Den virkelige debatten om cannabis
Feil bruk av statistikk hindrer en seriøs debatt om de alvorlige problemene knyttet til cannabis.
Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj?, så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken. I FN diskuterer man å endre de internasjonale konvensjonene. Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked.
Vi trenger en seriøs debatt om de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: Hvor farlig er det illegale markedet?
Debatten i FN må også opp til diskusjon blant norske politikere.
Debattinnlegg hos NRK Ytring 26. juni 2014
Den virkelige debatten om cannabis
Feil bruk av statistikk hindrer en seriøs debatt om de alvorlige problemene knyttet til cannabis. I FN diskuterer man å legalisere markedet.
NRK publiserte den 16. juni en artikkel som bygger på en kartlegging av drapsstatistikken de siste ti årene, hvor drap ble begått i beruset tilstand. Den viser at 125 drap ble begått av 118 gjerningspersoner. Av dem var cannabis involvert i 29 drap. Av de 29 drapene cannabis var involvert i var gjerningspersonen i ti av drapene beruset utelukkende på cannabis. Disse tallene resulterte i den sensasjonspregete overskriften: «Cannabis er overrepresentert i drapstallene».
I en tidligere artikkel fra NRK, om samme sak, kommer det frem at det er nesten umulig å si hva som utløser et drap. At en gjerningsperson er påvirket av rusmidler er ikke det samme som at rusen utløser drapet eller er den direkte årsaken. Sammen med rusmidler, er tidligere voldshistorikk, alvorlige psykiske lidelser og sosiale forhold viktige faktorer som ofte spiller inn.
Hva ligger bak tallene?
Alt vi kan slutte ut fra NRKs sak er at ti drap (av 125) ble utført «kun i cannabisrus». Vi vet ikke på hvilket grunnlag man har definert «ruset på cannabis». Ikke-aktive metabolitter kan spores i urintest uten at personen er påvirket. Det kan være at personen ikke har vært beruset, men har testet positivt fordi det ble funnet metabolitter i kroppen. Det kan også være at personen var beruset på cannabis, men at drapet uansett ville ha skjedd, vi vet som sagt ikke noe om foranledningen til hvorfor det skjedde.
Disse opplysningene brukes som argument for at forbudspolitikken må bestå. Ti drap over en periode på ti år, uten dokumentasjon for at det er rusmiddelet i seg selv som førte til drapene, skal liksom være et argument for å opprettholde forbudspolitikken?
Illegalt marked koster tusener av liv
Selv om det skulle vært rusmiddelet i seg selv som var årsaken til drapene, så er det ikke det den store debatten handler om. I FN diskuterer man om det illegale markedet, drevet av grenseoverskridende organisert kriminalitet, skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere.
Det er ikke bare cannabis som blir diskutert i FN, men når blant annet The Global Commission on Drug Policy anbefaler at regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis så er det fordi dette er det største markedet for illegale rusmidler. Det gjelder også i Norge.
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) vurderer internasjonal organisert kriminalitet som en av de største truslene mot menneskers sikkerhet, og påpeker at den globale narkotikaindustrien omsetter verdier som trolig er på størrelse med verdens olje- og gassindustri. Vi snakker om milliarder av kroner som går inn i den illegale økonomien. Norske organisert kriminelle sier rett ut at «salg av hasj er melkekua vår». En ny undersøkelse, hvor forskere har analysert kloakk- og avløpsvann i 44 europeiske byer, viser at Norge er på tiendeplass i Europa i bruk av cannabis. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien.
Norge bør støtte et lovlig regulert marked
Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked. Det er det som blir diskutert i FN, og som må opp til diskusjon også blant norske politikere. Staten har ansvar for å hindre illegale markeder som vokser seg store og kraftige og som truer både myndighetene og borgernes helse og sikkerhet. Narkotikaproblematikken er global, og forbudspolitikken har virket mot sin hensikt. Skal staten overta eller skal kriminelle nettverk fortsatt styre markedet. Det er hva debatten i FN handler om.
Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj?, så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken. Vi trenger en seriøs debatt om de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: Hvor farlig er det illegale markedet?
Se også:
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv
Det uoppnåelige målet om et rusfritt samfunn
LUHM i debatt med justisministeren på NRK Dagsnytt 18
Paul Larsson har rett i at Actis «tillegger «motstanderne» andre og mye enklere meninger enn de stort sett har.»
Mina Gerhardsen (Actis) har tidligere sagt at det «å oppheve forbudet mot cannabis fjerner ikke problemet med internasjonal kriminalitet.» Og anbefalte den norske Regjering å ikke stemme for endring av FN-konvensjonene i 2016, og beholde den globale forbudspolitikken.
Actis sier at de «ønsker en diskusjon basert på fakta», men har ikke noe eget punkt når det gjelder det globale aspektet. Mafia og karteller i Italia og Mexico blir så vidt nevnt, men FN-konvensjonene er et internasjonalt rammeverk, og det skaper globale problemer, ikke bare i de to landene. Problemstillingen som diskuteres i FN avfeies på en enkel måte. Norge i et globalt perspektiv er et ikke-tema.
Skadereduksjon handler ikke bare om forbruk, men i stor grad om å redusere skader relatert til det illegale markedet/økonomien.
Det internasjonale rammeverket bør endres slik at de land som ønsker det får produsere, frakte og selge cannabis ment for rekreasjonell bruk. Cannabis bør være en handelsvare lignende som for alkohol, og selges i lovlige utsalgssteder, feks lignende vinmonopolordningen.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/837025156370228
Dette må sees i sammenheng med at Actis i et innlegg i Aftenposten i dag sier at de er bekymret for manglende solidaritet – men de viser selv ingen solidaritet i forhold til det globale perspektivet.
