Gå til innhold

Politisk ansvarsfraskrivelse

Det har vært rapportert om bruk og salg av cannabis på norske skoler i lang tid. Det er et problem som vil bli større og mer alvorlig fordi den illegale økonomien er knyttet til trusler, vold og kamp om salgsområder. I tillegg bidrar det til korrupsjon og hvitvasking, og problemer også andre steder i verden. Det er politikerne som er ansvarlige for den tilstanden vi har på skolene. Problemene forsvinner ikke ved å forsøke å kneble ytringsfriheten og legge skylden på de som tar til orde for å erstatte det illegale markedet med et lovlig. Politikerne må ta ansvar for egen politikk.

Norsk cannabispolitikk frem til UNGASS 2019

På FNs toppmøte om narkotika, UNGASS 2016, ble det foreslått at alle medlemslandene må evaluere effektene av den politikken de fører, og at politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi. Dette innlegget vil bli holdt oppdatert med informasjon om hvordan forbudspolitikken blir evaluert, om det veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ, og eventuelle endringer i cannabislovgivningen.

Norges udemokratiske FN-prosess

Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN. Den norske UNGASS-prosessen inkluderer mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, men i praksis fungerer det som et velregissert spill. Det er kun aktører som ikke krever endring av FN-konvensjonene som får representere Norge.

Avkriminalisering vs lovliggjøring

Avkriminalisering betyr verken lovliggjøring eller at straffetrussel fjernes. Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg enn et forelegg, men politiet vil fortsatt pågripe folk for brudd på lovgivningen. Alternative straffereaksjoner er en tilleggsordning som ikke fjernes med avkriminalisering. Lovliggjøring og regulering (rekreasjonelt) vil fjerne straffetrusselen, og føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt. Vi må kreve det vi faktisk ønsker.

Behov for et totalregnskap

For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører, koster. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.

Behov for kunnskapsløft i cannabisdebatten

Det er uenighet om cannabis skal lovliggjøres eller ikke, men kravet om en totalgjennomgang og evaluering av politikken er noe vi bør kunne enes om. Det vil kunne øke kunnskapen om hvordan forbuds- og kontrollregimet skaper store problemer, og hvor skadelig det illegale markedet med den tilknyttede økonomien er – og flere vil forstå hvorfor cannabis må lovliggjøres og reguleres, også i Norge.

Høringsuttalelse til stortingsmelding «Globale sikkerhetsutfordringer»

Selv om det står mye om narkotika i stortingsmeldingen så er det veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer. Det er ingen helhetlig gjennomgang av problematikken. Stortinget kan ikke vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? Det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse.

Innspill til «FN70: En ny dagsorden»

Utenriksdepartementet spør i forbindelse med prosjektet FN70, som skal bidra til å oppdatere norsk FN-politikk og initiere debatt om FN i Norge: Hvordan kan Norge bidra til å forbedre FN, hvordan kan gode ideer gjennomføres gitt at medlemsland ofte har ulike syn, og hvilke reformforslag er mest gjennomførbare? LUHM innspill er at et internasjonalt rammeverk for cannabis lignende WHOs tobakkskonvensjon vil være mer samfunnsnyttig enn forbudspolitikk.

Det uoppnåelige målet om et rusfritt samfunn

Avholdsbevegelsen har spilt en sentral rolle i utformingen av både norsk alkohol- og cannabispolitikk. Sammen med politiet er de sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken. De ønsker ikke å endre internasjonal eller nasjonal lovgivning, og mener at alternative straffereaksjoner er en bedre løsning enn lovliggjøring og regulering. Det vil ikke gjøre noe med det illegale markedet og forbudsskapte problemer som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Flere må delta i debatten, vi kan ikke akseptere kostnadene som er knyttet til forbudspolitikken.

Høringsuttalelse til «Endring av narkotikaforskriften»

Det må skilles mellom de ulike rusmidlene. Ikke alt forbruk av cannabis er misbruk. Det å tvinge forbrukere av cannabis inn i behandlingsopplegg, gjennom å true med bot el., er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler. Det å lovliggjøre cannabis for en liten gruppe mennesker har ingen innvirkning på det illegale markedet. Hvis man er oppriktig bekymret for illegal omsetning og alt det medfører av problemer (globalt og nasjonalt) bør man ta politiske grep slik at cannabis kan lovliggjøres og reguleres på en måte som ikke bare i teorien, men i praksis kan erstatte det illegale markedet med et lovlig.

EMCDDA om cannabis og utviklingen i Europa

The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) utgir hvert år en rapport om utviklingen i Europa. Rapporten er basert på informasjon EMCDDA har mottatt bla fra Norge. EMCDDA: «Årets analyse viser hvor viktige globale faktorer er for forsyningen av narkotika og for politiske diskusjoner.» Dette innlegget tar for seg det som omhandler cannabis i rapporten «Trender og utviklinger 2015».

Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser

Det har og blir fortsatt brukt enorme ressurser årlig på å håndheve kontrollregimet for narkotika. Det trengs en helhetlig gjennomgang, en kost-nytteanalyse, for å undersøke hva vi får igjen for investeringene. Hvordan virker lovgivningen inn på samfunnssikkerheten, gjør det Norge tryggere? Og har det innvirkning også på andre lands samfunnssikkerhet?

Klage til Regjeringen om redusert ytringsfrihet

Grunnlovens § 100 sier at en sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av en «åpen og oppplyst offentlig samtale». Helseministeren har oppfordret til en åpen og ærlig debatt, men det hjelper lite når folk ikke tør å delta. Frykt for stigmatisering og frykt for straffetrussel gjør at mange ikke tør å bruke ytringsretten og delta i den politiske debatten. Lovgivningen fører til redusert ytringsfrihet. Det er et demokratisk problem.

Cannabis og uetisk behandlingspolitikk

Cannabisavvvenningsprogram blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff. Det er uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.

Cannabis, demokrati og ytringsfrihet

Vi har ytringsfrihet, fordi vi er avhengig av at vi hører de tingene vi egentlig ikke har lyst til å høre, for at den demokratiske modellen skal fungere. Ytringsretten er nødvendig for at motargumentene skal kunne komme til orde, for uten at vi kjenner motargumentene kan vi ikke vite om vi har rett. Ytringsretten er ingenting verdt om vi ikke bruker den.

Cannabis og trafikksikkerhet

Det er innført «promillegrense» for cannabis i trafikken, men mange blir fratatt førerkortet på grunn av «manglende edruelighet» kun på bakgrunn av at de har innrømmet at de av og til bruker cannabis. Det å bruke cannabis er mindre alvorlig kriminalitet – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er veldig alvorlig. Det stilles også spørsmål ved om grenseverdiene er satt for lavt.

Ny innsikt i forbruk av cannabis

Datakvalitet har store konsekvenser, feks for utregninger til Nasjonalregnskapet. Til nå har spørreskjemabaserte studier vært den vanligste måten å måle forbruk av cannabis på. Det har vært knyttet stor usikkerhet til kvaliteten på de innsamlede dataene. Forskningsresultater fra NIVA gir ny innsikt. Den nye metoden viser at forbruket er langt større enn hva selvrapportering har avdekket.

Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv

Cannabispolitikk handler om mer enn lovliggjøring av bruk. Den inkluderer også produksjon, frakt og salg. Mye har skjedd siden FN-konvensjonene ble laget i 1961. Det var ikke tenkt at det internasjonale rammeverket skulle føre til problemer som krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Akseptererer vi kostnadene knyttet til dagens kontrollregime, eller bør vi velge en ny strategi?

Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

Henvendelser til, og svar fra, regjeringen angående UNGASS 2016. Norge bør stille seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest – men også for vår egen del – og si ja til endring av FN-konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis. Det må nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytte-analyse over forbuds- og kontrollregimet, både økonomisk og for samfunnet som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet. Det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen med utvikling av ny narkotikapolitikk.

Cannabispolitikken må endres både globalt og nasjonalt

NRK Aktuelt: «Fungerer norsk narkotikapolitikk? Eller er det på tide å tenke nytt? Bør det være lovlig å bruke cannabis? Fremtredende forskere mener at narkotikapolitikken har feilet.» Det ble sagt at det i Norge ikke er aktuelt at man ser for seg legalisering av cannabis i nær fremtid. Avkriminalisering og nedkriminalisering ble diskutert, men det holder ikke, det illegale markedet må under kontroll med lovlig produksjon, frakt og salg.

Det norske cannabismarkedet

Denne siden blir holdt oppdatert med statistikk fra KRIPOS og informasjon fra Politiet og Interpol, om det norske cannabismarkedet. I mangel på lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana vokser organisert kriminelle nettverk seg større og sterkere – og noen tar saken i egne hender for å ikke støtte dem, eller for å konkurrere med dem. Den grenseoverskridende kriminaliteten forbundet med den illegale handelen og trafikken skaper stadig større problemer. Det norske markedet må sees i et globalt perspektiv.

Det vi ikke vet om cannabis

Hvorfor gir landets største avis inntrykk av at det er mindre støtte for endring av cannabispolitikken enn det faktisk er? Aftenposten skriver at kun 13 prosent stiller seg positiv til å gjøre det lovlig å røyke cannabis – det er over en halv million mennesker. Med tanke på all propagandaen som er ført gjennom mange år er det et betydelig antall personer som allikevel ikke støtter forbudspolitikken, men ønsker å fjerne straffetrussel for bruk. Det ville vært enda mer interessant å vite hvor mange som støtter legalisering av cannabis.

Legaliser cannabis – ta kontroll over markedet

Vår lovgivning bidrar til å opprettholde den langvarige krigen i Latin-Amerika, fordi vi signaliserer til FN at vi ønsker å beholde forbudspolitikken som rammeverk. Straffetrussel for privat bruk og besittelse bør fjernes, ikke bare senkes, mens myndighetene utreder hvordan et lovlig regulert marked kan bli innført. Det vil kunne ta tid på grunn av de internasjonale avtalene, men er ikke et holdbart argument for at mennesker som ikke skader andre, men strengt tatt bare er ulydige, skal straffeforfølges i påvente av at staten skal tilrettelegge for lovlige utsalgssteder.

Den virkelige debatten om cannabis

Mens det år etter år blir diskutert hvor farlig er hasj?, så vokser problemene knyttet til den globale forbudspolitikken. I FN diskuterer man å endre de internasjonale konvensjonene. Norske politikere burde stille seg solidariske med de landene som krever at konvensjonene endres for å erstatte det illegale markedet med et lovlig og regulert marked. Vi trenger en seriøs debatt om de virkelig alvorlige problemene knyttet til cannabis: Hvor farlig er det illegale markedet?

Det er staten som skal ha kontroll

Staten har ansvar for å hindre illegale markeder som vokser seg store og kraftige og som truer både myndighetene og borgernes helse og sikkerhet. Narkotikaproblematikken er global, og forbudspolitikken har virket mot sin hensikt. Cannabis er det største markedet for illegale rusmidler. Norske organisert kriminelle sier at «salg av hasj er melkekua vår». Det er staten, ikke kriminelle nettverk som skal ha kontroll over cannabismarkedet. Kriminaliteten er grenseoverskridende.

Det illegale cannabismarkedet er farligere enn bruksskadene

Lovliggjøring og regulering av det illegale markedet er oppe til diskusjon i FN, og de internasjonale avtalene kan bli endret i 2016. Uansett hvor farlig eller ikke cannabis er så er dagens illegale marked farligere, både helsemessig og for samfunnet (globalt og nasjonalt). Det er staten, ikke kriminelle organisasjoner, som skal ha kontroll over cannabismarkedet. Anita Nyholt (LUHM) var i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18.

Tilfører samfunnet større skade

Justisministeren sier at han er lei av at «cannabis ikke er farligere enn alkohol» brukes som argument for en liberalisering av narkotikapolitikken, men han har misforstått debatten. Norges representant ved det siste toppmøtet i FN, har stilt spørsmål om dagens forbudspolitikk er hensiktsmessig. Lovliggjøring av det i dag illegale markedet er oppe til diskusjon i FN. Det er en viktig diskusjon som også må tas av norske politikere.

Trappetrinnsteorien er en skadelig myte

Trappetrinnsteorien er en myte som ble tilbakevist av FN for mange år siden, men som fortsatt blir brukt som argument for å opprettholde forbudspolitikken. En av de største farene for å eksperimentere med sterkere stoffer ligger i dagens salgsmodell. De som bare vil ha cannabis kan også få tilbud om å kjøpe andre rusmidler. Markedet fungerer dessuten som et pyramidespill, hvor veldig mange selger litt videre til andre, enten som deltidsjobb og/eller for å finansiere eget forbruk. Pyramidespillet blir holdt i live gjennom forbudspolitikken.

Skremmes til taushet

Politidirektoratet har oppfordret politiet til å «være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis.» LUHM får ofte tilbakemeldinger om at det er mange som ikke tør å benytte seg av ytringsfriheten. Som feks: «Frykt for stigmatisering er nok en sentral grunn til at jeg ofte velger å ikke ytre mine meninger, til tross for at de gjerne er både rasjonelle og gode.»

Kontroll med det illegale cannabismarkedet

Cannabis blir solgt til hvem som helst, hvor som helst, når som helst – men det er et rusmiddel som bør selges til voksne i lovlige utsalgssteder. Alkohol er et farlig rusmiddel, men det er tryggere når det blir solgt i lovlige utsalgssteder, slik er det for cannabis også. Skatter og avgifter fra salg av cannabis til voksne kan brukes på kunnskapsbasert og sannferdig informasjon for å redusere skadevirkninger. Det er mer samfunnsnyttig og bedre for folkehelsen enn at det er kriminelle som får inntektene fra det i dag illegale salget.

Utsalgssteder for voksne vil gjøre cannabis mindre tilgjengelig for barn

Det har de siste årene blitt gjennomført flere politiaksjoner mot skoler i Norge, både lovlige og ulovlige. Ettersom det ikke finnes lovlige utsalgssteder for cannabis i Norge kjøpes og selges det fortsatt privat gjennom venner. Mange av pågripelsene gjelder ikke salg på skolene, men elever som er mistenkt for salg, kjøp og/eller bruk på fritiden blir pågrepet på skolene. Politiaksjonene og pågripelsene gjør lite med totalmarkedet, og skaper unødvendig stigmatisering. Følg Skutle-saken i kommentarfeltet.

Bekymringsmelding: krigen mot narkotika og rasisme

Henvendelse til Antirasistisk Senter på bakgrunn av situasjonen vi har med det åpne gatesalget av cannabis i Oslo. Gatesalget er bare en liten del av det totale cannabismarkedet i Norge, men det er synlig og får mye oppmerksomhet. Politikere og andre i maktposisjoner har krevd «røffere behandling». Oslo-politiet har blitt bøtelagt på grunn av brudd på menneskerettigheter. Oppfordringer om å slå hardt ned på en allerede stigmatisert gruppe fører ikke noe godt med seg.

Høringsuttalelse til «Politianalysen»

Anmeldte narkotikalovbrudd fortsetter å øke, uten at det blir stilt spørsmål ved hvor prosentandelen skal stoppe eller om den ikke har noen grense. Kontrollkostnader blir ikke nevnt i analysen. Det er sammenheng mellom politiets skoleaksjoner, alternative reaksjoner og ungdoms bruk av NPS. Kritikk av det politiske ansvaret for politiets prioriteringer og systematisk feildisponering av ressurser. Prosjekt Touch Down, ordførerens oppfordring om røffere behandling av gateselgere, og at «politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis» er problematisk.

Partienes cannabispolitikk 2013-17

Denne siden blir holdt oppdatert med informasjon om partienes partiprogrammer, og eventuelle endringer i cannabispolitikken når det kommer offisielle uttalelser fra partiene.

USA: delstater som regulerer cannabis som alkohol

Denne siden blir holdt oppdatert med informasjon om hvilke delstater i USA som har vedtatt, eller holder på med arbeid for, å lovliggjøre og regulere cannabis for rekreasjonell bruk.

Cannabis bør selges som alkohol

Det brukes unødvendige politiressurser på å straffeforfølge mennesker som ikke skader andre, men som forsøker å unngå å støtte organisert kriminalitet ved å ha noen planter til eget bruk. Hjemmedyrking til eget bruk bør tillates, men det er etterspørselen av ferdig produsert vare (i all hovedsak hasj) som skaper det svarte markedet. Det er først ved innføring av lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana for alle voksne man får bekjempet den organiserte kriminaliteten knyttet til det illegale cannabismarkedet.

Verden: reguleringsforslag for produksjon og salg av cannabis

Denne siden blir holdt oppdatert med informasjon om hvilke land som har vedtatt, eller holder på med arbeid for, å lovliggjøre og regulere cannabis for rekreasjonell bruk.

Endring av FN-konvensjonene for narkotika

Denne siden blir holdt oppdatert om FN-konvensjonene for narkotika (cannabis). Regjeringene i Colombia, Guatemala og Mexico tok i 2012 det internasjonale kontrollregimet opp til debatt i FN og ba om en reforhandling av FN-konvensjonene og om internasjonal støtte. FNs medlemsland og det sivile samfunn deltar med innspill og endringsforslag. Konvensjonene kan bli endret i 2019.

Høringsuttalelse til stortingsmelding “Rusmeldingen”

Fjern straffetrussel for bruk og besittelse av cannabis. Produksjon, frakt og salg må også lovliggjøres og reguleres. Latin-Amerika har fremmet forslag om en reforhandling av FN-avtalen, og ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen. En global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes. Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at myndighetene må utarbeide et regnskap for å få oversikt over de faktiske kostnadene.

The Global Commission on Drug Policy

Saken er omgitt av frykt og feilinformasjon. Politiske ledere og offentlige personer må ha mot til å si offentlig hva mange av de erkjenner privat, at bevisene på en overveldende måte demonstrerer at undertrykkende strategier ikke vil løse narkotikaproblemet og at krigen mot narkotika har ikke, og kan ikke bli vunnet. Regjeringer må oppmuntres til å eksperimentere med modeller for legalisering for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Denne anbefalingen gjelder spesielt cannabis.

Innspill til Stoltenbergutvalget: se på cannabislovgivningen spesielt

Se på cannabislovgivningen spesielt. Det er en stor diskusjon som trenger en egen debatt. Vurder mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering. Det er dessuten et demokratisk problem at mange ikke tør å delta i den politiske debatten fordi de frykter stigmatisering.

LUHMs innspill til cannabispolitikken

Denne siden blir holdt oppdatert med høringsuttalelser og andre innspill fra Folkeaksjonen LUHM.


 

Les flere innlegg i arkivet