser: http://luhm.no/?p=6287

  3. oktober 24, 2015

    Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg stilte i FN i fjor spørsmål ved om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.

    På seminaret «En bedre global narkotikapolitikk» sa hun at det er viktig å finne ut hva det er ved politikken som ikke virker.

    Lars Meling, som er seniorrådgiver ved Justisdepartementet, sa på det samme seminaret at regjeringen allerede har tatt et standpunkt i forhold til UNGASS om å ikke gå inn for legalisering.

    Jeg stilte derfor et konkret spørsmål til Meling om standpunktet er basert på en kost-nytteanalyse? Og hvor jeg eventuelt kan finne den? Han svarte nei, det var ikke på bakgrunn av det. Han sa også at politikken er kunnskapsbasert, og vellykket.

    For å finne ut av «Hva det er ved politikken som ikke virker?» Og for å veie fordeler opp mot ulemper – hva får vi egentlig igjen for investeringene? bør regjeringen nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse over kontrollregimet, som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS