Gå til innhold

Høringsuttalelse til stortingsmelding “Rusmeldingen”

2012 16 oktober
av LUHM

Regjeringen (Ap, SV, Sp) oppnevnte i 2009 et offentlig utvalg, som fikk i oppgave å finne praktiske løsninger i forbindelse med utøvelsen av norsk narkotikapolitikk, blant annet se etter løsninger for å redusere kriminalitet. Stoltenbergutvalget leverte sin rapport i 2010.

Regjeringen oppnevnte deretter en arbeidsgruppe som skulle vurdere forslagene fra Stoltenbergutvalget. Arbeidsgruppen ble bedt om å tenke nytt og å spesielt se til Portugal som har avkriminalisert bruk av alle rusmidler. Rapporten innleder om avkriminalisering og legalisering:
«De fleste høringsinstansene gikk mot forslaget (2005), og det fikk heller ikke Justisdepartementets eller Stortingets tilslutning [..] Dette ligger fast, og arbeidsgruppen vil således ikke vurdere hvorvidt det bør finne sted en avkriminalisering av mindre alvorlige narkotikalovbrudd. I dette ligger at en heller ikke vil komme inn på spørsmålet om legalisering.»

Rapporten Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd ble overlevert til Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i 2011. Rapporten var på høring til 2012.

Regjeringen ønsket en bred debatt om rusmiddelpolitikken, og for å sikre en grundig gjennomgang ble det besluttet å framlegge en egen stortingsmelding: «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk – alkohol – narkotika – doping.» (Rusmeldingen).

Folkeaksjonen LUHM deltok på Stortingets helse- og omsorgskomités høring om stortingsmeldingen den 16. oktober 2012.

LUHMs innspill går i korte trekk ut på at straffetrussel for bruk og besittelse av cannabis må fjernes.

Produksjon, frakt og salg må også lovliggjøres og reguleres.

Latin-Amerika har fremmet forslag om en reforhandling av FN-avtalen, og ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen. En global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes.

Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at myndighetene må utarbeide et regnskap for å få oversikt over de faktiske kostnadene.
 

Folkeaksjonen LUHMs høringssvar til «Rusmeldingen»

Det er viktig å presisere at LUHM ikke er en brukerorganisasjon, men en folkeaksjon.
Jeg, Anita Nyholt, snakker for LUHM på vegne av mange tause røster som ønsker en endring i norsk rusmiddelpolitikk, men som ikke tør å benytte seg av ytringsretten.

1

Det er gledelig å se at denne stortingsmeldingen presiserer at det er behov for en helhetlig rusmiddelpolitikk. Den gjør et forsøk på å se lovlige og ulovlige rusmidler i sammenheng, men anbefaler dessverre ulike tilnærmingsmetoder.

Innledningsvis i meldingen står det at det fortsatt vil bli ført en restriktiv narkotika- og alkoholpolitikk, på den måten at alkohol fortsatt skal være en lovlig vare – og cannabis skal fortsatt være forbudt.

Den helhetlige rusmiddelpolitikken kan derfor ikke kalles restriktiv, men som det står på regjeringens egne sider om narkotika; I Norge fører vi en repressiv narkotikapolitikk.

Alkohol er regulert med ulike restriksjoner, og er restriktiv (regulerende) politikk.
Cannabis er kun regulert med forbud, og er repressiv (undertrykkende) politikk.

I Rusmeldingen leser vi at:

«Målet er å redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, for tredjepart og for samfunnet.»

Mens man har valgt en restriktiv politikk for alkohol er fortsatt produksjon, distribusjon og salg av cannabis styrt av organisert kriminelle.

Når man behandler alkohol som en lovlig vare og cannabis som en ulovlig vare vil man ikke klare å oppnå samme skadereduserende resultater for begge.

Straffestrategien er tett knyttet til avholdsbevegelsens nulltoleransetenkning; at trussel om straff fører til mindre bruk, og derigjennom mindre skader.

