Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitet og kriminalomsorg, innvandring, domstoler, lovarbeid og polarområdene. Anders Anundsen (FrP) er minister for et departement med et vidt spekter av ansvarsområder, hvor politi og påtalemyndigheter skal forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet.

På regjeringens nettsider står det: Trygghet er en del av den norske velferden og viktig for den enkeltes frihet og livskvalitet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt kontrollhøring i Stortinget den 6. juni 2015 om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, etter Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet. Det blir sagt at Riksrevisjonens rapport slakter norsk sikkerhet og beredskap. DSB-sjefen er uenig, fordi rapporten ikke tar for seg alle ansvarsområder.

Kontrollhøringen må sees i sammenheng med at det i 2012 ble gjennomført en tilsvarende høring, som tok utgangspunkt i Gjørv-kommisjonens rapport. Knut Storberget (Ap) var justisminister med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap frem til høsten 2011. Grete Faremo (Ap) overtok da som minister. Departementet byttet navn til Justis- og beredskapsdepartementet i 2012.

Det har og blir fortsatt brukt enorme ressurser årlig på å håndheve kontrollregimet for narkotika.
Det trengs en helhetlig gjennomgang, en kost-nytteanalyse, for å undersøke hva vi får igjen for investeringene. Hvordan virker lovgivningen inn på samfunnssikkerheten, gjør det Norge tryggere? Og har det innvirkning også på andre lands samfunnssikkerhet?

Kultur og politisk ansvar

Bevilgningene til politi, og andre kontrollinstanser øker, allikevel melder flere politidistrikter om at de ikke har kapasitet til å etterforske vanlig hverdagskriminalitet. Blant annet sa politimesteren for Romerrike politidistrikt i 2014 at de hadde over 3000 gamle saker som de ikke klarte å følge opp.

Kultur og ledelse er det som har blitt trukket frem som problemområder i kontrollhøringene.
Gjørv-kommisjonens rapport og Politianalysen har pekt på behov for grunnleggende endringer i politiet.

Det handler ikke egentlig om manglende ressurser, men feildisponering av ressurser. Det er lovverket som ligger til grunn for hva som er lovbrudd, og det er politikerne som bestemmer hvordan lovene skal være. Politiet skal håndheve de lovene som politikerne har bestemt at vi skal ha. Det er politikerne som har ansvar for hvilket lovverk som ligger til grunn for politiets arbeid og utforming av mål.

LUHM meldte i høringssvar til Politianalysen at «Anmeldte narkotikalovbrudd fortsetter å øke, fra 4 % i 1993 – 9 % i 2003 – 17 % i 2012 (av total kriminalitet i Norge) uten at det blir stilt spørsmål ved hvor prosentandelen skal stoppe eller om den ikke har noen grense. Det er fortsatt økning.

 

Tidligere justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) er den eneste som har nevnt narkotika i løpet av kontrollhøringene. Det var i forbindelse med samarbeid med DSB, i en bisetning om økt innsats for å få «bedre styring med farlige stoffer.» På DSBs nettsider står kjemisk fremstilt narkotika på listen over «farlige stoffer». Cannabis er ikke et tema, allikevel blir det brukt enormt mye ressurser på bekjempelse av nettopp dette rusmiddelet.

 

Jon Arvid Lea, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), sa at de blir satt til ting som er vanskelig å måle.

Odd Reidar Humlegård, politidirektør for Politidirektoratet (POD) sa at Justis- og beredskapssdepartementet er ambisiøse, men det er vanskelig å levere alt som blir bestilt.

 

Per Olaf Lundteigen (Sp) spurte Jon A. Lea: «Ut fra din rolle som direktør for DSB, hvis vi tar eksempelet matvaresikkerhet (red. overførbart til spørsmål om samfunnssikkerhet og narkotika/cannabis). Går det bedre, eller går det dårligere for norsk matvaresikkerhet?

Lea sa at det var vanskelig å svare på. Lundteigen kom med sterk kritikk:
«En kan jo ikke leve med en direktør som ikke greier å svare på om utviklinga går i positiv eller negativ retning.»

 

Justis- og beredsskapsminister Anders Anundsen (Frp) svarte:
«Det tilsynsregimet vi har, er i utgangspunktet et systemrettet tilsyn.

Det er ikke et tilsyn som går inn og konkret ser på om matsikkerheten har gått i den retningen eller den retningen, men om systemene for å sikre at en har den bevisstheten rundt matsikkerhet, er gode nok.»

 

Hvordan måle utvikling – og hva er gode mål?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) snakket om at «uklare mål betyr at en kun får opp resultater som kan telles».

At noe kan telles og måles betyr ikke nødvendigvis at indikatorene er gode. Når det gjelder cannabislovgivningen så blir det gjerne målt etter to kriterier: lavt forbruk og mange pågripelser.

Myndighetene setter måltall for oppklaringsprosent for kriminalitet. Pågripelser i sisteledd for salg, kjøp og bruk gjør at politiet lettere når målene enn om de hadde måttet oppklare andre saker som tyveri og ran ol.

I et rundskriv fra riksadvokat Thor-Aksel Busch i 2014 står det at: «Regjeringen har fastsatt at gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelsessaker skal være minst 38. Målet er landsgjennomsnitt. I fjor steg oppklaringsprosenten fra 36,3 til 37,3. Bedringen skyldes i all hovedsak et økt antall påtaleavgjorte narkotikaforbrytelser av mindre alvorlig karakter, og ikke bedret oppklaring av andre kriminalitetstyper.»

At en økende utvikling av fengselssektoren blir et mål for suksess er skremmende. Vi er i ferd med å få en fengselsindustri, lignende den USA ønsker å gå vekk fra. Det blir diskutert å leie fengselsplasser i utlandet, bygge flere fengsler i Norge, til og med å privatisere deler av fengselssektoren blir foreslått.

Samordningsorganets rapport fra 2013, sa om aksjon Touch Down, en aksjon rettet direkte mot vestafrikanske kriminelle, hvor kriminaliteten for det meste består av salg av hasj, at det «ble beslaglagt 20 kg hasj og marihuana.» De 20 kiloene som ble beslagt fra gatesalg i Oslo utgjør en minimal andel av de beslagtlagte 2964 kg cannabis det året. «Totalt ble det uttransportert 940 vestafrikanske personer. Erfaring viser i midlertid at aktivitet og modus forflyttes og tilpasses politiets innsats.»

Pågripelse av selger etter selger er ikke en løsning som fjerner problemer som smugling, mafiavirksomhet, korrupsjon og hvitvasking – men nye forbudsskapte problemer oppstår.
«Noen opplever å aldri bli stoppet og kontrollert, mens andre opplever dette ofte. Noen vil føle dette som mistenkeliggjøring og diskriminering, og ja det er kanskje det også» ble det sagt fra politiet. Aksjon «Touch Down» har lignende konsekvenser som «Stop and frisk» som blir kritisert i USA. 

Skadereduksjon handler ikke bare om å redusere skader knyttet direkte til forbruk, men skader knyttet til det illegale markedet og økonomien.

 

Det er mange negative konsekvenser ved forbudspolitikken for cannabis. Det vil være mer hensiktsmessig med lovliggjøring og regulering. Skatter og avgifter kan brukes på kunnskapsbasert informasjon om fornuftig forbruk, slik som for alkohol – men skadereduksjon handler ikke bare om å redusere skader knyttet direkte til forbruk, men skader knyttet til det illegale markedet og økonomien. Grenseoverskridende problemer.

Avholdssaken har farlig påvirkning på politikken

Da tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) i Stortingets kontrollhøring i 2012 ble spurt om det ble brukt for mye tid og ressurser på mindre viktige ting som media til enhver tid skriver om, på bekostning av viktigere ting, som f.eks nasjonens sikkerhet, svarte han:

«Jeg har hørt dette, at både Odd Einar Dørum (V) og jeg skulle ha vært ivrig på noen saker. Det er riktig.» Han nevnte et par saker «hvor det hadde vært dialog med politi og Politidirektoratet og hvor det var klar politisk vilje», men nulltoleransen og kontrollregimet for narkotika ble ikke nevnt.

Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, skrev: «En detaljstyrende justisminister. En altfor lojal politidirektør. En grenseløs og grådig fagforeningsleder. Knut Storberget, Ingelin Killengreen og Arne Johannessen knakk norsk politi.»

«Fagforeningslederen Arne Johannessen spiller en viktig rolle når vi skal forsøke å forstå hva som har gått galt i norsk politi. De første årene som justisminister hadde Storberget et tett og fortrolig forhold til fagforeningsmannen – antagelig så tett og nært at det ble vanskelig for politidirektøren. Johannessen fikk fremstå som den fremste talsmannen for norsk politi.»

Bjørn Arild Hatlem skrev i Dagen om Arne Johannessen, som var leder for Politiets Fellesforbund, og leder for Actis (videreføring av Avholdsfolkets Landsråd): «Den ihuga fråhaldsmannen ønskjer å leie Actis som «geriljasoldatar» i ruspolitikken, som vågar å gå høgt på bana og debattere desse emna.»

At Politidirektoratet har sagt at: «politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis» gjør det ikke lettere å få den politiske debatten vi trenger.

Til tross for at det blir brukt enorme ressurser på kontrollregimet, år etter år, blir ikke debatten løftet for eksempel til kontrollhøringene. LUHM har ved flere anledninger meldt i fra om at lovgivningen fører til redusert ytringsfrihet, og at det er et demokratisk problem.

Mina Gerhardsen, nåværende leder for Actis, svarte på en kronikk fra LUHM om endring av FN-konvensjonene for narkotika at hun anbefaler at Norge ikke skal stemme for endring av konvensjonene, men derimot arbeide for å beholde den globale forbudspolitikken, fordi «behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det internasjonale illegale markedet.»

Forbruket i Norge er ikke lavt, som det har blitt påstått. Dessuten er FN-konvensjonene et internasjonalt rammeverk. Det er ca 200 millioner forbrukere av cannabis i verden. FN har ikke klart og vil ikke klare å få alle til å slutte å kjøpe og bruke. Heller ikke stoppe produksjon og frakt. Norsk politikk påvirker samfunnssikkerheten også andre steder i verden.

Er det medias interesse som styrer politikken?

Michael Tetzschner (H):
«Storberget sa noe i retning av at det politiske trykket uteble. Hva skal det forklare?

Er det på grunn av den manglende interessen for beredskapsarbeid blant våre kronikører og allmennheten, eller er det fordi politikkens ledere er så opinionsdrevet at man ikke gjør noe med det som har latent risiko i seg?
Jeg kan ikke forstå hvordan en sånn forklaring i det hele tatt skulle frata den politiske ledelsen det alle andre er utsatt for, nemlig et krav om rettidig omhu – det å prøve å antesipere hva som er farlig. Denne holdningen ville jo ført en bilprodusent ut av markedet øyeblikkelig, hvis man ikke skulle sitte og tenke på hva som er farlig ved bruken at dette produktet, og bare sitte og vente til ulykkesrapportene strømmer inn.»

«Er det manglende interesse i opinionen som bærer det egentlige ansvaret for manglende beredskap? Det er et meget interessant synspunkt i så fall.»

Storberget svarte blant annet at «Det er nettopp hvis det er manglende debatt ute i opinionen at det er desto viktigere at man holder politisk trykk.»