George Gooding: «Actis lurer seg selv med fantasien om at cannabisindustrien styrer amerikaneres holdninger til marihuana. Og forveksler næringen med folk som er politisk uenig med dem selv.» http://www.minervanett.no/cannabispopulismen
Fra kommentarfeltet til Gerhardsens artikkel, om Goodings svar:
«Nydelig svar til en utrolig dårlig fakta bassert kronikk av Mia. Med en generalsekretær som ikke evner å holde seg til fakta og som må vrir og vender på tall og sannheter, for å finne dekkning for sin organisasjon komersielle interesser, gir meg et særdeles dårlig inntrykk av Actis.» http://www.nrk.no/ytring/folg-cannabispengene-1.12039496
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/769048659834545
Dagsavisen 8. juli 2014:
http://www.dagsavisen.no/samfunn/ber-solberg-stoppe-fn-ja-til-hasj
Det neste store veiskillet i global narkotikapolitikk er FN-møtet (UNGASS) om narkotika i 2016. Hele narkotikakonvensjon ligger på bordet igjen, sier generalsekretær Mina Gerhardsen i Actis, Rusfeltets samarbeidsorgan.
Actis sender nå brev til statsministeren og tre aktuelle ministre sammen med Forut – solidaritetsaksjon for utvikling.
Gerhardsen vil også utfordre utenriksminister Børge Brende (H), helseminister Bent Høie (H) og statsminister Erna Solberg (H) om å være klare anti-hasjambassadører fram mot møtet i 2016.
Gerhardsen mener det haster for norske myndigheter å komme på banen, fordi prosessen foran UNGASS-møtet allerede er godt i gang.
Nylig var Actis i møte hos EU-kommisjonen der det ble diskutert hva de skal spille inn.
– Det er også mange andre viktige møter framover mot 2016, som partsmøter i desember og mars. Her er det viktig at Norge deltar for å fronte vårt syn. Det mener jeg vi også bør gjøre på mange andre arenaer hvor helseministeren, justisministeren og statsministeren snakker med sine kollegaer globalt, sier Gerhardsen.
VG 8. juli:
Norske organisasjoner ber regjeringen om å stille seg i spissen for et klart nei.
http://www.dagbladet.no/2014/07/08/nyheter/politikk/cannabis/narkotika/hasj/34241662
«Actis ble lansert 1. februar 2003 og er en fortsettelse av det tidligere Avholdsfolket Landsråd.
Ved lanseringen av Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan sluttet ti nye organisasjoner seg til felleskapet, og Actis representerer nå 23 organisasjoner. I tillegg har vi tre assosierte medlemsorganisasjoner, Minotenk – minoritetspolitisk tenketank, Skeiv verden og Internasjonal Helse- og Sosial Gruppe (IHSG).» http://actis.no/no/om_actis
Når Actis sender sin anbefaling til regjeringen på vegne av seg selv og deres støtteorganisasjoner, så vil man kanskje tro at alle disse organisasjonene har satt seg godt inn i politikken og prosessen i FN. Det er derfor viktig å få synliggjort at det ikke er slik.
Linda Noor som er daglig leder for Minotenk skriver:
«Narkotikapolitikk er dessverre et område som ingen hos oss har nevneverdig kompetanse på.»
På spørsmål fra Ståle Nygård om hvorfor de er støttemedlem hos Actis svarer hun: «Vi deler på kostnader på tjenester i deres kontorfellesskap som vi ellers ikke hadde hatt råd til.» Og «Uten at vårt styre har tatt stilling til et narkotikafritt samfunn, så har jeg personlig ikke noe problem med det som et mål.» https://www.facebook.com/stale.nygard/posts/738909856154825 / https://www.facebook.com/IngeborgSenneset/posts/10154485229555624
Se også:
Et demokratisk problem: http://luhm.no/?p=4280
Atle Simonsen, formann i Fremskrittspartiets Ungdom tar i Dagbladet den 15.8 opp norsk alkoholpolitikk til debatt, i en artikkel med tittelen «Pils er ikke narkotika». http://www.dagbladet.no/2014/08/15/kultur/meninger/kronikk/debatt/alkohol/34805697
Jeg la inn dette som kommentar til debattinnlegget, men det ble fjernet.
Jeg har sendt det til Dagbladet som en replikk, og håper å få det på trykk. Jeg har også bedt om svar på hvorfor kommentaren ble fjernet, da den ikke bryter med noen av debattreglene:
Øl er ikke narkotika, vin og sprit er også lovlige rusmidler i kategorien alkohol.
Det at de er lovlige gjør at vi kan ha fonuftige diskusjoner om hvor og hvordan de skal produseres, eksporteres, importeres, selges og brukes. Det vil kunne være politisk uenighet om hvor strenge reguleringstiltakene skal være (aldersgrenser, åpningstider, antall utsalgssteder osv), og restriksjonene vil kunne endres over tid.
Det hadde vært en fordel om dette også gjaldt for narkotika – men det må skilles mellom stoffene. Det er stor forskjell på hasj og heroin selv om begge deler per i dag står oppført på narkotikalisten (illegale rusmidler og medisiner). Det er mange som mener at cannabis bør lovliggjøres feks lignende Vinmonopolordningen for alkohol. http://luhm.no/?p=4540
Fordi alkohol er et lovlig rusmiddel er det myndighetene og ikke organisert kriminelle nettverk som har kontroll over markedet. Når det gjelder cannabis snakker vi om milliarder av kroner som går inn i den illegale økonomien. Norske organisert kriminelle sier rett ut at «salg av hasj er melkekua vår». Vi vet at det illegale salget bidrar til vold, korrupsjon og hvitvasking. http://luhm.no/?p=4326
Forbudet mot cannabis har mange likhetstrekk med forbudstiden for alkohol. Det er en kamp som politiet ikke vil klare å vinne, men det er politikerne som har makt til å endre lovverket. http://luhm.no/?p=4594
De fleste av dagens kunder ønsker et ferdig, kvalitetssikret produkt med varedeklarasjon. Lovlige utsalgssteder, feks lignende Vinmonopolordningen krever endring av FN-konvensjonene for narkotika. Norge skal stemme ja eller nei til endring av det internasjonale rammeverket i FN i 2016. Vi bør stille oss solidariske med de landene som krever endring fordi forbudspolitikken rammer dem hardest, men også for vår egen del. http://luhm.no/?p=1707
Aftenposten: «The New York Times krever cannabislegalisering i hele USA.» http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/The-New-York-Times-krever-cannabislegalisering-i-hele-USA-7649727.html#.U9ZJ67Hq5oD
Dagbladet: «En av verdens største aviser tar et oppgjør med marihuanaforbud: Det har ført til stor skade på samfunnet. Vil legalisere rusmiddelet.» http://www.dagbladet.no/2014/07/27/nyheter/utenriks/marihuana/usa/new_york_times/34518116/
Dette er en fin oppfordring fra New York Times til politikerne, som også kan sees som en oppfordring om at USA bør stemme ja til endring av FN-konvensjonene (2016). Regjeringen kan ikke bare si at delstatene kan lovliggjøre og regulere cannabis til rekreasjonelt bruk, fordi det bryter med konvensjonene. Det er lettere for dem, i etterkant av folkeavstemninger (vektlegges sterkt i USA) som vedtar å legalisere, å si at de forholder seg til at de gjør det, og at de ikke vil straffe dem for det. At en regjeringen godtar det er dessuten ingen garanti for at den neste gjør det.
Hvis regjeringen ønsker å oppheve forbudet (et internasjonalt forbud) – så vil det være veldig interessant, fordi regjeringen/kongressen kan ikke både tillate produksjon og salg til rekreasjonelt bruk og i FN stemme ja til å beholde et internasjonalt rammeverk som forbyr det.
Det er ingen fordeler ved at det er organisert kriminelle nettverk som skal stå for produksjon, eksport, import og salg. Da alkoholforbudet ble opphevet og erstattet med et lovlig marked så fikk staten kontroll. Det er mer samfunnsnyttig både nasjonalt og globalt. Derfor er det viktig at de internasjonale konvensjonene endres, så produksjon, eksport, import og salg kan skje lovlig, slik som for alkohol.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/716610868411658
Kommentar lagt inn til stortingsrepresentant John Christian Elden (H) i debatten om endring av de internasjonale FN-konvensjonene: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10154435147420096
Fra The Organisation of American States (OAS)s rapport, 2013 (som blir diskutert i FN):
«Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.»
«Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt til smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.» http://www.oas.org/documents/eng/press/highlights.pdf
I FN blir det nå diskutert å endre det globale rammeverket slik at det åpner for lovlig produksjon, eksport, import og salg, for de land som ønsker det. Norge bør stille seg solidariske med de land som krever endring av konvensjonene fordi de er særlig rammet av forbudspolitikken – med tusenvis av drapsofre, men også for vår egen del.
For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. Det er et globalt problem som fører til krig, korrupsjon, hvitvasking og annen elendighet. Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien.
Det finnes ingen fordeler ved at det er mafia og organisert kriminelle nettverk som står for produksjon og salg av cannabis til nærmere to hundre millioner forbrukere i verden. Her i Norge er det blant annet Hells Angels som står for mye av salget, og jeg ville ha foretrukket at inntektene gikk til fellesskapet og ikke til organisert kriminelle. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152064430762461
At forbudspolitikken (globalt) bør opprettholdes fordi våpenindustrien kanskje er større – og hvis vi innfører en modell (nasjonalt) for cannabis lignende vinmonopolordningen for alkohol – så kan man like gjerne ha frislipp av våpen, er mildt sagt et merkelig argument i debatten om endring av de internasjonale konvensjonene, og hvor statssekretæren spør: «is it a success or a failure?»
Din kommentar til hennes spørsmål, hvor du svarer «sånn er livet», vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal si til. Det virker ikke som du forstår problemstillingen. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/708304962575582
Aftenposten 22. juli 2014,”Absurd å gjøre cannabis lovlig”
Helga Tveit psykologspesialist og Øistein Kristensen lege og forsker, Sørlandet Sykehus:
“Ut fra et helseperspektiv er det ingenting som tilsier at det er klokt med legalisering av cannabis.”
“Avkriminalisering er en annen debatt. Vi kan sikkert få en debatt om eventuelle nye grenser for straff.” http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Absurd-a-gjore-cannabis-lovlig-7645174.html
Avkriminalisering uten å ta kontroll over produksjons- og salgsleddene vil ikke erstatte det illegale markedet, som skaper problemer også for andre land i verden. I FN blir det nå diskutert om det illegale markedet skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere. http://luhm.no/?p=1707
Endring av de internasjonale FN-konvensjonene vil kunne åpne for at de land som ønsker det kan produsere/importere og selge cannabis lovlig. Norge bør si ja til endring av det globale rammeverket i solidaritet med de land som er hardest rammet av forbudspolitikken, men også for vår egen del.
For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. Global mafiavirksomhet har en omsetning lignende multinasjonale konsern, til og med stater. Med denne slagkraften kan mafiaen gå fra mer tradisjonell kriminalitet til å infiltrere samfunnet på enda mer snikende og varig vis. Det de tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig. “Hasj er melkekua vår” sier også norske kriminelle nettverk. Det er ingen fordeler ved at det er organisert kriminalitet som står for produksjon/import og salg. http://luhm.no/?p=4432
Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien. Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis. http://luhm.no/?p=1735
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Alkohol er et farlig rusmiddel, men det er enda farligere hvis det blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst, det er tryggere når det blir solgt bare til voksne i lovlige utsalgssteder – slik er det for cannabis også.
Alle rusmidler har skadepotensiale, men et lovlig marked er å foretrekke fremfor et illegalt marked. Lovlig salg med kvalitetssikrete varer, solgt med aldersgrense og med varedeklarasjon gjør rusmiddelet tryggere å bruke. Når man kjøper alkohol så vet man hvilken alkoholprosent den inneholder, det er i tillegg en maksgrense for alkoholprosent, og kunden vet hva de kjøper og får i seg. Slik bør det også være for cannabis.
Aftenposten slettet kommentaren over, selv om den ikke brøt med noen av debattreglene.
Jeg la inn en ny kommentar, men den ble også fjernet: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152152192547461
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Absurd-a-gjore-cannabis-lovlig-7645174.html
Vi har ytringsfrihet, fordi vi er avhengig av at vi hører de tingene vi egentlig ikke har lyst til å høre, for at den demokratiske modellen skal fungere.
Ytringsfrihet er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme til orde, og uten at vi kjenner motargumentene kan vi ikke vite om vi har rett.
Gjennom en åpen og opplyst samfunnsdebatt, med fri utveksling av argumenter, får borgerne mulighet til å gjøre seg opp en mening om viktige samfunnsspørsmål og grunnlag for å treffe politiske valg.
Dette fremmes ved at de politiske partiene er aktive i samfunnsdebatten, gjennom organisasjoner og deltakelse i det sivile samfunn, frie og uavhengige medier, åpenhet og innsyn i offentlige beslutningsprosesser, og formell og reell ytringsfrihet for borgerne. En slik meningsutveksling skal tjene den bedre innsikt og den bedre beslutning. http://anitanyholt.no/samfunn/ytringsretten-er-ingenting-verdt-om-vi-ikke-bruker-den
Svar fra Aftenposten: Konklusjonen er: helt klart en misforståelse. De er nå lagt tilbake.
Astrid-Therese Theisen, leder, Akershus KrFU:
«Forskning tyder på at hyppig bruk av cannabis blant annet kan føre til angst, depresjoner og psykose, tilstander som igjen, i ytterste konsekvens, kan føre til selvskading og selvmord. Dette er veldig alvorlige psykiske lidelser og er noe vi i aller høyeste grad må vektlegge i debatten.»
«Til dere som gjerne vil nyte en joint lovlig: Jeg beklager, men deres nytelsesønsker er for meg langt fra like viktig som å beskytte de mest utsatte i samfunnet vårt. Noen ganger må vi begrense noen menneskers frihet slik at andre kan få beholde sin. Det viktigste må tross alt være solidariteten og at vi sørger for at flest mulig har det bra.»
Både alkohol og cannabis er rusmidler som gir glede, men som også har skadepotensiale. Alkohol er et farlig rusmiddel, men det er enda farligere hvis det blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst, det er tryggere når det blir solgt bare til voksne i lovlige utsalgssteder – slik er det for cannabis også.
Alle rusmidler har skadepotensiale, men et lovlig marked er å foretrekke fremfor et illegalt marked. Lovlig salg med kvalitetssikrete varer, solgt med aldersgrense og med varedeklarasjon gjør rusmiddelet tryggere å bruke. Når man kjøper alkohol så vet man hvilken alkoholprosent den inneholder, det er i tillegg en maksgrense for alkoholprosent, og kunden vet hva de kjøper og får i seg. Slik bør det også være for cannabis.
At de som får problemer med sin rusmiddelbruk skal få hjelp er nok de aller fleste enige om, men ikke alle er enige i at all bruk er misbruk. Det er en ideologi som er skapt og opprettholdes av avholdsbevegelsens sterke interesseorganisasjoner, gjennom deres visjon om det «rus-/narkotikafrie samfunn». På bakgrunn av dette har det vært vanskelig å ha en fornuftig debatt om lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet i Norge.
Cannabis er det mest solgte og kjøpte rusmiddelet også i Norge. En ny undersøkelse, hvor forskere har analysert kloakk- og avløpsvann i 44 europeiske byer, viser at Norge er på 10. plass i Europa over bruk av cannabis. Noen har nødvendigvis solgt dette, og alle inntektene går inn i den illegale økonomien.
Skadevirkninger ved bruk blir i stor grad trukket frem i debatten, mens det er mindre interesse for å snakke om skadevirkninger av forbudspolitikken. Kontrollkostnadene er beviselig langt høyere enn brukskostnadene.
Alkoholforbudet ble ikke opphevet fordi man fant ut at rusmiddelet i seg selv var harmløst. Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere. Det er staten, ikke grenseoverskridende organisert kriminelle nettverk som skal ha kontroll over cannabismarkedet. Krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking er et globalt problem. Det er behov for et annet rammeverk enn forbudspolitikk.
Det å diskutere gang på gang «hvor farlig er cannabis?» avsporer debatten fra det den handler om på internasjonalt nivå; de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: hvor farlig er det illegale markedet/økonomien?
Tilleggskommentar:
I FN blir det nå diskutert om det illegale markedet for narkotika skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere.
For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. Global mafiavirksomhet har en omsetning lignende multinasjonale konsern, til og med stater. Med denne slagkraften kan mafiaen gå fra mer tradisjonell kriminalitet til å infiltrere samfunnet på enda mer snikende og varig vis. Det de tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig. «Hasj er melkekua vår» sier også norske kriminelle nettverk. Det er ingen fordeler ved at det er organisert kriminalitet som står for produksjon/import og salg.
Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien. Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis.
Fra OASs rapport, 2013: «Criminal activity associated with the production, but mainly with the trafficking of drugs to the end-use countries and markets is overwhelmingly greater and more alarming than that associated with retail and consumption.» http://www.oas.org/documents/eng/press/highlights.pdf
Astrid Nøklebye Heiberg (H), stilte i mars spørsmål i FN, på vegne av Storting og Regjering, om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens forbudspolitikk, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viser spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet. http://luhm.no/?p=1707
Krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking er et globalt problem. Det er behov for et annet rammeverk enn forbudspolitikk. Norge bør, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, stille oss ikke bare solidariske med de land som krever endring, men i førersetet for å endre FNs politikk, slik at den åpner for nasjoner til lovlig å kunne regulere sine markeder slik de finner det mest hensiktsmessig, for å erstatte det illegale markedet.
http://www.ukeavisenledelse.no/synspunkt/astrid-therese-theisen/cannabis-din-beskyttelse-er-viktigere-enn-min-nytelse
Øystein Schjetne skriver i sin kronikk (svar til Ståle Nygård): «Istedenfor legalisering ligger løsningen blant annet i å tidoble informasjonsarbeidet i konsumentlandene.» http://www.minervanett.no/ingen-losning
Jeg har lagt inn denne kommentaren:
Øystein Schjetne skriver at befolkningen i konsumentlandene ikke er kjent med situasjonen, altså at det er kriminelle organisasjoner og mafia som tjener på produksjon og salg av illegale rusmidler, og mener at løsningen er å tidoble informasjonsarbeidet i konsumentlandene slik at flere hundre millioner forbrukere i hele verden slutter å kjøpe varene. Det er den samme holdningen og argumentet som har blitt brukt i alle år: hvis man kan klare å få alle de som kjøper til å slutte med det, så er det ingen å selge til – og som har ført til den situasjonen vi nå har – for hvert år som går vokser kartellene, mafiaen og den globale illegale økonomien seg større og sterkere. Det har ført til krig og elendighet. Bare ett år til med samme politikk har store følger.
Det er forbrukere i alle land i verden, det er ikke bare rike land som har forbrukere, men når Latin-Amerika har blitt hørt i FN og fått vedtatt at endring av konvensjonene for narkotika – det globale rammeverket – skal opp til diskusjon, så er det fordi deres land er særlig rammet av forbudspolitikken.
Spesielt Mexico, som er bindeleddet mellom Latin-Amerika og USA. Situasjonen i Mexico dreier seg ikke bare om krig mellom karteller og andre organisert kriminelle nettverk, men at de har blitt så mektige at myndighetene gikk inn med våpen i et forsøk på å stanse dem. Det har ikke lykkes, myndighetene er i ferd med å tape kampen. Redd Barna meldte i 2011 at «Både voksne og barn er fanget i kampen mellom de ulike narkotikakartellene, og myndighetenes kamp for å nøytralisere dem.»
Fra The Organisation of American States (OAS)s rapport, 2013:
«Krigen og volden i Latin-Amerika berører ikke bare innbyggerne, men samfunnet som helhet, og skaper korrupsjon som undergraver sivile og statlige institusjoner og påvirker demokratiske styresett.
Den kriminelle aktiviteten som er knyttet til produksjon, men spesielt til smugling til sluttbrukerland og markeder, er overveldende større og mer skremmende enn det som er assosiert med (lovlig) salg og forbruk.» http://www.oas.org/documents/eng/press/highlights.pdf
Den samme utviklingen som har skjedd i Latin-Amerika ser vi også i Afrika, problemet er voksende. Fra The West-Africa Commission on Drugs rapport, 2014:
«I en stadig mer global verden, har Vest-Afrika blitt en attraktiv destinasjon for grenseoverskridende organisert kriminalitet. Narkotikakarteller har samarbeidet med lokale partnere for å få regionen til å bli en betydelig transportrute til Europa og Nord-Amerika for illegale stoffer som produseres i Sør-Amerika og Asia.»
De skriver også mye om korrupsjon, bla.: «Colombianske narkotikasmuglere finansierte re-valgkampanjen av president João Bernardo ‘Nino’ Vieira, for å få ham valgt til tjeneste for narkotikasmuglere.» http://www.wacommissionondrugs.org/WACD_report_June_2014_english.pdf
Schjetne skriver at «det er et halvt århundre siden Sør-Amerika eksporterte cannabis til USA.» Fra UNODCs rapport, 2014:
«Med tanke på størrelsene, utgjør Uruguay og delstatene Colorado og Washington en svært liten del av det totale cannabismarkedet. Eksperter anslår kartellenes (Latin-Amerika) tap til nesten 3 milliarder dollar etter initiativene i Colorado og Washington.» http://www.unodc.org/documents/wdr2014/World_Drug_Report_2014_web.pdf
De internasjonale FN-konvensjonene for narkotika er et globalt rammeverk, det er ikke bare cannabis som blir diskutert, men cannabis er det største markedet. Det at Uruguay og (foreløbig) to delstater i USA har legalisert cannabis, og forsøker å løse sine egne problemer er ikke en global løsning. De internasjonale konvensjonene, det globale rammeverket, må endres.
Når det gjelder andre stoffer enn cannabis skriver UNODC bla. dette om produksjon og smugling fra Latin-Amerika til USA:
Heroin: «Tilgjengeligheten for heroin i USA fortsetter å øke, trolig på grunn av det høye nivvået av produksjon i Mexico. I tillegg til heroin fra Latin-Amerika, kan heroin fra Sørvest-Asia nå det nordamerikanske markedet i større mengder. Pakistan og India er fortsatt blant de største leverandørene til Canada. USA har ikke rapportert om en betydelig strøm av heroin fra Canada.»
Kokain: «USA har estimert at 95 prosent av all kokain beslaglagt i 2012 kom fra Colombia.»
«Brasil har omtrent halvparten av befolkningen i Sør-Amerika; det er et land som er sårbart for både kokainsmugling, på grunn av sin geografi (som gjør det til et praktisk klargjøringsområdet for kokainen som blir smuglet til Europa).»
Metamfetamin: «I Nord-Amerika, har produksjonen av metamfetamin økt de siste årene, etter store beslag i Mexico de siste fem årene (fra 341 kg i 2008 til 44 tonn i 2012).»
Schjetne skriver at problemet er at de som agiterer for legalisering, ikke har noen konkret løsning.
