Behov for kunnskapsløft i cannabisdebatten
Etter et avisinnlegg i fjor om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.
Når helseminister Bent Høie på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet.
Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om.
Kronikk hos Minerva 8. desember 2015
Behov for kunnskapsløft i cannabisdebatten
Mens flere land og delstater i USA tar kontroll med lovliggjøring og regulering, smugles det årlig minst 20 tonn cannabis fra Marokko i Afrika inn til Norge.
Det er knapt et halvt år igjen til FNs spesialsesjon om narkotika. UNGASS-prosessen har generert en god del debatt om cannabislovgivningen, men det skrapes fortsatt i overflaten av de virkelig store problemene knyttet til forbuds- og kontrollregimet. For å forstå hvor skadelig det illegale markedet og den tilknyttete økonomien er, og hvordan dette skaper problemer også i andre land, må vi gå i dybden.
Fastlåst standpunkt
Etter et avisinnlegg i fjor om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.
Regjeringen sier at de ønsker en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS. Nylig inviterte de flere land hit for å lære om deres reguleringer av cannabis. Det var lite informasjon på nettsidene, men professor Willy Pedersen, som var tilstede på møtet, sier at Norge må endre kurs. Han har også tidligere tatt til orde for legalisering.
Helse- og omsorgsdepartementet sa at de ville lytte og lære, men bare noen timer etter at møtet var avsluttet, ble det lagt ut melding om at det er uaktuelt både å avkriminalisere og å legalisere.
Avgjørelsen ble tatt lang tid før møtet, så man kan spørre hvor interessert departementet egentlig var i å lære. Lars Meling, seniorrådgiver ved Justisdepartementet, sa på et seminar tidligere i høst at regjeringen allerede har tatt et standpunkt i forhold til UNGASS om ikke å gå inn for legalisering. Han sa at politikken er kunnskapsbasert, og vellykket. Da jeg spurte om regjeringens standpunkt er basert på en kost-nytteanalyse, og om hvor jeg eventuelt kunne finne den, svarte han at standpunktet ikke var tatt på bakgrunn av en slik analyse.
Portugal har ikke tatt kontroll med lovlig produksjon, frakt og salg av cannabis, og har fortsatt store problemer med det illegale markedet.
Forholder seg ulikt til rammeverket
Portugal, Uruguay og Canada var blant landene som var invitert til å snakke om sine løsninger. De forholder seg til FN-konvensjonene på ulike måter.
Portugal endret sin lovgivning i en tid da det nærmest var utenkelig å bryte med FN-konvensjonene. De har ikke tatt kontroll med lovlig produksjon, frakt og salg av cannabis, og har fortsatt store problemer med det illegale markedet.
I Uruguay, som har vedtatt å lovliggjøre og regulere cannabis, var det under 30 prosent oppslutning fra folket om lovendringen. Myndighetene vedtok det likevel, og begrunnet avgjørelsen med at mange rett og slett ikke forsto hvor skadelig det er å ha et illegalt marked.
Canada er også i en prosess med sikte på å legalisere cannabis. De ønsker å gjøre rusmiddelet mindre tilgjengelig for de yngste og å svekke organisert kriminalitet.
Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er ikke en langvarig løsning. Presset vil øke på de land som fortsatt vil ha illegale markeder.
Tilliten til FN som problemløser er svekket
Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser. Flere og flere land forsøker å løse problemene på egen hånd. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er ikke en langvarig løsning. Presset vil øke på de land som fortsatt vil ha illegale markeder, også i Europa, og Norge er et land med høy betalingsvillighet og god valuta.
Problemene er grenseoverskridende. Ett eksempel er den italienske mafiaen som kjøper seg inn i lovlige bedrifter, blant annet har de eierskap i over 300 pizzarestauranter i Tyskland. Også terrororganisasjoner kopierer mafiaens forretningsmodeller.
Norge bør gå i bresjen internasjonalt og foreslå at cannabis bør lovliggjøres og at dagens FN-konvensjoner kan erstattes med et rammeverk lignende den internasjonale tobakkskonvensjonen (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense). Nasjonalt kan vi innføre utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.
Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om.
Politikken må evalueres
Regjeringen kan nok synes at det er vanskelig når to meningsmålinger det siste året viser at et klart flertall i befolkningen ønsker å beholde forbudspolitikken. Politikerne har da heller ikke gjort mye for å fortelle folk om forbudsregimets skyggesider.
En totalgjennomgang og evaluering av politikken vil øke kunnskapen om sammenhengen mellom forbuds- og kontrollregimet og problemer som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Jeg tror flere da vil forstå hvorfor cannabis må lovliggjøres og reguleres, også i Norge – men det er ikke et flertall i befolkningen som skal være avgjørende for endring. Det vil ta for lang tid.
Når helseminister Bent Høie på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet.
For at FN skal kunne ta gode beslutninger, må medlemslandene innrapportere sannferdig om kostnader ved kontrollsystemet. Alle vil ikke gjøre det, men Norge må kunne klare det.
Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om.
Se også:
Innspill til FN70: En ny dagsorden
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv
Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser
Innspill til stortingsmelding Globale sikkerhetsutfordringer
På FNs toppmøte om narkotika, UNGASS 2016, ble det foreslått at alle medlemslandene må evaluere effektene av den politikken de fører, og at politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi.
Norsk cannabispolitikk frem til UNGASS 2019: http://luhm.no/?p=7290
Morgenbladet 29. januar 2016: «Mot et nasjonalt narkoregnskap. »
– Hvis vi innførte et statlig monopol som solgte alle rusmidler som folk etterspør, til en pris litt under dagens gatepriser, slik at det ulovlige markedet tørket ut – hva ville samfunnet spart i form av mindre kontroll og straff? Hva ville kostnadene være?» https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/01/mot-et-nasjonalt-narkoregnskap-0
LUHMs kronikk i Morgenbladet 5. februar 2016, «Behov for et totalregnskap i narkotikapolitikken»:
Morgenbladets regnskap over hva vi kan spare på å avblåse krigen mot narkotika med lovliggjøring og regulering er interessant lesning, men et nasjonalt regnskap må inkludere de grenseoverskridende kostnadene, som ikke bare kan måles i kroner og øre.
Skal alle rusmidler det er etterspørsel etter selges på et Rusmonopol, spør Morgenbladet. Nei, rusmidler bør lovliggjøres og reguleres på ulike måter. For eksempel kan heroin gis på resept, mens cannabis kan selges lignende vinmonoplordningen, men i egne utsalg. De andre rusmidlene som det er etterspørsel etter vil det nok være større uenighet om hvordan skal reguleres. At alt skal inn i et Rusmonopol er ikke hensiktsmessig.
Morgensbladets journalister Sigve Indregard og Askild Matre Aasarød estimerer at årlige besparelser ved lovliggjøring og regulering er på ca fire milliarder kroner og at tapte inntekter er minst 720 millioner kroner.
BT og Aftenposten forsøkte også å regne på tallene i 2011, og kom frem til at kostnadene var ca fire milliarder kroner, i tillegg til tapte inntekter fra årlig omsetning opp mot to milliarder kroner.
Estimering av inntekter fra lovlig salg er interessant, men ikke like viktig som å få oversikt over kostnadene ved dagens illegale marked. Det er vanskelig å regne på kostnader ved forbudspolitikken. Det er mange variabler og usikre tall, men vi kan ikke videreføre dagens forbudspolitikk uten å ha oversikt over de faktiske kostnadene, og de er ikke bare i kroner og øre.
Mens Actis får mye spalteplass og blant annet får si: «Hvordan skal du kunne regne prisen av en tapt ungdomstid, tilbrakt i en kjeller heller enn med kjæreste og venner», en beskrivelse av dagens situasjon med forbudspolitikk og skjult ruskultur, som kan endres til det mer positive ved lovliggjøring og inkludering – blir ikke trusselen fra den grenseoverskridende kriminelle økonomien norsk forbruk bidrar til, som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier nevnt. Bare en kort setning om at penger som ellers ville være en del av den illegale omsetningen vil havne i Skatteetatens klør, men uten at det utdypes hvor store skader dagens politikk medfører.
For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører koster. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. Et nasjonalt regnskap må inkludere de grenseoverskridende kostnadene.
En totalgjennomgang og evaluering er en stor og krevende oppgave, og regjeringen bør derfor nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet. En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt. https://morgenbladet.no/ideer/2016/02/behov-et-totalregnskap-i-narkotikapolitikken
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/984844544921621
Professor Jørgen G. Bramness, leder ved SERAF, sier at det er mye debatt om cannabislovgivningen, men at politikerne ikke deltar i debatten. «Den manglende viljen til å diskutere om vi skal gjøre noe med dagens lovgivning kommer nok av at man mangler et språk og kanskje et debattklima som tillater refleksjon over ulike muligheter. Man blir umiddelbart tvunget til å konkludere: For eller mot legalisering og liberalisering. Og tar man ikke et standpunkt blir man raskt tildelt et. Her hjelper aktivister på begge sider til.»
Bramness, som deltok på Rus & Samfunns arrangement «Seks måneder til UNGASS 2016 – Går vi mot en ny narkotikapolitikk?», ble der spurt om han støtter kravet om en evaluering av politikken. Han svarte at det ville være interessant å se hva et slikt utvalg ville komme frem til, og at han gjerne kunne sitte i et slikt utvalg. Han la til, at selv om det blir nedsatt et utvalg for å evaluere politikken så er det ikke sikkert at det vil føre til noen endringer.
Det er mulig han har rett i det, men en evaluering vil gjøre at vi kan diskutere det utvalget kommer frem til, ikke hva som legges frem av synspunkter i kronikk etter kronikk. Det vil kunne bidra til en mer konstruktiv debatt om veien videre.
Kommentarene til denne posten viser med tydelighet hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet. Jeg kunne ønske at en eller flere avisredaksjoner tok til orde for det. https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153137089157461
Også postet i innlegget
«Norges arbeid frem mot UNGASS 2016»:
http://luhm.no/?p=4714
Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg sier på vegne av Regjeringen:
– Den internasjonale narkotikapolitikken er preget av harde fronter. Det er en viktig oppgave for Norge å legge til rette for en konstruktiv og åpen debatt om narkotikaspørsmål.
Hvis Regjeringen er oppriktig interessert i en konstruktiv debatt så bør de følge oppfordringen om å nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for kontrollregimet, som inkluderer det internasjonale aspektet.
Med utgangspunkt i en slik analyse vil vi kunne få en åpen og ærlig debatt.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/973821562690586
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153103500212461