Gå til innhold

EMCDDA om cannabis og utviklingen i Europa

2015 11 juni
av LUHM
EMCDDA trender og utviklinger 2015


The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) utgir hvert år en rapport om utviklingen i Europa. Rapporten er basert på informasjon EMCDDA har mottatt i form av nasjonale rapporter fra EUs medlemsstater, søkerlandet Tyrkia, samt Norge.

EMCDDA: «Årets analyse viser hvor viktige globale faktorer er for forsyningen av narkotika og for politiske diskusjoner.»

Dette innlegget tar for seg det som omhandler cannabis i rapporten «Trender og utviklinger 2015«.

Datakvalitet

Analyser av trender er bare basert på land som har lagt frem tilstrekkelig tallmateriale til å beskrive endringer i den aktuelle perioden. Du som leser bør også være klar over at det å kartlegge mønstre og trender for noe så skjult og stigmatisert som narkotikabruk innebærer både praktiske og metodologiske utfordringer. Derfor bruker vi flere datakilder som grunnlag for analysene i rapporten. Selv om vi har registrert betydelige forbedringer både nasjonalt og når det gjelder hva som er mulig å oppnå i en europeisk analyse, må vi likevel erkjenne de metodologiske utfordringene på området. Dataene må derfor tolkes med varsomhet, særlig når man sammenligner enkelttiltak landene imellom.

Reitox er det europeiske informasjonsnettet for narkotika og narkotikamisbruk. Nettet består av de nasjonale kontaktpunktene i medlemsstatene i EU, søkerlandet Tyrkia, Norge og ved Europakommisjonen. Kontaktpunktene er utnevnt av sine respektive regjeringer som nasjonal myndighet med ansvar for å levere narkotikainformasjon til EMCDDA.

SAMMENDRAG
Årets analyse viser hvor viktige globale faktorer er for forsyningen av narkotika og for politiske diskusjoner.

Mens initiativer i Nord- og Sør-Amerika for regulert salg av cannabis og cannabisprodukter skaper internasjonal interesse og debatt, dreier debatten om cannabis i Europa seg i stor grad om de potensielle helsekostnadene forbundet med stoffet.

Nye data viser hvilken sentral rolle cannabis spiller i narkotikakriminalitet, der stoffet utgjør 80 % av alle beslag, og bruk eller besittelse av cannabis til eget bruk utgjorde mer enn 60 % av alle rapporterte narkotikalovbrudd i Europa.

I tillegg rettes stadig mer av kontrollsidens innsats mot produksjon og smugling av cannabis fordi stoffet i økende grad er knyttet til organisert kriminalitet.

Det er imidlertid store forskjeller mellom landene når det gjelder straffeutmåling for lovbrudd knyttet til forsyning av cannabis, og nasjonale eksperter opplyser at straffen for omsetning av et kilo cannabis ved første gangs overtredelse kan variere fra mindre enn ett år til ti års fengsel.

Nye data viser også at cannabis tar stadig større plass i behandlingsapparatet i Europa, med en økning i antall søknader om behandling for cannabisrelaterte problemer.

Denne økningen må forstås i sammenheng med behandlingstilbudet og henvisningspraksis. I enkelte land utgjør direkte henvisninger fra strafferettssystemet en stor andel av alle som inntas til behandling.

Dataene påvirkes også av ulike nasjonale definisjoner og praksis når det gjelder hva som anses som behandling for cannabisrelaterte lidelser, som kan variere fra korte intervensjoner på nett til innleggelse i døgninstitusjon.

Tilgjengeligheten av et behandlingstilbud til cannabisbrukere synes også å være i endring, sannsynligvis som følge av både større bevissthet om behovet for tjenester og i noen land at behandlingskapasiteten har økt på grunn av en nedgang i etterspørselen etter behandling for andre typer narkotikabruk. Uavhengig av behandlingstype støtter forskningen psykososiale intervensjoner for cannabisrelaterte problemer — slike tilnærminger utforskes i en analyse som ledsager denne rapporten.

I tillegg viser studier utført på legevakter/akuttmottak at det er en økning i forekomsten av akutte helseproblemer forbundet med svært sterke cannabisprodukter. Med tanke på at svært sterke cannabisprodukter har blitt lettere tilgjengelig, er det nå et klart behov for bedre overvåking av akutte problemer forbundet med bruken av dette stoffet.

Resultatet av årets datainnsamling tyder på at renhet og styrke øker på mellomlang eller kort sikt for alle de mest brukte stoffene i Europa. Årsakene til dette er sannsynligvis sammensatte, men omfatter både teknisk utvikling og konkurranse i markedet. Når det gjelder cannabis, har svært sterke marihuanaprodukter tatt en økt markedsandel de senere år der den produseres lokalt, og dataene tyder nå på at importert hasj har fått økt styrkegrad, noe som sannsynligvis skyldes endringer i produksjonsmetoder.

Analyser av indekserte trender fra de landene som det finnes sammenhengende data fra, viser en kraftig økning i styrkegrad (innholdet av tetrahydrocannabinol, THC) i både marihuana og hasj fra 2006 til 2013. Årsaker til økningen i styrke kan være innføringen av intensive produksjonsteknikker i Europa og, i den senere tid, av planter med svært høy styrke i Marokko.

Global sammenheng

I den globale sammenheng er Europa et viktig marked for narkotika, som følge av både innenlands produksjon og narkotika som smugles inn fra andre regioner. Latin-Amerika, Vest-Asia og Nord-Afrika er viktige opprinnelsesområder for stoffer som kommer til Europa, og noen stoffer og prekursorer transporteres via Europa på vei til andre kontinenter. I Europa produseres også cannabis og syntetiske stoffer, der cannabis for det meste produseres for lokal bruk, mens enkelte syntetiske stoffer produseres for eksport til andre deler av verden.

Det ulovlige narkotikamarkedet har endret karakter som et resultat av globalisering, teknologi og internett. Innovasjon i narkotikaproduksjon og -handel samt etableringen av nye smuglerruter gir ytterligere utfordringer.

Om beslag

Årlig rapporteres rundt en million narkotikabeslag i Europa. De fleste av disse gjelder små mengder narkotika som beslaglegges hos brukere, selv om flere kilo store forsendelser beslaglagt hos smuglere og produsenter utgjør en stor andel av all narkotikaen som beslaglegges. Cannabis er det narkotiske stoffet som beslaglegges oftest, med 8 av 10 beslag i Europa, noe som gjenspeiler den relativt høye prevalensen av cannabisbruk.

I 2013 sto to land alene, Spania og Storbritannia, for om lag to tredeler av alle beslag som ble rapportert i EU, men også Belgia, Tyskland, Italia og de fire nordiske landene rapporterte om betydelige beslagstall. Det bør også anføres at nyere data for antallet beslag ikke er tilgjengelig for Frankrike og Nederland — land som tidligere har rapportert store antall beslag — og Polen. Mangelen på data gjør analysene som rapporteres her, usikre. Et annet viktig land når det gjelder narkotikabeslag er Tyrkia, der en del av narkotikaen som fanges opp i landet, er ment for bruk i andre land, både i Europa og i Midtøsten.

Hasj og marihuana

Det er i hovedsak to cannabisprodukter som tilbys på det europeiske narkotikamarkedet: marihuana og hasj. Marihuanaen som brukes i Europa, blir både dyrket lokalt og smuglet inn fra andre land. Det meste av hasjen importeres sjøveien eller med fly fra Marokko.

Antallet beslag av marihuana overgikk beslag av hasj i Europa i 2009, og forskjellen fortsetter å øke.
Dette skyldes trolig økt tilgjengelighet av lokalprodusert marihuana i mange europeiske land og gjenspeiles i økte beslag av cannabisplanter.

Mengden hasj som beslaglegges i EU er uansett fortsatt langt større enn de beslaglagte kvantaene av marihuana (460 tonn kontra 130 tonn). Dette kan til dels forklares med at hasj smugles i store mengder over store avstander og på tvers av landegrenser, noe som gjør det mer utsatt for å bli oppdaget.

I 2013 ble det rapportert 671 000 beslag av cannabis i EU (431 000 av marihuana, 240 000 av hasj). Det ble også gjort 30 000 beslag av cannabisplanter.

I analysen av mengdene cannabis som beslaglegges, har noen få land uforholdsmessig høye tall fordi de ligger langs en av de store smuglerrutene for cannabis. Spania for eksempel, som er et av de viktigste innførselsstedene for cannabis produsert i Marokko, rapporterte over to tredeler av den totale mengden hasj som ble beslaglagt i Europa i 2013. Når det gjelder marihuana, har Hellas, Spania og Italia rapportert om betydelige økninger i den senere tid. De senere år har Tyrkia beslaglagt større mengder marihuana enn noe annet europeisk land og rapporterte i 2013 mer enn alle EU-medlemsstatene til sammen (180 tonn).

Beslag av cannabisplanter kan anses som en indikator på innenlandsk produksjon av stoffet. På grunn av metodologiske problemer må dataene for beslag av cannabisplanter behandles med varsomhet, men antallet beslaglagte planter økte uansett fra 1,5 millioner i 2002 til 3,7 millioner i 2013.

FN-konvensjonene tolkes ulikt

Medlemsstatene iverksetter tiltak for å hindre forsyningen av illegale stoffer med bakgrunn i tre FN-konvensjoner, som utgjør det internasjonale rammeverket for kontroll med produksjon, handel og besittelse av over 240 psykoaktive stoffer. Hvert land er forpliktet til å anse uautorisert forsyning som en kriminell handling. Det samme gjelder besittelse av narkotika til eget bruk, men med forbehold for landets «forfatningsprinsipper og de grunnleggende begrepene i landets rettssystem».

Denne bestemmelsen er blitt tolket på ulike måter, noe som gjenspeiles i de mange ulike tilnærmingene som finnes på dette området i Europa og verden for øvrig.

Gjennomføringen av lover for å begrense forsyning og bruk av narkotika overvåkes gjennom data om rapporterte/anmeldte narkotikalovbrudd. Antallet rapporterte lovbrudd knyttet til forsyning av narkotika har totalt sett økt siden 2006. Anslagsvis 230 000 slike lovbrudd ble rapportert i 2013, de fleste (57 %) knyttet til cannabis. Av de ca. 1,1 millioner lovbruddene knyttet til bruk eller besittelse av narkotika som ble rapportert samme år, gjaldt tre firedeler (76 %) cannabis.

Uautorisert forsyning av narkotika er en forbrytelse i alle landene i Europa, men straffereaksjonene etter loven varierer mellom land. I enkelte land kan forsyningslovbrudd være omfattet av én enkelt vid strafferamme (inntil fengsel på livstid). Andre land opererer med et skille mellom mindre alvorlige og alvorlige forsyningslovbrudd, basert på faktorer som mengden eller typen stoff, med tilhørende maksimums- og minimumsstraffer.

NPS

Nyere rapporter om alvorlige, akutte helsekonsekvenser assosiert med syntetiske cannabinoider, tyder på at bruken av disse stoffene i noen tilfeller kan få alvorlige helsekonsekvenser, også dødsfall. En gjennomgang fra 2015 fant at de vanligste alvorlige helseeffektene forbundet med syntetiske cannabinoider var takykardi, ekstrem uro og hallusinasjoner.

Mens bruken av nye psykoaktive stoffer generelt ser ut til å være begrenset, har fremveksten av nye stoffer ikke avtatt. Rapporter til EUs system for tidlig varsling tyder på at både utvalget og mengden nye psykoaktive stoffer på det europeiske markedet bare fortsetter å øke. I 2014 ble 101 nye psykoaktive stoffer påvist for første gang, og det er interessant å se hvordan nye stoffer som kommer inn på markedet, hovedsakelig syntetiske cannabinoider, sentralstimulerende midler, hallusinogener og opioider, etterligner effekten av etablerte stoffer.

Internett har vært en viktig drivkraft bak utviklingen av markedet for nye psykoaktive stoffer, både direkte gjennom nettbaserte butikker og indirekte ved å gi produsenter tilgang til forskningsdata og farmakologiske data og ved å gi potensielle brukere et forum for utveksling av informasjon. Både allmennhetens og myndighetenes bekymring for bruken av nye psykoaktive stoffer har økt kraftig i løpet av kort tid. Imidlertid har vår forståelse av omfanget av bruken og skadene bruken medfører, ikke holdt tritt med utviklingen. Dette er i ferd med å endre seg, og flere land gjør forsøk på å anslå forekomsten av bruken av disse stoffene. Av metodologiske årsaker er det vanskelig å gjøre anslag på dette området, og det har så langt vært vanskelig å sammenligne nasjonale estimater. Det foreligger imidlertid noen sammenlignbare data. Selv om den nyeste Flash Eurobarometer-undersøkelsen om ungdom og narkotika har metodologiske begrensninger som verktøy for å anslå utbredelse, gir det oss data fra alle EU-medlemsstatene ved hjelp av et standardisert spørreskjema. Resultatene av undersøkelsen tyder på at livstidsbruk av nye psykoaktive stoffer fortsatt ligger på et lavt nivå blant unge i de fleste land.

Andre studier som nå blir tilgjengelige, gir et innblikk i bruken av visse typer nye psykoaktive stoffer. Selv om disse studiene ikke kan anses som representative, viser de at bruken av nye psykoaktive stoffer forekommer i svært ulike grupper, som skoleelever, festgjengere, psykonauter, innsatte og sprøytebrukere.

Vi får stadig mer kunnskap om beveggrunnene for bruk. Også bruksmotivene varierer, fra juridisk status, tilgjengelighet og pris, til ønsket om å unngå å bli oppdaget og brukerens preferanse for visse farmakologiske egenskaper. Det er også ting som tyder på at nye psykoaktive stoffer har fungert som erstatningsstoffer i perioder der tilgjengeligheten av og kvaliteten på etablerte ulovlige stoffer er lav.

Internett er en ny utfordring

Internett og sosiale medier er blitt stadig viktigere for markedet for illegale stoffer.

Når produsenter, leverandører, selgere og netthotell- og betalingstjenester kan befinne seg i hvert sitt land, blir kontrollen med nettbaserte narkotikamarkeder desto vanskeligere.

Det er en økt bevissthet om hvilken rolle internett spiller i forsyningen og markedsføringen av narkotika. Både nye psykoaktive stoffer og etablerte narkotiske stoffer selges på både den synlige og usynlige delen av nettet, selv om omfanget av dette er ukjent. Med tanke på at de fleste andre typer handel flytter seg fra fysiske til nettbaserte markedsplasser, kan nettbaserte narkotikamarkeder komme til å bli en viktig arena for våre overvåkingsaktiviteter i tiden som kommer. Det kommer trolig også til å bli en utfordring for narkotikapolitikken ettersom ting kan skje svært raskt, for eksempel at nye markedsplasser og nye typer kryptovaluta blir lansert. Dagens modeller for regulering vil måtte endres for å ha gjennomslagskraft i en global og virtuell kontekst.

Forbruk

Cannabisbruk er rundt fem ganger mer utbredt enn bruk av andre stoffer, og antallet brukere som inntas til behandling for cannabisproblemer, har økt de senere år.

Det er anslått at over 80 millioner voksne, eller nesten en firedel av den voksne befolkningen i EU, har prøvd et ulovlig narkotisk stoff på et eller annet tidspunkt i livet. I de fleste tilfellene gjelder dette cannabis (75,1 millioner).

Cannabis er det illegale rusmiddelet som har høyest sannsynlighet for å bli prøvd av alle aldersgrupper. Stoffet blir for det meste røykt og i Europa ofte blandet med tobakk. Bruksmønstrene for cannabis varierer fra det sporadiske til det regelmessig og avhengighetspregede.

Anslagsvis 14,6 millioner unge europeere (i alderen 15–34) eller 11,7 % av denne aldersgruppen har brukt cannabis det siste året. Av disse var 8,8 millioner i aldersgruppen 15–24 år (15,2 % av denne aldersgruppen).

Mange land har nå tilstrekkelige data til å foreta en statistisk analyse av langtidstrender for cannabisbruk blant unge voksne (15–34 år). Befolkningsundersøkelser i Tyskland, Spania og Storbritannia rapporterer om synkende eller stabile prevalensnivåer for cannabis det siste tiåret. Til sammenligning rapporteres det om økt prevalens i Bulgaria, Frankrike og tre av de nordiske landene (Danmark, Finland, Sverige).

I tillegg rapporterer Norge om en økning til rekordhøye 12 % i sin seneste undersøkelse, selv om tidsserien ikke er tilstrekkelig til å foreta en statistisk analyse av trender.

Skoleundersøkelser

Kartlegging av rusmiddelbruk blant skoleelever gir viktig informasjon om risikoatferd blant dagens ungdom.

I Europa gir Den europeiske undersøkelsen om skoleelevers rusmiddelvaner (ESPAD) innsikt i trender over tid for rusmiddelbruk blant 15–16-åringer. Resultatet av den nyeste datainnsamlingen (2011) viser at cannabis sto for mesteparten av den illegale rusmiddelbruken i denne gruppen, idet gjennomsnittlig 24 % rapporterte å ha brukt stoffet minst én gang, fra 5 % i Norge til 42 % i Tsjekkia.

Bruken av andre illegale rusmidler enn cannabis var mye mindre utbredt.
I de syv landene som rapporterer å ha gjennomført nasjonale skoleundersøkelser etter ESPAD-studien (2011), er trendene for prevalensen av cannabisbruk blant skoleelever svært varierende.

Bruksmønster

Et mindretall av cannabisbrukerne bruker stoffet intensivt. Daglig eller nesten daglig bruk defineres som bruk 20 eller flere dager den siste måneden. Det er på bakgrunn av generelle befolkningsundersøkelser estimert at nesten 1 % av voksne europeere bruker cannabis daglig eller nesten daglig. Rundt tre firedeler av disse er i aldersgruppen 15–34 år, og mer enn tre firedeler er menn.

Selv om daglig cannabisbruk er sjelden i befolkningen generelt, hadde rundt en firedel av de om lag 3 % av voksne (15–64 år) som hadde brukt cannabis den siste måneden, brukt stoffet daglig eller nesten daglig. Denne andelen varierer i stor grad landene imellom.

I de landene som har gjennomført mange nok undersøkelser til å kunne identifisere trender, har andelen daglige eller nesten daglige brukere vært stabil det siste tiåret.

Behandling

Cannabis er det stoffet som oftest blir rapportert som hovedårsaken til å påbegynne behandling for narkotikabruk blant førstegangsklienter i Europa, selv om det er betydelig variasjon i hva som anses som behandling for cannabisbrukere. Det totale antall rapporterte førstegangsklienter steg fra 45 000 til 61 000 mellom 2006 og 2013. Cannabis var det nest hyppigst rapporterte stoffet blant alle som påbegynte behandling i 2013 (123 000, 29 %), inkludert klienter som tidligere har vært i behandling.