Fra The Organisation of American States (OAS)s rapport: «Når det gjelder endring av de internasjonale FN-konvensjonene peker tegn og trender mot avkriminalisering eller legalisering av produksjon, salg og forbruk av cannabis. Det synes ikke å være betydelig støtte, i noen land, for avkriminalisering eller legalisering av handel med andre illegale rusmidler.»
Legaliseringsdebatten er todelt.
1) FN-konvensjonene er et globalt rammeverk. Man kan ikke ha et rammeverk som fører til de konsekvensene det har gjort.
2) Endring av rammeverket vil kunne åpne for lovlig produksjon/import og salg, for de land som ønsker det.
Jeg er blant de som mener at alle illegale rusmidler bør lovliggjøres og reguleres, på ulike måter. Som talsperson for «Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana» mener jeg at cannabis bør selges med aldersgrense i lovlige utsalgssteder, ganske likt som for alkohol. Cannabis er det største markedet, og problemene med det illegale markedet/økonomien vil bli betydelig mindre. Hvordan de andre rusmidlene skal lovliggjøres og reguleres må andre aktører mene noe om, men selv om man ikke har en konkret løsning så må det være rom for å si at man ønsker at den politikken som har vist seg å ha katastrofale følger ikke skal videreføres.
Øystein Schjetne svarer:
«Jeg er hjertens enig i det aller meste i dette innlegget. (Med unntak for at UNODC-rapporten motsier det jeg skriver om at det er et halvt hundreår siden Sør-Amerika eksporterte cannabis til USA. Som det fremgår av det aktuelle avsnittet i rapporten er det snakk om meksikansk cannabis, og Mexico ligger som kjent ikke i Sør-Amerika.)
Ellers er innlegget et godt eksempel på det jeg skriver om, at de som ønsker legalisering av cannabis bruker eksempler fra kokainkrigen, men nekter å gå inn i debatten om legalisering av kokain.»
Jeg har lagt inn en ny kommentar:
Henvendelsen til FN, hvor det kreves endring av konvensjonene for å erstatte dagens illegale narkotikamarked med et lovlig marked, for å hindre vold og drap som følge av den illegale narkotikatrafikken, var en felles ærklæring fra regjeringene i Colombia, Guatemala og Mexico. Colombia ligger i Latin-Amerika, Guatemala i Latin-/Mellom-Amerika og Mexico er bindeleddet mellom sør og nord. http://no.wikipedia.org/wiki/Latin-Amerika
Mye av det som blir produsert i Latin-Amerika går igjennom Mexico. Det er flere land i Sør-/Latin-Amerika som diskuterer å gjøre det samme som Uruguay, som etter forhandlinger med FN vedtok å legalisere. De internasjonale FN-konvensjonene er et internasjonalt rammeverk. Det er ikke hensiktsmessig at land etter land skal forhandle seg vekk fra avtalene, det trengs et nytt rammeverk.
Uavhengig av hvor illegale rusmidler blir produsert og solgt, og hvilken kvalitet det måtte være på varene, så går inntektene inn i en global illegal økonomi – med alle de konsekvensene det har. Eksperter estimerer at mafiaen har en omsetning på opp mot 3000 milliarder kroner per år. Cannabis er det største markedet.
Det at man ikke har et konkret forslag til hvordan kokain skal lovliggjøres og reguleres, er ikke et godt argument for at cannabis ikke skal kunne bli solgt i utsalgssteder med aldersgrense, ganske likt som for alkohol. Det er heller ikke lovliggjøring og regulering i Norge som skal stemmes over i FN, men endring av konvensjonene, slik at produksjon/import og salg blir lovlig, for de land som ønsker det.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/708304962575582
NRK Dagsnytt 18, 11.7.14: «Det neste store veiskillet i global narkotikapolitikk er et FN-møte om narkotika i 2016. Spørsmålet er om den internasjonale organisasjonen vil si ja eller nei til legalisering av cannabis.
«Bør Norge arbeide for å si ja eller nei?»
Tord Hustveit, leder av Unge Venstre: «Ja, jeg synes at Norge skal arbeide for det, men poenget er ikke at alle land i verden skal legalisere, men at de landene som ønsker det får mulighet til det. Det synes jeg, at land som har store problemer med at krigen mot narkotika, som fører til mye lidelse og menneskelige skader, skal få den muligheten til å føre en annen narkotikapolitikk enn de gjør i dag. Det handler om solidaritet, og det skal Norge gjøre i solidaritet med de som lider.»
Pål-Ørjan Johansen, forsker, psykolog og rådgiver for Foreningen for human narkotikapolitikk: «Norge bør ta inn over seg hva som skjer ute i verden, hvor flere og flere erkjenner at straff og forbudspolitikken ikke har vært vellykket. Om opprinnelsen til konvensjonene: Det at alkohol og tobakk ikke ble oppført var fordi det ikke ble regnet som formålstjenelig, man hadde prøvd forbudspolitikk på alkohol før og det viste seg å ha katastrofale følger i forhold til oppblomstring av kriminalitet.
Vi vil ha et samfunn som har et regelverk som har logikken som byggesten. Innenfor det at det er et politisk spørsmål vs medisinsk spørsmål – forbudspolitikken og straffepolitikken den er solgt inn som et helsetiltak, dvs at man skal forebygge helseskader eller redusere skade i samfunnet – da må man ha en kost-/nytte-analyse av den intensjonen. Når man bruker anslagsvis en miliard (i året) på å forby cannabis .. vi er veldig usikre på effekten av det, det kan hende at det blir noe lavere forbruk, vi har ikke noe god dokumentasjon på det, men vi har dokumentasjon på at det er veldig skadelig og kostbart å bruke politi og domstol og fengselsvesen for å fremme folkehelsen.
Knut Reinås, sosiolog og leder av Forbundet Mot Rusgift: «Jeg synes ikke at vi skal gå inn for å legalisere cannabis eller andre narkotiske stoffer, ikke på FN-nivå heller. Vi ønsker at justisministeren skal bruke sine folk internasjonalt for å prøve å markedsføre den relativt vellykkede narkotikapolitikken som vi har i Norge. Vi har det laveste antallet narkotikabrukere blant ungdom i Vest-Europa, og noe av grunnen til det er at vi har ført en politikk som både dreier seg om et forbud og et forebyggende arbeid. Det vi er veldig redde for, vi har tross alt mye penger å sette inn i forebyggende tiltak, hvis vi skulle gjøre en legalisering gjeldende i land med langt dårligere økonomi enn i vårt så vil de ha mye færre ressurser å sette inn, og det vil føre til økt bruk, økt skadenivå og økt passivisering av ungdom.
Programleder spør: «Er det ikke et faktum at kriminaliteten går ned ved legalisering?»
Knut Reinås: «Nei, det er ikke et faktum. For det første er det ikke så veldig mange steder man har legalisert, egentlig har man kanskje bare erfaring fra Colorado, og den er bare noen månder gammel. Legaliserer du cannabis så vil du ikke få en kriminalitet knyttet til anskaffelse og bruk av cannabis osv, men det er ingen grunn til å tro at kriminaliteten generelt vil gå ned som en følge av legalisering av cannabis.
Forbuds- og straffepolitikken er en politikk som er blitt stadig mer og mer dempet i løpet av d siste 40 årene, og hvis vi skal gå lenger i liberalisering av narkotikapolitikken nå så må vi nesten gå til en legalisering. Det er ikke sånn at folk sitter inne for å ha brukt små mengder cannabis, og forbudet har det hensikt at man kan komme inn veldig tidlig, tidlig intervensjon, og vi i FMR vi har gått i mot at man skal drive med forelegg og bøter, men ønsker at folk skal få alternativ straff eller behandling.
Sveinung Stensland, stortingsrepresentant (H): «Vi ønsker at Norge skal ha en fortsatt restrektiv narkotikapolitikk, og ønsker ikke å legalisere cannabis i Norge, og vi ser heller ingen grunn til at Norge skal arbeide for at FN skal ønske å legalisere cannabis. Hvis man skal starte med å legalisere cannabis så tror jeg at man starter i feil ende, for det er nok de hardere stoffene som utløser de store konfliktene og krigene i Sør-Amerika og rundt der.
Argumentet til forskeren her om at man får mer kontroll og renere varer og mer kontroll på omsetningen, kan jo brukes på alle mulige narkotiske stoffer. Det er akkurat samme utfordringen når det gjelder heroin, og MDMA som er økende. Vi ønsker ikke å legalisere cannabis, det blir et signal som vi ikke ønsker å gi.
I Aftenposten i dag er det en fantastisk god artikkel om legalisering av cannabis, og vi ser at ganske mange forskere uttaler seg i forskjellig retning. Det er så mange ting som taler for og i mot at vi ønsker at dette skal være en politisk beslutning, forskerne er så tvetydige at her må politikerne sette grensene. Og da er det gledelig at på Stortinget, blant seniorpartiene som jeg vet om, er det ingen som jobber for legalisering, og det kommer nok til å være linjen i denne stortingsperioden.
http://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56071114/11-07-2014#t=14m30s
Ståle Nygård: «Støtter du forbudet, støtter du mafia.» Her er et utdrag:
«Det de (mafiaen) tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig. Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien.
Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis.»
«Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika til kriminelle organisasjoner ikke stoppes, vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter. Det er budskapet til landene som rammes. Føler vi fellesskap med dem?»
«Generalsekretæren i Actis mener andre land bare må leve med konsekvensene av vår narkotikapolitikk, og akseptere kostnadene, fordi det visstnok er et «lavt forbruk» i Norge. (Selv om, og som Minervas lesere vil vite, sammenhengen mellom forbud og forbruk er svak.)»
«Norge kan ikke stemme nei til en endring av de internasjonale konvensjonene fordi det kanskje kan gi litte grann lavere cannabisbruk blant norske 15-16 åringer. Krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking er globale problemer, problemer vi er en vesentlig og høyst reell del av, som verdens rikeste narkotikaforbrukende land.»
«Det bør være det norske budskapet inn i debatten fram mot FNs møte i 2016: Narkotikapolitikken handler mer direkte enn nesten noe annet politikkområde direkte om det globale fellesskapet. Det fellesskapet trenger vår støtte.»
«FN skal behandle disse spørsmålene på ny i 2016. Det er Norges sjanse til å ta et ansvar for det globale fellesskapet.»
http://www.minervanett.no/stotter-du-forbudet-stotter-du-mafia
Selektiv bruk av statistikk, liten forståelse for truslene fra illegale narkotikamarkeder og manglende solidaritet med andre land, kan resultere i at norske myndigheter fatter vedtak i FN på feil grunnlag.
Som svar til min kronikk sier Mina Gerhardsen (Ap), at behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet for cannabis, enn å erstatte det med en lovlig statlig regulert og kontrollert industri og frata mafia og kriminelle nettverk en multi-milliardvirksomhet med lettvinte, enorme inntekter.
Istedenfor å diskutere hvor skadelig det globale illegale markedet er, med en enorm sort økonomi som genererer krig og vold, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier – blir det fokusert på «lavt forbruk» i Norge, ved å vise til en undersøkelse som sier at det var færre norske 15-16 åringer som i 2011 svarte at de noen gang har brukt cannabis enn i 1999, der svarprosenten for ESPAD-undersøkelsen har sunket jevnt fra 70-30 %.
Den nyeste rapporten fra UNODC som sier at det er noen færre (15-64 år) som har brukt cannabis det siste året, blir av Actis brukt som argument for at FN-konvensjonene ikke må endres.
Det er forsatt nærmere 200 millioner mennesker i verden som bruker cannabis, og handelen utgjør størstedelen av det totale narkotikamarkedet. Det å hindre både tilbud og etterspørsel har vært hovedstrategien i FN-konvensjonene i snart 50 år.
«Så lenge strømmen av inntekter fra narkotika til kriminelle organisasjoner ikke stoppes, vil de fortsette å true våre samfunn og myndigheter», skriver Colombia, Guatemala og Mexico i sin Felleserklæring til FN, der de også skriver at de «er overbevist om at grenseoverskridende organisert kriminalitet, og særlig volden den genererer når de utfører sine kriminelle aktiviteter, skaper et alvorlig problem som hindrer utvikling, sikkerhet og demokratisk sameksistens mellom nasjonene».
Gerhardsen anbefaler Norge i 2016 å stemme mot Latin-Amerikas ønske om en ny global strategi for å hindre vold og drap som følge av den illegale narkotikatrafikken til vestlige rike land, deriblant Norge. Hvordan kan vi ignorere disse menneskene og sammenhengene?
Europol advarte i fjor om at meksikanske narkotikakarteller vil erobre Europa og innføre sin brutale voldsbruk. Det er anslagsvis 3600 organiserte kriminelle grupper som er aktive i EU. En tredjedel av disse er involvert i narkotikahandel, som er på vei opp i Europa. Over halvparten av de utpekte terroristgrupper i verden i dag får mesteparten av sin finansiering fra ulovlig narkotikahandel.
Regjeringen i Storbritannia skriver i sin analyse at landets ulovlige narkotikamarked, som er kontrollert av organisert kriminalitet, er verdt ca £ 3.7 milliarder i året. Det er enorme summer som må hvitvaskes og gjøres legitime før de kan settes i lovlig sirkulasjon.
Jack Blum, en av verdens fremste eksperter på hvitvasking av sort narkotikaøkonomi, sa allerede for mange år siden: «The kinds of money these people have available are a threat to democracy everywhere.»
For hvert år som forbudspolitikken videreføres så vokser grenseoverskridende mafiavirksomhet og organisert kriminelle nettverk seg rikere og mektigere. Global mafiavirksomhet har en omsetning lignende multinasjonale konsern, til og med stater. Med denne slagkraften kan mafiaen gå fra mer tradisjonell kriminalitet til å infiltrere samfunnet på enda mer snikende og varig vis. Det de tjener mest på er narkotikahandel, med omsetning estimert opp mot 3000 milliarder kroner årlig.
Handel med cannabis utgjør størstedelen av denne økonomien. Dette er årsaken til at Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg og Global Commission on Drug Policy, så innstendig oppfordrer Regjeringer til å utforske modeller for legalisering av rusmidler for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet, og sier at denne anbefalingen gjelder spesielt for cannabis.
Astrid Nøklebye Heiberg (H), stilte i mars spørsmål i FN, på vegne av Storting og Regjering, om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens forbudspolitikk, eller om vi bør velge en ny strategi. Hun viser spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.
Norge kan ikke stemme nei til til endring av de internasjonale konvensjonene fordi det kanskje er nedgang i bruk av cannabis blant norske 15-16 åringer. Krig, smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking er et globalt problem. Det er behov for et annet rammeverk enn forbudspolitikk.
Norge bør, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, stille oss ikke bare solidariske med de land som krever endring, men i førersetet for å endre FNs politikk, slik at den åpner for nasjoner til lovlig å kunne regulere sine markeder slik de finner det mest hensiktsmessig, for å erstatte det illegale markedet.
(NRK Ytring mente at det holdt med to innlegg om denne saken, og publiserte derfor ikke dette som en ny kronikk. Det er lagt ut som kommentar til hennes kronikk: http://www.nrk.no/ytring/a-tillate-cannabis-er-ingen-losning-1.11806229)
NRK Ytring 30. juni 2014
Den virkelige debatten om cannabis, del II
Mina Gerhardsen, leder for Actis:
«I en kronikk på NRK Ytring 26. juni etterlyser Anita Nyholt, talsperson for «Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana», at vi må diskutere cannabis utfra det som skjer i FN.
Hun kaller dette «den virkelige debatten om cannabis». Det er absolutt interessant å følge det som skjer i FN nå [..] Å oppheve forbudet mot cannabis fjerner ikke problemet med internasjonal kriminalitet.» http://www.nrk.no/ytring/a-tillate-cannabis-er-ingen-losning-1.11806229
Mina Gerhardsens (Ap) anbefaler at Norge ikke skal stemme for endring av FN-konvensjonene i 2016, og beholde den globale forbudspolitikken. http://luhm.no/?p=1707
Mina Gerhardsen (Ap): ”Mafia og organisert kriminalitet må bekjempes med systematisk innsats og samarbeid på internasjonalt nivå. Vi løser ikke det ved å fjerne forbud mot cannabis. Det pynter bare statistikken.” http://www.rus.no/id/896.0
UNODC 2012: “With an estimated value of US$ 320 billion a year, drug trafficking is the most lucrative form of business for criminals.” http://www.unodc.org/islamicrepublicofiran/en/Transnational-Organizes-crime-Campain.html
Fr. dokumentar “Mafiaen – en økonomisk stormakt”.
Vi kjenner til ulike former for ulovleg handel, men det som er mindre kjent, er korleis mafiaen dei siste tjue åra har infiltrert fleire demokratiske land.
Desse kriminelle gruppene har aldri vore rikare eller mektigare. Dei har omsetning på nivå med multinasjonale konsern, til og med statar. Ein reknar med at dei fire italienske mafiagruppene har ei samla omsetning på mellom 130 og 180 milliardar euro i året, altså 8-10 % av Italias BNP. Vi veit på verdsbasis kva pengane kjem ifrå. Narkotikahandel gir mest: 300-500 milliardar dollar. https://www.facebook.com/luhm.no/photos/pb.122971301108954.-2207520000.1413463939./693777694028309
Cannabis er det største markedet for illegale rusmidler.
http://anitanyholt.no/samfunn/valg/#comment-5803