Det uoppnåelige målet om et rusfritt samfunn
Avholdsbevegelsen har spilt en sentral rolle i utformingen av både norsk alkohol- og cannabispolitikk. Sammen med politiet er de sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken for cannabis. De ønsker ikke å endre internasjonal eller nasjonal lovgivning, og mener at alternative straffereaksjoner er en bedre løsning enn lovliggjøring og regulering.
Det vil ikke gjøre noe med det illegale markedet og forbudsskapte problemer som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Flere må delta i debatten, vi kan ikke akseptere kostnadene som er knyttet til forbudspolitikken.
Cannabis må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Nasjonalt kan det opprettes utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.
Avholdspolitikk
Fra Wikipedia, om avholdsbevegelsen:
«Gjennom Avholdsfolkets Landsnevnd (stiftet i 1895 – nå Actis), vedtok organisasjonslederne i Det Norske Totalafholdsselkab (DNT) å opptre som et eget parti ved Stortingsvalget, og de utarbeidet et valgprogram for det nye Avholdspartiet. Partiet stilte til kommunevalg mellom 1907 og 1933 og hadde valgte representanter i flere kommuner.
På Stortinget var avholdsfolket organisert i en egen avholdsgruppe på tvers av alle partier, og etter stortingsvalget i 1915 fikk gruppen 62 medlemmer, mens 34 andre erklærte seg enige i avholdsbevegelsens program. Det vil si at i alt 96 av 123 stortingsrepresentanter sto på avholdsbevegelsens program i alkoholpolitiske spørsmål.
Stortingets avholdsgruppe har bestått helt opp til i dag, og har hele tiden spilt en sentral rolle i utformingen av norsk alkoholpolitikk.»
Fra Wikipedia, om Avholdspartiet:
«Avholdspartiet var et norsk politisk parti. Det hadde nære koblinger til Venstre. Partiet stilte til valg mellom 1907 og 1933 og hadde valgte representanter i flere kommuner. Som navnet antyder var avholdssaken partiets fanesak. Partiet krevde økt undervisning om alkoholens virkninger og farer i utdanningsvesenet, konfiskering av all fortjeneste på alkoholproduksjon- og salg og i siste omgang totalforbud.»
Vera Selnes (Ap), fra regjeringens nettsider, «Fra avholdspolitikk til regionalpolitikk»:
«I 1995 ble jeg bedt om å etablere Avholdsfolkets Landsråds Europakontor i Brussel. En fantastisk givende og utfordrende oppgave, som jeg i dag ikke skjønner at jeg turde å si ja til: Lite kunne jeg om avholdspolitikk og kanskje enda mindre om EU.
Mye av årsaken til at Avholdsfolkets Landsråd og jeg lyktes i etableringen av kontoret, og at kontoret fremdeles eksisterer i beste velgående, er det enorme tilbudet av fag – og lobbynettverk som finnes i Brussel. Avholdsfolkets Landsråd var allerede knyttet til et europeisk nettverk som het EUROCARE – European Alcohol Policy Alliance, med organisasjonsmedlemmer i 20 europeiske land. Et nettverk som åpnet mange dører for norske Avholdsfolkets Landsråd og meg når jeg hadde Eurocare-hatten på.»
Avholdsbevegelsen og politiet
Arne Johannessen (Ap), daværende leder, nå styreleder for Actis:
«Actis sin visjon er eit narkotikafritt liv for det einskilde menneskje slik at det kan leve i fridom og fellesskap med andre.»
Fra LUHMs debattinnlegg i VG:
«Arne Johannessen var inntil nylig også leder for Politiets Fellesforbund. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken.»
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) deltar i den politiske debatten med avisinnlegg og som paneldeltakere i politiske debatter. I en studentdebatt i 2011, med tema «Mot en ny narkotikapolitikk?» sa Anette Gultvedt, daværende leder for NNPF: «Vi har en visjon vi, og det er et narkotikafritt samfunn!»
Knut T. Reinås, leder for Forbundet Mot Rusgift (FMR) sa i den samme debatten at det «ikke finnes uproblematisk bruk av narkotika». Det er fordi FMR anser all bruk som misbruk.
Mina Gerhardsen, leder for Actis sa også i en debatt på TV2 i 2014: «Det finnes ingen risikofri narkotikabruk, det er derfor ikke grunn til å skille mellom cannabis og NPS.»
Red, lagt til senere: Actis mottok i 2017 totalt 14,7 millioner kroner i driftsstøtte fra Helse- og omsorgsdepartementets via Helsedirektoratets budsjett.
Per Gunnar Dahl overtok som generalsekretær i Actis da Mina Gerhardsen ble ansatt som kommunikasjonsdirektør i Norad, Direktoratet for utviklingssamarbeid, en fagetat under Utenriksdepartementet, i januar 2018. Noen måneder senere ble det lagt ut informasjon på Actis sin nettside om at han etter anmodning fra styret hadde fratrådt sin stilling, fordi det ikke hadde lykkes styret og Dahl å bli enige om hvordan Actis skal ledes.
Politiet deltar også i den politiske debatten sammen med politikere. I en debatt arrangert av Fjell kommune ble paneldeltakerne provosert av spørsmål om legalisering av cannabis. Spørsmålet er oppe til diskusjon i FN og burde ikke ha provosert til annet enn en sakelig debatt. Når politiet deltar i den offentlige debatten, på lik linje med politikere, så blir det ikke en åpen og opplyst samtale. De færreste tør å være uenige med politiet, og si hva de egentlig mener.
Paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen
Mina Gerhardsen (Ap) var politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg i perioden 2005–2009. Hun er nå leder for Actis, og har flere ganger sagt at Actis ikke er en avholdsorganisasjon.
Jon Storaas sier at RIO ikke er en avholdsorganisasjon og at Actis heller ikke er det, fordi hvis Actis hadde vært det så kunne ikke RIO vært medlem. Hva RIO definerer seg som er ikke så viktig, men hva de står for. De er i likhet med Actis også motstander av lovliggjøring og regulering av cannabis.
Fra Store Norske Leksikon, om avholdsbevegelsen:
«Det finnes en rekke organisasjoner som arbeider for avholdssaken. Disse er organisert under paraplyorganisasjonen Actis sammen med med andre organisasjoner som arbeider med forebygging, behandling og ettervern innen rusfeltet. Da Actis ble opprettet i 2003, ble Avholdsfolkets Landsråd, som før var paraplyorganisasjonen, nedlagt.»
Actis sier at de ikke er en avholdsorganisasjon. Men de fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem om å beholde den globale og nasjonale forbudspolitikken for cannabis.
I en debatt om cannabis på TV presenterte programleder Forbundet Mot Rusgift med å si: «hva dere mener trenger jeg egentlig ikke å si noe om, det ligger jo i selve navnet». At Actis ikke ønsker å bli sett på som en avholdsorganisasjon kan være fordi de ikke ønsker å bli avfeid på samme måte.
Fra Actis nettside:
«Avholdsorganisasjoner som IOGT og Juvente er igjen på offensiven i kulturelle og ruspolitiske spørsmål.»
Fra IOGTs nettside, om å begrense tilgjengelighet:
«Et særtegn ved IOGT er at vi sier at medlemmer i organisasjonen ikke bruker alkohol eller andre rusmidler. Jo flere som ikke bruker rusmidler jo sterkere kan normen om hva som oppfattes som «normal» bruk bli utfordret, og jo sterkere blir også aksepten og muligheten for å begrense tilgjengeligheten.»
Store Norske Leksikon om IOGT:
«Godtemplarordenen, internasjonal avholds- og fredsorganisasjon stiftet 1851 i USA under navnet Independent Order of Good Templars.»
Juvente ble stiftet i 1992 da Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) og Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbun (DNTU) slo seg sammen.
LUHM: «De aller fleste har ikke problemer med bruk av cannabis. Målet om minst mulig bruk er en nulltoleranse/avholdstankegang, målet bør være minst mulig problematisk bruk. Det kan man ha som mål uten forbudspolitikk og alternative straffereaksjoner. Vi har for eksempel ikke nemder som avgjør om folk har problemer med bruk av alkohol og avgjør om man trenger behandling eller ikke.»
Fra Actis nettside:
«IOGT og Juvente er medlemsorganisasjoner under Actis.»
Fra IOGTs nettside, om samarbeid:
«Vi driver også et internasjonalt arbeid gjennom solidaritetsorganisasjonen FORUT, som vi driver sammen med Juvente og Juba.»
Dag Endal, som startet Actis som en videreføring av Avholdsfolkets Landsråd, mener at «narkotikapolitikken er vellykket». En uttalelse han ga som leder for Juba.
Endal er nå representant for FORUT.
Fra LUHMs debattinnlegg hos NRK Ytring:
«I FN diskuterer man å endre de internasjonale konvensjonene. Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked.»
Mina Gerhardsens, Actis, svar var en anbefaling til regjeringen om å si nei til endring av de internasjonale FN-konvensjonene og beholde den globale forbudspolitikken. Actis mener at behandling og alternative straffereaksjoner for bruk av cannabis er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet.
Alternative straffereaksjoner
Fra Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbunds nettside:
«Det finnes etter AEFs oppfatning ikke noe skille mellom svake og harde narkotiske stoffer. AEF vil klart og entydig gå imot enhver legalisering av narkotiske rusmidler».
Jan Bøhler (Ap) fikk AEFs engasjementspris i 2011 «for sin innsats for eit edrueleg og trygt samfunn».
På en studentdebatt i 2012, med tema «Den skjulte ruskulturen», sa Bøhler at «det var først Knut Storberget som lanserte forslaget om «alternative straffereaksjoner».
Knut Storberget (Ap) har vært styremedlem i Avholdsfolkets landsråd og FORUT, og han har vært leder for Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) som er forløperen til Juvente. Han har også vært justisminister.
Da han i Stortingets kontrollhøring i 2012 ble spurt om det ble brukt for mye tid og ressurser på mindre viktige ting som media til enhver tid skriver om, på bekostning av viktigere ting, som f.eks nasjonens sikkerhet, svarte han: «Jeg har hørt dette, at både Odd Einar Dørum (V) og jeg skulle ha vært ivrig på noen saker. Det er riktig.» Han nevnte et par saker «hvor det hadde vært dialog med politi og Politidirektoratet og hvor det var klar politisk vilje», men nulltoleransen og kontrollregimet for narkotika ble ikke nevnt.
I forbindelse med utformingen av ny cannabis-/narkotikapolitikk (Rusmeldingen) sa han at «nå må vi ikke legge oss i skyttergravene, men heller diskutere løsninger innenfor det rammeverket vi har.»
Vi har diskutert løsninger innenfor rammeverket, som er forbudspolitikk, i snart 50 år – vi må diskutere løsninger utenfor rammeverket!
Actis og FORUT har som sagt anbefalt å beholde forbudspolitikken fordi de mener at alternative straffereaksjoner (velg mellom bot eller behandling) er en bedre global og nasjonal løsning enn lovliggjøring og regulering. Alternative straffereaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd er allerede innført i Norge, gjennom Rusmeldingen, foreløbig for de op ptil 25 år.
Cannabisavvenningsprogrammer, som «Ut av tåka» og «Tidlig ute» bygger på Thomas Lundqvists modell, hvor de som deltar ikke bare skal avstå fra cannabis, men også alkohol. Her ser vi hvorfor det er så viktig for avholdsbevegelsen at forbudspolitikken for cannabis består.
Programmene blir presentert som et hjelpetiltak for barn og unge, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff.
LUHM har ved flere anledninger gjort oppmerksom på at det er sammenheng mellom tvungen behandling og økende bruk av NPS (nye psykoaktive stoffer) fordi de nyeste, mest ukjente og kanskje mest skadelige, ikke blir oppdaget på urin/spyttkontroll.
Dette blir diskutert som et stort problem i FN, og det blir også nevnt i EMCDDAs årsrapport for 2015 hvor de om NPS sier at «Nyere rapporter om alvorlige, akutte helsekonsekvenser assosiert med syntetiske cannabinoider, tyder på at bruken av disse stoffene i noen tilfeller kan få alvorlige helsekonsekvenser, også dødsfall.» Og videre at «vi får stadig mer kunnskap om bruksmotivene» blant annet «ønsket om å unngå å bli oppdaget.»
Det er uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har. Det vil dessuten aldri bli mange nok til at det får noen nevneverdig innvirkning på det illegale markedet/økonomien, som ikke bare er et nasjonalt, men globalt problem. De virkelig store problemene vil vedvare, og det oppstår nye problemer.
UNGASS
Når Actis sender sin anbefaling til regjeringen på vegne av seg selv og deres støtteorganisasjoner, så vil man kanskje tro at alle disse organisasjonene har satt seg godt inn i politikken og prosessen i FN. Det er derfor viktig å få synliggjort at det ikke er slik.
Linda Noor, som er daglig leder for Minotenk, skriver i debatt på facebook:
«Narkotikapolitikk er dessverre et område som ingen hos oss har nevneverdig kompetanse på [..] Vi deler på kostnader på tjenester i Actis kontorfellesskap som vi ellers ikke hadde hatt råd til [..] Uten at vårt styre har tatt stilling til et narkotikafritt samfunn, så har jeg personlig ikke noe problem med det som et mål.»
De andre assosierte medlemsorganisasjonene til Actis har også samme adresse, og det er grunn til å tro at heller ikke de har nevneverdig kompetanse når det gjelder narkotikapolitikk, men at de allikevel støtter visjonen om det narkotikafrie samfunn.
Det er derimot andre i avholdsbevegelsen som veldig godt vet hva som skjer i FN og hvor viktig UNGASS er. Dag Endal, tidligere styreleder i Actis, nå samordner for FORUTs narkotikapolitikk:
«FNs medlemsland forbereder en stor global narkotikakonferanse i 2016. I et brev til statsminister Solberg og tre av hennes fagministre utfordrer Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan og FORUT den norske regjeringen til sterkere engasjement i den pågående internasjonale narkotikadebatten.»
Actis sier at IOGT og Juvente er avholdsforeninger (de er medlemsorganisasjoner under Actis).
IOGT sier at de driver internasjonalt arbeid gjennom FORUT, som de driver sammen med Juvente og Juba.
Juba er også en medlemsorganisasjon under Actis (tidligere Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund).
Actis og FORUT har sammen sendt en anbefaling til regjeringen om å beholde forbudspolitikken for cannabis nasjonalt og arbeide aktivt for at forbudspolitikken skal beholdes på internasjonalt nivå.
Videre fra FORUTs nettside om UNGASS:
«Forberedelsene til UNGASS i 2016 inneholder mange tema og prosesser. I brevet til statsminister Solberg viser Actis og FORUT til at «en velorganisert og velfinansiert lobby jobber for at dette skal bli et vendepunkt og at FN her skal si ja til avkriminalisering og legalisering av cannabis». Det advarer FORUT og Actis sterkt imot og ber regjeringen bidra til at Norge er en tydelig stemme mot legalisering i de politiske prosessene fram mot UNGASS-møtet.»
Fra FORUTs nettside om deltakelse i VNGOC:
«FORUT er nå blitt medlem av forumet Vienna NGO Committee on Drugs. Det pågår en global diskusjon gjennom FN-systemet om framtida for narkotikapolitikken. – Medlemskapet i VNGOC gir oss tilgang til alle forberedelsene fram mot toppmøtet UNGASS i 2016, sier Dag Endal som samordner FORUTs narkotikapolitiske arbeid. – VNGOC er kanalen for frivillige organisasjoner som vil påvirke FNs arbeid med narkotikapolitikk.
I 2016 skal alle medlemslandene i FN møtes for å gjøre opp status og stake ut veien for narkotikapolitikken videre. Dette skjer på en spesialsesjon av FNs generalforsamling i New York, kalt UNGASS 2016. På de to årene fram til UNGASS skal det være en internasjonal forberedelsesprosess, der også frivillige organisasjoner skal spille en viktig rolle.
De frivillige organisasjonenes innsats blir samordnet av den såkalte Vienna NGO Committee on Drugs. Det er dette forumet, også kalt VNGOC, som FORUT nå har fått medlemskap i.
FORUT har de siste årene stort sett brukt all kapasitet i programmet «Rus som utviklingshinder» til alkoholtematikken. Dette er gjort ut fra en vurdering av tilgjengelig kapasitet og hvor FORUT kunne gjøre størst forskjell. – Nå er det oppstått en spesiell utfordring og mulighet på det narkotikapolitiske området, kommenterer Dag Endal i FORUT.
– UNGASS i 2016 blir en milepæl, og det er viktig at FNs medlemsland ved denne anledningen vedtar ambisiøse mål for narkotikapolitikken. Da er de naturlig at FORUT bidrar, som en av veldig få bistandsorganisasjoner som har kompetanse på alkohol og narkotika i utviklingsland.
I den forbindelse har FORUT og Actis utfordret den norske regjeringen til å innta en mer offensiv posisjon. – Det er viktig at land som har en effektiv, balansert, bred og human narkotikapolitikk, står fram med dette. Norge må vise hva vi har å by på av erfaringer. Hvis ikke, ender vi opp i en meningsløs diskusjon om full legalisering eller dødsstraff, frykter Endal.
Han sier at man ikke på forhånd vet i hvilken grad enkeltorganisasjoner kan ha innflytelse på de tunge prosessene som foregår i FN. – Men vi er på ingen måte alene, og det er uansett viktig å være med på å styrke stemmen til de organisasjonene som ønsker er offensiv FN-innsats mot narkotika. Det er nok av ultra-liberale organisasjoner med utspring i USA som arbeider for at FN skal gi opp kampen mot narkotika. Denne striden pågår også internt i frivillig sektor, inkludert i VNGOC.»
EURAD må også nevnes fordi det er en internasjonal organisasjon som samarbeider med EU og FN – og Stig-Erik Sørheim fra Actis er styreleder.
Deltakelse fra det sivile samfunn frem mot UNGASS
Det blir både fra FN og den norske regjering sagt at det er viktig at det sivile samfunn deltar i den internasjonale debatten om eventuell endring av FN-konvensjonene for narkotika. Det sivile samfunn inkluderer frivillige organisasjoner.
The Civil Society Task Force (CSTF) skal koordinere innspill fra det sivile samfunn til FN i prosessen frem mot UNGASS. VNGOC, som avholdsorganisasjonen FORUT er blitt en del av, skal gi innspill til CSTF.
VNGOC: «With the support of the United Nations, the Vienna Non-Governmental Organization (NGO) Committee on Drugs (VNGOC) and the New York NGO Committee on Drugs (NYNGOC) joined forces to launch the Civil Society Task Force (CSTF) for the UNGASS 2016. The CSTF is designed to secure civil society engagement and coordination in order to effectively include NGO voices in the UNGASS.»
FORUT mener, i likhet med Actis, at lovliggjøring og regulering av cannabis vil være å «gi opp kampen», altså gi opp «visjonen om det narkotikafrie samfunn». FORUT sier at det er uenighet internt i VNGOC. Det er bra, fordi det betyr at det sivile samfunn ikke bare er representert ved avholdsorganisasjoner og deres visjon.
LUHM har ved flere anledninger etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen vil legge til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn slik at vi kan få den åpne og konstruktive debatten som er påkrevet, uten å få svar.
1. mars 2016
På et dialogmøte med det sivile samfunn om UNGASS i dag sa helseminister Bent Høie at han vet at mange er opptatt av hvem de velger å ta med som representant for det sivile samfunn til FN. De har valgt å ta med Actis fordi de er en paraplyorganisasjon som representerer mange. Han burde presisert at Actis fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem om å beholde den globale og nasjonale forbudspolitikken for cannabis.
Se også:
Behov for et totalregnskap
Kontroll med det illegale cannabismarkedet
Abstinence organizations have an influence that far exceeds their support in society. A more undemocratic «imposing» should be looked for a long time. Part of the explanation must be that the «alcohol users» find it convenient that the focus is on alternative drug users rather than their own choice of drug, namely the only legal drug, alcohol. Awareness raising, public education and information must be the way to go for more people to see the madness that is going on.
Jeg ser at det blir foreslått at Norsk Narkotikapolitiforening må skifte navn, at de må fjerne ordet politi. https://www.rusreform.no/nyheter/2019/9/1/narkotikapolitiforeningen-m-bytte-navn
De burde egentlig ha kalt seg Norsk Narkotikapoliti Parti, for det er det de er. Et politisk parti som man ikke kan stemme på, men som har mye makt. Jeg mener selvsagt ikke at de skal skifte navn til det, jeg sier det for å poengtere at det er feil at politiet/»politiet» i alt for mange år har fått delta i den politiske debatten på lik linje som politikere. Det kan ikke få fortsette!
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/3004525726286816
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/2799981220074602
Artikkelen er oppdatert om Per Gunnar Dahl, den nyansatte generalsekretæren i Actis som ble avsatt av styret fordi de ikke kunne komme til enighet om hvordan Actis skulle ledes – og gjenvalg av Arne Johannessen (Ap) som styreleder.
Min kommentar hos Bård Standal:
«Arne Johannessen (Ap) ble gjenvalgt som styreleder ja. Det overrasket ikke. Da han var både leder for Actis og leder for Politiets Fellesforbund sa han at «Actis sin visjon er eit narkotikafritt liv for det einskilde menneskje slik at det kan leve i fridom og fellesskap med andre.» Hadde han ikke blitt gjenvalgt så ville en annen med samme/lignende holdninger blitt valgt. Denne artikkelen om avholdsbevegelsens samarbeid med politiet om å beholde forbudspolitikken er dessverre like aktuell i dag.» https://www.facebook.com/bstandal/posts/10156246007570185
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1994291217310277
VG skriver i dag at noen kanskje har misforstått rollen sin som Natteravn i Groruddalen. Jeg tror det er en underdrivelse av et veldig mye større problem.
Det var mye skriverier om Odins Soldater for et par år siden. Borgervernsgruppa, uniformert med svarte klær og hettegensere, lovte at det skulle bli vanskeligere å selge hasj når de var ute og patruljerte. For hasj var kjempefarlig, hasj blir bare solgt av mørhudede på gata, og selv var de bare snille gutter som ville gjøre Norge tryggere. Liksom. Så fikk vi vite at noen av dem var straffedømt for våpentrusler og brudd på narkotikalovgivningen.
Jeg ble ikke overrasket, for hvis de klarte å skape konflikt i spesielle områder så ville fokus flyttes dit og vekk fra noen andre. Akkurat som det ble sagt under Cappelen/Jensen-rettssaken, og som jeg har meldt i fra om i høringer til Oslo kommune og Stortinget. Alt lå til rette for å skape konflikt, vold og mediedekning, men da soldatene ikke fikk den støtten i befolkningen som de ønsket sa de at de ikke var en borgerverngruppe, men en privat form for Natteravner. Det funket heller ikke, så da tok de på seg Natteravn-vester og patruljerte med dem. Så startet Jan Bøhler den første Natteravn-enheten i Groruddalen, og jeg tror han veldig godt visste hva han gjorde, og hva som kunne /ville skje.
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10155359094167461
Fra Graveteamets «Klage på avslag på innsyn i Mina Gerhardsens ansettelsesprosess»:
«Den 22. september 2017 ba vi Norad om innsyn etter offentleglova i «alle dokumenter forbundet med prosessen om ansettelse av ny komunikasjonsdirektør, som ledet til at Mina Gerhardsen ble ansatt, og all kommunikasjon dere har hatt med henne».»
«Mina Gerhardsen er en høyst offentlig person, både i kraft av sin politiske bakgrunn fra Arbeiderpartiet og sin stilling i Actis, en rolle der hun har opptrådt som en aktiv og kontroversiell samfunnsdebattant. Hennes virke vil fremover også i det vesentlige omfattes av offentleglova, og hun har en mer offentlig stilling i organisasjonen enn de fleste andre. Dette i seg selv er grunn til å utvise åpenhet.
I sin rolle som leder av Actis har Gerhardsen penset inn på et politisk område som angår Norad, fordi hun har motsatt seg anbefalinger fra Norads samarbeidspartnere om å avkriminalisere bruk og besittelse av rusmidler. Hun har endog tatt til orde for tiltak samarbeidspartnere som UNAIDS mener er direkte skadelige, slik som ufrivillige urinkontroller og økt bruk av tvangsbehandling.
Actis har også i offentlige møter hevdet at FN-anbefalingene «ikke gjelder for Norge» – organisasjonen har en lang historie med å motsette seg alle nye skadereduserende tiltak på rusfeltet, noe Gerhardsen også har snakket usant om offentlig, og forsøkt å feie under teppet.»
Det er en kjent sak at Gerhardsen har tette forbindelser til enkelte grupper innen frivilligheten. Eksempelvis har hun hatt et tett bånd til organisasjoner som FORUT og Golden Colombia Foundation gjennom vervet i Actis – personer med verv i disse organisasjonene bytter hatter og roller på samme måte som Tvedt beskriver over. F.eks. er Dag Endal, som tidligere var styreleder i Actis leder av FORUT, som mottar støtte fra Norad. https://graveteamet.wordpress.com/2017/10/04/klage-pa-avslag-pa-innsyn-i-mina-gerhardsens-ansettelsesprosess
Jan Bøhler (Ap) har bedt justisminister Anders Anundsen (FrP) om å finne en løsning for at politiet kan fortsette de ulovlige politiaksjonene på skoler (Anundsen sa seg enig), men Sveinung Rotevatn (V) minnet dem på at den type aksjoner ble stoppet av Stortinget fordi det strider mot menneskerettighetene, og at det var en dum ide å legge inn forslaget på nytt. http://luhm.no/?p=7318
Fra seminar om «En bedre global narkotikapolitikk» arrangert av Actis og EURAD 8. september 2015:
Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg stilte i FN i fjor spørsmål ved om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet. Det er et godt utgangspunkt for debatt om de internasjonale konvensjonene.
På seminaret om «En bedre global narkotikapolitikk» i dag sa hun at det er viktig å finne ut hva det er ved politikken som ikke virker.
Lars Meling, som er seniorrådgiver ved Justisdepartementet, sa på det samme seminaret at regjeringen allerede har tatt et standpunkt i forhold til UNGASS om å ikke gå inn for legalisering.
Begrunnelsen for standpunktet var først og fremst de dårlige erfaringene fra de land som har legalisert cannabis, feks hadde forbruket økt i Australia etter at de hadde legalisert. Det ble også vist til at statsråder offentlig har uttalt at legalisering ikke er veien å gå.
1) Legalisering kan bety litt av hvert, og for å kunne si noe om hvilken innvirkning det kan ha på det illegale markedet så må det spesifiseres nærmere hva man egentlig mener med det. Hva som menes med å «ikke gå inn for» er også uklart.
2) Australia har ikke legalisert cannabis (lovliggjort og regulert).
3) Offentlige uttalelser fra statsråder om at legalisering ikke er veien å gå har vært om nasjonal politikk. UNGASS handler om det internasjonale rammeverket.
Om UNGASS har helseminister Bent Høie sagt at: «Situasjonen og utfordringsbildet i dag er vesentlig annerledes enn da konvensjonene ble utarbeidet. Mye er endret siden forrige spesialsesjon i 1998. Endringene gir nye utfordringene som vi må ta innover oss når vi skal se fremover. Vi må akseptere at utfordringene er ganske forskjellige mellom land og regioner. Det kan innebære at vi må akseptere at andre land trenger andre tilnærminger og løsninger enn de vi selv velger.»
Det virkelig interessante med det Meling sa – med tanke på at Heiberg hadde sagt at det er viktig å finne ut hva det er ved politikken som ikke virker» – var å finne mer ut om hvordan de hadde kommet frem til dette standpunktet.
Jeg stilte derfor et konkret spørsmål til Meling om regjeringens standpunkt er basert på en kost-nytteanalyse? Og hvor jeg eventuelt kan finne den? Han svarte nei, det var ikke på bakgrunn av en kost-nytteanalyse.
Meling sa også: – Det sies at politikken er feilslått. Mitt svar er nei. Den er kunnskapsbasert, og vellykket fordi det er relativt lav bruk i Norge.
Om menneskerettigheter sa han: – Det innebærer retten til å være fri fra narkotika, og det må inkluderes mer i den faglige debatten.
For å finne ut av «Hva det er ved politikken som ikke virker?» Og for å veie fordeler opp mot ulemper – hva får vi egentlig igjen for investeringene? bør regjeringen nedsette et utvalg som lager en kost-nytteanalyse over kontrollregimet, som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.
Det haster, for UNGASS er i april neste år.
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152992037257461&set=a.381640422460.174886.531642460&type=1&theater
Spørsmål på min private side:
«Det er altså paraplyorganisasjonen Actis, der å «Arbeide for et narkotikafritt samfunn» er organisasjonens «Overordnede strategi», og medlemsorganisasjoner og tilsluttede som er Norges Civil Society Task Force?»
SVAR:
Det kan se slik ut per i dag, og det er problematisk.
Les hele her: http://luhm.no/?p=4714#comment-10713
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152992045557461
Purring på forespørsel om handlingsplan for hvordan regjeringen aktivt skal legge til rette for en åpen og konstruktiv debatt før UNGASS 2016. http://luhm.no/?p=4714
Sendt til Regjeringen v/helseminister Bent Høie den 2.9. 2015.
Folkeaksjonen LUHM sendte i september i fjor en henvendelse til regjeringen angående Norges arbeid frem mot UNGASS, om at det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen. Det ble bedt om at det skulle lages en kost-nytte-analyse over kontrollregimet og at den må inkludere og vektlegge det internasjonale aspektet.
Et par måneder senere ble det lagt ut en melding på regjeringens nettsider om at det aktivt skal bidras til å legge til rette for en åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet i FN, og at frivillig sektor er en viktig partner i arbeidet. Hvordan det skulle tilrettelegges ble det ikke informert om. Derfor ble det i januar etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen sikrer at det skjer.
I mai oppfordret helseminister Bent Høie sammen med FNs tidligere generalsekretær og medlem av Global Commission on Drug Policy og West Africa Commission on Drugs, Margaret Chan, generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og helseministrene i Colombia, Mexico, Sveits og Uruguay til en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS.
Et godt utgangspunkt for en slik debatt er spørsmålet som Nøklebye Heiberg tok opp til diskusjon: Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Men det ble fortsatt ingen debatt om dette i Norge.
Det ble derfor sendt enda en forespørsel til regjeringen med spørsmål om på hvilken måte det vil bli lagt til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn. Det har fortsatt ikke kommet noe svar på det.
De som til nå har kommet med konkrete innspill i forhold til endring av FN-konvensjonene og cannabis, i tillegg til LUHM, er fra avholdsbevegelsen. Tenketankene Civita, Manifest og Agenda tenker på andre ting, og når de sier noe så avgrenser de seg fra det internasjonale aspektet.
Actis arrangerer den 8. september et heldagsseminar med temaet «En bedre global narkotikapolitikk». De sier at seminaret vil belyse UNGASS, og man kan gi innspill til prosessen. Statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg og Jean-Luc Lemahieu, direktør for analyse og politikk i FNs narkotikabyrå, er blant innlederne. I tillegg deltar selvsagt mange fra avholdsbevegelsen i debattpanelene, men også fra politiet. Det har ved flere anledninger blitt kritisert at politiet deltar i de politiske diskusjonene. Arne Johannessen, tidligere leder av Actis, var inntil nylig også leder for Politiets Fellesforbund, og han er fortsatt styreleder i Actis. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken. Det kommer sjeldent kritiske spørsmål og tilbakemeldinger så lenge noen fra politiet sitter som paneldeltaker.
Mina Gerhardsen, som er leder for Actis har flere ganger sagt at de ikke er en avholdsorganisasjon. Men de fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem. RIO, som deltar som ordstyrer på seminaret, sier også at de ikke er en avholdsorganisasjon. Hva de definerer seg som er ikke så viktig, men hva de står for. De er motstandere av lovliggjøring og regulering.
Actis sier at IOGT og Juvente er avholdsforeninger. IOGT driver internasjonalt arbeid gjennom FORUT, som de driver sammen med Juvente og Juba (tidl. Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund). Dag Endal, som startet Actis som en videreføring av Avholdsfolkets Landsråd, sa som leder for Juba at narkotikapolitikken er vellykket. Nå er han representant for FORUT, og er paneldeltaker på seminaret, som blir arrangert av EURAD i samarbeid med Actis. Stig-Erik Sørheim fra Actis er styreleder i EURAD.
FORUT har blitt en del av Vienna NGO Committee on Drugs, som skal gi innspill til The Civil Society Task Force som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN. Actis og FORUT har sammen sendt en anbefaling til regjeringen om at Norge må arbeide for at forbudspolitikken skal beholdes på internasjonalt nivå.
LUHM kritiserer selvsagt ikke Actis for å arrangere et seminar i forbindelse med UNGASS, det er som forventet med tanke på at de har god økonomi og bruker det nettverket de har for å påvirke politikerne i den retningen de ønsker at politikken skal være. Det vil si at forbudspolitikken skal beholdes uansett kostnad, globalt og nasjonalt.
Regjeringen sier at det er viktig at det sivile samfunn deltar i den internasjonale debatten om eventuell endring av FN-konvensjonene. Actis sier at seminaret blir arrangert for å sikre sivilsamfunnets involvering. Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen ikke vil si noe om på hvilken måte de vil tilrettelegge for den åpne og ærlige debatten som er ønsket og påkrevet. På hvilket grunnlag vil Norge gi innspill til UNGASS? Er planen å delegere bort ansvaret til avholdsbevegelsen?
LUHM ønsker fortsatt svar på:
På hvilken måte vil regjeringen aktivt legge til rette for at det sivile samfunn, inkludert politiske partier og frivillige organisasjoner, deltar aktivt i en åpen og konstruktiv debatt frem mot toppmøtet om narkotika i FNs generalforsamling i 2016?
På hvilken måte skal de ulike samfunnsaktørerenes ærlige vurderinger av det internasjonale narkotikakontrollregimet spilles inn til regjeringen?
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/935292203210189
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152980138952461
Jeg forsøkte å få publisert dette hos Klassekampen 3.9.15, men de ønsket ikke å publisere «Åpen og ærlig debatt?»:
Regjeringen sier at det er viktig at det sivile samfunn deltar i debatten om endring av FN-konvensjonene for narkotika, men det er bekymringsfullt at de ikke vil si noe om på hvilken måte de vil tilrettelegge for det.
Det var ikke tenkt at den globale narkotikapolitikken skulle føre til store problemer som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. En gjennomgang av de internasjonale konvensjonene er derfor fremskyndet, en prosess som leder frem til UNGASS i FN i april neste år.
I september i fjor sendte jeg en henvendelse til regjeringen angående Norges arbeid frem mot UNGASS, om at det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen, og at det må lages en kost-nytte-analyse over kontrollregimet som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.
Et par måneder senere ble det lagt ut en melding på regjeringens nettsider om at det aktivt skal bidras til å legge til rette for en åpen og konstruktiv debatt fram mot toppmøtet i FN, og at frivillig sektor er en viktig partner i arbeidet. Hvordan det skulle tilrettelegges ble det ikke informert om. Derfor etterspurte jeg i januar en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen sikrer at det skjer.
I mai oppfordret helseminister Bent Høie sammen med FNs tidligere generalsekretær og medlem av Global Commission on Drug Policy og West Africa Commission on Drugs, Margaret Chan, generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, Ruth Dreifuss, tidligere president i Sveits og helseministrene i Colombia, Mexico, Sveits og Uruguay til en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS.
Et godt utgangspunkt for en slik debatt er spørsmålet som Astrid Nøklebye Heiberg tok opp til diskusjon i FN i fjor: Aksepterer vi kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Men det ble fortsatt ingen debatt.
Jeg sendte derfor en ny forespørsel til regjeringen om hvordan det vil bli lagt til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn. Det har fortsatt ikke kommet noe svar på det.
De som til nå har kommet med konkrete innspill i forhold til endring av FN-konvensjonene, i tillegg til LUHM, er fra avholdsbevegelsen. Tenketankene Civita, Manifest og Agenda tenker på andre ting, og når de sier noe så avgrenser de seg fra dre ting, og når de sier noe så avgrenser de seg fra det internasjonale aspektet.
Actis arrangerer nå et heldagsseminar med temaet «En bedre global narkotikapolitikk». De sier at seminaret vil belyse UNGASS, og man kan gi innspill til prosessen. Statssekretær Astrid Nøklebye-Heiberg og Jean-Luc Lemahieu, direktør for analyse og politikk i FNs narkotikabyrå, er blant innlederne. I tillegg deltar selvsagt mange fra avholdsbevegelsen, men også fra politiet. Jeg har ved flere anledninger kritisert det at politiet deltar i de politiske diskusjonene. Arne Johannessen, tidligere leder av Actis, var inntil nylig også leder for Politiets Fellesforbund, og han er fortsatt styreleder i Actis. Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken. Det kommer sjeldent kritiske spørsmål og tilbakemeldinger så lenge noen fra politiet sitter som paneldeltaker.
Mina Gerhardsen, som er leder for Actis har flere ganger sagt at de ikke er en avholdsorganisasjon. Men de fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem.
Actis sier at IOGT og Juvente er avholdsforeninger. IOGT driver internasjonalt arbeid gjennom FORUT, som de driver sammen med Juvente og Juba (tidl. Det norske totalavholdsselskaps barneforbund). Dag Endal, som startet Actis som en videreføring av Avholdsfolkets Landsråd, sa som leder for Juba at narkotikapolitikken er vellykket. Nå er han representant for FORUT, og er paneldeltaker på seminaret, som blir arrangert av EURAD i samarbeid med Actis. Stig-Erik Sørheim fra Actis er styreleder i EURAD.
FORUT har blitt en del av Vienna NGO Committee on Drugs, som skal gi innspill til The Civil Society Task Force som koordinerer innspill fra det sivile samfunn til FN. Actis og FORUT har sammen sendt en anbefaling til regjeringen om at Norge må arbeide for at forbudspolitikken skal beholdes på internasjonalt nivå.
Jeg kritiserer selvsagt ikke Actis for å arrangere et seminar i forbindelse med UNGASS, det er som forventet med tanke på at de har god økonomi og bruker det nettverket de har for å påvirke politikerne i den retningen de ønsker at politikken skal være. Det vil si at forbudspolitikken skal beholdes uansett kostnad.
Regjeringen sier at det er viktig at det sivile samfunn deltar i den internasjonale debatten. Actis sier at seminaret blir arrangert for å sikre sivilsamfunnets involvering. Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen ikke vil si noe om på hvilken måte de vil tilrettelegge for den åpne og ærlige debatten som er ønsket og påkrevet. På hvilket grunnlag vil Norge gi innspill til UNGASS? Er planen å delegere bort ansvaret til avholdsbevegelsen?
Human Rights Watch, en av verdens største og mest innflytelsesrike menneskerettighetsorganisasjoner, oppfordrer FN og verdens regjeringer til å endre narkotikapolitikken. – Bruk må lovliggjøres og profitten må tas vekk fra organisert kriminelle organisasjoner sier Maria McFarland, direktør for Human Rights Watch i USA.
Paul Bunk kommenterer på facebook:
«HRW er Soros – hvis de er for legalisering så er det for at han har økonomiske eller maktstrategiske interesser i det.»
SVAR:
På wikipedia står det om HRWs saker og kampanjer:
Avskaffelse av dødsstraff på verdensbasis
Våpenhandel
Barnearbeid
Barnesoldater
Utenomrettslige drap og bortføringer
Extraordinary rendition av USA
Homofiles rettigheter
Folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten
Landminer
Søksmål mot menneskerettighetsovergripere
Lovgivning om selvbestemt abort
Rettighetene til mennesker med AIDS
Sikkerhet for sivile i krig, og motstander av bruk av klasebomber
Gatebarn
Tortur
Handel med kvinner og jenter
Kvinners rettigheter
At en menneskerettighetsorganisasjon er opptatt av menneskerettigheter og foreslår endringer i den globale narkotikapolitikken som vil redusere krig, vold, korrupsjon, rasisme, hvitvasking og andre store problemer er ikke overraskende. At Soroso (og selvsagt mange andre) støtter organisasjonen økonomisk står det også om på wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Human_Rights_Watch
Det at donasjonene er øremerket til en kampanje for endring av narkotikapolitikk står det ikke noe om, å påstå det vil bare være spekulasjoner og er ikke ønskelig på LUHMs side. Det vil nok bli bedre mottatt på avholdsbevegelsens fb-sider, feks Actis har tidligere forsøkt å få fokus vekk fra debatt om hvor skadelig det illegale markedet er og LUHMs krav om at det må nedsettes et utvalg som lager en kost-nytteanalyse for kontrollregimet – nettopp ved å trekke inn en påstand om at «en velorganisert og rik lobby vil gjøre alt for at FN skal legalisere cannabis.» Actis har bedt regjeringen om å jobbe imot. http://www.dagsavisen.no/innenriks/ber-solberg-stoppe-fn-ja-til-hasj-1.285798
Når Actis kommer med anbefalinger til politikerne så sier de at de gjør det som paraplyorganisasjon på vegne av mange, men det betyr ikke at de samarbeidende foreningene har satt seg inn i saken. http://www.dagbladet.no/2014/07/08/nyheter/politikk/cannabis/narkotika/hasj/34241662
Som en av støtteorganisasjonene selv sier: «Narkotikapolitikk er dessverre et område som ingen hos oss har nevneverdig kompetanse på [..] Vi deler på kostnader på tjenester i Actis kontorfellesskap som vi ellers ikke hadde hatt råd til.»
Actis anbefaling i forhold til de internasjonale FN-konvensjonene er å beholde forbudspolitikken og utvide ordningen med alternative straffereaksjoner (Portugal-modell).
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/926948300711246
For at det skal tas riktige avgjørelser i FN (UNGASS) så må landene innrapportere sannferdig om kostnader ved dagens kontrollregime (ikke bare økonomiske kostnader, men menneskelige). Det er derfor LUHM krever at det må nedsettes et utvalg som lager en en kost-nytteanalyse for kontrollregimet som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet. http://luhm.no/?p=4714
Det holder ikke med avkriminalisering/Portugal-modell.
Når FORUT (fra avholdsbevegelsen deltar i forberedelsene til UNGASS, og foreslår en «mellomløsning» så er forslaget under dagens forbudsrammeverk – som feks Portugal-modellen. De sier:
«Drug-policy development, including the UNGASS process, is currently hampered by focussing on the false dichotomy of drug legalization on the one hand and fighting an endless, unwinnable war-on-drugs on the other. That debate is counterproductive for the UNGASS process and for drug policy development in general, for three reasons: the stark contrast dramatically compresses the policy space between the portrayed extremes, limiting the discussion of useful alternative approaches; it constrains the many nuances normally present in policy discussions and promotes simplistic solutions; and it wrongly identifies many effective prevention interventions as part of the meaningless ”war-on-drugs” policy argument.
In reality, plenty of middle ground exists. That “third way” is already in use by most governments and comes highly recommended by NGOs all over the world. Many effective policy options are available in the large space between the two extreme positions, and their support or implementation require no fundamental changes in UN drug conventions or in most national legislation.» https://www.unodc.org/ungass2016/en/contribution_ngos.html
Heldigvis er det ikke bare de som gir råd til FN, The Global Commission on Drug Policy og LEAP gjør også det, og forhåpentligvis hører FN mer på dem enn en avholdsorganisasjon fra Norge (selv om de ikke presenterer seg som det). https://www.facebook.com/luhm.no/posts/925104864228923
Human Rights Watch, en av verdens største og mest innflytelsesrike menneskerettighetsorganisasjoner, oppfordrer FN og verdens regjeringer til å endre narkotikapolitikken. http://luhm.no/?p=1707
– Bruk må lovliggjøres og profitten må tas vekk fra organisert kriminelle organisasjoner sier Maria McFarland, direktør for Human Rights Watch i USA. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/926948300711246
Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) sa i 2010 at han «ikke lenger ønsket å straffe bruk og besittelse av narkotika.»
Arne Johannessen sa som leder av Politiets Fellesforbund at «Legalisering av narkotika er stikk i strid med alle politifaglige råd» og at det var «utrolig at dette kommer fra justisministeren i et land som alltid har hatt en restriktiv holdning».
Det at Johannessen var uenig med Storberget gjorde at mange trodde at Storbergets forslag var bedre enn det var, mange trodde at det å «ikke lenger straffe» betydde lovliggjøring, men Storberget sa også:
«Jeg mener at narkotika fortsatt skal være forbudt, men vi må anstrenge oss for å se på om vi også i strafferettssporet kunne tenke litt annerledes. Det betyr ikke at vi bare skal møte med bøter og fengselsstraff, men at vi må kunne reagere annerledes.» https://www.pf.no/aktuelt_na/nyhetsarkiv/2010/september/Kritiserer+justisministerens+narkoreform.d25-TxlbGXX.ips
Da Storberget i Stortingets kontrollhøring i 2012 ble spurt om det ble brukt for mye tid og ressurser på mindre viktige ting som media til enhver tid skriver om, på bekostning av viktigere ting, som f.eks nasjonens sikkerhet, svarte han:
«Jeg har hørt dette, at både Odd Einar Dørum (V) og jeg skulle ha vært ivrig på noen saker. Det er riktig.» Han nevnte et par saker «hvor det hadde vært dialog med politi og Politidirektoratet og hvor det var klar politisk vilje», men nulltoleransen og kontrollregimet for narkotika ble ikke nevnt. http://luhm.no/?p=6287
Både Storberget og Johannessen er kjent for sitt arbeid for avholdsbevegelsen. http://luhm.no/?p=6611
Knut Storberget har vært styremedlem i Avholdsfolkets landsråd og FORUT, og leder for NGU, forløperen til Juvente.
Arne Johannessen var leder for Politiets Fellesforbund samtidig som han var leder i Actis (tidligere Avholdsfolkets landsråd), hvor han nå er styreleder.
Storberget og Johannessen var nok mer enige enn det ble gitt inntrykk av gjennom mediene. Uansett så er de iallefall senere blitt enige.
Alternative straffereaksjoner ble innført uten særlig kritikk. Faktisk fikk det mye hjelp av slagord som «hjelp – ikke straff», hvor det ikke ble skilt mellom ulike rusmidler, men alt ble kalt narkotika. De færreste har problemer med forbruk av cannabis og trenger ikke hjelp – og stadig blir en «norsk Portugal-modell» trukket frem som løsning istedenfor det som blir diskutert i FN, lovliggjøring og regulering.
Alternativ straffereaksjon innebærer at de opp til 25 år kan velge mellom bot eller «frivillig» behandling for å bli rusfri. Avholdsbevegelsen ønsker å utvide ordningen til å gjelde også de over 25 år. Selv om EMCDDA sier at det er sammenheng mellom tvungen behandling og økt bruk av NPS: http://luhm.no/?p=6057
I 2014 skrev Arne Johannessen, som styreleder i Actis, og Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis: «Istedenfor å diskutere legalisering av cannabis – som innebærer at vi ikke reagerer – bør vi diskutere alternative reaksjoner.»
LUHM skrev i 2014 at det «i FN blir diskuteret om det illegale markedet, drevet av grenseoverskridende organisert kriminalitet, skal lovliggjøres og reguleres. Man ser på hvorvidt et regulert marked kan erstatte det enormt store illegale markedet som fører til krig og elendighet – med tusenvis av drapsofre og en mafia som vokser seg stadig større og sterkere» og anbefalte at «norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked» fordi «alle inntektene går inn i den illegale økonomien» og «problemene knyttet til den globale forbudspolitikken stadig vokser».
Mina Gerhardsen (Ap) svarte at «Norge ikke burde stemme for endring av FN-konvensjonene», men derimot «arbeide for å beholde den globale forbudspolitikken», fordi «behandling og reaksjoner på bruk av cannabis for å hindre videre bruk er en bedre strategi for å svekke det illegale markedet». http://www.nrk.no/ytring/den-virkelige-debatten-om-cannabis-1.11795352
Arne Johannessen, som fortsatt er styreleder i Actis, er nå også aktiv politiker (Ap).
I forbindelse med en NRK-artikkel denne uken: «To personar vart arresterte i Vik med 600 gram hasj og marihuana» kommentere han: «Det betyr at dei fekk fjerna 600 gram med narkotika frå brukarane.» Med sin erfaring fra politiet vet han selvsagt bedre – det betyr bare at kundene kjøper av noen andre.
Avholdsbevegelsen har spilt en sentral rolle i utformingen av både norsk alkohol- og cannabispolitikk. Sammen med politiet er de sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken.
I forbindelse med utformingen av ny cannabis-/narkotikapolitikk (Rusmeldingen) sa Storberget at «nå må vi ikke legge oss i skyttergravene, men heller diskutere løsninger innenfor det rammeverket vi har.»
Nei, det kan vi ikke – det har for store konsekvenser at både nasjonal og global politikk styres etter en uoppnåelig visjon (det narkotikafrie samfunn). Kostnadene forbundet med forbudspolitikken er for store.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/909057362500340
TV2 meldte i dag om det første dødsfallet i Norge knyttet til NPS (cannabisetterligninger): http://www.tv2.no/a/7146339
Alternativ straffereaksjon innebærer at de opp til 25 år kan velge mellom bot eller «frivillig» behandling for å bli rusfri. Avholdsbevegelsen ønsker å utvide ordningen til å gjelde også de over 25 år. Selv om EMCDDA sier at det er sammenheng mellom tvungen behandling og økt bruk av NPS.
Redsel for å bli oppdaget gjelder dessuten ikke bare i forhold til kontrolltiltak i forbindelse med tvungen behandling, men også for å bli oppdaget og tatt, feks ute i en park, på fester og festivaler ol.
Mina Gerhardsen sier «Actis er positive til at politiet gjør en innsats på festivalene fordi mange vil prøve cannabis for første gang i slike sammenhenger»: http://www.vl.no/nyhet/feil-med-narkorazzia-1.372091
Det å hindre unge, voksne mennesker i å røyke litt hasj og marihuana feks på en festival kan få tragiske følger fordi mange velger å bruke cannabisetterligninger for å ikke bli tatt. Det lukter ikke cannabis når NPS røykes, fordi det er ikke cannabis, men mange tror at NPS er cannabis fordi det blir kalt «syntetisk cannabis».
Om de blir tatt og får velge mellom bot eller «frivillig» behandling (slik feks Erik Skutle fikk, men valgte bot) og blir satt på tvungen behandling feks pga dårlig økonomi – så øker det sannsynligheten for å bruke NPS.
Det hjelper dessverre ikke bare å øke kunnskapen om at NPS ikke er cannabis og at det kan være veldig farlig. Politikken og lovverket må endres.
Avholdsorganisasjonene har en innflydelse som langt overstiger deres støtte i samfunnet. En mer udemokratisk «påtvinger» skal man lete lenge etter. Noe av forklaringen må være at «alkoholnyterne» ser det bekvemt at fokuset rettes mot alternative rusbrukere fremfor deres eget valg av rusmiddel, nemlig det eneste lovlige rusmiddelet, alkohol. Bevisstgjøring, folkeopplysning og informasjon må være veien å gå for at flere skal se galskapen som foregår.
Fra LUHMs debattinnlegg i VG, 20. mars 2014:
«Det er ikke så mange som vet at Actis, som selv kaller seg «rusfeltets samarbeidsorgan», er en videreføring av «Avholdsfolkets Landsråd». Styreleder for denne avholdsorganisasjonen er Arne Johannessen, som inntil nylig også var leder for Politiets Fellesforbund.
Avholdsbevegelsen og politiet er sammen veldig sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken.» http://luhm.no/?p=4280