Det er imidlertid store forskjeller landene imellom, og tallene for alle som inntas til behandling med cannabis som hovedårsak, varierer fra 3 % i Litauen til over 60 % i Danmark og Ungarn. Flere faktorer kan bidra til denne variasjonen. For eksempel er om lag en firedel av dem som påbegynner behandling i Europa, henvist til behandling av strafferettssystemet (23 000). Tallet varierer fra under 5 % av cannabisklientene i Bulgaria, Estland, Latvia og Nederland til over 80 % i Ungarn.

Farlig blanding

Nettverket European Drug Emergencies Network (Euro-DEN), som registrerer narkotikarelaterte henvendelser til 16 akuttavdelinger i 10 europeiske byer, rapporterer at mellom 10 % og 48 % (gjennomsnittlig 16 %) av alle narkotikarelaterte akuttsituasjoner var knyttet til cannabis, selv om andre stoffer var til stede i 90 % av tilfellene. Det vanligste var at cannabis ble funnet sammen med alkohol, benzodiazepiner og sentralstimulerende midler.

De hyppigst rapporterte problemene var nevrologiske reaksjoner som sterk uro, aggresjon, psykose og angst, og oppkast. I de fleste tilfellene ble pasientene utskrevet uten at de trengte innleggelse.

 

Se også:
Det norske cannabismarkedet
Ny innsikt i forbruk av cannabis
Avkriminalisering og lovliggjøring
Cannabis og uetisk behandlingspolitikk
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv

  1. september 7, 2015

    Se også wikipedia-siden «Cannabis (rusmiddel)».
    Her er et kort utdrag:

    Bruken av cannabis som rusmiddel i Norge begynte i hovedsak på midten av 1960-tallet og ble synliggjort av hippiebevegelsen. Bruken var knyttet opp mot opprør, motstand mot Vietnamkrigen og musikk. Det oppstod etterhvert det som har blitt beskrevet som en «moralsk panikk» som en reaksjon på denne bruken. Utover 1970- og 1980-tallet kom det stadig økende straffereaksjoner. Samtidig med at narkotikakrigen var på sitt høydepunkt under Reagan i USA innførte Norge 21 års straffereamme i 1984. Siden den gang har bruken av cannabis blitt så betydelig i Norge at befatning med mindre mengder vanligvis blir løst med et forelegg i stedet for fengsel. Det er en utbredt oppfatning at bruken har blitt normalisert, mens andre forskere heveder at den «fremdeles er knyttet til annerledeshet».

    På oppdrag fra Dagsavisen utførte Visendi en undersøkelse i 2003 der de anslo at over én million nordmenn har erfaring med cannabis. Undersøkelsen viser at andelen med slik erfaring er høyere blant femtiåringer enn i lavere årsklasser. Omtrent 40% av menn og 30% av kvinner i Norge har brukt rusmiddelet innen de blir 30. I Oslo har halvparten av innbyggerene prøvd cannabis, og 30% av menn i slutten av 20-års-alderen brukt det i løpet av det siste året.

    Ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet brukte 4,6 prosent av den norske befolkningen mellom 15 og 64 cannabis inneværende år i 2004. Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) sin rapport for 2015 viser at cannabisbruken blant unge voksne i aldersgruppen mellom 15 og 34 år øker i hele norden, og særlig i Norge. Årsprevalensen i denne aldersgruppen i Norge var i 2013 på 12%, noe som samsvarer med snittet i Europa. Bruken er fortsatt mye lavere enn i andre europeiske land som Frankrike eller Danmark, og lavere enn den var rundt årtusenskiftet.

    https://no.wikipedia.org/wiki/Cannabis_%28rusmiddel%29

  2. juni 11, 2015

    Dette innlegget tar for seg enkelte lands cannabispolitikk for å vise eksempler på avkriminalisering og lovliggjøring. EMCDDA har laget en oversikt som forklarer forskjellen.

    Innlegget tar også for seg EMCDDAs ulike modeller for salg av cannabis til rekreasjonell bruk. Mange tror at Portugal har lovliggjort cannabis, men å vise til Portugal hvis man vil lovliggjøre og regulere cannabis er direkte misvisende. http://luhm.no/?p=6401

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS