Norsk cannabispolitikk frem til UNGASS 2019
På FNs toppmøte om narkotika, UNGASS 2016, ble det vedtatt en handlingsplan frem til 2019. Da skal det forhandles frem en ny plan, og det kan bli gjort endringer i konvensjonene.
Det ble foreslått at alle FNs medlemsland må evaluere effektene av den politikken de fører, og at politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi.
Dette innlegget vil bli holdt oppdatert med informasjon om hvordan forbudspolitikken blir evaluert, om det veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ, og eventuelle endringer i cannabislovgivningen.
UNGASS
FNs toppmøte UNGASS 2016 ble fremskyndet med tre år etter at flere land i 2012 krevde reforhandling av FN-konvensjonene for narkotika.
Det internasjonale forbuds- og kontrollregimet har ført til store problemer som miljøødeleggelser, krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier.
På UNGASS, som ble arrangert i New York, ble det på mange ulike måter sagt: Vi har gjort alt vi kan, problemene skyldes noen andre enn oss. Det ble bare nevnt et par ganger at problemene er grenseoverskridende.
FNs generalforsamling vedtok en handlingsplan for perioden 2016-19, med noen endringer i retorikk, men ikke i strategi.
Når det gjelder cannabis for rekreasjonell bruk er tilliten til FN som problemløser så svekket at enkelte land (og delstater i USA) forsøker å løse problemene på egen hånd. FN tillater medlemslandene å gjøre hva de vil, for å unngå at de melder seg ut av avtalen. Norge kan ikke lenger si at det først og fremst er FN-konvensjonene som hindrer oss i å lovliggjøre og regulere cannabis for rekreasjonell bruk.
I 2019 skal det forhandles frem en ny plan, og i følge FN Universitetet vil det sannsynligvis bli gjort endringer i konvensjonene.
Deltakelse fra det sivile samfunn
Da Norge overtok formannskapet for Pompidougruppen (Europarådets gruppe for narkotikaspørsmål) for perioden 2015-18 sa statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg at de ville bruke formannskapet til å løfte debatten om en fremtidsrettet og kunnskapsbasert narkotikapolitikk i det internasjonale narkotikasamarbeidet. Det ble sagt at arbeidet ikke kunne gjøres uten aktiv deltakelse fra det sivile samfunn.
LUHM skrev i henvendelse til helseminister Bent Høie den 18. april 2016 at «Regjeringen v/HOD må legge bedre til rette for aktiv deltakelse i den kommende prosessen enn det som har blitt gjort før UNGASS 2016. Det starter med en kost-nytteanalyse og evaluering.»
Kost-nytte og evaluering
LUHM har over lang tid bedt om at det nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for å evaluere effektene av forbuds- og kontrollregimet. Det er viktig at det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges. Og kost/nytte må veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ.
Inter-Parliamentary Union (IPU etablert i 1889), som samarbeider med FN, sa på UNGASS at «alle FNs medlemsland må evaluere effektene av den politikken de fører», og «politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi».
Helseminister Bent Høie sa på vegne av Pompidougruppen, på UNGASS den 19. april 2016:
«The Pompidou Group welcomes the fact that the UNGASS outcome document is based on the concept of a balanced approach to drug policies.
In the follow-up process, both at international and national level, the relevant authorities need to perform objective and continuous monitoring and evaluation of the efforts to reduce drug problems in order to assess whether there are imbalances to be rectified.
The Pompidou Group expects the follow-up process will include scientific work and evidence based practical tools with the aim of enabling member states to evaluate the cost benefit ratio of the different measures they implement at national level.»
Vi vet foreløbig ikke hvordan anbefalingene om evaluering av dagens politikk vil bli fulgt opp. Vil det komme standariserte måleindikatorer fra FN, og vil de være gode nok? Eller vil medlemslandene gjennomføre det på ulike måter? Hvordan vil det bli gjort i Norge, hvem vil bli inkludert i arbeidet og hva vil en evaluering si? Vil det bli veid opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ? Vil det resultere i endringer i cannabislovgivningen?
Bærekraftig utvikling
FNs arbeid med utforming av nye konvensjoner må sees i sammenheng med FNs agenda for bærekraftig utvikling, hvor målene skal nås innen 2030.
Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine.
LUHM mener at forbudspolitikken ikke er bærekraftig, og at det allerede er avdekket så store negative konsekvenser at det beste alternativet er lovliggjøring og regulering. Men det er uenighet om dette, det skrives kronikker for og mot legalisering, og derfor er det behov for en evaluering slik at vi får en offentlig rapport å diskutere ut i fra.
Dette innlegget vil bli holdt oppdatert med informasjon om hvordan forbudspolitikken blir evaluert, om det veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ, og eventuelle endringer i cannabislovgivningen.
Se også:
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
De norske partienes cannabispolitikk
Interessant kronikk fra Bård Larsen i VG i dag, som ikke handler om narkotikapolitikk, men jeg vil si noe om det allikevel fordi Karl Evang blir nevnt. Mannen som innførte narkotikaforbudet i Norge, og som skrev pamfletten «Rasepolitikk og reaksjon».
Kronikken handler om å lære av fortiden. I etterforbudstiden som vil komme, når historikerne skal skrive om hva som skjedde etter innføringen av forbuds- og kontrollregimet for narkotika, tror jeg det som vil bli kritisert sterkest er motstanden og den manglende viljen til å evaluere de negative effektene av forbudspolitikken.
Det er snart seks år siden jeg skrev dette innlegget om hvordan forbudspolitikken ble innført i Norge. Jeg deler det igjen, med samme oppfordringen: Det er på tide å evaluere konsekvensene av forbudspolitikken.
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10154549107287461
For å forklare hvorfor LUHM krever at det skal nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for å evaluere effektene av forbuds- og kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges, og hvor kost/nytte veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ (for å redusere det illegale markedet så mye som mulig) vises det til hva den forrige regjeringen (Ap, Sv og Sp) svarte på LUHMs høringsinnspill og hva den nåværende regjeringen (H og FrP) har svart.
Det er veldig lite og dårlige argumenter for å beholde forbudspolitikken fra begge regjeringene, men dette er det tydeligste LUHM har fått som svar:
4. juli 2011
Regjeringen Ap, Sv og Sp, fra rapporten Alternative reaksjoner: «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene, og vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av cannabis. Det framholdes at dette ikke er til hinder for å benytte alternative straffereaksjoner. Utgangspunktet er at cannabisavhengighet skal betraktes som et helseproblem og møtes med hjelp. [..] Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag».
22. juni 2012
Regjeringen Ap, Sv og Sp, fra Meld. St. 30 (2011–2012): «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene. For det første er Norge forpliktet av internasjonale konvensjoner. Ved å legalisere cannabis ville vi sette oss utenfor dette samarbeidet. Omkostningene ved det er for store.»
«Norsk rusmiddelpolitikk er i stor grad basert på solidaritet med de mest utsatte. Legalisering ville med stor sannsynlighet legge stein til byrden for denne gruppen.»
«Det er dessuten lite trolig at legalisering ville komme den økonomiske kriminaliteten til livs. Grupperinger som står bak den internasjonale narkotikahandelen, ville ha møtt legalisering med ukjente mottrekk (ballongeffekten). Ved eventuell legalisering måtte det dessuten settes i verk omfattende regulering, som for eksempel lisenser og aldersgrenser.»
27. oktober 2014
Utdrag fra Bent Høies svar på vegne av Regjeringen (H og FrP) i brev til LUHM:
«Jeg er ikke kjent med noen resolusjon som åpner for å ta stilling til om de tre narkotikakonvensjonene skal endres, og jeg holder det dessuten som lite sannsynlig at det ville oppnås konsensus om et slikt punkt. Norge vil heller ikke gå inn for dette, blant annet fordi vi mener det er betydelig handlingsrom innenfor eksisterende konvensjoner.
For regjeringens politikk på dette området henvises til den politiske plattformen hvor det fremgår at regjeringen vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av narkotika. Bruk av cannabis medfører helserisiko. Forbudet er viktig som primærforebyggende instrument, og også av hensyn til strafferettslig etterforskning av smugling, omsetning og distribusjon av narkotika. Den viktigste forebyggingsinnsatsen vi kan gjøre, er å begrense tilgangen på narkotika. Forbudet må forstås i den konteksten.
Majoriteten av både unge og voksne i befolkningen støtter det norske forbudet. Forbudet mot besittelse og bruk støtter opp holdninger til narkotikabruk og kan bidra til at stoffene blir mindre akseptert og attraktive. Mine kollegaer og jeg er imidlertid ikke ukjent med diskusjonene rundt kostnader som kan følge av kriminalisering, og at enkelte mener at naturlig konsekvens av disse kostnadene er legalisering av besittelse og bruk. Mitt syn er imidlertid et annet, jeg mener at vi med all sannsynlighet vil tape mer enn vi vil vinne ved en slik linje.»
«Regjeringen vil i løpet av 2015 vil legge frem en stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer. Flere av de forhold som tas opp i deres brev vil bli omhandlet der.»
Litt om svarene:
Vi ser at begrunnelsene først og fremst er koblet til de internasjonale konvensjonene – selv om FN har åpnet for at land kan bryte med dem.
Solidaritet strekker seg ikke lenger enn til at folk må la være å bruke cannabis rekreasjonelt fordi det går ut over de mest utsatte (barn/trappetrinnsteorien).
Det at så mange ikke tør å bruke ytringsretten på grunn av forbudspolitikken blir brukt som argument for å beholde forbudspolitikken.
Kravet om lovliggjøring av bruk/besittelse og utsalgssteder (rekreasjonelt) blir avvist blant annet med begrunnelsen om at man da måtte ha innført aldersgrense og lisenser, og debatten blir forsøkt dirigert til å holde seg under rammeverket som er forbudspolitikk (avkriminalisering).
De vet nok godt hva statens forbudspolitikk resulterer i både nasjonalt og globalt av problemer, men de er ikke oppriktig interessert i gjøre noe med det. Feks i Stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer blir det snakket om forbudsskapte problemer, men løsningen skal fortsatt være å opprettholde det illegale markedet med forbudspolitikk.
Jeg mener i utgangspunktet at det ikke er behov for en evaluering fra et offentlig utvalg – fordi det trengs bare sunn fornuft for å forstå at det er lovliggjøring og regulering (rekreasjonelt) som må til for å få redusert det illegale markedet så mye som mulig – og at det er større grunn til bekymring for forbudsskapte problemer enn at det blir noen flere forbrukere av en lovlig vare.
Staten svarer at de ikke tror at legalisering vil gjøre problemene mindre, mens de vokser seg større. Men det er ikke vi som ønsker endring som skal måtte bevise alt dette, det er en for stor og krevende oppgave. Bevisbyrden må snus.
For å få en politisk endring trenger vi en totalgjennomgang av forbudspolitikken. LUHM har foreløbig ikke fått noe svar på hvorfor staten ikke ønsker en slik evaluering. Det tyder på at de vet at de har dårlige argumenter.
Den nye stortingsmeldingen om veivalg og sikkerhetspolitikk blir offentliggjort i morgen. Vi vet ikke hva som står i den før da, men jeg tenkte å si noe om hva jeg/Folkeaksjonen LUHM har gjort i forkant av meldingen, og hva jeg håper vil komme ut av det.
Før UNGASS 2016 fikk LUHM svar fra helseeminister Bent Høie (H) om at «Regjeringen i løpet av 2015 ville legge frem en stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer, og at flere av de forhold som LUHM tok opp ville bli omhandlet der.»
Høringssvaret fra LUHM til «Globale sikkerhetsutfordringer», som ble sendt til Utenriksdepartement, gikk i korte trekk ut på at selv om det sto mye om narkotika i stortingsmeldingen så var det veldig mye som manglet i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer. Det var ingen helhetlig gjennomgang av problematikken.
LUHM mente at Stortinget ikke kunne vedta meldingen med alle tiltakene som var foreslått uten først å ha diskutert om strategien var riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? LUHMs innspill var derfor at det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse. Det er et stort og omfattende arbeid som må gjøres av et offentlig nedsatt utvalg. http://luhm.no/?p=6048
Stortingsmeldingen ble vedtatt i Stortinget uten at det ble gjennomført noen evaluering i forkant.
I fjor ble det meldt om at det ville komme enda en ny stortingsmelding: «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk». Utenriksminister Børge Brende (H) sa:
«Vi må ta noen viktige veivalg. Derfor er denne stortingsmeldingen viktig for at vi skal kunne gjøre best mulige valg og ha en informert debatt om hva valgene innebærer».
Ettersom LUHMs høringsuttalelse til Globale sikkerhetsutfordringer var like relevant i forhold til Veivalg-meldingen var det ikke behov for å sende samme anbefaling en gang til.
I dag ble Veivalg-meldingen presentert på direktesending fra Utenriksdepartementet. Innledningsvis ble det sagt at arbeidet med meldingen har gått over halvannet år og har vært en prosess som har involvert store deler av det norske samfunnet, og at det er bra at forarbeidet bygger på kunnskap fordi det er veldig viktig å ha satt seg godt inn i ting før man velger vei.
Så hva betyr det i praksis det som ble sagt?
Vil det bli nedsatt et offentlig utvalg for å evaluere dagens politikk, satt opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ?
Det vil være i tråd med det som ble sagt på FNs toppmøte om narkotika, UNGASS 2016, hvor det ble foreslått at alle FNs medlemsland må evaluere effektene av den politikken de fører, og at politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi. Og det må skje før neste UNGASS i 2019.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1486936978045706
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10154334362637461
Hadia Tajik og Torgeir Micaelsen (Ap) foreslår at det skal nedsettes et utvalg som skal komme med konkrete, kunnskapsbaserte forslag til endring av norsk ruspolitikk, med utgangspunkt i Portugal-modellen.
Det vil med andre ord bli en gjentagelse av det som skjedde i 2009, da det ble nedsatt et utvalg som skulle se til Portugal og komme med løsninger innenfor forbudsrammeverket.
Avholdsbevegelsen, organisert kriminelle organisasjoner og andre som ønsker at forbudspolitikken skal bestå gleder seg nok stort, når begge de to største partiene sier at de vil opprettholde det illegale markedet.
Derfor er det viktig at de som ønsker at bruk og besittelse av cannabis skal bli lovlig og markedet regulert må kreve nettopp det: lovliggjøring og regulering. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1244945782244828
Fra LUHMs første høringsinnspill til utvalget som skulle se til Portugal og foreslå nye løsninger, mars 2010:
«I Nederland har de i mange år hatt et godt fungerende system for detaljomsetning, men både produksjons- og salgskjeden må være lovlig for å redusere den kriminelle svartebørsen for rusmidler. Fordi nederlenderne ønsker og trenger full legalisering har de gått ut og bedt om en internasjonal debatt om cannabislovgivningen (FN-konvensjonene), og vi håper i den forbindelse at Stoltenbergutvalget vil vurdere mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering.» http://luhm.no/?p=491
Jeg har lagt inn denne kommentaren hos Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann (Ap) for Stortinget: https://www.facebook.com/torgeirmicaelsen/posts/10154548423675761
Inter-Parliamentary Union (IPU), som samarbeider med FN, sa på UNGASS tidligere i år at «alle FNs medlemsland må evaluere effektene av den politikken de fører», og «politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi».
Ettersom jeg med Folkeaksjonen LUHM over lang tid har krevd at det må nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for å evaluere effektene av forbuds- og kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges, hadde jeg håpet at ett eller flere av de største partiene hadde fulgt oppfordringen fra IPU. Derfor er det veldig skuffende at når det kommer et forslag om å nedsette et utvalg; at det som blir foreslått bare vil bli en gjentakelse av det som skjedde i 2009, da det ble nedsatt et utvalg som skulle se til Portugal og finne løsninger under forbudsrammeverket.
Jeg har også skrevet om dette i Morgenbladet: For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører, koster. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt. https://morgenbladet.no/ideer/2016/02/behov-et-totalregnskap-i-narkotikapolitikken
Aftenpostens korrespondent i USA skriver om fordeler ved legalisering av cannabis også for rekreasjonell bruk, og oppfordrer norske politikere til å evaluere dagens narkotikapolitikk. http://www.aftenposten.no/verden/Snart-kan-n-av-fire-amerikanere-royke-cannabis-helt-lovlig-606846b.html
Det er en oppfordring de bør følge, for så å vedta at hasj og marihuana skal lovliggjøres og selges i utsalgssteder med aldersgrense også i Norge. Fordi det er samfunnsnyttig. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1242727412466665
Stoltenbergutvalget foreslo i 2010 å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, og de fleste trodde at det betydde at straffetrussel skulle fjernes. Lureriet virket så godt at Høie gjentar det i 2016.
VG skrev den 5. oktober at «Helseminister Bent Høie (H) vil ha en radikal omlegging av narkotikapolitikken. Han vil ikke lenger straffe personer som tas for bruk av narkotika. Han vil at ansvaret overføres fra politi til helsevesenet og at bøteleggingen stoppes.» http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/hoeie-vil-ha-radikal-omlegging-av-narkotikapolitikken/a/23812011
Forslaget har skapt så stor entusiasme blant legaliseringstilhengerne at de helt glemmer å kreve lovliggjøring.
I debatt på NRK ble det sagt:
https://radio.nrk.no/serie/ytring#t=20m37s
Hadia Tajik: – Jeg vil gjerne forstå hva Bent Høie sier. Sier du nei til bot?
Bent Høie: – Ja. Jeg sier nei til bot.
Hadia Tajik: – Så du ønsker ikke den portugisiske modellen, du ønsker en annen modell.
Bent Høie: – Den portugisiske modellen har jo et mildt press på at hvis du blir tilbudt behandling/oppfølging, ikke møter i kommisjonen, blir tatt gjentatte ganger, så vil på en måte reaksjonsformen være at den flyttes over i justissektoren. Det er jeg åpen for å diskutere.
NRK skrev i 2011: Arbeidsgruppa har fulgt opp Stoltenbergutvalgets forslag om å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd.
Arbeidsgruppa foreslår at personer som blir tatt for mindre narkotikalovbrudd nå skal få tilbud om alternative reaksjoner, framfor bøter og fengsel.
Personer som blir tatt for å bruke, være i besittelse av eller selge mindre kvanta av narkotika, skal få tilbud om motivasjonssamtaler eller lengre intervensjonsprogrammer.
Motivasjonssamtalene er rettet mot personer som kun har brukt narkotika noen få ganger, og arbeidsgruppa mener én til tre samtaler vil være med på å gi en preventiv effekt.
Fra rapporten Alternative reaksjoner, 2011: Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag.
Dette er et skuffende dårlig forslag fra Høie, som innebærer at politiet fortsatt vil pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig.
At reaksjonsformen ikke skal være bot eller straff, men hjelp, er allerede innført og kalles alternative straffereaksjoner.
En radikal omlegging ville vært et forslag om lovliggjøring.
En god start ville vært om Høie foreslo en totalgjennomgang og evaluering av dagens politikk. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1220179811388092
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153789916727461
Lagt ut som blogginnlegg:
http://anitanyholt.no/samfunn/radikal-endring-uten-endring
Jeg la inn denne kommentaren til Fredrik Wang Gierløff, statssekretær og politisk rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet, den 5.10: https://www.facebook.com/fredrikg/posts/10157511030285162
Foreløbig er dette bare et forslag, og vi vet ikke hvordan ordlyden blir i det som skal stemmes over på Høyres landsmøte til neste år, men det som er klinkende klart er at forbudspolitikken skal opprettholdes. Selv om det endelige forslaget skulle gå lenger og være bredere og være mer helhetlig enn straffereaksjonene slik de er i dag, så vil noen skulle ta en avgjørelse på hva slags straff som er aktuell for hver enkelt som blir pågrepet for å ha brutt lovverket. Vi vet ikke hvem som skal ta de avgjørelsene, men vi vet at Actis er regjeringens rådgiver på feltet, og derifra kommer det ikke gode råd når det gjelder cannabispolitikk.
Det er meget stor sannsynlighet for at en ny løsning som er under rammeverket forbudspolitikk vil skape en stor behandlingsindustri. På grunn av telling og måling vil det bli sagt at det går fremover. Eksempelvis kan man si at det er x % økning i behandling fra ett år til det neste, selv om det gjelder få personer og det i forhold til totalmarkedet ikke utgjør noen merkbar forskjell. Mens forbudstilhengerne vil juble over gode resultater som ikke egentlig er det, vil de virkelig store problemene vedvarer ved at markedet/økonomien er illegal.
Jeg er skuffet over at Høie ikke tar til orde for en totalgjennomgang og evaluering av dagens politikk, fordi det kunne ha løftet kunnskapsnivået om de virkelig store problemene. Med dette forslaget går vi bare inn i enda en ny avkriminaliseringsdebatt, ikke om lovliggjøring og regulering, kun diskusjon om graden av straff. Det er ikke bra.
Jeg har lagt inn denne kommentaren hos professor Willy Pedersen: https://www.facebook.com/willy.pedersen.944/posts/176972392749745
Angående det som blir sagt her om bruk av definisjoner, så svarte Høie Folkeaksjonen LUHM i oktober 2014, angående Norges arbeid frem mot UNGASS: «Mine kollegaer og jeg er ikke ukjent med diskusjonene rundt ulike kostnader som kan følge av kriminalisering, og at enkelte mener at naturlig konsekvens av disse kostnadene er legalisering av besittelse og bruk. Mitt syn er imidlertid et annet, jeg mener at vi med all sannsynlighet vil tape mer enn vi vil vinne ved en slik linje.» http://luhm.no/?p=4714
I fjor skrev jeg i en klage til Regjeringen ved helseministeren (som er koordinator for rusmiddelpolitikken) at lovgivningen fører til redusert ytringsfrihet, og at det er et demokratisk problem. Forbudet hindrer i liten grad forbruk, men stigmatisering og straffetrussel hindrer folk fra å delta i den politiske debatten fordi de frykter konsekvenser. Det at så mange ikke tør å bruke ytringsretten og si at de er uenige med staten – det er et stort problem, når man bor i et demokratisk land. Med tanke på hvor viktig ytringsfriheten er i den demokratiske modellen så er det å håpe at denne kostnaden tas med i regnestykket, når det skal veies for eller imot. http://luhm.no/?p=6148
Når Hadia Tajik spurte Høie om han mente at det ikke skulle være noen straffereaksjon for bruk og besittelse, og at det i tilfelle ville være en de facto legalisering, svarte Høie at forslaget ikke innebærer noen form for legalisering, og at legalisering betyr at ikke bare bruk og besittelse, men også salg lovliggjøres. Det er samme definisjon som EMCDDA bruker, men når Høie noen ganger bruker det om bruk og besittelse og andre ganger bruker det slik EMCDDA gjør det, så er det ikke så rart at folk blir usikre på hva han egentlig mener.
Når det gjelder signaler om endring, så innebærer forslaget at politiet fortsatt vil pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig. Og når han sier at reaksjonsformen kan være at den flyttes over i justissektoren etter samtale i en nemd, så er det samme ordning som i dag med alternative straffereaksjoner (velg mellom bot og behandling) – signalet er altså at endringer blir å utvide ordningen til å ikke lenger bare gjelde de opp til 25 år, men alle som blir tatt. Derfor skrev jeg i dette blogginnlegg at Stoltenbergutvalget foreslo i 2010 å gå bort fra fengsel og bøter for mindre alvorlige narkotikalovbrudd, og de fleste trodde at det betydde at straffetrussel skulle fjernes. Lureriet virket så godt at Høie gjentar det i 2016.