De gode intensjonene om skadereduksjon i forhold til cannabisforbruk kan ikke nås, så lenge utgangspunktet er feil. Straffetrussel fører ikke til mindre bruk.

Som svar på tidligere innspill har LUHM fått denne begrunnelsen:

«Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere narkotikaproblemene.

Det er sannsynlig at legalisering ville gjøre narkotika enda mer tilgjengelig og sosialt akseptert. Det ville medført økt forbruk og at flere ville oppleve problemer på grunn av bruk.

Norsk rusmiddelpolitikk er i stor grad basert på solidaritet med de mest utsatte.
Legalisering ville med stor sannsynlighet legge stein til byrden for denne gruppen.

Det er dessuten lite trolig at legalisering ville komme den økonomiske kriminaliteten til livs.»

Regjeringen krever bevis for at avkriminalisering av narkotikabruk vil føre til mindre narkotikaproblemer, mens skadefølgeprinsippet stiller som vilkår at bruk av straff skal være hensiktsmessig.

Skadefølgeprinsippet sier at handlingen bare bør kriminaliseres dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene.

Portugal avkriminaliserte narkotikabruk i 2001, og har i ettertid sett en reduksjon i antall personer med problematisk bruk, og det er færre unge mennesker som bruker narkotika.

Nyere rapporter fra flere land viser det samme:
Avkriminalisering av bruk – fører ikke til at flere begynner å bruke narkotika.

Ingen studier eller rapporter kan vise til noen direkte årsakssammenheng mellom graden av kriminalisering og nivåer av narkotikabruk.

Erfaring med regulering av alkohol viser derimot at man kan påvirke bruk gjennom restriksjoner, som aldersgrense og åpningstider.

Det er noe rusmeldingen burde ha fokusert mer på før den konkluderte med å videreføre den repressive cannabispolitikken.

2

Det koster å opprettholde et repressivt kontrollregime. Bevilgningene til politi, og andre kontrollinstanser, øker årlig.

I Dagens Næringsliv leste vi i helgen en uttalelse fra en politisjef som sa at:
«Måltallene styrer hva vi jobber med. Blant annet må 1200 førstelinjebrukere tas.»

Det ble gjort en undersøkelse i Sverige som anslo at minimum 6% av politets ressurser ble brukt til narkotikajobb. Hvis 6% av politiets og påtalemyndighetenes ressurser her i Norge brukes på dette, så får vi et årlig tall på 6-800 millioner kroner (uttalelse fra politiprofessor Paul Larsson, i fjor).

Kostnadene er ukjente. Bergens Tidene har etterlyst et nasjonalt rusregnskap, og har på bakgrunn av kjent statistikk regnet seg frem til at selve narkokriminaliteten koster politi, rettsvesen og fengselsvesen 3,8 milliarder kroner i året.

Til dette tallet kan man legge belastningene på helsevesenet, tollvesenet, utgifter til advokater, materielle skader og mye annet.

I tillegg taper staten skatter og andre avgifter knyttet til den årlige omsetningen på ca 1,8 milliarder kroner.

Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at LUHM mener det burde stilles krav til myndighetene om å utarbeider et regnskap og få oversikt over de faktiske kostnadene.

3

Det hevdes at forbudslinjen har vært viktig for å signalisere at bruk medfører betydelig skade, og at målet har vært å redusere bruk og kriminalitet. Signalet fra folket til staten er: Vi vet hva dere mener – men vi er ikke enige!

Etter 50 år med skremselspropaganda, i alle kanaler, vet de fleste nordmenn at staten ikke ønsker at vi skal kjøpe eller røyke hasj – allikevel er det minst 200 000 forbrukere i Norge, hvorav 9 av 10 er definert som måteholdsbrukere.

Den juridiske straffen, om man blir tatt, er på størrelse med en liten fartsbot. Likevel tør ikke folk å diskutere cannabispolitikk fordi de frykter konsekvenser ved å bli stigmatisert som hasjrøykere, enten de er det eller ei.

Kriminaliseringen skaper en fryktkultur.

Vårt demokratiske system er avhengig av at vi bruker ytringsretten.

Vi har et demokratisk problem når det fortsatt er hundretusener som ikke tør å si hva de egentlig mener i narkotikadebatten.

4

Det er viktig å tenke strakstiltak, delmål og langsiktige mål. Det må være mulig å oppnå tverrpolitisk enighet om avkriminalisering av narkotikabruk som strakstiltak.

Avkriminalisering av bruk vil føre til at flere kan delta i denne viktige debatten. Når flere tør å bruke ytringsretten vil vi få en mer konstruktiv diskusjon om veien videre.

Det er enklere å få tverrpolitisk enighet om at det er feil å straffe mennesker som ikke skader andre, enn hvilken produksjons- og salgsmodell man skal innføre.

Som en varig modell er ikke avkriminalisering godt nok, produksjon og salg må også reguleres.

Det vil imidlertid ta tid på grunn av internasjonale avtaler – men er ikke et holdbart argument for at mennesker som ikke skader andre, men strengt tatt bare er ulydige, skal være kriminelle i påvente av at staten skal tilrettelegge for lovlige utsalgssteder.

Røde Kors uttalte 20. mars 2012:
«Kriminalisering stopper ikke folk fra å ta narkotika.»

Global Commission on Drug Policy
med Thorvald Stoltenbeg, Kofi Annan og verdens forskerkorps i ryggen, sier til verdens ledere 26. juni 2012: «Som ansvarlig for befolkningens sikkerhet og helse, må dere stoppe kriminalisering av narkotikabruk.»

Beslag av stoff på det norske markedet medfører økt narkotikakriminalitet og påfører tusener av uskyldige mennesker; fattige, barn og kvinner andre steder i verden død og lidelse. Hver kilo hasj politiet beslaglegger i Norge fører til en kilo mer produsert stoff, med påfølgende frakt. Norge må ta ansvar for sitt eget rusmiddelforbruk.

5

Colombia, Guatemala og Mexico har samlet fremmet forslag i FN om en reforhandling av FN-avtalen fra 1961, og ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen – et evigvarende blodbad der befolkningen slaktes ned i titusentall og nasjoner nærmest legges i grus.

En nasjonal/global regulering av narkotikamarkedet krever endring av FN-avtalen.

Norge er et rikt vestlig land som sender ufattelige summer til krigsherrene.

I likhet med resten av verdens narkotikaforbrukende land har vi et stort ansvar for lidelsene som oppstår der narkotika blir produsert, og langs den lange veien til forbruker i Norge.

Global Commission on Drug Policy formaner verdens ledere til å avkriminalisere narkotikabruk for å kunne ivareta innbyggernes sikkerhet og helse.

Avkriminalisering, slik den globale kommisjonen ber om, er et avgjørende skritt i retning av å ta markedet vekk fra de kriminelle gjengene og inn i kontrollerte former.

En avkriminalisering av bruk i Norge vil heve vår troverdighet og sette oss i en posisjon hvor vi kan ta avstand fra «krigen mot narkotika» i FN, og støtte Latin-Amerika i deres kamp for å få slutt på en evigvarende krig.

Vi er forpliktet til å støtte Latin-Amerika i deres kamp for fred, der en global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes.

De roper etter internasjonal støtte!
Første skritt er å avkriminalisere bruk i vårt eget land.

 
Høringsinnspillet er skrevet av Anita Nyholt (LUHM) og Ståle Nygård.
 

Vedlegg levert til helse- og sosialkomiteen:
Professor Willy Pedersen, professor i sosiologi, 22. august 2012:
«Veldig mange tenker at narkotiske stoffer er farligere enn andre lovlige stoffer. Det har vært noe av grunnlaget for politikken – som vi i dag kan diskutere. Det vi etterhvert har sett er at det er litt tilfeldig at noen av disse stoffene ble kalt narkotiske – og de derfor tilhører en skjult ruskultur.

Hele vår politikk de siste 50 år, som vi kaller krigen mot narkotika, er bygd opp rundt den ideen at noen av disse stoffene er svært mye farligere enn de andre.

Hvis du spør den norske befolkningen så vil de normalt rangere de stoffene vi har kalt narkotiske, altså cannabis, amfetamin, kokain og de andre illegale stoffene, som farligere enn tobakk og alkohol for eksempel.

Alkohol ruver på toppen som det farligste blant våre rusmidler. Så kommer heroin. Litt lenger ned på lista kommer tobakk som også er svært farlig, og så kommer for eksempel cannabis og khat atskillig lavere.

Noen vil jo si at all bruk av cannabis er misbruk fordi stoffet er ulovlig. Det de kaller misbruk i klassifikasjonssystemet i psykiatrien er basert på noe helt annet, at det er bestemte måter å bruke det på, utvikle avhengighet, toleranse, bruker det på forskjellige tidspunkt, at folk er bekymret og slike ting. Hvis man forsøker å vurdere cannabis så er det en del spørsmål og skalaer du måler, og på et visst punkt så forstås det som misbruk.

Men det er ikke sånn politikere, eller Justiskomiteen antakeligvis, og andre ofte vil bedømme det – ethvert illegalt stoff, bruk av det er misbruk fordi det på et eller annet tidspunkt ble bestemt som illegalt. Språklig er det en funksjon av politiske beslutninger.»
 

Nils August Andresen, redaktør for Minerva, 22. august 2012:
«For å sammenligne det med sex; tidligere var all sex utenfor ekteskapet synd, nå er vi ikke helt der lenger, men det betyr ikke at det er moralsk uproblematisk med all sex.

På samme måte som de fleste i dag ikke vil mene at all sex blant ugifte er et stort problem, så er heller ikke all bruk av rus et problem. Det er det vi på måte ikke har klart å ta inn over oss i den offentlige debatten, den har blitt så bundet opp til lovverket der narkotiske stoffer er forbudt og dermed et problem.

Hvis vi diskuterer det på et sakelig grunnlag, som vi i hovedsak i dag diskutere sex, vil vi vite at det finnes en masse bruk av rus som ikke er problematisk.

Det vi har problemer med for narkotika er å diskutere hva som er en ansvarlig ruspolitikk. Fordi det er kriminelt så er det ingen som vil snakke om det. Da vil vi ikke få politikere som vil si; Joda, det går an å bruke cannabis ansvarlig. Fordi da føler de at de undergraver det forbudsregimet som er.

Den eneste grunnen for å opprettholde forbudsregimet i en sånn situasjon ville være om man klarte å avskaffe alle problemene knyttet til narkotiske stoffer gjennom å gjøre det forbudt. Det er åpenbart, for alle og enhver, at det har ikke vært tilfellet. Forbudet mot narkotika har ikke hatt den effekten, og da har vi problemer med å diskutere hva som er ansvarlig ruspolitikk.»

 

Oppsummering av LUHMs høringsuttalelser og andre innspill

 

Se også:
Rammeverket for lovgivningen må endres
Høringsuttalelse til Politianalysen
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

  1. mars 8, 2014

    Den illegale handelen med narkotika bidrar til kvinnedrap i Mellom-Amerika. 50-100 000 mennesker er drept i «krigen mot narkotika» bare i Mexico de siste årene.

    Redd Barna skrev i 2011: «Både voksne og barn er fanget i kampen mellom de ulike narkokartellene, og myndighetenes kamp for å nøytralisere dem, etter at meksikanske myndigheter gikk til aksjon for å få stoppet den organiserte kriminelle virksomheten.»

    Cannabis blir i liten grad illegalt importert fra Mellom-Amerika til Norge, det meste av hasjen som smugles hit kommer fra Marokko.

    New York Times meldte i 2012 at «krigen mot narkotika», myndighetenes forsøk på å bekjempe organisert kriminalitet, nå også gjelder Afrika.

    Det at myndighetene går inn med våpen for å bekjempe kriminaliteten er fordi de ikke kan la organisert kriminelle organisasjoner bli rikere og sterkere enn staten, for da overtar de all makt. Lignende det man så mellom myndighetene/mafia under alkoholforbudet.

    Tilbakemeldinger om utviklingen viser at myndighetene er i ferd med å tape krigen i Mellom-Amerika.

    New York Times skriver: «The effort in Africa is still at the beginning stages. But the problems there are the same – and growing.»

    Colombia, Guatemala og Mexico har samlet fremmet forslag i FN om en reforhandling av FN-avtalen fra 1961, og ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen – et evigvarende blodbad der befolkningen slaktes ned i titusentall og nasjoner nærmest legges i grus.

    Norge har ett ansvar både i forhold til Mellom-Amerika og Afrika.

    Folkeaksjonen LUHM mener at måten å utkonkurrere den organiserte kriminaliteten for cannabis er ved å lovliggjøre og regulere det i dag illegale markedet med lovlige utsalgssteder med aldersgrense, slik vi har gjort med alkohol.

    http://www.facebook.com/luhm.no/posts/638774842861928

  2. februar 18, 2014

    Jeg får ofte tilbakemeldinger om at det er mange som ikke tør å benytte seg av ytringsretten. Meldingene viser redsel for å bli avslørt for bruk pga familie, jobb og barnevern, men også ikke-brukere er frustrert over å ikke tørre å delta i den politiske debatten fordi de frykter å bli stigmatisert.

    Her er noen eksempler:

    “Jeg kan ikke like siden din. Jeg jobber i rusomsorgen og tror ikke det ville blitt særlig godt mottatt. Men stå på for det du brenner for. Det er bra. Det er litt dumt at en ikke kan mene noe om en sak uten at det skal bli misforstått, men det er nå en gang slik reglene er.”

    «Stå på Anita. Vi er mange usynlige som setter utrolig pris på det du gjør. Takk.»

    «Frykt for stigmatisering er nok en sentral grunn til at jeg ofte velger å ikke ytre mine meninger, til tross for at de gjerne er både rasjonelle og gode.»

    «Hei Helt enig med ditt syn på rusmiddelpolitikken vår.. skulle ønske jeg turde være enig offentlig..»

    «Jeg ville bare si at dere gjør en viktig jobb. Selv “tør” jeg ikke å støtte dere offentlig på Facebook ennå, men jeg manner meg opp til å trykke på liker- knappen. Jeg er redd for overvåkning på nett og jeg er selvfølgelig litt redd for hva svigers skal synes om meg… hehe. Jeg tipper det er maaange som meg. Skulle ønske det ikke var så stigmatiserende å være for legalisering. Hvis noen ser på karakterene mine og arbeidserfaringen min er nok ikke stoner det første de tenker, men hvis man sier at man er for legalisering forandres folks oppfatning av deg på null komma niks. Hadde det ikke vært så stigmatiserende ville flere (som meg) turt å stå frem og si hva vi faktisk mener om saken. Det skulle vært flere ressurssterke mennesker som er for legalisering som stod frem med det. Jeg vet de finnes!»

    «Dere gjør en Kjempejobb for samfunnet! Jeg håper dere Lykkes! Jeg må være “Skap kjemper” da jeg liker å ta en blås i blant, men nulltoleransen på jobb gjør at jeg må unngå å skape mistanke, for da blir det pisseprøver og pes. så lenge det er kriminalisert ser jeg også for meg at barnevernet blir inblanna og kan true med å ta fra meg ungene, selv om jeg ALDRI Røyker cannabis mens de er hjemme, på lik linje med at jeg aldri drikker meg beruset forran mine barn, derimot tar jeg meg gjerne en øl til et godt festmåltid selv om barna er tilstede, men da stopper jeg etter 1 -2 øl.»

    Denne fikk jeg senest i dag:

    «hei vil bare vise min støtte! du gjør en fantastisk jobb:) skulle ønske jeg kunne deltatt i debatten men det vil desverre føre til at mitt liv blir ødelagt. Jeg vet at jeg aldri hadde kommet hvor jeg er i dag hadde politiet drevet med slike aksjoner de hadde i bergen i går da jeg gikk på vidergående skole. Fornuft, logikk og kunnskap vil seire tilslutt, STÅ PÅ!!!»

  3. juni 19, 2013

    Til justisminister Grete Faremo, 19. juni 2013

    På NRK Dagsrevyen i dag ble det sagt at det er tre former for kriminalitet som folk er mest bekymret for (Oslo). Det er tyveri, ran og vold.

    Jeg er også blant de som ønsker at politiet skal bruke ressurser på å forebygge og oppklare slik kriminalitet. Derfor er det frustrerende å se at så store ressurser systematisk blir feildisponert til politiet for å jage og straffeforfølge mennesker som bruker/besitter (per i dag) ulovlige rusmidler. Det koster å opprettholde et repressivt kontrollregime. Bevilgningene til politi, og andre kontrollinstanser øker.

    Jeg håper at rapporten som kommer i morgen vil ta for seg denne problemstillingen, at det er blitt etterlyst et rusregnskap:

    “Det ble gjort en undersøkelse i Sverige som anslo at minimum 6% av politiets ressurser ble brukt til narkotikajobb. Hvis 6% av politiets og påtalemyndighetenes ressurser her i Norge brukes på dette, så får vi et årlig tall på 6-800 millioner kroner” (uttalelse fra politiprofessor Paul Larsson).

    “I dag er det ingen som vet hvor mye offentlige budsjetter belastes av ruskriminalitet. Justisdepartementet tror årsaken er at det er “vanskelig” å beregne samfunnskostnadene ved narkotikabruk i Norge. At ingen har kunnskap og oversikt om de økonomiske skadevirkningene ved narkotikaproblemet er en svakhet i grunnlaget for den nasjonale ruspolitikken” (Bergens Tidene etterlyser et nasjonalt rusregnskap).

    “Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at det burde stilles krav til myndighetene om å utarbeider et regnskap og få oversikt over de faktiske kostnadene” (høringsinnspill fra Folkeaksjonen LUHM).

    https://www.facebook.com/luhm.no/posts/508759029196844

  4. Don M. Peterson permanent lenke
    mai 28, 2013

    Når man ser bort fra arbeidet med barn og unge vil legalisering også lamme politiets muligheter til å avdekke salg av narkotika. Vi bruker akkurat de samme metodene for å avdekke selgere som vi bruker for å hjelpe barn. Argumentet til Lund var blant annet de store kostnadene og ressursbruken dagens politikk medførte for politiet. Ved å avkriminalisere bruk og besittelse ville man tvinge politiet til å bruke mer av dyre utradisjonelle etterforskningsmetoder for å produsere narkotikasaker. Narkotikasakene som produseres av den vanlige politimannen i gata forsvinner, og Norge vil kunne bli et fristed for narkotikakriminelle. Narkotika selges ikke alltid i store kvanta av organiserte kriminelle. Miljøene på Oslo-S og langs Akerselva er gode eksempler på miljøer vi ville mistet muligheten til å bekjempe effektivt dersom bruk og besittelse ble avkriminalisert. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3641230.ece#.UaYF9kBzkW8

    • mai 31, 2013

      Jeg har ikke hørt om noen som har foreslått at det skal bli tillatt å selge hasj langs Akerselva i full offentlighet selv om man fjerner straffetrussel for bruk og besittelse (med mengdebegrensning) for voksne. Når salget kommer inn i regulerte og kontrollerte former med lovlige utsalgssteder vil det åpenlyse salget nærmest bli borte fra gata, og politiet kan bruke sine ressurser på mer samfunnsnyttige ting.

  5. mai 12, 2013

    Politisk ansvar for politiets prioriteringer

    “Vi har et politisk system som tildeler statlige ressurser etter hvor flink politiet er til å utføre oppdrag som lett lar seg måle og telle.

    Det er politikerne som har ansvar for at systemet virker – hvilke kriterier som legges til grunn for tildeling av ressurser, og hvilket lovverk som ligger til grunn for politiets arbeid og utforming av mål.»

    http://anitanyholt.no/samfunn/systematisk-feildisponering-av-ressurser

  6. mars 19, 2013

    Regjeringens rusmelding er nå vedtatt i Stortinget

    «Det overordnede målet for ruspolitikken er rusfrihet. Forbudet mot besittelse og bruk av narkotika opprettholdes. Det framholdes at dette ikke er til hinder for å benytte alternative straffereaksjoner.»

  7. mars 16, 2013

    Regjeringens rusmelding blir vedtatt i Stortinget på mandag

    Man skulle tro, når regjeringen har brukt så mange år på å utforme en «helhetlig ruspolitikk» at media var mer opptatt av saken?

  8. mars 16, 2013

    Etter flere års arbeid blir regjeringens rusmelding behandlet i Stortinget 18. mars 2013. Den “helhetlige” rusmeldingen skiller ikke mellom ulovlige rusmidler, og heller ikke mellom måteholdsbruk og problematisk bruk. Signaleffekten er at hasj er like farlig og forbudt som heroin. Bruk = behandlingstrengende.

    Det er på tide at media våkner og tar rusmiddelpolitikken på alvor.
    Første skritt er å skille mellom stoffene!
    http://www.facebook.com/luhm.no/posts/137051043134243

  9. mars 16, 2013

    Rusmeldingen vil bli behandlet i Stortinget 18. mars 2013

    LUHMs første innspill til høringene var at cannabislovgivningen må sees på spesielt, fordi det er en stor diskusjon som trenger en egen debatt. Det må skilles mellom ulike typer narkotika, det kan reguleres på ulike måter. Mulighetene for full legalisering må vurderes, ikke bare avkriminalisering. http://luhm.no/?p=491

    Regjeringen ønsker ingen endring av rammeverket, men foreslår å opprettholde straffetrussel for bruk og besittelse av all narkotika.

    Rammeverket for lovgivningen må endres: http://luhm.no/?p=1841

  10. februar 19, 2013

    Fra straff til hjelp = alternativ straffereaksjon

    Fra helse- og omsorgskomiteens innstilling som er levert til Stortinget:
    «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene, og vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av cannabis.

    Det framholdes at dette ikke er til hinder for å benytte alternative straffereaksjoner. Utgangspunktet er at cannabisavhengighet skal betraktes som et helseproblem og møtes med hjelp.»

    «Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag» (fra rapporten Alternative reaksjoner, 4. juli 2011).

  11. februar 17, 2013

    Fra regjeringens nettside om avkriminalisering i rapporten om «Alternative reaksjoner»:

    «Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes, slik at overtredelser ikke lenger er straffbare. Likevel vil de aktuelle handlingene fremdeles være forbudt, og kan eventuelt møtes med administrative sanksjoner.

    Til forskjell innebærer en legalisering at lovforbudet fjernes, og det etableres et legalt marked for omsetning, gjerne underlagt lovregulering og restriksjoner.
    https://www.regjeringen.no/contentassets/ae953475c4824195a5c9db0aed4b19af/rapport.pdf

    Det er uklart hva de egentlig mener. «Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes [..] kan eventuelt møtes med administrative sanksjoner», om det betyr at straffetrusselen for bruk og besittelse av cannabis kan fjernes (alternativ reaksjon = ingen reaksjon), mens det for heroin er aktuelt med administrative sanksjoner som beskrevet i rapporten.

  12. januar 12, 2013

    Veldig bra!

Leave a Reply

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS