Høringssvar til NOU om kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper

Straffelovrådet er et sakkyndig råd som utreder og legger fram forslag om endringer i straffelovgivningen etter nærmere oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Rådets innstillinger kan legges til grunn for ny lovgivning. Straffelovrådet ble reetablert i fjor, etter mange år i dvale.

Rådets første oppdrag var å utrede og avgi innstilling om deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper kan og bør kriminaliseres. NOU 2020:4 var på høring fra 24. juni til 15. oktober i år.

Folkeaksjonen LUHMs høringssvar er lagt ut på regjeringens nettside.

Høringssvar til NOU 2020: 4 Straffelovrådets utredning nr. 1: Kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper

Jeg har med Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana (Folkeaksjonen LUHM) deltatt i den politiske debatten om cannabislovgivningen og sendt innspill til relevante høringer om dette i 10 år. Folkeaksjonen LUHM er ikke invitert som høringsinstans, men takker for muligheten for å allikevel kunne delta med innspill til Straffelovrådets forslag til lovendringer.

Folkeaksjonen LUHM har ved enhver anledning bedt om at de negative konsekvensene av forbudspolitikken må utredes, og mener derfor at ting blir gjort i feil rekkefølge når det foreslås straffeskjerpende lovendringer uten at det først er blitt utredet hvor stort eller lite problemet, med deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper, ville vært med en annen cannabispolitikk.

I mangel på lovlige utsalgssteder er det nødvendigvis andre enn staten som har kontroll med salget. Det fremkommer tydelig i Straffelovrådets utredning at kriminaliteten man ønsker å redusere hovedsakelig er narkotikakriminalitet, ikke bare salg, men også volds- og trusselbasert kriminalitet. En utredning, slik Folkeaksjonen LUHM har bedt om, vil vise at det er det illegale hasjsalget som skaper de største problemene knyttet til det som er beskrevet i Straffelovrådets utredning. At det oppstår konflikter, vold og trusler knyttet til rivalisering om områder, gjeldsinndrivelse og andre ting som ikke blir regulert lignende omsetning av feks alkohol, er uunngåelig.

Det er mange som sier at de ikke ønsker tilstander som i Sverige. Straffelovrådet har sett til Danmark og foreslått tiltak som er innført der. Men det er like store problemer i Danmark, med skyting i det offentlige rom med maskinpistoler og annen vold, vi hører bare ikke så mye om det i norske aviser. Eksempelvis skriver norske aviser i dag om en skyteepisode i Malmø, men nevner ikke håndgranatangrepet i København. Den danske modellen har ikke redusert verken narkotikakriminaliteten eller den tilknyttede volds- og trusselbaserte kriminaliteten.

Erfaringer fra Danmark viser også at de gjengene som politiet prioriterer å gå etter bare skifter symboler og navn. Når politiet pågriper personer fra en gruppering så er det en fordel for konkurrentene. Det blir solgt like mye hasj, importert mer ved store beslag, og staten oppnår bare å hjelpe noen for å ta andre. Det har også lite for seg å gå etter gjengledere, da en annen bare vil rykke opp i hierarkiet og overta rollen.

En annen erfaring fra Danmark er at de områdene som blir valgt ut som problematiske blir klassifisert som ghettoer, med lover som gjelder spesielt for de som bor der. Denne forskjellsbehandlingen skaper i seg selv konflikter. Det er også lett for konkurrenter å lage bråk i andres områder så fokuset rettes dit og ikke der de selv har sine salgsområder. Når Straffelovrådets anbefaling, på bakgrunn av Politiets anbefaling, er å gå inn i områder på Oslos østkant så vil det nødvendigvis oppstå mer konflikter og uro der enn andre steder. Når mediene følger opp med artikler om dette gir det en spiraleffekt, fryktkapitalen vil ikke bli redusert, men øke. Det er vanskelig å se at det gagner andre enn de som vil bruke det politisk som innvandringskritikk, og konkurrerende gjenger som ikke bor/oppholder seg på de stedene som blir definert som problematiske. Vi ser allerede denne utviklingen, og de foreslåtte lovendringene vil forsterke problemene.

Folkeaksjonen LUHM anser det ikke som hensiktsmessig med forbud mot deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper for å redusere kriminaliteten som er beskrevet i høringsnotatet, og mener tvert i mot at problemene vil bli enda større enn de allerede er.

Folkeaksjonen LUHM anbefaler at det nedsettes et offentlig utvalg som får i mandat å utrede en modell for lovlig salg av cannabis for å redusere de forbudsskapte problemene, som blant annet inkluderer deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper.

Terminologi brukt i NOU 2020:4