Høringsuttalelse til «Fremtidens helsetjenester»
Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte fra 18. oktober 2010 til 18. januar 2011 en åpen netthøring, som et ledd i departementets arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15, hvor planen skal legges frem som en stortingsmelding våren 2011. Uttalelsene vil bli et viktig bidrag til stortingsmeldingen.
Ett av temaene som de ønsket innspill om var:
«Det må være riktig balanse mellom politiske tiltak på befolkningsnivå og faglige tiltak på individnivå, kombinert med respekt for enkeltpersoners valg av livsstil og levevaner. Samtidig må det legges til rette for at det skal være enkelt å ta sunne valg.»
LUHMs høringsuttalelse går i korte trekk ut på at cannabismarkedet er regulert med forbudspolitikk, og det er i følge Sirus over 200 000 forbrukere i Norge. Straffelovkommisjonen anbefalte å avkriminalisere cannabis allerede i 2002. Forskning viser at cannabis farmakologisk sett er mindre farlig enn både alkohol og sigaretter, men det advares mot skadene som kan følge av å bli dratt inn i et kriminelt miljø. De største farene ved cannabis er det illegale markedet, drevet av organisert kriminelle nettverk, og den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i. Cannabis må lovliggjøres og selges i utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.
LUHMs høringsuttalelse til «Fremtidens helse- og omsorgstjenester»
På regjeringens nettsider står det at “Norge er et av de landene i Europa som har de strengeste straffene for narkotika. Begrepet narkotika i Norge er et juridisk begrep, og omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt om narkotika. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk.”
Videre leser vi om Vinmonopolordningen at “Vinmonopolet ble etablert som et privat aksjeselskap under statlig kontroll i 1922 for å sikre salg av vin over hele landet og samtidig ta sosiale hensyn i forbindelse med alkoholomsetningen. De viktigste virkemidlene er de såkalte regulatoriske virkemidlene, dvs. bevillingssystemet, vinmonopolordningen, begrensede salgs- og skjenketider, bestemte påbud og forbud, inkludert reklameforbudet og lovbestemte aldersgrenser, og avgiftspolitikken. Vi vet at dette er de virkemidlene som virker best. Denne politikken har bidratt til at Norge har et lavere alkoholkonsum og færre skader enn øvrige land i Europa.”
Cannabis står på narkotikalisten, og er derfor forbudt. Markedet er «uregulert», og det er i følge Sirus over 200 000 forbrukere av cannabis i Norge.
Straffelovkommisjonen anbefalte å avkriminalisere cannabis allerede i 2002.
Skadefølgeprinsippet bygger på at individet i størst mulig grad bør kunne handle fritt, og at straff bare bør anvendes når tungtveiende grunner taler for det. “Det bør ikke være tilstrekkelig for å kriminalisere en handling at den medfører skade eller fare for skade og at tilstrekkelig etterlevelse bare kan oppnås ved bruk av straff. I tillegg til vilkåret om at andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige, må det stilles som vilkår at bruk av straff er hensiktsmessig. I det ligger at en handling bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene.»
Professor Willy Pedersen og Sveinung Sandberg skriver i sin bok Cannabiskultur at «forskning viser at cannabis farmakologisk sett er mindre farlig enn både alkohol og sigaretter», men «advarer mot skadene som kan følge av å bli dratt inn i et kriminelt miljø».
SIRUS-forsker Hilde Pape sa for flere år siden “Etter alt å dømme er cannabis mindre farlig enn alkohol. Det finnes to solide internasjonale publikasjoner som peker entydig i den retning. Både når det går på helseskader, avhengighetspotensial og psykososiale problemer kommer alkohol ut som klart farligere enn cannabis.”
Hvorfor tvinger staten oss til å bruke et mer skadelig rusmiddel enn nødvendig?
Oppsummering av LUHMs høringsuttalelser og andre innspill
Se også:
Innspill til Stoltenbergutvalget: se på cannabislovgivningen spesielt
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
Et lovlig cannabismarked gjør det mulig å innføre fornuftige restriksjoner.
Ett eksempel er denne meldingen som ble sendt fra The Washington State Liquor and Cannabis Board til produsentene denne uken, hvor de informerer om at The Washington State Department of Agriculture (WSDA) har oppdatert listen over hvilke plantevernmidler som er tillatt i bruk for cannabisproduksjon i delstaten Washington. 27 plantevernmidler er ikke lenger tillatt fordi de ikke oppfyller kriteriene som er fastsatt av WSDA.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1098271890245552
Dagfinn Hessen Paust, jurist fra Universitetet i Oslo, skrev sin masteroppgave om skadefølgeprinsippet og norsk narkotikalovgivning.
«Stadig flere tar til orde for legalisering av mindre helseskadelige alternativer til alkohol. Kan vi i samme håndvending bøte på volds- og overgrepsstatistikken?» http://www.minervanett.no/voldtekt-som-ruspolitisk-problem
Cannabis bør først og fremst lovvliggjøres fordi det illegale markedet/økonomien skaper enormt store problemer både nasjonalt og globalt. http://luhm.no/?p=1707
Hvis lovliggjøring av produksjon, frakt, salg og bruk i tillegg vil bidra til å redusere volds- og overgrepsstatistikken så er det veldig bra.
At de som får problemer med sin rusmiddelbruk skal få hjelp er nok de aller fleste enige om, men ikke alle er enige i at all bruk er misbruk. Det er en ideologi som er skapt og opprettholdes av avholdsbevegelsens sterke interesseorganisasjoner, gjennom deres visjon om det “rus-/narkotikafrie samfunn”. På bakgrunn av dette har det vært vanskelig å ha en fornuftig debatt om lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet i Norge.
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Lovlig salg med kvalitetssikrete varer, solgt med aldersgrense og med varedeklarasjon gjør rusmiddelet tryggere å bruke. Cannabis blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst – men det er et rusmiddel som bør selges lovlig til voksne, lignende vinmonopolordningen. Skatter og avgifter kan brukes på kunnskapsbasert og sannferdig informasjon for å redusere skadevirkninger.
Lovliggjøring vil gjøre det lettere for de som har problemer å ta kontakt med hjelpeapparatet. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.
Cannabis og uetisk behandlingspolitikk: http://luhm.no/?p=6057
Professor Frank Huisman: «Det må bli større rom for forskning som har som mål å besvare sammensatte spørsmål. Både private og offentlige finansieringskilder må være klare til å forplikte seg til langsiktig forskning som også kan innebære en viss risiko. Det vil helt klart føre til færre toppubliseringer, men det vil øke mulighetene for resultater som virkelig kan være til nytte.» http://forskning.no/forskningsetikk-om-forskning-forskningsfinansiering/2015/05/tankelos-telling-truer-samfunnsnytten
2011: Kontrastene er store. NRK melder at myndighetene i Nederland har bestemt at deres marihuana-kafeer ikke lenger får selge “sterk” cannabis. Ifølge nye regler som er foreslått å tre i kraft til neste år får ikke cannabisen inneholde mer enn 15 prosent av virkestoffet tetrahydrocannabinol (THC).
To dager senere viser NRK et innslag fra Grünerløkka – hvor norske myndigheter forsøker å “fjerne cannabismarkedet” med vektere langs Akerselva. Vekterselskapet er fornøyd med egeninnsats, og mener at de har bidratt til å spre miljøet over et større område. De folkevalgte er fornøyd fordi de iallefall har “vist at de gjør noe”. Stikk i strid med anbefalingene til The Global Commision on Drug Policy.
VG skriver at politiet i Oslo trapper opp innsatsen ved å true foreldre som kjøper narkotika med barnevernet. I tillegg til bøter på opp mot 10 000 kroner risikerer narkokjøpere nå å miste omsorgsretten dersom de har barn, advarer stasjonssjef ved Grønland politistasjon i Oslo, Kåre Stølen: “I forrige uke pågrep vi en mann ved Vaterland på Grønland. Han kom trillende med barnevogn og kjøpte hasj. Resultatet var at barnevernet overtok omsorgen for barnet på 3 år.” http://www.vg.no/nyheter/innenriks/narkotika/truer-foreldre-som-kjoeper-narkotika-med-barnevernet/a/571222
Aftenposten skriver «Knallhard straff for hasjrøykerne.
Bøter, tap av bevilling og tap av retten til omsorg for barn. Nå vil ikke politiet lenger ta lett på at folk kjøper litt hasj til eget bruk.ett av våre virkemidler er å sende bekymringsmelding til barnevernet når vi kommer over foreldre som kjøper narkotika. Så får de vurdere om folk som har så lemfeldig omgang med rusmidler, er skikket til å ha omsorg for barn, sier stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon.» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Knallhard-straff-for-hasjroykerne-5576331.html
2015: «Kjøperne som er avslørt er fra hele Oslo, men har også kommet utenbys fra. Politiet har til tider observert at det har vært kø av kunder ved «utsalgsstedene». Kjøperne har kommet gående, syklende eller kjørende i egen bil eller drosje. De er både menn og kvinner, fra tidlig i tenåra til godt oppe i pensjonistalder.»
«Politiet har tidligere i saken sendt mange titalls bekymringsmeldinger til barnevernet i en lang rekke bydeler, etter å ha oppdaget foreldre som har hatt med barna sine.» http://anitanyholt.no/samfunn/alkoholdrikkere-tar-barna-fra-hasjroykere
Et mindre alvorlig lovbrudd kan resultere i at man mister førerkort for bil og/eller omsorgsretten for egne barn. Mange forbrukere frasier seg ytringsretten fordi de frykter at om de sier at de er uenige med staten så kan de tiltrekke seg oppmerksomhet og bli straffet. Mange deltar ikke fordi de ikke ønsker å bli mistenkt for å gjøre noe de ikke gjør. Mange deltar ikke i debatt fordi de ikke ønsker å få besøk av politiet på grunn av deres politiske meninger. Dette er demokratiske problemer.
Dette er en veldig interessant undersøkelse – det er synd at den bare ender opp som en “du blir dum av å røyke hasj” artikkel.
Det ville vært mye mer interessant med en debatt, ikke om, men hvordan vi ønsker å regulere et lovlig cannabismarked.
Maastricht er en grenseby i Nederland som har hatt mye cannabis-turisme. Bystyret ønsket å stoppe det meste av trafikken, og endte til slutt med å tillate kun tilreisende fra Tyskland og Belgia å handle i coffeeshopene deres. Fordi det bare er nederlendere, belgiere og tyskere som får handle, så får heller ikke alle studenter i Maastricht handle lenger.
Olivier Marie, London School of Economics – Centre for Economic Performance (CEP) og Ulf Zölitz, Maastricht University har gjennomført en undersøkelse om de studentene som ikke lenger får kjøpt cannabis fra coffeeshopene, “High’ Achievers? Cannabis Access and Academic Performance”. Resultatene i studien viser at studenter som ble nektet adgang til coffeeshopene fikk forbedrete eksamensresultater. http://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2582535
Eldrid Borgan har en artikkel om dette i VG, hvor hun skriver at «dette kan tyde på at cannabis-bruken gjør studentene dummere, ikke bare latere – men også at det faktisk hjelper å slutte». http://www.vg.no/forbruker/vitenskap-og-forskning/studie-cannabis-nekt-ga-bedre-karakterer/a/23450051
Undersøkelsen sier ikke at studentene sluttet å røyke cannabis, men de hadde ikke lenger tilgang til coffeeshopene – og cannabisrøykepauser der i skoletiden.
Studentene i utvalget er 18-20 år, hvor de forbedrete karakterene (5,4 prosent større sannsynlighet for å bestå eksamen) først og fremst gjaldt de som gikk på 1. år, også 2. år, mens prestasjonene til de på 3. året ikke endret seg, etter at de ikke lenger hadde tilgang til coffeeshopene. Det har nok mer med rusmiddelkultur å gjøre enn at rusmiddelet virker forskjellig på en 18 åring og en 20 åring.
Coffeeshopene i Nederland fungerer ikke bare som utsalgssteder, men også som cafeer hvor man kan sette seg ned og røyke, spise eller drikke cannabis. 1. års studentene synes antakeligvis at det er mer greit å ha lunchpausen på en coffeeshop enn de på siste året, som har forstått at kombinasjonen av inntak av rusmidler og undervisning ikke er heldig, og kanskje spesielt ikke når det gjelder matematikkfaget.
I Nederland har de satt en grense på at coffeeshopene ikke kan ligge nærmere en skole enn 250 meter, for at det ikke skal bli for fristende å stikke innom og ta en røykepause i skoletiden, de burde kanskje vært enda lengre unna.
Den problemstillingen er nok ikke så aktuelt å diskutere i Norge, her blir det nok en reguleringsmodell lignende vinmonopolordningen. Hvis det ikke i tillegg blir cafeer (ala mikrobryggerier), de behøver ikke å være i nærheten av skoler, eventuelt ha åpningstid på ettermiddag/kveld. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/876510679088342
Se også: http://anitanyholt.no/samfunn/darlig-journalistikk-og-talltull-i-cannabisdebatten
Den 27. april 2015 gikk hovedforhandlingen for Bjørn Dahl mot staten, i saken om det var et riktig vedtak å tilbakekalle hans førerrett. Dette er hans individuelle prøving av saken, som han har betalt for selv.
Seniorforsker Ole Røgeberg fra Frischsenteret var ekspertvitne. NORMAL skriver at “Røgeberg fremsto med nøktern grundighet i det han la frem sin presentasjon av den samlede forskningen frem til i dag på cannabis som trafikkrisiko. Han konkluderte med at man sliter med på påvise noen som helst økt trafikkrisiko når man kontrollerer for alder og kjønn 2-4 timer etter inntak av cannabis.
Den kroniske rusen feilet man å underbygge. Det var få holdepunkter for en forståelse av at cannabis hadde en varig effekt på trafikksikkerheten, selv ved daglig bruk, så lenge man ikke kjørte etter inntak. Hva som strengt tatt er en god margin er ikke så lett å ha noen mening om, men vi i Normal er selvfølgelig i mot ALL påvirket kjøring. Men påvirkning skal kunne dokumenteres, ikke bare påstås.” https://www.facebook.com/NormalNorway/photos/a.264641603644945.55114.263886897053749/722840621158372
Jeg vet ikke når dom i saken faller.
Lagt til senere.
Se eget innlegg om «Cannabis og trafikksikkerhet»: http://luhm.no/?p=5840
En studie som ble publisert i Journal of Neuroscience (2014) ble mye delt på nettet. http://www.sfn.org/Press-Room/News-Release-Archives/2014/Brain-Changes-Are-Associated-with-Casual-Marijuana-Use-in-Young-Adults
En artikkel som kritiserte medienes bruk av forskningen sa bla.: “Correlation does not equal causation, and a single exam cannot show a trend over time. Basic stuff, right? But judging by coverage of a study just out in the Journal of Neuroscience, these are apparently foreign concepts for many folks in the media.” http://www.medpagetoday.com/Neurology/GeneralNeurology/45290
En usikkerhet ved forskningen var om de som ble testet også var brukere av alkohol?
“One investigation even concluded that frequent marijuana use was associated with cognitive decline and a decrease in IQ. However, results have not been consistent throughout different studies.
While the studies were interesting, it’s important to note that, because of the way they were designed, it was not possible to establish cause and effect. Furthermore, the studies may not have adequately controlled for alcohol use, which is a particularly important issue given that it is well established that alcohol abuse can have a detrimental effect on brain structure as well as volume and mental ability.
In order to address this issue and hopefully provide some clarity, scientists designed a well-controlled study that set out to investigate the potential effects of daily marijuana use on both adults and adolescents.
After carrying out MRI scans on the participants and conducting statistical analyses, the researchers failed to find any differences in the volumes of any of the brain regions investigated. According to the researchers, this could suggest that previously observed differences might be due to inadequate control for alcohol use, given the fact that even modest alcohol abuse has been linked to changes in the brain.” http://www.iflscience.com/brain/new-study-finds-daily-marijuana-use-not-associated-brain-changes
Nå er det publisert en ny forskningsartikkel i det samme tidsskriftet, som sier at de ikke har klart å finne noen kausal sammenheng:
“No statistically significant differences were found between daily users and nonusers on volume or shape in the regions of interest. Effect sizes suggest that the failure to find differences was not due to a lack of statistical power, but rather was due to the lack of even a modest effect. In sum, the results indicate that, when carefully controlling for alcohol use, gender, age, and other variables, there is no association between marijuana use and standard volumetric or shape measurements of subcortical structures. ” http://www.jneurosci.org/content/35/4/1505.abstract
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/655483057857773
Dagbladet skriver: “Norsk ekspert advarer mot liberalisering” fordi “da Colorado legaliserte cannabis, føyk antallet dødsulykker med cannabispåvirkede førere i været.”
Eksperten de viser til er Jan Erik Bresil, som er leder av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) i Oslo.
“Rapporten viser at andelen dødsulykker hvor sjåføren var påvirket av cannabis har gått opp fra 7 prosent i 2007 til 16,5 prosent i 2012. Av de som var involvert i bilulykker totalt, har andelen som var påvirket av cannabis også mer enn doblet seg, fra 4 prosent til 9,6.” http://www.dagbladet.no/2015/01/06/nyheter/innenriks/utenriks/cannabis/marihuana/36978662 / https://www.facebook.com/dagbladet/posts/10152982050788118
Washington Post skriver: “The problem is that we can test only for the presence of marijuana metabolites, not for inebriation. Metabolites can linger in the body for days after the drug’s effects wear off — sometimes even for weeks. Because we all metabolize drugs differently (and at different times and under different conditions), all that a positive test tells us is that the driver has smoked pot at some point in the past few days or weeks.
This isn’t an argument that pot wasn’t a factor in at least some of those accidents, either. But that’s precisely the point. A post-accident test for marijuana metabolites doesn’t tell us much at all about whether pot contributed to the accident.”
Det blir presisert: “I wrote that “we can test only for the presence of marijuana metabolites, not for inebriation.” That isn’t quite accurate. This is true of roadside tests. But a blood test taken at a hospitals can measure for THC, the psychoactive ingredient in marijuana. That said, even here there are problems. Regular users can have still have remnant THC in their blood well after the effects have worn off. Regular users can also have levels above the legal limit and still drive perfectly well. In Colorado, a THC level of 5 nano grams or more brings a presumptive charge of driving under the influence.
However, references to “marijuana-related” accidents in studies, by prohibitionists, and by law enforcement could refer to any measure or trace of the drug. So when officials and legalization opponents talk about increases in these figures, it still isn’t clear what any of this means for road safety.”
Washington Post har sett nærmere på statistikken for Colorado, og sier: «Roadway fatalities this year are down from last year, and down from the 13-year average.»
I tillegg påpekes det at hvor mye det blir kjørt bil selvfølgelig også virker inn på statistikken: «While the number of miles Americans drive annually has leveled off nationally since the mid-2000s, the number of total miles traveled continues to go up in Colorado.» http://www.washingtonpost.com/news/the-watch/wp/2014/08/05/since-marijuana-legalization-highway-fatalities-in-colorado-are-at-near-historic-lows
Dagbladet presiserer: “I Colorado-rapporten anslås det for øvrig at antallet legevaktbesøk som var “cannabisrelatert” økte fra 8198 i 2011 via 9982 i 2012 til 12888 i 2013. Dette er saker hvor personen som oppsøkte legevakta oppga at de hadde brukt marihuana eller det ble slått fast ved en test, og ikke nødvendigvis saker hvor cannabisbruk var årsaken til innleggelsen.”
De sier ingenting om at det også gjelder for trafikkulykker.
Opplysningene i rapporten som det vises til, om dødsulykker i trafikken, er sitatet om økning i bruk av cannabis hentet fra Dr. Guohua Lis rapport fra 2010: “Fatal crashes involving marijuana use tripled during the previous decade. “One of nine drivers involved in fatal crashes would test positive for marijuana.”
I en fotnote til Dr. Guohua Lis rapport står det at forskerne påpekte svakheter ved forskningen: “One is that marijuana can be detected in the blood up to one week after use.” Og derfor skrev de også: “The prevalence of nonalcohol drugs reported in this study should be interpreted as an indicator of drug use, not necessarily a measurement of drug impairment.” http://www.webmd.com/mental-health/news/20140204/fatal-car-crashes-involving-pot-use-have-tripled-in-us-study-finds
Rapporten som Bresil viser til, som inkluderer et sitat han viser til, sier altså at forskerne kunne påvise at flere bruker cannabis, men de presiserte at de ikke kunne påvise at det var bruk av cannabis som førte til ulykkene.
I selve rapporten, som innlegget i Dagbladet tar utgangspunkt i, står det med stor rød skrift: «I denne rapporten blir begreper som «cannabis-relatert» og «testet positivt for cannabis» brukt. Det betyr ikke nødvendigvis at cannabis var årsaken til hendelsen.» http://www.rmhidta.org/html/2014%20Legalization%20of%20Marijuana.pdf
http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-grenseverdier-trafikk
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/807864675952943
Nå får vi etterhvert mer informasjon om konsekvenser av lovliggjøringen og reguleringen av cannabis i Colorado (etterhvert også fra flere delstater), men som i alle andre tilfeller så gjelder det å være kildekritisk. Jeg kjenner ikke godt nok til hvem det er som har levert rapporten, som er bakgrunn for artikkelen hos Dagbladet, men det er bra at de har presisert så tydelig at sammenhengen mellom økt forbruk og økt antall som tester positivt ikke nødvendigvis betyr at cannabis var årsaken til ulykkene. Bresil bruker informasjonen på den måten som de advarer mot at den ikke kan brukes.
Så til en annen ting, om økt forbruk. I forkant av legaliseringen i Colorado var det mange som argumenterte med at lovlige utsalgssteder ville bidra til mindre forbruk. Da pleide jeg å kommentere at lovliggjøring og regulering kunne føre til økt forbruk blant voksne, men at det ikke nødvendigvis vil føre til flere problemer (21 års grense er satt for høyt, det burde vært 18 års grense). Forbudstilhengere, slik som Bresil, forsøker ofte å skape et inntrykk av at økt forbruk automatisk gir større problemer. Derfor er presiseringen i rapporten viktig, om at korrelasjon ikke nødvendigvis betyr at det er kausal sammenheng. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152015157722461
Det er dessuten ikke bra at Politiet deltar i den politiske debatten, slik Bresil (NNPF) gjør. Han viser dessuten at NNPF mener at det illegale markedet (som fører til krig, rasisme, brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking mm.) ikke er så viktige problemstillinger, når han underforstått anbefaler å videreføre dagens FN-konvensjoner/nasjonale lovverkverk, som skaper disse problemene. Kontrollkostnadene er betydelig høyere enn brukskostnadene, selv ved økt lovlig forbruk.
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152346614852461
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/807864675952943
TV2 skriver: «Politiet i Bergen vil starte med frivillig rustesting av unge rusmisbrukere, men Bergen kommune holder igjen. Såkalte frivillige urinkontrakter har mange andre steder i landet vært en betinget suksess».
Artikkelen dreier seg om rustesting av barn, den store overskriften er om 13-åringer. Og de skriver: «I Oslo og mange andre kommuner brukes frivillige ruskontrakter, noen steder for barn helt ned i 12 års alderen.»
Man får inntrykk av at det gjelder mange barn i den alderen, men rådgiver ved seksjon for helse og omsorg i Bergen kommune sier at det hører til sjeldenhetene. Ordningen i Oslo (og andre steder) gjelder for de opp til 25 år. http://www.tv2.no/2014/12/27/nyheter/rusomsorg/rusmisbruk/toppsaker/6390336
Ungdom som blir tatt for å bruke cannabis og som settes på «frivillig» urintesting, for å slippe å få anmerkninger på rullebladet, velger ofte å bruke NPS (nye psykoaktive stoffer) fordi de ikke vises på urintester.
Cannabis bør lovliggjøres og selges i utsalgssteder med aldersgrense, lignende vinmonopolordningen. De som ikke er gamle nok til å kjøpe varen, og som blir tatt for bruk, vil da bli behandlet på samme måte som om de bruker alkohol uten å være gamle nok.
Det vil bli mindre hysteri rundt dette, og de som har problemer med rusmidler, eller bruker rusmidler fordi de har problemer, vil lettere ta i mot hjelp fordi de slipper stigmatiseringen (kriminell) som er knyttet til dette i dag. Og de som ikke har problemer slipper «frivillig hjelp under tvang» for problemer de ikke har.
Lagt til, ikke med i kommentaren hos TV2: Selv om de slipper anmerkning på rullebladet, så vil de føle seg som kriminelle, fordi de er jo blitt tatt for å gjøre noe kriminelt.
I forbindelse med TV2 artikkel om urintester av ungdom som bruker cannabis, skriver Arild Knutsen (FHN):
«Det er utviklet behandlingstilbud i Norge for unge som får problemer med cannabis. Tiltaket heter «Ut av tåka» og virkemidlene som er utarbeidet der gjennom årevis av erfaring, tilsier at politiarbeidet og den ufrivilligheten som det medfører er avleggs.
Der bruker de nå en fremgangsmåte som kalles «motiverende intervju». Grunnen til at denne metoden er vellykket er at de som driver tiltaket ikke moraliserer. Derimot spinner man på de unges egen motivasjon. Ved innledningsvis å spørre dem om hva som er bra med cannabisbruken og hva som ikke er så bra, for deretter å spinne videre på dette.
Det er gjerne noe ved bruken deres som de ikke opplever som bra, siden de kom dit i utgangspunktet. Jeg vil på det sterkeste oppfordre Bergen kommune om å opprettholde sitt nei til det som i realiteten er uheldige tvungne urinprøver av unge mennesker.» http://arildknutsen.blogg.no/1419873550_uheldig_krav_om_narko.html
Jeg har tidligere kritisert FHN for å være støttespiller for «Ut av tåka». Lignende behandlingstiltak finnes i flere byer med ulike navn, men de bygger alle på Thomas Lundquists modell. http://anitanyholt.no/samfunn/metabolittmyten
I halvårsrapporten fra «Ut av tåka» (Oslo) leser vi at den største klientgruppen er unge voksne mellom 18 og 25 år. http://anitanyholt.no/samfunn/metabolittmyten/#comment-5717
Fra bydel Østensjøs hasjavvenningsprogram (HAP) «Ut av tåka»: «Alle som får pålegg om urinprøver fra politiet får vilkår om tre samtaler i HAP. Utvidelse av målgruppen og arbeid: Gi et tilbud til brukere i alle aldre i Oslo.» https://hasjavvenning.files.wordpress.com/2013/02/oslo-kommune.pdf
«Ut av tåka», «Tidlig ute» og lignende tiltak blir brukt som alternativ til straff, dvs at de som blir tatt for bruk av cannabis kan få tilbud om hasjavenningskurs (med urinkontroll) for å slippe å få anmerkning på rullebladet. Slik feks Erik Skutle, vararepresentant for statsministeren fikk tilbud om da han ble pågrepet for å ha tatt noen trekk av en joint på en privat fest.
Det er også sammenheng mellom urinkontroller og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer (NPS). http://anitanyholt.no/samfunn/hap-nps
Der er jeg enig med Knutsen når han sier: «Den tvilsomme tillitstomme kontrollvirksomheten fører med andre ord unge cannabisbrukere til bruk av rusmidler med en langt høyere alvorlighetsgrad.»
Når Knutsen sier: «Det er gjerne noe ved bruken deres som de ikke opplever som bra, siden de kom dit i utgangspunktet», så stemmer det. Når det gjelder «alternative reaksjoner» så er det lovgivningen som i utgangspunktet gjør at de får tilbud om å velge mellom straff eller «frivillig behandling under trussel om straff». Ordningen gjelder i dag de opp til 25 år, men foreslås å utvides til å ikke ha noen aldersgrense. Det er ikke bra å behandle mennesker for problemer de ikke har.
FHN burde ikke kritisere «tvungen behandling» og samtidig anbefale «Ut av tåka» og lignende hasjavenningsprogram (som baserer seg på Thomas Lundquists modell, og bruker urinkontroll som en del av behandlingen) og kalle det for «vellykkede tiltak» – så lenge lovgivningen er som den er. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/800026626736748
Lagt til senere, se også debatt hos Thomas Kjøsnes, styremedlem i FHN Hordaland, hvor jeg skriver:
Det bør nevnes at Actis anbefaling til regjeringen er å ikke endre FN-konvensjonene (UNGASS 2016) fordi de anbefaler «alternative reaksjoner» som løsning. Når Actis har det som innspill og FHN støtter «Ut av tåka» som er et slikt konsept (i en prosess hvor regjeringen ber om kunnskapsbaserte innspill), så vil dere i fellesskap spille inn at behandling er en løsning som bør prøves sterkere enn i dag (utvidelse av konseptet). Det kan jeg ikke bare sitte og se på, det må kritiseres. https://www.facebook.com/thomas.kjosnes/posts/10152873190276075
Om åpen og kunnskapsbasert diskusjon:
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152360217782461
Det er ikke nødvendig å endre på alkoholsystemet for å innføre lovlige utsalgssteder for cannabis. Alkohol og cannabis bør ikke selges i samme utsalgssted. Jeg er uenig med Arild Knutsen, når han på NRK sier at øl bør ut av butikk og inn på et rusmonopol sammen med cannabis. https://www.facebook.com/arild.knutsen/posts/10152520132632066
Rogalands Avis 10. november 2014:
«Jensen er født i Stavanger, men vokste opp i Bodø. På slutten av 90-tallet var han en del av partydopmiljøet i byen. I 1997 fikk han en alvorlig psykose. [..] Glem legalisering, sier Jensen.» http://www.rogalandsavis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=96937
Som mange (i kommentarfeltet) har påpekt, det er forskjell på bruk og misbruk, og ikke minst blandingsmisbruk. UNODC sier at 1 av 9 kan få problematisk bruk, andre sier 1 av 10. Ganske tilsvarende som for alkohol.
Dessuten, da alkoholforbudet ble opphevet så var ikke det fordi man fant ut at rusmiddelet ikke var skadelig, men at et forsatt illegalt marked ville være veldig skadelig. Slik er det for cannabis også.
Cannabis bør lovliggjøres og selges i utsalgssteder, feks lignende vinmomopolordningen. Skatter og avgifter kan brukes bla. til kunnskapsbasert informasjon om rusmiddelet og hjelp til de som ønsker det.
TV2, 7. november 2014:
Flere nordmenn har omkommet etter å ha brukt syntetisk narkotika. Kjøperne i Norge er spredt over hele Norge, men gutter i alderen 20 til 30 år er overrepresentert. Brukere kan enkelt bestille på internett og få stoffene sendt rett hjem til postkassa. http://www.tv2.no/2014/11/07/nyheter/tollvesenet/syntetisk-narkotika/6209222
Dette er et forbudsskapt problem.
Adressa har en stor reportasje om kjøp og salg av cannabis (og andre illegale rusmidler) på nettet. “Nettverkene omsetter for millioner av kroner [..] Fortjenesten føres ut i en anonym, digital valuta, og pengestrømmene kan ikke spores gjennom det tradisjonelle banksystemet.” http://www.adressa.no/pluss/article10313897.ece
Løsningen er ikke mer ressurser til politiet, men å selge cannabis (som er det største markedet) i lovlige utsalgssteder. Skatter og avgifter kan da gå inn i en lovlig økonomi, som vil være mer hensiktsmessig enn dagens politikk.
Er det staten eller mafiaen som skal ha kontroll?: http://luhm.no/?p=4326
TV2, 7. november 2014:
Flere nordmenn har omkommet etter å ha brukt syntetisk narkotika. Kjøperne i Norge er spredt over hele Norge, men gutter i alderen 20 til 30 år er overrepresentert. Brukere kan enkelt bestille på internett og få stoffene sendt rett hjem til postkassa. http://www.tv2.no/2014/11/07/nyheter/tollvesenet/syntetisk-narkotika/6209222
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10152355984402461
Skadefølgeprinsippet som grunnvilkår for kriminalisering
Handlinger som ikke er egnet til å medføre skade eller fare for skade bør ikke være straffbare.
Straff bør normalt ikke brukes for å verne moralske eller religiøse normer.
Straff bør normalt ikke brukes for å verne den enkelte mot ulike former for ubehag.
Straff bør som hovedregel ikke brukes mot skade som noen gjør på seg selv.
Straff bør ikke uten videre brukes for å legge til rette for kontroll.
Straff bør normalt ikke brukes for å tvinge frem hjelp.
Lovgiverne bør ha bevisbyrden for at en handling medfører skade eller fare for skade.
Andre hensyn som begrenser bruken av straff:
Selv om en handling oppfyller grunnvilkåret i skadefølgeprinsippet og av den grunn i utgangspunktet er straffverdig, er ikke det tilstrekkelig til å begrunne en kriminalisering. Prinsippene for kriminalisering bør inkludere to tilleggsvilkår, nemlig at andre, tilstrekkelige virkemidler ikke finnes og at straff er hensiktsmessig.
Straff bør bare benyttes som en siste utvei:
Å gjøre en handling straffbar bør være det siste virkemidlet samfunnet griper til for å styre atferd. Kriminalisering bør med andre ord være av subsidiær karakter, og bare brukes hvor andre sanksjoner mot lovbrudd ikke finnes eller åpenbart ikke vil være tilstrekkelige. Muligheten for å styre atferd gjennom andre sanksjoner og reaksjoner mot lovbrudd enn straff melder seg særlig for mindre alvorlige overtredelser, både av bestemmelser som verner private og offentlige interesser.
Straff bør bare benyttes dersom det er hensiktsmessig:
Som nevnt foran, bør det ikke være tilstrekkelig for å kriminalisere en handling at den medfører skade eller fare for skade og at tilstrekkelig etterlevelse bare kan oppnås ved bruk av straff. I tillegg til vilkåret om at andre sanksjoner ikke er tilstrekkelige, må det stilles som vilkår at bruk av straff er hensiktsmessig. I det ligger at en handling bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene. http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/dok/regpubl/otprp/20032004/otprp-nr-90-2003-2004-/7.html?id=179396
Se også:
http://anitanyholt.no/samfunn/hvordan-strafferegimet-pa-rusfeltet-oppsto-pa-60-tallet-og-hvorfor-det-fortsatt-lever
Simone la ut Facebook-melding om hasjmisbruk (før og etter bilde med og uten sminke): http://www.side2.no/simone-la-ut-facebook-melding-om-hasjmisbruk/8482906.html
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Psykoser kan man også få av alkohol. http://anitanyholt.no/samfunn/helse-cannabis
Selv om alkohol blir solgt lovlig er det selvsagt noen som får problemer med bruk, men at en med problemer står frem og forteller sin personlige historie betyr ikke at alle har/vil få problemer med bruk. Det gjelder også for cannabis. Der hvor cannabis blir solgt lovlig er det lettere å få hjelp med de problemene man har, enten de skyldes bruk av rusmidler eller at man bruker rusmidler (og eventuelt forsterker problemene) fordi man i utgangspunktet hadde problemer. Et lovlig marked er å foretrekke fremfor et illegalt. http://luhm.no/?p=4714
Se også: https://www.facebook.com/luhm.no/posts/695489613857117
Jørn Kløvfjell Mjelva, student, «Frp i sirkel i ruspolitikken»:
«Det bør ikke være et mål i seg selv å redusere rusbruk i et samfunn. Rus er noe av det som gjør at vår tilværelse oppleves som meningsfull. Målet bør være å redusere skadevirkningene av rusbruk.»
Det at justisministeren på Dagsnytt 18 «svarte som helseminister» var nok nøye gjennomtent og ikke en tilfeldighet. Det gjør at de aller fleste motsvar til justisministeren holder seg til å være en helsedebatt, om hvor farlig er cannabis? og ikke det justisministerens ansvarsområde dreier seg om: hvor farlig er det illegale markedet (økonomien)? http://luhm.no/?p=4195
Det at helsedebatten (hvor skadelig er rusmiddelet i seg selv?) blir tatt opp med justisministeren gjør at helseministeren slipper unna å svare på det, og justisministeren slipper unna å svare om det illegale markedet.
Det er ellers mye bra i denne kronikken «Frp i sirkel i ruspolitikken», men den burde vært stilet til helseministeren. http://www.vg.no/nyheter/meninger/rusmidler/kronikk-frp-i-sirkel-i-ruspolitikken/a/23241321
Se også:
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/684635178275894
Dagbladet: «Søndag sendes radiosaken der Astrid Gunnestad røyker hasj i Amsterdam. Radiokanalen P4 mener at det ikke er særlig kritikkverdig [..] Overfor P4 sier hun at hun ville prøve rusmiddelet – som er ulovlig i Norge – som alternativ medisin mot smerter.» http://www.kjendis.no/2014/08/16/kjendis/astrid_gunnestad/marihuana/p4/meggene/34815161
Nettavisen spør: «Lar du deg provosere av marihuana-røykingen til Meggene på P4?» https://www.facebook.com/nettavisen.no/posts/10152655282696940
Myndighetene i Nederland har en annen tilnærming til cannabis enn her i Norge. Der får man kjøpt hasj og marihuana i coffeeshoper, og marihuana på apotek med resept. Apotekordningen ble ikke den suksessen som myndighetene hadde sett for seg, de aller, aller fleste fortsatte å kjøpe cannabis fra coffeeshopene.
Nederland har lang erfaring med salg fra «lovlige» utsalgssteder, og selv om deres ordning er bedre enn vår, så har de problemer med at varene ikke er lovlige før de kommer inn i butikkene. De har fortsatt problemer med det illegale markedet, som skaper problemer også for andre land i verden. http://luhm.no/?p=4326
Vi får håpe at FN-konvensjonene, som er under endring, fra 2016 vil åpne for at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis til rekreasjonelt bruk. Cannabis kan sikkert ha medisinske egenskaper, men det blir feil om folk skal måtte sykeliggjøre seg for å slippe å være kriminelle. http://luhm.no/?p=4432
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10152197708707461
Det er vanskelig å argumentere i mot en lovendring om at det ikke skal være tillatt å røyke på stasjoner og plattformer, fordi noen blir syke av andres røyking og mange synes lukten er plagsom – men når generalsekretæren i LHL sier at lovendringen bør gå enda lenger, at man må ta sikte på å forby omsetning og innførsel av tobakk og sigaretter, da er vi over i en debatt om virkelig forbudspolitikk, ikke bare restriksjoner for hvem som kan røyke (aldersgrense), hvor det ikke skal være lov å røyke etc. http://www.dagbladet.no/2014/08/05/nyheter/innenriks/helse/roykeforbud/royk/34640552
Når folk blir spurt om de ønsker å forby ditt og datt så tenker de færreste over konsekvensene i praksis, men svarer ut i fra følelser. Aldersgrense og andre strenge reguleringstiltak har gjort at mange har sluttet å røyke de siste 20 årene. Selv om man innfører forbud for produksjon/import/salg/bruk så vil mange begynne/fortsette å røyke, men all kontroll og inntekter vil bli overført fra staten til organisert kriminelle, det er vanskelig for mange å forstå, og derfor kan de finne på å svare ja til forbud når de blir spurt.
Forbudspolitikk har/er vært prøvd også for andre rusmidler. De internasjonale FN-konvensjonene for narkotika er oppe til diskusjon i FN (kan bli endret i 2016) fordi det illegale markedet har blitt så stort at det fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere.
Et forbud mot salg av tobakk og sigaretter i Norge vil ikke ha de store globale konsekvensene som feks forbudet mot cannabis (som er det største markedet for illegale rusmidler), fordi et slikt forbud kun vil gjelde innenfor Norge (produksjon og frakt av tobakk og sigaretter frem til Norges grenser vil fortsatt være lovlig).
Konsekvensene i Norge vil derimot bli lignende det vi ser i dag for cannabis. En vare som mange etterspør vil noen alltid være villig til å selge. Når en importør/selger blir tatt så blir det bare ledig jobb for en annen. Salget foregår som et pyramidespill, baronene på toppen står for import og salg til organisert kriminelle nettverk, disse selger videre til mange andre, og nederst i pyramiden finner vi småselgerne, på gatenivå og inne blant venner og bekjente. Pyramidespillet blir holdt i live gjennom forbudspolitikken.
Rivalisering mellom bander og inndrivelse av gjeld er ofte knyttet til det illegale markedet. Interpol har advart om at utenlandske organsiert kriminelle nettverk er på vei til Europa, og vi må anta at Norge er blant de landene hvor de ønsker å etablere seg enda sterkere, fordi betalingsvilligheten er stor og valutaen god. Det vil kunne skape krig mellom norske og utenlandske aktører i markedet.
Mange, spesielt unge menn, har salg som deltidsjobb og/eller for å finansiere eget bruk. Pyramidespillet gjør at man raskt kan bli viklet inn illegal kultur og økonomi, med alt det medfører. I avisene leser vi om unge ned i 16 års alderen som har blitt utsatt for vold og trusler i forbindelse med inndrivelse av gjeld. En av de største farene for å eksperimentere med sterkere stoffer ligger i dagens salgsmodell. De som bare vil ha cannabis kan også få tilbud om å kjøpe andre rusmidler som er mer skadelige. Myndighetene har ikke kontroll med cannabismarkedet, det er det organisert kriminelle som har – politikerne må vise ansvar og beholde kontrollen over tobakk og sigaretter, ikke flytte salget inn i pyramidespillet.
Forhåpentligvis vil de snart forstå at også cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder med aldersgrense, feks lignende vinmonopolordningen for alkohol.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/721282094611202
En artikkel som sier at cannabispolitikken har feilet betyr ikke nødvendigvis at løsningene som foreslås er gode. I denne artikkelen sies det at «avkriminalisering, legalisering och behandling är bättre vägar att gå än förbud och höjda straff». Avkriminalisering og behandling er samme argumentene som brukes også av de i Norge som støtter «alternative straffereaksjoner» eller også kalt «norsk Portugal-modell», hvor det ikke skilles mellom stoffene og bruk av heroin og cannabis skal behandles likt – målet er rusfrihet. Legalisering kan betyr litt av hvert, i denne artikkelen betyr det en apotekmodell med diagnose og resept.
I denne svenske artikkelen vises det til Portugal. Portugal har ikke legalisert cannabis, de har fortsatt problemer med det illegale markedet. Selv om Portugal har avkriminalisert bruk så er det ikke lovlig å bruke cannabis, men de har ikke den sterke (politiske) avholdskulturen som vi har. Deres ordning ble innført for at de som har problematisk bruk av heroin lettere skulle få hjelp.
Avkriminalisering uten å ta kontroll over produksjons- og salgsleddene vil ikke erstatte det illegale markedet, som skaper problemer også for andre land i verden. For hvert år som forbudspolitikken videreføres (uten lovlig produksjon, eksport, import og salg) så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere.
Artikkelen viser til det som har skjedd i Colorado og Washington, men det artikkelforfatteren foreslår er en apotekmodell. En apotekmodell som krever resept og diagnose er ikke det som skal til for å erstatte det illegale markedet, da vil dagens kunder fortsette å handle gjennom venner eller på gata, eller måtte sykeliggjøre seg for å slippe å være kriminelle.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10152173617511825
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152162451627461
Gunnar Tjomlid, blogger, foredragsholder og forfatter:
«Pro-cannabis-aktivister har en lei tendens til å bruke fryktelig dårlige, falske og uvitenskapelige argumenter. Et eksempel er deres overdrevne tro på cannabis som effektiv medisin mot en hel rekke sykdommer, kanskje spesielt kreft. Dette finnes det ikke vitenskapelig grunnlag for, og slike påstander ødelegger debatten og undergraver deres eget standpunkt.»
«Jeg er for en legalisering av cannabis fordi jeg tror det finnes et større bilde, nemlig reduksjon av kriminalitet og individets rett til å bestemme over egen kropp, men å sette marijuana opp mot brus på denne måten er intet annet enn idiotisk. Man skal unngå for mye sukker i dietten, men utover det er det slettes ikke sant at marijuana er tryggere enn brus.
Har man et bevisst forhold til sitt inntak av sukkerholdig brus, trenger det ikke ha noen som helst negative helseeffekter. Marijuana vil derimot være potensielt skadelig uansett hvor forsiktig man er i bruken. Det betyr ikke at marijuana må unngås for enhver pris – det er mye nytelse i livet som innebærer en kalkulert risiko, men det er definitivt mer problematisk å røyke en joint hver dag enn å drikke et glass cola hver dag.» http://tjomlid.com/2014/07/07/brus-vs-marijuana
Jeg har lagt inn denne kommentaren:
Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj? så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken seg større og større. Det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden, og de slutter ikke å kjøpe selv om forbudspolitikken har vart i snart 50 år. For å erstatte det illegale markedet må cannabis reguleres ganske lignende som for alkohol.
I FN blir det nå diskutert om det illegale markedet skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere.
For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. Global mafiavirksomhet har en omsetning lignende multinasjonale konsern, til og med stater. Med denne slagkraften kan mafiaen gå fra mer tradisjonell kriminalitet til å infiltrere samfunnet på enda mer snikende og varig vis. Det de tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig. «Hasj er melkekua vår» sier også norske kriminelle nettverk. Det er ingen fordeler ved at det er organisert kriminalitet som står for produksjon/import og salg.
Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien. Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis.
Willy Pedersen sier om regulert omsetning av cannabis (som for alkohol) at «vi bør se på hva som skjer i USA, hvor to delstater har åpnet opp, og flere nok følger etter i løpet av de nærmeste årene.» http://www.nrk.no/ytring/mener-anundsen-virkelig-dette_-1.11752825
Grunnen til at det tar tid for flere delstater å gjøre det samme er fordi den politiske prosessen i hver enkelt delstat tar tid. Men det vil ganske sikkert skje i flere delstater, fordi flere og flere innser at et regulert og lovlig marked er bedre enn et illegalt marked. Det ligger allerede legaliseringsforslag langt oppe i det politiske systemet i flere delstater. Hvis kampanjen i Washington DC får nok underskrifter innen tidsfristen senere i sommer vil hovedstaden allerede kunne legalisere, som Colorado og Washington (delstaten med samme navn), til neste år.
Jeg mener Willy Pedersen tar unødvendig hardt i når han sier at vi «om fem til ti år vil kunne se om fordelene oppveier ulempene.» Det er mulig å ta en beslutning om det ut i fra opplysningene vi allerede har om at kontrollkostnadene er langt høyere enn brukskostnadene.
Når det gjelder å se til andre lands, kan vi også se til Nederland, med over 40 års erfaring med «lovlige» utsalgssteder. Basert på deres erfaringer var det nok bare ihuga forbudsfanatikere som spådde at Colorado ville gå under når de legaliserte. Ordningen i Colorado er dessuten bedre enn den i Nederland hvor de har «bakdørsproblematikken» med at varene først er «lovlige» når de har kommet inn i butikken. I Colorado får private inntekter fra produksjon og salg og delstaten inntekter fra avgifter.
I Uruguay er det vedtatt at staten skal stå for både produksjon og salg, og staten vil få alle inntektene. Det er mye interessant som nå skjer rundt i verden, og som norske politikere kan lære av.
Dette er en sak som er oppe i FN. Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet, som er drevet av organisert kriminalitet. Vi kan ikke vente i fem til ti år med å «se hva som skjer i USA» for å gjøre oss opp en mening om hva som er riktig. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/688021424603936
Kommentar fra Even:
«Jeg vil også legge til at når man snakker om legalisering av canabis i blandt annet USA, og snakker om at det er TO delstater som har åpnet opp, så er ikke dette hele bildet. I tillegg til disse to statene har flere andre åpnet opp for såkalt «medicinal marihuana», dvs. marihuana kan kjøpes lovlig dersom man har henvisning fra legen og har registrert seg og fått et kort. Dette er en relativt simpel prosedyre (google: green doctors venice beach). Jeg prøvde selv, som et eksperiment, å se hvor lett det var å få seg et slikt Medicinal Marihuana kort i California. Tok meg 1 time fra jeg gikk inn på legekontoret, til jeg hadde vært på «apoteket» og stod med varene i hånda.»
SVAR:
Det har du helt rett i. Den «medisinske ordningen» har i mange år vært den eneste måten å kunne omgå FN-konvensjonene på. Det er ikke satt inn føderale straffetiltak mot de (foreløbig) to delstatene som trosser de internasjonale konvensjonene, president Obama og USAs justisminister har gitt tillatelse til dette så sant de oppfyller visse krav, som bla. aldersgrense.
Grunnen til at jeg fokuserer på de delstatene og land som har legalisert til rekreasjonelt bruk er fordi en «medisinsk ordning» i Norge vil inkludere kun en liten gruppe mennesker, og det at noen få får kjøpt cannabis lovlig vil ikke gjøre noe med det illegale markedet, det vil da bestå. Dessuten er det feil at folk skal måtte sykeliggjøre seg for å slippe å være kriminelle. Cannabis bør være lovlig ganske tilsvarende som for alkohol.
Actis gjentar og gjentar at “Det påstås jevnlig at forbud ikke virker. Det er feil. Vår narkotikapolitikk har som mål å begrense skadene ved rusbruk.” At det illegale markedet er mer skadelig enn bruken i seg selv vil de fortsatt ikke ta inn over seg. http://www.aftenbladet.no/meninger/Dagens-cannabis-enda-farligere-3424591.html
Se også: http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151919460122461
Thomas Kjøsnes:
“Mina Gerhardsen skriver: “Det er et viktig premiss for debatten om cannabis at vi ikke avfeier skadepotensialet”. Selv om staten ønsker minst mulig skadevirkninger i befolkningen, framstår det som et urimelig overgrep mot egen befolkning å fengsle de som lever usunt for å sende signaler til de som lever sunt. Straffeforfølging hører ikke hjemme i verktøykassen for å bedre folkehelsen. Det ligger også et et forskrudd menneskesyn i det at hele befolkningen må framstille stille sine kroppsåpninger for inspeksjon av myndighetene på jakt etter synd, i et desperat forsøk på å håndheve et forbud som selvsagt uansett er umulig å håndheve.
Staten har, ved forbudet mot narkotika blandet seg dypt inn i privatlivet til sine borgere. Man kan på nøyaktig samme grunnlag begynne å straffeforfølge folk for å spise for feit eller sukkerholdig mat, trene for lite eller ha sex utenfor ekteskapet. Vi hadde ristet på hodet om dette hadde vært en prioritert politioppgave å bekjempe, men med forbudet mot narkotika har man blitt lurt til å tro at det foreligger en eksepsjonell fare. Det er en løgn. 90% av all narkotikabruk er helt uproblematisk. Man kan gå til grunne over hvilken som helst avhengighet; også av pengespill, TV-spill, trening, mat eller sex. Men der ser vi at det foreligger bakenforliggende psykiske problemer. Det gjør det også med rusmisbruk.
Man kunne benyttet samme argumentasjon som Actis på nær samtlige punkter når det gjelder hva som helst. Man kunne også skremt befolkningen med at det var et ‘eksperiment med ungdommen’ å tillate sex utenfor ekteskapet, og pekt på skadene ved HPV- og Hepatittvirus (Kreft), HIV/AIDS og sterilitet eller sinnsykdom (syfilis) ved øvrige seksuelt overførbare sykdommer. For ikke å snakke om uønskede graviditeter og aborter. Dette er temmelig heftige potensielle skadevirkninger. Er dette da et viktig premiss for debatten om hvorvidt sex utenfor ekteskapet bør være lovlig?
Hvorfor bekjempes ikke dette i samme grad? Jo, antakelig fordi alt som påvirker “ånden” direkte blir sett på som syndig i den kristne/religiøse tankegangen som er innvevd i samfunnet. Dette er morallover. Og bygger også på en primitivt frykt for den menneskelige psyke. I sin ytterste konsekvens fikk vi hekseprosessene, fordi heksene hadde “sex med djevelen” og dro ondskap inn i samfunnet. Til alle tider har vi demonisert folkegrupper, og lest ondskap inn i dem. Når vi gjennom forbud sier at “de som gjør dette er ikke som oss”, slutter vi å bruke empati som nøkkel til å forstå dem. Da er det ikke grenser for hva vi kan tillate oss for å bekjempe dem. Dette er dehumanisering; og det er forbudets viktigste effekt.
Javisst er den menneskelige psyke uransakelig og umulig å forstå til fulle. Men samtlige mennesker har en dypt menneskelig og rasjonell psyke, og denne menneskeligheten vokser når man behandles med verdighet. Ingen fortjener eller trenger å demoniseres selv om de søker andre sinnstilstander eller har alternative tanker.
Bruker man empati til å forstå de som velger andre rusmidler, og til og med blir rusmisbrukere, vil man raskt komme til at denne jakten må avsluttes, og at vi må søke et mer humant samfunn.
Vårt samfunn trenger å modnes når det gjelder både vårt syn på rus, avhengighet og psykiske lidelser. Vårt samfunn er årsak til de fleste av disse. Vi er ikke så utviklede som vi tror.” http://www.aftenbladet.no/meninger/Dagens-cannabis-enda-farligere-3424591.html
Aftenposten 18.5.14: “Plutselig var «alle» opptatt av at «hasj er farlig». En kronikk fra 2007 er årsaken.”
Hvor skadelig eller ikke cannabis er vil nok bli diskutert også lenge etter at cannabis blir lovliggjort, på samme måte som for alkohol. Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. De største farene med cannabis er den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i.
Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet. Det er staten, ikke mafiaen, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–Hasj-er-mindre-farlig-enn-alkohol-7569491.html#comment-1391765235
Willy Pedersen sier: “To delstater i USA har legalisert cannabis, og vi bør følge nøye med på hva som skjer der. Dersom erfaringene blir gode og forbruket ikke øker, mener jeg vi bør vurdere å følge etter.” Men han sier også: “Det pumpes mye penger inn i organisert kriminalitet. Mange ungdommer trekkes inn i kriminelle karrièrer på den måten.”
Jeg mener at et illegalt marked er en større trussel enn skader ved bruk, at det altså er verre at det illegale markedet vokser seg større og sterkere enn om det skulle bli mer lovlig bruk. På samme måte som for alkohol, selv om det er skadepotensiale knyttet til alkohol er det tross alt bedre at det blir produsert og solgt lovlig.
Slik han sier det så blir det en “gavepakke” til forbudstilhengerne som vil si at “vi må vente og se hva som skjer i USA”, og så vil de påstå at “bruken øker, og derfor må det illegale markedet bestå”. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–Hasj-er-mindre-farlig-enn-alkohol-7569491.html#comment-1392979566
Jeg har også lagt inn denne kommentaren, ang. forslag om 21-års aldersgrense:
Aldersgrense bør settes til myndighetsalder. Hvis det blir høyere aldersgrense for cannabis enn for øl vil staten på den måten (når det bli lovlig) si at de foretrekker at en 18-åring bruker alkohol som rusmiddel fremfor cannabis. Det vil dessuten være mange 18-21-åringer som allikevel ønsker å kjøpe cannabis, og det betyr at det fortsatt vil bli værende et stort illegalt marked. Det er det illegale markedet som et hovedproblemet, og som må begrenses. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–Hasj-er-mindre-farlig-enn-alkohol-7569491.html#comment-1393341775
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/678302268909185
http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152017685307461
Jan Erikssen Dr.med, professor emeritus, skriver i svar til Willy Pedersen om “hvor farlig cannabis er”. Jeg har kommentert:
Jeg forstår ikke hvorfor professor Willy Pedersens uttalelser fremstilles som at han sier at cannabis ikke har skadepotensiale, det har Pedersen aldri sagt.
Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved SERAF, sa på et foredrag hos SIRUS i 2012 at det er sammenheng mellom bruk av cannabis og helseskader, men han presiserte at man må være forsiktig med hvordan man konkluderer med omfanget og alvorlighetsgraden av sammenhengene.
Når det gjelder punkt 1: Det finnes mange undersøkelser, gamle og nye, artikkelen inneholder ikke kildehenvisning så det er umulig å si noe om kvaliteten på rapporten det vises til, det finnes gode og dårlige undersøkelser, også gode undersøkelser kan tolkes feil. Det finnes også undersøkelser som viser at det ikke er kognitiv endring ved voksnes langvarig bruk av cannabis. Det er ingen som anbefaler de under myndighetsalder å bruke rusmidler, heller ikke de lovlige tobakk og alkohol.
Punkt 2: De potensielle skadene det vises til er kjente helseskader som kan oppstå hvis man bruker tobakk mens man er gravid. De aller fleste undersøkelser om skadevirkninger ved bruk av cannabis gjelder inntak av cannabis sammen med tobakk. Bruk av tobakk under graviditet kan neppe anbefales selv om det blandes cannabis i tobakken.
Hvor skadelig eller ikke cannabis er vil nok bli diskutert også lenge etter at cannabis blir lovliggjort, på samme måte som for alkohol. Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. De største farene med cannabis er den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i.
Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet. Det er staten, ikke mafiaen, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Alvorlig-effekt-ved-bruk-av-hasj-7577849.html#xtor=RSS-3
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/678302268909185
Tormod Strand, NRK, 28.12.13:
“Flere kan få psykoser av cannabis. Hasj og marihuana er trolig blitt farligere de siste åra, fordi stoffet som demper psykoser i cannabisplanten er redusert.” http://www.nrk.no/norge/_-flere-kan-fa-psykoser-av-cannabis-1.11439267
Tittelen er misvisende. Det burde stått “Flere kan få psykoser av marihuana”.
Det er de som dyrker i Norge for videresalg som dyrker frem planter med høyt thc-nivå, altså marihuana. Eller importerer fra Nederland. Grunnen til dette er fordi det er et salgsargument, min marihuana er sterkere enn de andres, kjøp av meg.
Nesten all hasj som blir solgt og kjøpt i Norge kommer fra Marokko, og er slik den alltid har vært.
Noen kunder kjøper det sterkeste fordi de vil ha sterkere rusopplevelse, mens andre kjøper det fordi de får mer for pengene (når det blandes med tobakk så kan en sterk type brukes til mange flere jointer enn med en svak type. Man kan tenke på det som 30% og 60% sprit (selv om rusmidlene ikke kan sammenlignes).
Fra SIRUS rapport til EMCDDA
“Morocco remains the most important producer of hash seized in Norway. The customs service seized considerably less hash in the first half-year 2013 than in the corresponding period in 2012. Only one major seizure was made in goods traffic from the Netherlands. The trend of smuggling small amounts of hash by plane and passenger car from Sweden, Denmark and the Netherlands continued in 2013.”
“As regards the THC content in the cannabis seizures, there are insufficient data for 2012 concerning cannabis resin (hash). For herbal cannabis (marihuana), the average THC content is estimated to nearly 11 per cent, while it was around six per cent in 2010 – 2011.”
I Nederland er det foreslått å innføre en øvre grense for thc-nivå for lovlig salg av cannabis på 15%. Vi ser at det meste av det som blir beslagtlagt er innenfor denne grensen. http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/drugsit_norway13.pdf
NPS blir ofte kalt for «syntetisk cannabis» eller «syntetisk cannabinoider», men det finnes mange ulike stoffer, ikke bare cannabisetterligninger. NPS sier ikke noe om rusmiddelet er syntetisk eller organisk, det betyr nye psykoaktive stoffer. Naturlig cannabis er et psykoaktivt stoff, men ikke nytt. De nye psykoaktive stoffene er som regel syntetisk fremstilt, eller organisk cannabislignende produkter blir sprayet med rusgivende syntetiske stoffer. http://anitanyholt.no/samfunn/nps
The Drug Situation in Norway 2013
Annual report to the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction – EMCDDA
Editor: Odd Hordvin, SIRUS
With the assistance of: Astrid Skretting and Pål Kraft, SIRUS.
Co-authors:
Chapter 1: Torbjørn Brekke, Ministry of Health and Care Services
Chapter 3: Maj Berger Sæther, Directorate of Health
Chapter 4: Ellen J. Amundsen, SIRUS
Chapter 5: Grethe Lauritzen, SIRUS
Chapter 6.1: Hans Blystad, Norwegian Institute of Public Health
Chapter 6.2: Thomas Clausen, Norwegian Centre for Addiction Research
Chapter 7.1: Martin Blindheim, Directorate of Health
«Norges årlige rapport til EUs narkotikabyrå. Rapporten presenterer statistikk og ny forskning på området. Den omtaler også de viktigste endringene innen politikk, forebygging, behandling, skadereduksjon og narkotikarelatert kriminalitet.
SIRUS er norsk kontaktpunkt for EUs narkotikabyrå, EMCDDA. Alle de 30 medlemslandene i EMCDDA (EU 28, Tyrkia og Norge) utarbeider hvert år en nasjonal rapport over narkotikasituasjonen etter felles retningslinjer. Rapporten omhandler data på bred basis og ny forskning på området, sammen med de viktigste endringene innen politikk, forebygging, behandling, skadereduksjon og narkotikarelatert kriminalitet. De nasjonale bidragene gir grunnlaget for den årlige europeiske narkotikarapporten fra EMCDDA, som kommer i mai 2014.
Dataene er i hovedsak fra 2012, mens teksten er oppdatert frem til senhøsten 2013. Rapporten utgis kun på engelsk.» http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/Vedlegg_publikasjon/drugsit_norway13.pdf
Jeg har plukket ut det som gjelder cannabis, her:
While the number of seizures of hash is relatively stable, there is a marked increase in seizures of marijuana and cannabis plants. In the early 2000s, hash accounted for approximately 90 per cent of cannabis seizures, but it now accounts for 70 per cent, while marijuana and cannabis plants account for as much as 30 per cent. This development may be due to extensive and increasing production of cannabis in Norway.
As a result of declining response rates in previous surveys, SIRUS entered into acollaboration with Statistics Norway on an annual national population survey using a different approach in order to measure the use of tobacco/moist snuff, alcohol, drugs and medicines. This approach involves drawing a representative sample from the population register and conducting phone interviews with the subjects after they have received an information letter in advance. The sample is drawn from the 16–79 age group, with oversampling from the 16–30 age group. In order to adapt the survey to the classification that the EMCDDA uses, only respondents in the 16–64 age group are asked about the use of illegal substances. An error was made in the 2012 survey, however, so that only those who stated that they had ever used hash/marijuana were asked about other illegal substances. This means that no data are available for 2012 on other drugs than cannabis.
The 2012 survey had a response rate of 53 per cent and consisted of 1,947 respondents, 1,668 of whom were in the 16–64 age group. The results were weighted for age, gender, educational level and region. Since the approach and method differ, the data in the old and new series of population surveys are not directly comparable. We can nevertheless attempt to present some of the data.
Features from the 2009 survey:
The proportion of respon dents who answered that they had ever tried cannabis had fallen from approximately 16 per cent in 2004 to less than 15 per cent in 2009. The fact that lifetime prevalence has fallen during the past five years is somewhat surprising given the cumulative nature of the variable. The most likely explanation is the low response rate.
In the 2012 survey, approximately 19 per cent reported having ever used cannabis (LTP), while 3.4 per cent stated that they had used it during the last 12 months (LYP) and 1.5 percent reported use during the last four weeks (LMP) (Figure 1). Significantly more men than women reported having used cannabis for all three time intervals.
Lifetime prevalence in the 2004 and 2009 surveys was highest in the 25–34 age group, while both the proportion who have taken cannabis during the last year and during the last 30 days was highest in the 15–24 age group. What was more surprising is the relatively strong decrease from 2004 to 2009 in the proportion who have used cannabis during the last 30 days in the under-35 age group. In 2004, it was 4.5 percent, while in 2009, it had been reduced to 2.1 per cent. Furthermore, last-year prevalence also decreased in the 15–34 age group, from a proportion of 9.6 per cent in 2004 to 7 percent in 2009.
This corresponds quite well with the 2012 survey (Figures 2, 3 and 4). Lifetime prevalence was higher in the 25–34 age group than in the younger age groups (39.6%), while the 16–24 age group had by far the highest proportions for both use during the last year (11.7%) and use during the last month (5.1%). For the 16–34 age group as a whole, the proportion who reported use during the last year, 7.9 per cent, was fairly similar to the proportion in the 2009 survey. For use during the last month, the number of respondents is low in many of the age groups, which means that there may be considerable statistical margins of error.
Synthetic cannabinoids
In the 2012 survey, respondents were asked a separate question about the use of synthetic cannabinoids. In the 16–30 age group (N=706), nine per cent reported having used one or more cannabis products in the last 12 months. In addition, 3 per cent reported having used synthetic cannabinoids, but this only accounted for 0.3 per cent of the whole sample.
——-
The ‘Ut av tåka’ (Out of the fog) quit smoking hash courses
The initially Oslo-based measure was described in NR 2011 and 2012, Chapter 3. It is based on intersectorial cooperation, and on the systematic development of local competence and methods based on experience from Sweden and Denmark. There have been two target groups: youth aged between 15 and 25 who are motivated to stop using cannabis, and first-line staff in the city wards whose day-to-day work involves contact with these young people. The initiative has helped professionals to develop their competence and enabled them to offer young people in their ward an opportunity to quit smoking hash, both through groups and individually.
A lot of work has been invested in the training of personnel and cooperation with city wards in Oslo in order to enable them, in the longer term, to run these courses on their own and offer them to young people in their ward. Some city wards have run groups in cooperation with the ‘Out of the fog’ project. The wards are also given guidance, and there is cooperation on follow-up. The project is also working on making the quit-smoking-hash course and method better known and on developing the methodology. A total of 98 persons were followed up through the project in 2012, compared with 64 in 2011. In 2013, the project as such was discontinued, and a permanent hash smoking cessation service was established that is now available to people of all ages, including OST clients. A team of three expert consultants is working on getting people to stop using hash in Oslo. Such courses probably reach young people who would not otherwise seek help for their drug problems. Increased focus on and knowledge about cannabis in the help services will also help more young people to seek help for their problems at an earlier stage.
Similar courses aimed at weaning people off cannabis are also held in other Norwegian cities.
In Norway, the municipality of Kristiansand is leading the way in the work of getting people to stop smoking hash, and the local authority has also established a course on (the prevention and treatment of problem use of) cannabis (5 credits) in collaboration with the University of Agder. Link:www.hasjavvenning.no
———
According to NPR, a total of 16,778 patients received treatment during the 2012 calendar year for drug problems as their primary condition. Of these, 69 per cent were men and 31 per cent women. The number includes patients in both in-patient and outpatient treatment, and the sample is based on ICD-10F codes. The biggest group (39%) had problems related to the use of opioids as their primary diagnosis. The second biggest diagnosis category was multiple drug use at 22 per cent, followed by cannabis at 19 per cent and stimulants at 12 per cent.
The second most frequent diagnosis was the use of stimulants for patients in residential treatment and cannabis upon admission to outpatient treatment. The latter accounted for as many as 31 per cent of the patients where the primary drug was identified. It is also notable that the proportion with cannabis as their primary drug upon admission to in-patient treatment had increased to 18 per cent, while it was 11 per cent in 2011.
——-
Of the 262 drug-related deaths in 2011 that were recorded by Statistics Norway, 207 (79%) deaths involved opioids with or without additional drugs [..] and zero deaths from cocaine and cannabis.
—-
The fact that THC is found in a blood sample means that cannabis has been taken (usually smoked) shortly before the sample was taken, usually during the last few hours before driving (Norwegian Institute of Public Health).
Next to THC (cannabis), methamphetamine is the illegal substance that was most often found in traffic cases in 2012.
——–
Morocco remains the most important producer of hash seized in Norway. The customs service seized considerably less hash in the first half-year 2013 than in the corresponding period in 2012. Only one major seizure was made in goods traffic from the Netherlands. The trend of smuggling small amounts of hash by plane and passenger car from Sweden, Denmark and the Netherlands continued in 2013.
The customs service recorded an increase in both the number of seizures and the amount of marijuana seized. In addition to the Netherlands, countries in Eastern and Southern Europe such as Latvia, Poland, Romania and Greece have been identified as countries from which marijuana seized in Norway has been sent. The Netherlands has traditionally been a major producer of marijuana, but large plantations have also been uncovered in the Czech Republic.
More and more marijuana is being produced in Albania, and marijuana found by the customs service in shipments from Romania and Greece may have been produced in Albania.
——-
Den organiserte kriminaliteten i Norge – trender og utfordringer 2013-2014 (‘Organised crime in Norway – trends and challenges 2013-2014’) (Kripos, 2013) describes different international groups that, in the police’s opinion, are behind a large part of the importation and distribution of drugs in Norway.
Baltic and Polish networks
Networks from the Balkans
Moroccan networks
Vietnamese networks
Somali networks
West African networks
Drug statistics from the National Crime Investigation Service (Kripos) are national statistics of seizures made by both the customs service and the police. The number of drug cases 15 has increased by 6 per cent from 2011 and has now reached an all-time high (Figure 12). There were 28,048 cases in 2012, compared with 26,391 in 2011. The fact that the number of cases has increasing may be due to increased importation and availability, but it is probably also a result of the police and customs service’s activities and priorities during the year in question.
Seizures of cannabis are increasing in step with general developments in seizures and account for just over one-third of the total number of drug seizures in Norway. While the number of seizures of hash is relatively stable, there is a marked increase in seizures of marijuana and cannabis plants. In the early 2000s, hash accounted for approximately 90 per cent of cannabis seizures, but it now accounts for 70 per cent, while marijuana and cannabis plants account for as much as 30 per cent. This development may be due to extensive and increasing production of cannabis in Norway.
—–
The amount of cannabis seized in 2012, 2,052 kg, breaks down as follows: approximately 1,605 kg of hash (78%), 314 kg of marijuana (15%) and 133 kg (6%) of cannabis plants. The breakdown differs from 2011 in that the proportion of hash is lower while the proportion of marijuana has doubled. The amount of plants is less than half compared with 2008, when the police uncovered particularly many ‘cannabis plantations’.
The number of seizures of cannabis plants remains relatively high, however (2012: 364, 2011: 381, 2010: 378). It is reasonable to believe that small-scale cultivation activity accounts for a substantial proportion, and thus to assume that domestic production is a significant cause of the spread of marijuana.
————
In 2012, 92 new synthetic drugs were reported to the EMCDDA’s Action on New Drugs programme. The number is record-high and has tripled since 2010. Thirty of the drugs were registered in Norway for the first time, which is also a record number. Synthetic cannabinoids dominate.
As regards the THC content in the cannabis seizures, there are insufficient data for 2012 concerning cannabis resin (hash). For herbal cannabis (marihuana), the average THC content is estimated to nearly 11 per cent, while it was around six per cent in 2010 – 2011.
Overlege Endre Sundal skriver i BT, 7. april 2014:
“Jeg ønsker å bidra til en mer nyansert og balansert debatt rundt spørsmålet om legalisering av hasj, da jeg gjennom media den senere tiden har sett at forkjemperne for legalisering har vært svært aktive og nokså ukritiske.”
Mine kommentarer: Man trenger ikke være utdannet som lege for å ha lært hvordan man skal bruke og ikke bruke forskningsrapporter. Denne artikkelen viser hvordan man ikke skal bruke dem, og så kan man jo lure på hvorfor en lege allikevel gjør det.
Påstandene i denne artikkelen får altså ikke støtte fra SIRUS/SERAF, og myten om at bruk av cannabis gir kronisk rus er en påstand fra Thomas Lundquists kursmodell «Ut av tåka» (med urinkontroll), som sier at ikke-aktive metabolitter fra cannabis klistrer seg til hjernen og gir kronisk rus i lang tid etter inntak. Lundquist tilhører en organisasjon tilsvarende Forbund mot Rusgift i Norge.
Det finnes mengder av forskningsrapporter om cannabis, og selv om mange av dem viser en statistisk sammenheng så betyr ikke det nødvendigvis at det er kausal sammenheng. Forbudstilhengere har over lang tid hatt en tendens til å velge seg ut og vise til rapporter hvor en svak sammenheng blir fremstilt som bevis for at bruk av cannabis fører til “et eller annet negativt”. Det er feil bruk av forskningsrapporter og virker som skremselspropaganda.
SIRUS inviterte beslutningstakere i politikken, ansatte på rusfeltet, forskere og andre interesserte til dagskonferansen “Hva vet vi om cannabis?” 16. mai 2012. Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved SERAF, snakket der om mulige helseskader ved bruk av cannabis. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/655483057857773
Bramness foredrag fortalte at det er sammenheng mellom bruk av cannabis og helseskader, men han presiserte at man må være forsiktig med hvordan man konkluderer med omfanget og alvorlighetsgraden av sammenhengene.
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Ved å lovliggjøre og regulere cannabis, som for alkohol, vil det bli færre skader (både når det gjelder samfunn og helse).
Et eksempel på feilinformasjon i artikkelen er at det står «En fersk norsk studie viser en klar sammenheng mellom graden av cannabisbruk og økt grad av voldsbruk.»
Her ser vi at Sundal har tatt utgangspunkt kun i en overskrift hos Dagens Medisin som sa “Cannabis øker risikoen for vold.”
Etter flere klager på at det ikke var noen direkte årsaksammenheng, og at de derfor ikke kunne lage en tittel som påsto det, la redaksjonen ut følgende melding: “Overskriften er nå endret. Takk for innspill i kommentarfeltet!”
At en overlege bruker den slags misvisende overskrifter som bevis i egne artikler viser at det er grunnleggende kunnskapsmangel om hvordan man kan/ikke kan bruke statistikk.
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Propaganda-med-agenda-3094601.html
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/655483057857773
Sundal svarte:
Til svar vil jeg sitere ordrett et avsnitt i mitt originalutkast som BT redigerte bort i tillegg til hele referanselisten:
«Dette er bare noen få og litt tilfeldig utvalgte eksempler på publisert vitenskapelig faglitteratur som viser skadelige effekter av hasj/cannabis. Det finnes mye vitenskapelig litteratur som ikke viser slike effekter. Et problem med mye av forskningen er at den ikke er spesielt god men når likevel fram til publisering. her legger ulike vitenskapelige tidsskrifter kvalitetslisten forskjellig. En del av forskningen kan også være farget av at man har en agenda enten den ene eller andre veien. En dyktig forsker kan nok klare å plukke fra hverandre en del av de referansene jeg her har vist til da også denne siden av forskningen har sine svakheter».
Knut Nygaard spør: «Har du forskning på at noen blir klokere av cannabis røyking over tid? » SVAR: Jørgen Bramness sa på SIRUS-konferansen, som jeg viste til, at man kan slå hverandre i hodet med ulike forskningsrapporter. Jeg ser ingen hensikt i å gå inn i en slik «kamp».
For å virkelig vite hva en rapport sier så må den sjekkes nøye, hvem er blitt spurt, hvor mange, og hva svarte de, hvordan var spørsmålene stilt, hvem bestilte/gjennomførte undersøkelsen osv osv.
Her er også et eksempel på hvordan forskning kan misbrukes.
Ola Jøsendal, lege og avdelingsdirektør i Helse Bergen, uttalte til NRK at han: “Ikkje ønsker cannabisbrukarar på Stortinget.” Han bruker argumentasjon fra en journalist som har publisert en artikkel, som på norsk fikk tittelen “Du blir dummere av hasj“, og sa “Folk som brukar cannabis får rett og slett lågare IQ. Det handlar om det viktigaste tillitsvervet vi har her i landet. Vi treng ikkje cannabisbrukarar på Stortinget. http://anitanyholt.no/samfunn/darlig-journalistikk-og-talltull-i-cannabisdebatten
Dagens Medisin skriver 25. mars 2014: “Cannabis øker risikoen for vold.”
“En ny studie viser at det er en signifikant sammenheng mellom bruk av cannabis og voldelig oppførsel.”
Kravstor leser kommenterer:
“Nok en pinlig misvisende overskrift i en avis for helsepersonell. Nei, statistisk sammenheng er ikke det samme som årsakssammenheng. Skal man ikke kunne forvente bedre forskningsformidling i Dagens Medisin enn i VG?”
Min kommentar:
Det fremkommer ikke av undersøkelsen om sammenhengen gjelder kun inntak av cannabis, heller ikke om det gjelder hasj og marihuana eller “cannabis-etterligninger” (syntetisk cannabis). Det fremkommer ikke om ungdommene kun er forbrukere av cannabis eller om de i tillegg av og til/ofte inntar andre rusmidler, som feks alkohol. Det burde vært linket til mer informasjon om dette, så man kunne ha funnet ut om påstanden om sammenheng mellom bruk av cannabis og vold gjelder ungdom som kun bruker hasj og/eller marihuana som rusmdler, slik man kan få inntrykk av gjennom dette innlegget. http://www.dagensmedisin.no/nyheter/sammenheng-mellom-cannabis-og-vold
26. mars 2014
Etter flere klager har redaksjonen lagt ut følgende melding: “Overskriften er nå endret. Takk for innspill i kommentarfeltet!”
De har endret tittel til: “Sammenheng mellom cannabis og vold”.
Jeg har lagt inn en ny kommentar:
Det er bra at tittel ble endret, men sammen med ingressen gjør det at de som ikke forstår at statistisk sammenheng ikke er det samme som direkte årsakssammenheng fortsatt vil tro at bruk av cannabis gjør deg mer voldelig enn om du ikke bruker cannabis. Korrelasjon betyr ikke nødvendigvis at det er kausal sammenheng.
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/655483057857773
Videnskap dk: “Dansk forsker langer ud efter nyt statistisk studie fra Norge, som påviser en sammenhæng mellem cannabisbrug og vold. Han kalder studiet politisk, men nordmændene mener, de har deres på det tørre.”
“Forskerne bag undersøgelsen mener, de har påvist, at en fordobling af cannabisforbruget i Norge vil føre til fire procent mere vold i samfundet.”
“Henrik Rindom holder dog på, at det er et problem, at man som forsker alene ser i statistikker. Statistik kan nemlig alt for let misforstås.
For eksempel er der umiddelbart en sammenhæng mellem, at danske kvinder i 1960erne begyndte at føde færre børn, og at antallet af ynglende storke i Danmark faldt. Det kunne umiddelbart se ud som om, at der er en sammenhæng – og at børnene altså faktisk kommer med storken.
De virkelige årsager var dog, at p-pillen kom på markedet og at storkenes levesteder forsvandt. To årsager, som ikke har noget med hinanden at gøre.
»Det er derfor, det er så vigtigt at spørge til årsagen. Vi kan ikke undvære statistik. Men vi skal være kritiske, for det bliver misforstået og brugt politisk,« siger Henrik Rindom.” http://videnskab.dk/kultur-samfund/dansk-forsker-revser-studie-om-sammenhaengen-mellem-hash-og-vold
Forskning.no har skrevet om saken:
«Tror ikke på sammenheng mellom hasj og vold.»
«Dansk rusforsker langer ut etter studie som tyder på sammenheng mellom cannabis og vold. Han kaller studien politisk, men de norske forskerne som står bak mener de har sitt på det tørre.» http://www.forskning.no/artikler/2014/mai/389552
Jeg mener at sammenhengen ligger i at det er mye penger involvert i det illegale markedet. Når det illegale markedet vokser så bli det mer vold, fordi det er knyttet mye kriminalitet til det illegale markedet.
GD 2. april 14: “Det kan dreie seg om hasjgjeld for 10.000 kroner som øker til 50.000 kroner neste dag. Og betaler de ikke, så risikerer de å bli banket kraftig opp, forteller politistasjonssjef Bjørn Egil Bergundhaugen. Det er også avdekket at ungdom har blitt satt i gjeld uten at det forelå noe reelt “krav”. Noen foreldre har betalt til dels store pengesummer for å hindre at deres ungdommer ble utsatt for vold og trusler.” http://www.gd.no/nyheter/article7270304.ece
Cannabis bør selges i lovlige utsalgssteder med aldersgrense for å bekjempe det illegale markedet.
Se også:
http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10151923975257461
Professor David Nutt Says Drug Education Should Be Treated Like Sex Education.
«Harm reduction is not best served through free market availability – Uruguay may be a better model.» http://www.huffingtonpost.co.uk/2014/04/03/professor-david-nutt-drug_n_5084485.html
SIRUS inviterte beslutningstakere i politikken, ansatte på rusfeltet, forskere og andre interesserte til dagskonferansen “Hva vet vi om cannabis?” 16. mai 2012.
Jørgen G. Bramness, forskningsdirektør ved SERAF snakket der om mulige helseskader ved bruk av cannabis.
Bramness foredrag forteller at det er sammenheng mellom bruk av cannabis og helseskader, men han presiserte at man må være forsiktig med hvordan man konkluderer med omfanget og alvorlighetsgraden av sammenhengene. http://anitanyholt.no/samfunn/helse-cannabis
Anders Ulstein:
«Trappetrinnsteorien er ikke foreldet. Hvor har de det fra? Det betyr selvsagt ikke at forbud er den eneste nødvendige løsning, men det kan tale for det. Motstandere av forbudet bruker jo også sin egen variant av trappetrinnsteorien, nemlig at vi må skille mellom soft og hard drugs (som i Nederland) for slik bryter vi koblingen mellom hasjbrukere og dealere av tyngre stoffer…. Nå, bestem dere.»
SVAR:
Den gamle myten om trappetrinnsteorien, som fortsatt blir brukt av forbudstilhengere, sa at hvis man «starter med hasj så vil man gå videre til heroin fordi kroppen ønsker sterkere og sterkere stoffer». Den myten ble avlivet av FN for mange år tilbake, og det er nok det Nore og Mørland forsøker å si i VG. http://pluss.vg.no/2014/03/15/1556/1rOqYkP
De aller fleste som selger cannabis selger bare det, men det finnes de som selger alle mulige stoffer, og derfor finnes det en fare for at de som egentlig bare ønsker å kjøpe cannabis skal bli tilbudt også andre stoffer. Det betyr allikevel ikke at så mange er interessert i de sterkere stoffene, men tilgjengeligheten er større enn feks i Nederland, Uruguay, og de delstatene i USA hvor de har skilt markedene og selger cannabis i lovlige utsalgssteder for voksne. Det er altså ikke bruken av cannabis som er et trappetrinn, men salgsmodellen som gir tilgjengelighet også til andre stoffer.
Argumentet om at «all bruk er misbruk» blir brukt av de som ønsker å opprettholde forbudspolitikken. Dette skyldes at det på myndighetenes informasjonsside om rusmidler tidligere stod at «Begrepet narkotika i Norge er et juridisk begrep, og omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt om narkotika. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk».
Denne teksten er nå fjernet (oppdatert 21.06.2013). FN konkluderte for flere år tilbake at ni av ti ikke har noen problemer med sitt forbruk av cannabis. Så fremt de ikke blir pågrepet av politiet, selvsagt. I Norge skiller vi ikke mellom de ulike stoffene, men kaller alt for «narkotika».
http://www.bt.no/meninger/debatt/Skremmes-til-taushet-3079127.html
Teksten på myndighetenes informasjonsside ble oppdatert 21. juni 2013, tre måneder før stortingsvalget.
Fra:
“Norge er et av de landene i Europa som har de strengeste straffene for narkotika. Begrepet narkotika i Norge er et juridisk begrep, og omfatter de stoffer som lovgiveren til enhver tid har fastlagt om narkotika. I Norge er det forbudt å innføre, omsette, oppbevare og bruke narkotika. All bruk av narkotika er derfor å anse som misbruk.”
Til:
«I Norge er det forbudt å innføre, tilvirke, omsette, oppbevare og bruke narkotika (se mer om narkotikalovgivningen). Det er et mål for narkotikapolitikken at færre personer begynner å bruke narkotika og at de som bruker skal bruke mindre. Politikken skal motvirke eksperimentering og rekruttering, særlig blant barn og unge, samtidig som den skal bidra til gode tjenester og tilstrekkelig hjelp til rusavhengige. Politikken tar også sikte på å redusere illegal bruk av legemidler.
Gjennom den norske narkotikapolitikken arbeides det for å redusere tilgjengeligheten til narkotika ved å sette inn tiltak mot produksjon, innførsel og omsetning. Dette gjøres på nasjonalt plan, for eksempel gjennom politi- og tollmyndigheter, og gjennom et bredt internasjonalt engasjement.»
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/rus/rusmidler-i-norge.html?id=439352
Det er ingen anerkjente forskere som i dag mener at cannabis farmakologisk er mer skadelig enn alkohol, men det er heller ingen fagfolk som mener at cannabis er et helt harmløst rusmiddel. Det trengs noe kontroll, men ikke med forbudspolitikk, på samme måte som for tobakk og alkohol.
Det at myndighetene ikke har tatt kontroll over det illegale markedet gjør at cannabis blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst – men det er et rusmiddel som bør selges til voksne i lovlige utsalgssteder (hjemmedyrking bør også tillates).
Sannferdig folkehelseopplysning, basert på vår tids kunnskap, har bedre effekt på folkehelsen enn det «signaleffektstrategien» og den uoppnåelige «visjonen om et rusfritt samfunn» har.
Den illegale og skjulte kulturen og økonomien som har oppstått med forbudspolitikken har gjort cannabis mer skadelig, for enkeltpersoner og samfunnet, enn det behøver å være. Kontrollkostnadene er større og mer alvorlig enn brukskostnadene.
http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151883914731825
Sosiolog Willy Pedersen:
“Noen vil jo si at all bruk av cannabis er misbruk fordi stoffet er ulovlig.”
“Nå mener jeg at cannabis er et ganske farlig stoff, det er mange problemer med det, men det var ganske tilfeldig at dette stoffet ble definert som illegalt, det kunne ha falt ned på en plass ved siden av tobakk og alkohol, og da ville man ha snakket om det og tenkt på dette på en helt annen måte.”
“Det de kaller misbruk i klassifikasjonssystemet i psykiatrien er basert på noe helt annet, at det er bestemte måter å bruke det på, utvikle avhengighet, toleranse, bruker det på forskjellige tidspunkt, at folk er bekymret og slike ting. Hvis man forsøker å vurdere cannabis så er det en del spørsmål og skalaer du måler, og på et visst punkt så forstås det som misbruk.”
“Men det er ikke sånn politikere, eller Justiskomiteen antakeligvis, og andre ofte vil bedømme det – ethvert illegalt stoff, bruk av det er misbruk fordi det på et eller annet tidspunkt ble bestemt som illegalt. Språklig er det en funksjon av politiske beslutninger.
http://anitanyholt.no/samfunn/den-skjulte-ruskulturen
Sosiolog Willy Pedersen sa på et møte arrangert av Civita:
«Hva er egentlig narkotika? Er det stoffer som er særlig farlige? Svaret på dette enkle spørsmålet er pussig nok nei, dette er en rent juridisk kategori. Narkotika betyr kort og godt illegalt, ulovlig. [..] Hovedpoenget er at det er ingen sammenheng mellom legal status, om vi tilskriver stoffene dette begrepet og skadene for dem.”
Tidligere justisminister Knut Storberget sa på det samme møtet:
“Det er mye verre for meg å gå i Stortinget og foreslå forebyggende tiltak enn skjenking eller fyrverkeri, eller hva det måtte være, da reagerer alle. Da er det alles frihet. Men det å gå i Stortinget og si at nå dobler vi strafferammene for narkotika, det er det ingen som tør å si noe imot.” http://anitanyholt.no/samfunn/human-narkotikapolitikk
Washington (CNN) – Cannabis er ikke mer farlig enn alkohol, sa president Barack Obama i et intervju publisert søndag.
Obama uttaler, til New Yorker redaktør David Remnick, at han fortsatt ser negativt på røyking av cannabis – men i det store og hele – har ikke stoffet så store sosiale skader som tidligere antatt.
«Som det har blitt vel dokumentert, røyket jeg cannabis som ung mann, og jeg ser på det som en dårlig vane, ikke veldig forskjellig fra sigaretter som jeg røykte som ung og opp gjennom en stor del av mitt voksne liv. Jeg tror ikke det er mer farlig enn alkohol» sa Obama. http://politicalticker.blogs.cnn.com/2014/01/19/obama-says-marijuana-no-more-dangerous-than-alcohol
LUHM:
Politikken både i USA og Norge baserer seg på at all bruk av «narkotika» er forbudt, og det skilles ikke mellom de ulike rusmidlene.
Når USAs president nå offentlig sier dette, noe mange har ventet lenge på, at cannabis ikke er mer skadelig enn alkohol, så vil det neste naturlige være å si at det også bør reguleres på samme måte. Vi vil gjerne høre det samme fra vår egen regjering. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151815087577461
Tord Hustveit fra Unge Venstre har vært i debatt, hos NRK Dagsnytt atten, mot Kari Sundby fra Landsforbundet mot stoffmisbruk. Hustveit kom med mange gode argumenter, mens LMS (og andre avholdsorganisasjoner) mener vi må vente på mer tall og statistikk fra Colorado før vi diskuterer det videre her, fordi «det er jo umulig for de som står bak disken og skal selge det å vite om den de selger til vil få en psykose av det» (39:20): http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/nnfa56012014/20-01-2014
Vi trenger ikke vente på tall og statistikker fra delstatene i USA som har legalisert cannabis, eller Uruguay, når vi kan se til Nederland som har hatt «lovlige» utsalgssteder siden 70-tallet. De ville nok endret systemet sitt om det hadde vist seg at nederlenderne ble mer psykisk syke av å røyke lovlig hasj enn ulovlig. http://www.facebook.com/arild.knutsen/posts/10151847898127066
Vinmonopol/butikk er en ordning for alkohol hvor kundene får kvalitetssikret vare med varedeklarasjon, slik at de vet hvilken alkoholmengde de får i seg og derfor også vet hvilken ruseffekt inntaket vil gi. Slik unngås de fleste psykoser knyttet til alkohol. http://www.facebook.com/luhm.no/posts/602302166509196
NRK «SIRUS: To dødsfall skyldtes cannabisbruk. SIRUS-forsker Ellen Amundsen mener de to dødfallene i 2012 kan skyldes bruk av syntetisk cannabis.» http://www.nrk.no/norge/to-dodsfall-skyldtes-cannabis-1.11474082
Når et stoff blir forbudt og satt på narkotikalisten blir stoffet tilsatt noen nye tilsetningsstoffer før det sendes ut til salgs på markedet igjen, med ett nytt navn. På denne måten unngår et stoff å stå på listen for en periode. Når det nye stoffet blir satt på listen, gjentar prosessen seg, og på den måten kan/blir de forbudsskapte stoffene mer og mer skadelige.
Disse stoffene kalles legal highs, de er lovlige frem til de blir oppdaget og satt på listen, og de som bruker dem vil alltid bruke en variant som er lovlig = nytt og ukjent). Det blir snakket om syntetisk “cannabis”, men jeg velger å bruke det engelske ordet NPS, fordi det finnes ikke bare “cannabis-etterligninger” som kanskje noen tror, det finnes mange, mange varianter.
“The emergence of new psychoactive substances (‘legal highs’) during the past fifteen years or so has challenged the drug control system. The arrival in 2012 of a new psychoactive substance on the market, on average, every six days raises questions about how best to protect young people from unknown and unsafe drugs.” http://www.undrugcontrol.info/en/issues/mild-stimulants/item/4284-towards-a-safer-drug-policy
Nye psykoaktive stoffer (NPS) innrapporteres som et problem over hele verden. EU vurderer nå om de skal gjøre det samme som New Zealand, kontrollere og lovliggjøre de minst skadelige av NPSene. http://www.health.govt.nz/about-ministry/legislation-and-regulation/regulatory-impact-statements/new-regulatory-regime-psychoactive-substances
«The young generation is most at risk: a 2011 Eurobarometer on “Youth attitudes on drugs” shows that on average 5% of young people in the EU have used such substances at least once in their life, with a peak of 16% in Ireland, and close to 10% in Poland, Latvia and the UK. These substances pose major risks to public health and to society as a whole.
Europe’s response needs to be strong and decisive. The current system, established In 2005, of detecting and banning these new drugs is no longer fit for purpose.
The new system will allow for a graduated approach where substances posing a moderate risk will be subject to consumer market restrictions and substances posing a high risk to full market restrictions. Only the most harmful substances, posing severe risks to consumers’ health, will be submitted to criminal law provisions, as in the case of illicit drugs.»
Today’s proposals respond to persistent warnings from the European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) and Europol. http://europa.eu/rapid/press-release_IP-13-837_en.htm
LUHM: Dette er en problemstilling som tidligere er meldt inn til myndighetene, at bruken av NPS er økende. Det er spesielt ungdommer, som må avlevere urintester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis, eller er redd for å bli tatt på slike tester, som endrer rusvanene fra cannabis til NPS.
Ethan Nadelmann (DPA):
“Drug testing for marijuana is the principal reason people use synthetic cannabinoids, like K2 and Spice. It’s a bad policy!” http://www.cesar.umd.edu/cesar/cesarfax/vol22/22-27.pdf
Om sammenhengen mellom skolerazziaer, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av nye og ukjente stoffer: http://anitanyholt.no/samfunn/hap-nps
Det er en bedre løsning å lovliggjøre og regulere, ikke videreføre forbudsregimet som lager disse problemene.
Folkehelseinstituttet: «Hasjmisbruk er mer arvelig enn tidligere antatt»: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10142165
Fra 2011: «Alkoholisme er 71 prosent arvelig. Forskere: Studien er sikrere og tallet er langt høyere enn hva vi tidligere har visst. [..] Det at 71 prosent av årsakene til at personer i den generelle befolkningen blir alkoholavhengige er genetiske, er høyere enn vi hadde forventet. Bare 29 prosent er miljø» http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Alkoholisme-er-71-prosent-arvelig-5122936.html#.Us1cT7SFenV
Jeg kan ikke huske at dette ble brukt som argument for å legge ned vinmonopolordningen/butikksalg av alkohol. Men når nøyaktig samme informasjon om cannabis blir lagt ut til diskusjon så blir det brukt som argument av forbudstilhengerne om å opprettholde kriminaliseringen og det illegale markedet.
Cannabis bør lovliggjøres og reguleres som for tobakk og alkohol.
Det er ingen som anbefaler noen å røyke og sette seg rett i bilen for å kjøre, eller røyke mens man kjører – på samme måte som for akohol. Men det er ikke enighet om at regelverket fra alkohol med å måle «etter noe» i blodet kan overføres til cannabis på samme måte: http://www.facebook.com/luhm.no/posts/10151372977632461
Dette inngår i sakene som er for store for meg å ta videre, men jeg har delt det jeg har om tanker om dette. Håper en større aktør kan gå dypere inn i saken: http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-grenseverdier-trafikk
Fra kommentar til blogginnlegget: «Hvordan får vi løftet dette fram og få gjort noe med det? Kanskje noe for advokatforeningen? Jeg har allerede skrevet mail til Sveinung Rotevatn i Venstre om temaet, og han har mottatt den og takket for å bli gjort oppmerksom på en ukjent problemstilling. Han skulle få “folkene sine” til å se nærmere på det.»
Jeg har svart: Takk for innspill, og at du har tatt kontakt med et parti!
Jeg håper også at en eller flere journalister, kanskje i samarbeid med kriminologer, kan finne ut mer. Det er en del gravearbeid som skal til.
Etter å ha postet dette fikk jeg også denne henvendelse fra en mann, som ønsker å være anonym:
“I avhøret sa jeg at jeg røyket cannabis i helgene, men ikke hver helg. Det var aldri snakk om hvor store mengder jeg inntok, og det ble heller ikke tatt noen prøver av meg. Jeg har rent rulleblad og har aldri vært i kontakt med politiet for lignende saker tidligere. [..] fikk jeg beskjed via brev om at politiet vurderer å trekke tilbake førerkortet mitt. Jeg skrev et klagebrev via min advokat, men dette var nytteløst. [..] fikk jeg et brev hvor de har vedtatt å ta tilbake førerkortet mitt pga manglende edruelighet. Dette på tross av at jeg i klagen sa meg villig til å starte på urinprøver for å bevise at jeg ikke lengre ruser meg.
Ved å ta fra meg førerkortet gjør de meg i praksis arbeidsledig, med de konsekvenser det får for meg og min samboers økonomi. I klartekst vil dette si at de ødelegger livet mitt, eller rettere sagt, livene våre. Jeg vet ikke helt om de planlegger å gjøre meg “edruelig” ved å la meg sitte hjemme mens livet faller i grus rundt meg, personlig synes jeg dette minner mere om en heksejakt enn noe annet. Dette er vel en direkte reaksjon på at cannabisrelaterte lovbrudd straffes stadig mildere av rettsvesenet, politietaten har tydeligvis bestemt seg for å finne andre måter å straffe mennesker på, i et desperat forsøk på å overbevise noen om at krigen mot narkotika nytter og kan vinnes.
Politiet har ikke informert meg om muligheten til å ta denne kampen gjennom rettsvesenet, de har bare informert meg om at jeg kan påklage avgjørelsen. Det er godt mulig en klage kan forandre avgjørelsen, men jeg vil uansett ikke ha det på meg at jeg mangler edruelighet. Å gå på urinprøver i ett år er meget nedverdigende, uavhengig av om jeg får beholde sertifikatet eller ikke. Jeg vurderer derfor å få dette behandlet av rettsvesenet, noe jeg tydeligvis kan i følge en bacheloroppgave fra en kommende politijurist. Denne oppgaven inneholder en del info om paragrafen politiet benytter for å beslaglegge sertifikater pga manglende edruelighet uten å få dette behandlet av rettsvesenet, og inneholder mange interessante momenter. Om du ønsker å lese den kan du finne den her”: http://brage.bibsys.no/politihs/retrieve/917/bachelor_Kjenes.pdf
Dette blir bare verre og verre. Hvordan kan det påstås at man “slipper straff” når man fratas retten til å kjøre bil? Lovgivningen må endres slik at bruk av cannabis blir likestilt som bruk av alkohol! https://www.facebook.com/luhm.no/posts/10152197179472461
Bergens Tidende 16. august 2014:
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Slapp-straff_-men-mister-lappen-3178106.html
“Flere av ungdommene som ble tatt i hasjaksjonene i Bergen sør i februar i år har mistet retten til å føre motorvogn.
Det skjer etter at det i midten av juni i år dumpet et brev ned i postkassen til flere av dem.
– I avhør skal De ha opplyst at De har røyket marihuana, omtrent annenhver helg, i forbindelse med fest. (…) Det at De har brukt marihuana over en lengre periode, fra 2013 til 2014, vitner om at deres bruk ikke er forenlig med å inneha førerretten til motorvogn. På denne bakgrunn har politiet skjellig grunn til å tro at De har et rusproblem og således ikke fyller kravene til helse som kreves for å inneha retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, står det i ett av brevene fra Fellesforvaltningsenheten til Hordaland politidistrikt.
Det skal være et titall ungdommer som nå har mistet sertifikatet. Flere av dem har hyret inn advokat for å bestride saken.”
Se blogginnlegg: «Cannabis og grenseverdier i trafikken»:
http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-grenseverdier-trafikk
Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen:
Ungdom som har innrømmet cannabisbruk blir fratatt førerkortet. Da bør vel politiet også inndra førerkortet til de som drikker seg full to ganger i måneden?
Hjemmelen for inndragelsen er veitrafikkloven § 34, som krever at innehaveren av førerkort «ikke må misbruke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel», og at førerretten kan inndras dersom vedkommende «ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn … hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det».
Som politiet er sitert på i artikkelen, skilles det ikke mellom alkohol og annet rusmiddel. Det følger klart nok av loven. I prinsippet er det altså det samme om man ruser seg på alkohol eller cannabis. Da bør vel politiet også inndra førerkortet til de som drikker seg full to ganger i måneden? Eller, om man skal følge en av våre lagmannsretter, kan tre ganger i året faktisk være nok – en ganske hårreisende rettsavgjørelse, som politiet uten videre legger til grunn for sin praksis.
For min egen del tror jeg ikke politiet faktisk mener at sporadisk rus, la oss si tre-fire ganger i året, enten det er alkohol eller cannabis, er en sterk indikasjon på at man er rusmisbruker og uegnet til å ha førerkort. Det er heller lett å mistenke at denne reaksjonen er en måte å avskrekke potensielle cannabisbrukere. Vel er cannabis ulovlig, men det er tross alt edrueligheten og trafikksikkerheten som skal danne grunnlaget for vurderingen av førerrett. http://www.bt.no/meninger/debatt/Er-jeg-en-trafikkrisiko-3179135.html
Jeg la inn denne kommentaren:
Takk til professor Marthinussen for et godt innlegg!
For det første, man slipper ikke straff når man fratas retten til å kjøre bil. Det å bruke cannabis er mindre alvorlig kriminalitet – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er veldig alvorlig. http://anitanyholt.no/samfunn/cannabis-grenseverdier-trafikk
For det andre, bruken av NPS (nye psykoaktive stoffer) er økende.
Det er de som må avlevere urin/spyttester i forbindelse med at de er tatt for bruk av cannabis, eller er redd for å bli tatt på slike tester, som oftest endrer rusvanene fra cannabis til NPS. De fleste er ungdommer. http://anitanyholt.no/samfunn/nps
Lovgivningen for cannabis må endres slik at bruk av cannabis blir likestilt som bruk av alkohol. Men det holder ikke bare med avkriminalisering, det illegale markedet må også under kontroll med lovlig produksjon, eksport, import og salg. FN-konvensjonene er under endring, og jeg håper at norske politikere snart innser at dagens politikk bidrar til flere problemer enn det løser, og at Norge stemmer ja til endring i FN i 2016. http://luhm.no/?p=1707
Det er viktig å finne riktige grenseverdier. Her er et forferdelig eksempel på at man tar utgangspunkt i den grenseverdien som er fastsatt (5 nanogram).
Den ubevæpnete 18-åringen som ble skutt og drept av en politimann i Ferguson hadde, som veldig mange andre, røyket cannabis – og i følge CNN er en av hovedgrunnene til at “Grand-jury” ikke ville straffeforfølge politimannen at det ble målt at gutten hadde en blodverdi på 12 nanogram thc. Det er en mildt sagt merkelig begrunnelse. http://www.bbc.com/news/blogs-echochambers-30216293
Det går dessverre ikke an å kommentere, men hadde det gått an så ville jeg ha lagt inn dette:
CNN high driving test shows five nanogram THC limit much too low: Three persons got different results after smoking a joint. Each of the participants smoke three-tenths of a gram of marijuana.
The participants, a 27-year-old girl, uses cannabis daily and showed up to the test with a baseline of 15.9 nanograms of active THC, more than three times the limit in Washington. After smoking she had 36.7 nanograms of THC per milliliter of blood.
Both the men showed up with zero active THC in their system.
The 34-year-old man smokes on weekends, he came in at 26 nanograms after smoking.
The 56-year-old man only smokes occasionally, he came in at 22 nanograms after smoking. http://edition.cnn.com/video/?hpt=hp_c4#/video/us/2013/02/13/dnt-driving-under-influence-marijuana.kiro
Mer om Michael Brown-saken: https://www.facebook.com/luhm.no/posts/716610868411658
Se også: https://www.facebook.com/luhm.no/posts/778332118906199
Bjørn Dahl skriver: «Jeg har nå startet opp prosessen med å få i gang et guppesøksmål for alle dem som er fratatt sertifikatet uten å ha kjørt i påvirket tilstand, såkalt “manglende edruelighet”. Her er lenken til Normal hvor jeg har fått låne plass og kontonr: http://normal.no/gruppesøksmaal
Vi trenger penger for å ta saken til høyesterett, og om nødvendig til menneskerettighetsdomstolen. Hvis der er penger igjen på kontoen til slutt, ser jeg for meg også et oppgjør for dem som blir fratatt sertifikatet og straffet for kjøring i påvirket tilstand på grunnlag av alt for lave grenseverdier.»
Advokat John Erik Nygaard mener Høyesterett bør avklare prinsippielle spørsmål om “manglende edruelighet” i veitrafikkloven.
Kan domstolene gå inn og overprøve forvaltningen når det gjelder inndraging?
Hva ligger i veitrafikklovens edruelighetsbegrep?
– Her har en ingen Høyesterettsavgjørelser, kun sprikende lagmannsrettsavgjørelser.
Spørsmålet blir videre om en kan straffes for å ikke å ha fulgt et ugyldig vedtak, selv om en er kjent med inndragingsvedtaket.
– Denne bestemmelsen om manglende edruelighet brukes til dels aktivt rundt om i politi-Norge uten at Høyesterett har tatt stilling til hva som skal ligge i det prinsippielt viktige begrepet “manglende edruelighet”. Sporadisk bruk av rusmidler, illegale og legale, er ikke tilstrekkelig for å konstatere manglende edruelighet, sier Nygaard.
Nå håper han Høyesterett vil ta saken opp til behandling.
http://www.ranablad.no/Vil_ha_svar_fra_H_yesterett_om_hva_edruelighet_er-5-42-28136.html
Cannabiskulturen farligere enn helseeffektene
– Det farligste ved å bruke cannabis er den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i, ikke helseeffektene, mener sosiologiprofessor Willy Pedersen.
– Det har vært mye snakk om heroin, men hasj er det største illegale rusmiddelet og det som berører flest unge. Nå håper vi på en mer informert debatt om cannabis, sier han.
– Det er ingen som mener at dette stoffet bør selges helt fritt [..] På sikt kan det imidlertid tenkes at man vil se et strengt regulert marked.”
Cannabiskulturen farligere enn helseeffektene. Av Elin Fugelsnes, Perduco / Norges forskningsråd, publisert hos SIRUS 22. oktober 2010: http://www.sirus.no/%E2%80%93+Cannabiskulturen+farligere+enn+helseeffektene.d25-SMJLY38.ips
Fagmøte med professor David Nutt hos SIRUS og SERAF 22. mai 2013: http://anitanyholt.no/samfunn/tid-for-en-evidensbasert-narkotikapolitikk
Miljøpartiet de Grønne har etterlyst en offentlig debatt om utredning av salg av hasj til voksne. Flere av de politiske partiene mener at vi har en del unødvendige forbud som bør fjernes, men de vil heller diskutere om lakrispiper skal få ligge synlig fremme i butikkene igjen, enn om cannabis skal selges i lovlige utsalgssteder med aldersgrense. http://anitanyholt.no/samfunn/lakris
NRK, Nytt på nytt 6. desember 2013.
Knut Nærum: “Kanelbollen inneholder kumarin som er skadelig for leveren i store doser – derfor har EU nå regulert innholdet av kanel i kanelboller, det skal ikke være mer enn 15 milligram pr kilo bakst.”
Jon Almås: “Det er jo et farlig stoff vi snakker om her. Er det ikke bra at noen passer på.. at vi ikke?”
Ingrid Gjessing Linhave spør Rohde (jurist og perm. politiinspektør): Hvor farlig er det? Har du gått mye rundt ved Akerselva og .. og bare .. få se, har du noe kanel i lommene .. he he?
Hanne Kristin Rohde: “Nei, jeg har ikke det altså.”
Jon Almås gir svaret på oppgaven: “Alle går nye veier, unntatt kanelbollen som kan bli forbudt på grunn av noe EU greier.”
Mine kommentarer:
1. “Kanelbollen kan bli forbudt”.
Nei, de innfører ikke et forbud mot kanelboller, men de har regulert det lovlige salget med en restriksjon som sier hvor mye kanel de har lov til å bruke pr kilo bakst.
2. “EU regulerer innholdet av kanel”.
Ja, de innfører ikke et forbud, men en restriksjon. Jeg vil anta bare for næringslivet, ikke privatbakst. Hjemme hos seg selv vil nok folk få fortsette å få bruke så mye kanel de vil i bollene sine. Jeg har vanskelig for å tro at det skal bli en oppgave for politiet med hjemmekontroll av kanelbollebaking.
Det de er bekymret for er de som ofte/daglig kjøper ferdiglagde boller, for hvis de inneholder for mye kanel så kan man få problemer med leveren, som kan være farlig. Det virker som en fornuftig restriksjon, og mengden kan justeres hvis de finner ut at grensen ble satt for høyt/lavt.
3. “Det er et farlig stoff [..] men det selges ikke langs Akerselva”.
Hvis kanel hadde blitt gjort ulovlig å produsere, frakte, selge, kjøpe og bruke, da ville vi kanskje sett at gateselgerne også hadde solgt kanel, om mange nok hadde etterspurt varen. Selv om det ble forbudt så ville det allikevel være de som har lyst på kanelboller, og noen som er villig til å selge kanel. Kanel ville blitt dyrere, fordi alle i den lange salgskjeden skal ha litt fortjeneste. Det ville blitt mer hjemmebaking enn før, og det ville ha foregått salg av kanel mellom venner, som vennetjenester: “jeg tenkte å bake litt til helgen, kunne du ha hjulpet meg med noen gram kanel?” ville man ha ringt en venn og spurt, og noen ville ha kjøpt langs Akerselva fordi de har ingen venner å spørre eller kjøper der av andre grunner. Det er rart med det, det man ikke får lov til smaker for mange ekstra godt.
Selv om kanel er farlig selges det altså ikke langs Akerselva, fordi det er en lovlig vare, fordi det er priset riktig i de lovlige utsalgsstedene, fordi det er for liten fortjenestemulighet for salg av kanel på gata. Det handler om tilbud og etterspørsel.
Det handler også om kvalitet. Hvis kanel hadde blitt forbudt kunne det blitt farligere, fordi prisen per gram ville blitt høy, og da kunne noen et sted i salgskjeden bli fristet til å tilsette noe annet billigere stoff for å øke fortjenesten. Uten innholdsfortegnelse ville ikke kunden kunne vite om det de kjøpte var bare kanel.
Langs Akerselva selges det cannabis, hovedsakelig hasj, det er noe “alle vet”, det har blitt gjort det siden forbudet mot cannabis ble innført. Det blir ikke solgt der fordi det er “farlig og forbudt”, men fordi det er “forbudt (ikke lovlige butikker) og det er jevnlig etterspørsel (mange kunder)”.
Kvaliteten på det som blir solgt vet vi lite om, men salget (både inne og ute) har pågått i mange, mange år så kundene uteblir ikke selv om det mangler innholdsfortegnelse på det de kjøper. Det må også nevnes at det største salget ikke foregår åpenlyst på gata, men inne blant venner og bekjente. Når politiet jager gateselgerne flytter de seg til et annet sted, eller salget spres til flere steder, blir en selger tatt (inne/ute) erstattes denne raskt av en ny. Kundene slutter ikke å kjøpe.
Nå kan selvsagt ikke kanel sammenlignes med verken tobakk, alkohol eller cannabis, ettersom kanel ikke har noen ruseffekt, og etterspørselen etter kanel ikke er like stor.
Det jeg forsøker å si er at hvis kanel hadde blitt forbudt så ville kanel ha blitt oppfattet som mye farligere enn det er, fordi man ville tenkt “kanel og politi” og “kanel og fengsel” og “kanel og kriminalitet”.
De farlige varene tobakk og alkohol er i motsetning til cannabis regulert med annet enn forbud. De er lovlige, men har restriksjoner som kvalitetssikring, aldersgrense og åpningstider, og i tillegg er det lov å dyrke/brygge hjemme (med restriksjoner også for det). Det er fornuftige reguleringer, som også bør gjelde for cannabis. http://www.facebook.com/luhm.no/posts/592188507520562
Jeg har lagt det inn som kommentar hos Nytt på nytt: http://www.facebook.com/nyttpanytt/posts/683802798320818
TV2, 30. august 2013:
«Som gjest på Lorry hos Kristiansen og Strand innrømmer miljøvernminister Bård Vegar Solhjell at han har prøvd hasj. Også Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson innrømmer å ha prøvd det narkotiske middelet, om enn med litt mindre hell.»
MDG har programfestet at de ønsker en offentlig debatt og utredning av lovlig salg av cannabis, med utgangspunkt i det ulovlige gatesalget langs Akerselva i Oslo.
Programleder spør Rasmus Hansson om hasj: «Jeg kan ikke la vær; har du røyka sjæl?»
Og slik blir en interessant debatt om regulering av det illegale markedet stoppet før den starter, med en fleip om eget bruk. http://www.facebook.com/photo.php?fbid=541971325875614
Denne praten foregikk på Lorrys, en restaurant spesielt kjent for sitt brede sortiment av øl. Politikerne drikker vann, mens programlederne drikker øl. Det kan være at ølet i glassene er alkoholfritt, men signaleffekten er uansett at dette rusmiddelet er for voksne, og derfor selges det med aldersgrense. Er du gammel nok avgjør du selv om du vil bruke rusmidlet eller ikke.
Med tanke på hva som skjer rundt i verden når det gjelder cannabispolitikk, blir det lett absurd å høre Solhjell si at han ikke vil «utrede noe som har med narkotika å gjøre» og argumentere for å opprettholde straffetrussel og et uregulert marked fordi «signaleffekten må beholdes fordi det er farlig» – uten å skille mellom rusmidlene eller klare å se at ut i fra et folkehelseperspektiv bør cannabispolitikk styres på samme måte som alkoholpolitikk. http://www.facebook.com/luhm.no/posts/541969619209118
Amerikanerne forventer en økning i bruk av cannabis når de lovlige utsalgsstedene med aldersgrense åpner i Colorado og Washington, men at det vil gå på bekostning av forbruk av alkohol, noe de anser som positivt:
«Are cannabis and alcohol complements, so that drinking can be expected to increase along with pot smoking? Or are they substitutes, implying that more pot smoking will mean less drinking? For analysts attempting to calculate the costs and benefits of legalizing marijuana, the question matters a lot, because alcohol is considerably more dangerous than marijuana by most measures. If the two products are complements, states that legalize marijuana can expect to see more consumption of both, exacerbating existing health and safety problems. But if the two products are substitutes, legalizing marijuana can alleviate those problems by reducing alcohol consumption.»
“Based on existing empirical evidence, we expect that the legalization of recreational marijuana in Colorado and Washington will lead to increased marijuana consumption coupled with decreased alcohol consumption. As a consequence, these states will experience a reduction in the social harms resulting from alcohol use. While it is more than likely that marijuana produced by state-sanctioned growers will end up in the hands of minors, we predict that overall youth consumption will remain stable. On net, we predict the public-health benefits of legalization to be positive.” http://www.forbes.com/sites/jacobsullum/2013/11/01/economists-predict-marijuana-legalization-will-produce-public-health-benefits
3. november 2013, USA, New York Times, by the editorial board: «Marijuana and Alcohol».
«Americans are growing more comfortable with marijuana, with 58 percent favoring legalization, according to the latest Gallup poll. At the same time, some researchers believe they have identified a side benefit to increasing availability of the drug: It could lead to decreased consumption of alcohol among young people.»
«But assuming the argument that alcohol and marijuana are “substitutes” bears out, that could be good news, especially for road safety. Of the two substances, alcohol is far more hazardous.» http://www.nytimes.com/2013/11/04/opinion/marijuana-and-alcohol.html
4. november 2013, Norge, Romerikes Blad: «74 personer tatt i stor narkoaksjon».
Målet med aksjonen var ifølge politiet å skape uro i narkotikamiljøene og øke oppdagelsesrisikoen. På en pressekonferanse mandag ettermiddag opplyste politiet om at de aller fleste som er pågrepet befinner seg i aldersgruppen 18-23 år.» http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6960986.ece
En gang i nær fremtid kommer man til å undres over at myndighetene brukte Politiet til å oppdra myndige mennesker og kontrollere at de kun drakk alkohol. http://luhm.no/?p=3075
Se også: http://www.facebook.com/luhm.no/posts/575481162524630
http://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10151653283387461
Marijuana is Safer: «Even the New York Times is pushing the «marijuana is safer than alcohol» message… “If it turns out that cannabis and alcohol are substitutes, then by my scoring system, legalizing cannabis is obviously a good idea,” Mr. Kleiman said. “Alcohol is so much more of a problem than cannabis ever has been.» http://www.nytimes.com/2013/10/27/us/few-problems-with-cannabis-for-california.html
Fagmøte med professor David Nutt hos SIRUS og SERAF 22. mai 2013.
http://anitanyholt.no/samfunn/tid-for-en-evidensbasert-narkotikapolitikk
Utdrag fra “Think cannabis is harmless?” No. Does anyone? But what about propagating drug hysteria? Is that harmless? Av: Fiona Measham , David Nutt , Josh Hulbert, 24. oktober 2013:
The other major negative impact of cannabis use is that of getting a criminal conviction for possession or other minor cannabis offences. These have a profound impact on future employment and travel opportunities, disproportionately affect the UK minority ethnic population, particularly black young men, and may preclude them from serving as police officers, teachers, nurses and politicians. Those, in our view, are far far more significant problems, but perhaps they are less suited to creating sensation than the fear of one’s children becoming “insane”.
In comparison with this uncertain 2-fold increase in psychosis risk from heavy persistent cannabis use, the risk of lung cancer from heavy and persistent cigarette smoking is increased by about 25 times. Now that is a public health catastrophe. Cannabis smoke can irritate lungs, but is not definitively linked to lung cancer. Cigarettes are moreover a particular catastrophe for people with schizophrenia, who smoke at vastly higher rates than the general population, a major reason they live shorter lives on average. But the association between legal tobacco and psychotic illnesses, or indeed suicide, is not of much interest to the media.
This year, a fascinating analysis was published of hospital admissions recorded for ‘cannabis psychosis’ over the brief period when cannabis was in Class C. Admissions fell when cannabis was made Class C and rose again when it became Class B. The lead author of this research, Ian Hamilton, points out that a causal link cannot be definitively made. Even so, after this finding, how can the Mail and others maintain their position that it is their heartfelt concern for the mental health of our children that justifies tough penalties for cannabis possession, and that those who argue against criminalisation recklessly endanger young people’s minds? Whilst they dedicate pages to emotive anecdotes of cannabis victims, wildly misrepresent research on mice and report unpublished research when it can be distorted to fit their view, they unsurprisingly did not cover this peer-reviewed analysis.
Tragically, it seems likely that the harmful consequences of promoting criminalisation, instead of education, to ‘send messages’ on drugs fall disproportionately on the very same people most vulnerable to any increased risk of psychosis that cannabis may produce. They are not the demographic of cannabis victims which the Mail focuses their sympathies on. A cannabis-using young person who is black, male, an immigrant or child of immigrants, lives in an urban area, and has an unstable home life has many of the risk factors for psychosis, and is precisely the demographic most likely to be arrested for cannabis possession. The disproportionate laws for which the Mail has lobbied, supposedly to reduce the harms of cannabis, just compound the harm falling on the most vulnerable.
http://drugscience.org.uk/blog/2013/10/24/think-cannabis-harmless-no-does-anyone-what-about-propagating-drug-hysteria-harmless
Se også: http://luhm.no/?p=3075
«David Nutt viste til FN-sesjonen i 2016, der FNs narkotikapolitikk skal opp til revisjon, og oppfordret Norge til å bruke tiden frem mot denne datoen til å stille seg i førersete for å endre FNs politikk slik at den åpner for nasjoner til lovlig å kunne regulere sine markeder, der cannabismarkedet spesielt blir trukket frem.» http://anitanyholt.no/samfunn/tid-for-en-evidensbasert-narkotikapolitikk
Se også «Endring av FN-avtalen for å stoppe krigen mot narkotika»: http://luhm.no/?p=1707
Jeg liker godt perspektivene som kommentarene og innleggene har på bruk av cannabis planten! Jeg er ikke i tvil om at marihuana vil bli legalisert i norge, det er bare snakk om tid. Vi trenger lederskifte i de fleste institusjonene som støtter i forbudet i Norge og Europa generelt. Det er umulig å ignorere potensialet i denne medisinen veldig mye lengre, for dagens globalisering og informasjonsflyt på tvers av landegrensene gjør denne kampen for legalisering et sikkert og klart oppnåelig mål. Jeg tar for meg naturen i planten på min blogg, og håper flere deltar i det tabu-belagte temaet UTEN å frykte for å bli stemplet som narkoman eller bli sett ned på.
Folkeaksjonen LUHM fungerer som en underskriftskampanje på facebook for å samle støtte til kravet om å erstatte det illegale cannabismarkedet med et lovlig marked, lignende vinmonopolordningen.
Hensikten med å trekke inn David Nutt er ikke å skape diskusjon rundt eventuell medisinsk nyttevirkning. Det finnes mange andre nettsider og sider/grupper på facebook hvor det kan diskuteres.