Dette er et veldig interessant og aktuelt spørsmål, med tanke på at helseminister Bent Høie har oppfordret til debatt om de internasjonale FN-konvensjonene for narkotika før UNGASS neste år, men debatten uteblir i media.

Hva skal samfunnssikkerhet og beredskap være?
– Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (2015)

Helhetstenkning og ansvar for konsekvenser

På Rasmus Hanssons (MDG) spørsmål om «Justisdepartementet er et departement som har en kultur som gjør det særlig vanskelig å samordne?» svarte Storberget blant annet at:

«Departementet har et veldig vidt kontrollspenn og mange tunge samfunnsmessige oppgaver som har stor politisk oppmerksomhet» og «beredskapsarbeidet er et samvirke, hvor det er både frivillige og profesjonelle aktører.»

Hansson spurte Justis- og beredskapssminister Anundsen: «Noe av det mest interessante med hvordan ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap er organisert, er i hvilken grad en klarer å forholde seg til nye utfordringer. For eksempel klimaendringer, som kommer til å ramme fler og fler, ramme bredere og bredere, bli dyrere og dyrere og etter alle solemerker bli et problem som bare vokser (red. overførbart til spørsmål om samfunnssikkerhet og narkotika/cannabis). Hvordan forholder man seg til den typen endringer, og sannsynligvis storskalaendringer, i trusselbildet?»

Anundsen svarte at «Vi har gått gjennom alle ansvarsområdene og latt ett departement ha det koordinerende ansvaret for enkelte områder (red. helseministeren har i brev til LUHM sagt at det er han som er koordinator for narkotikapolitikken). Da har dette departementet ansvaret for å sikre at samordningen i planleggingen er god nok, sånn at en skal ta høyde for at vi er et samfunn i endring.»

Gunvor Eldegard (A) spurte Anundsen om «folk kan føla seg trygge på at beredskapen er god nok?»

Anundsen svarte «Vi kommer aldri til et punkt hvor vi kan si at alt innenfor samfunnssikkerhet og beredskap fungerer perfekt. Det er et område som hele tiden utvikler seg, og jeg tror også det utvikler seg i forhold til hva slags forventninger vi har til hva samfunnssikkerhet og beredskap skal være.»

Forbedringspunkter for samfunnssikkerhet og beredskap

Erik Skutle (H): «Selve problemstillingen er at vi skal finne ut av om det har vært forbedringer i beredskapsarbeidet siden sommeren 2011 eller ikke. Er det noe punkt, enten ved brudd på krav eller andre forbedringspunkter, der Justis- og beredskapsdepartementet ikke klarer å følge opp i tilstrekkelig grad?»

Helseminister Bent Høie (H):
«Vi har fått oversendt og har gjennomgått – sammen med Justis- og beredskapsdepartementet – et omfattende og systematisk dokument, som er Justis- og beredskapsdepartementets planer for oppfølging. Tidsplanen er å lukke brudd på krav i løpet av sommeren 2015.»

Rasmus Hansson: «Jeg har forståelse for at Helsetilsynet og Helsedepartementet, særlig embetsmennene, er tilbakeholdne med å karakterisere andre etater osv. Men Riksrevisjonen beskriver hensikten med disse tilsynene som å identifisere og håndtere tverrsektorielle problemstillinger og skaffe oversikt over det samlede beredskapsarbeidet, altså ikke bare én og én oppgave, men en overblikksoppgave. Så påviser altså dette tilsynet at det departementet som har det overordnede samfunnsansvaret, er ett av de tre departementene som i liten grad har fulgt opp anbefalingene fra tidligere tilsyn, utført av DSB osv. Så basert på den kompetansen som Helse- og omsorgsdepartementet sitter med som helhet når det gjelder å organisere og lede beredskap, som tydeligvis er ganske god, hvordan vil du karakterisere effekten av at selve samordningsdepartementet er ett av de departementene som virkelig ikke klarer å følge opp det som skulle være deres eget overordnede ansvar?»

Helseminister Bent Høie: «Det er viktig for meg å understreke at det er Justis- og beredskapsdepartementet som har det overordnede ansvaret for denne typen spørsmål. Vi i Helse- og omsorgsdepartementet har et sektoransvar på dette området, og de funnene som vi fant i vårt tilsyn høsten 2013, er selvfølgelig alvorlige fordi de går inn på en del av det som er kjerneoppgavene på dette området. Siden den gang har Justis- og beredskapsdepartementet laget en omfattende og systematisk plan for å rette opp i dette, og vi har en tidsfrist til 30. juni for å lukke disse avvikene.»

Problemer fjernes ikke ved å flytte dem

Det er mange politikere som sier at de ønsker å flytte ansvarsområdet for cannabis fra justissektoren til helsesektoren – men uten lovliggjøring av privat bruk og besittelse og lovliggjøring av produksjon, frakt og salg så vil det ikke føre til store endringer. Politiet og påtalemyndighetene vil fortsatt være involvert – politiet vil fortsatt måtte håndheve lovverket, altså pågripe folk for brudd på lovgivningen. Brudd på lovgivningen gjelder ikke bare privat bruk og besittelse, men produksjon, frakt og salg – hvor overgangen mellom vennetjeneste/salg er flytende.

For å sette et bilde på det: At Erik Skutle fikk tilbud om alternativ straffereaksjon, etter å ha røyket litt cannabis på en privat fest, dvs. fikk valg mellom bot eller behandling, er ikke løsningen på grenseoverskridende problemer som krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, finansiering av terrorisime, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Norsk samfunnssikkerhet ble ikke noe bedre – Norge ble ikke tryggere av det.

Grenseoverskridende mafiavirksomhet

Arbeid mot korrupsjon og hvitvasking er også ansvarsområder som hører inn under justis og beredskap. Kripos advarer om at «organisert kriminalitet med mafialignende struktur har trengt seg inn i norsk næringsliv. De kan overta deler av samfunnet hvis de ikke stoppes.» Advarselen må sees i sammenheng med det som diskuteres i FN, endring av de internasjonale konvensjonene for narkotika. Inntekter fra illegalt salg må jo på et vis inn i en lovlig økonomi. Aktører i Norge kan hvitvaske inntekter fra salg både her og i utlandet. Inntekter fra illegalt salg andre steder i verden kan hvitvasket her. Den illegale økonomien skaper store problemer både innenfor og utenfor landets grenser. Problemene har allerede vokst seg store, svart og hvit økonomi glir over i hverandre.

Etterhvert som flere land lovliggjør og regulerer sine markeder vil presset på de land som ikke gjør det bli større. Det er ingen global løsning at land forsøker å løse sine egen problemer. Vi må forvente at det blir stor konkurranse mellom de som i dag er ledende i det norske markedet og aktører fra andre land. Det kan også bli økt konkurranse mellom de som i dag er ledende i det norske markedet. Dette er problemer som er langt mer alvorlig enn skader ved selve forbruket.

Regnskap over kontrollkostnader

LUHM har i henvendelse til regjeringen bedt om at:
Det må nedsettes et utvalg som lager en kost-nytteanalyse over forbuds- og kontrollregimet både økonomisk og for samfunnet. Narkotikaproblematikken er grenseoverskridende, det internasjonale aspektet må også inkluderes og vektlegges.

Forbudspolitikken medfører systematisk feildisponeringer av enormt store ressurser, som i tillegg fører til grenseoverskridende problemer. Vi trenger et lovverk som sikrer borgerne mot alvorlig kriminalitet. Norsk narkotikapolitikk og samfunnssikkerhet må sees i et globalt perspektiv.

 

Se også:
Politisk ansvarsfraskrivelse
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
Endring av FN-konvensjonene (UNGASS)
Det norske cannabismarkedet
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv
Høringsuttalelse til Globale sikkerhetsutfordringer