Norges udemokratiske FN-prosess
Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN.
Den norske UNGASS-prosessen inkluderer mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, men i praksis fungerer det som et velregissert spill.
Det er kun aktører som ikke krever endring av FN-konvensjonene som får representere Norge.
Kronikk hos Minerva 3. mars 2016
Lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk står på agendaen i FN. Men det gis et skjevt og uriktig inntrykk av at det i Norge er full enighet om at forbudspolitikken må videreføres.
Som frivillig aktør og aktiv deltakende fra det sivile samfunn har jeg over lang tid bidratt med høringsuttalelser og innspill til regjeringen og andre. Stoltenbergutvalget ble oppfordret til å se på cannabislovgivningen spesielt (2010). Det ble sendt høringsuttalelser til «Rapport om narkotika» (2011), «Fremtidens helsetjenester» (2011), «Alternative reaksjoner» (2012), «Rusmeldingen» (2012), «Politianalysen» (2013), «Endring av narkotikaforskriften» (2015), «Globale sikkerhetsutfordringer» (2015), og «Innspill til «FN70: En ny dagsorden» (2015).
Regjeringen (Ap, SV og Sp) svarte i 2012 at «Norge for det første er forpliktet av internasjonale konvensjoner. Ved å legalisere ville vi sette oss utenfor dette samarbeidet. Omkostningene ved det er for store». Det samme året ba Colombia, Guatemala og Mexico om reforhandling av konvensjonene. FNs toppmøte UNGASS ble fremskyndet med tre år. I en åpen høring i Stortinget informerte jeg om at Latin-Amerika ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen. Det krever endring av FN-konvensjonene. En global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes.
Det er nærmere 200 millioner forbrukere av cannabis i verden og handelen utgjør størstedelen av det totale markedet for illegal omsetning av rusmidler, også i Norge. Det var ikke tenkt at FN-konvensjonene skulle føre til krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier.
Problemene skyldes i stor grad konvensjonene, men også politisk motvilje nasjonalt til å benytte seg av det som er mulig innenfor rammene. Heroin kan gis på resept. Det vil ha stor skadereduserende effekt både for enkeltpersoner og med tanke på det illegale markedet med den tilknyttede illegale økonomien. Cannabis for medisinsk bruk (liten gruppe) er også tillatt, men det vil ha liten innvirkning. Det rekreasjonelle må også under kontroll med lovliggjøring. Flere land forsøker å løse problemene på egen hånd. Det å være fleksibel i forhold til konvensjonene er bare holdbart på kort sikt, det er ikke en langvarig løsning.
I 2014 sendte jeg en sterk anbefaling til regjeringen (H og FrP) om at Norge, med vår erfaring med fredsskapende arbeid, må stille oss solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest og si ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis – men også for vår egen del. Selv om Latin-Amerika er spesielt rammet, og problemene vokser i Afrika, så er problemer knyttet til den illegale økonomien ikke forbeholdt utviklingsland. Det er grenseoverskridende problemer.
Det ble sendt flere forespørsler om en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen ville legge til rette for at det sivile samfunn aktivt ville delta i en åpen og konstruktiv debatt.
Avholdsbevegelsen anbefalte å beholde forbudspolitikken. Actis fikk egen post i Statsbudsjettet og invitasjon til å representere det sivile samfunn fra Norge i FN.
Sturla Haugsgjerd fikk senere også invitasjon til å snakke i FN, som brukerrepresentant. På NRK sa han at han vil bruke sine 10 minutter til å kreve avkriminalisering, med milde straffereaksjoner og mer behandling. Begrunnelsen var at det ikke er sannsynlig at det vil kunne bli enighet om annet.
London School of Economics har nettopp gitt ut en rapport hvor de sier: «The focus on harm reduction is making us blind to reducing the broader harms of organised crime.» Medlemslandene, inkludert det sivile samfunn, er fortsatt i en innsamlingsprosess av informasjon og tilbakemeldinger, FN har ikke vedtatt endringer ennå. Når WHO anbefaler avkriminalisering, og FN har sendt signaler om at de støtter det, er det fordi det er så langt de kan strekke seg i forhold til konvensjonene slik de er per i dag, fordi det er en ordning under forbudsrammeverket.
Navi Pillay, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter, sier at når det etterlyses sterkere deltakelse fra det sivile samfunn er det for å få inn mer demokrati. For eksempel kom ikke kravet om at menneskerettigheter skal respekteres fra FN, men som et krav fra det sivile samfunn til FN.
Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser. Hadde jeg fått muligheten til å si noe i FN ville jeg ikke begrenset det til å være innenfor dagens rammeverk.
Jeg ville lagt frem et forslag som er gjennomførbart selv om medlemslandene har ulike syn: Cannabis for rekreasjonell bruk må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense) vil være mer samfunnsnyttig enn dagens forbudspolitikk.
På et dialogmøte med det sivile samfunn om UNGASS den 1. mars sa helseminister Bent Høie at han vet at mange er opptatt av hvem de velger å ta med som representant for det sivile samfunn til FN. De har valgt å ta med Actis fordi de er en paraplyorganisasjon som representerer mange. Han burde presisert at Actis fungerer som paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen, og samarbeider med dem om å beholde den globale og nasjonale forbudspolitikken for cannabis.
Helseministeren sa også at poenget med å inkludere en frivillig organisasjon i delegasjonen er å kommunisere sivilt samfunns rett til å delta og ytre seg, fordi det er et viktig supplement og korrektiv til myndighetene og en forutsetning for en demokratisk utvikling. Derfor var noen få utvalgte organisasjoner invitert til å komme med innspill. Fagrådet, RIO og Actis var blant de inviterte. Det ble overlevert et felles opprop om avkriminalisering fra seks brukerorganisasjoner, et forslag som helseministeren stilte seg positiv til fordi konvensjonene ikke er til hinder for en slik tilnærming og fordi det kan kombineres med alternative straffereaksjoner.
Invitasjonen til dialogmøtet ble lagt ut på regjeringens nettside under ett døgn før møtet startet. Det var bare en tilfeldighet at jeg oppdaget det og fikk gitt innspill fra salen. Den norske UNGASS-prosessen inkluderer mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, men i praksis fungerer det som et velregissert spill.
Se også:
Norges arbeid frem mot UNGASS 2016
Avholdsbevegelsen og det uoppnåelige målet om et rusfritt samfunn
Min kommentar postet hos Sturla Haugsgjerd, 25. april 2018:
https://www.facebook.com/sturla.haugsgjerd/posts/2376621845897962
Dette var interessant og oppklarende. Jeg var som mange vet veldig kritisk til at Actis ble invitert med til UNGASS 2016 for å representere det sivile samfunn i FN, og sendte flere henvendelser om det til Bent Høie (som er koordinator for rusmiddelpolitikken): http://luhm.no/?p=4714. Jeg fikk til svar at begrunnelsen for valget av Actis var deres status som paraplyorganisasjon. Jeg skrev også en kronikk om det, som var vanskelig å få publisert, men Minerva takket heldigvis ja: https://www.minervanett.no/norges-udemokratiske-fn-prosess.
Jeg synes det er bra at du fikk den invitasjonen til å snakke i FN Sturla, men det var dumt at det var som brukerrepresentant i en side-event. Jeg mener fortsatt at det var/er helt feil at en paraplyorganisasjon for avholdsbevegelsen skulle/skal representere det norske sivile samfunn: http://luhm.no/?p=6611
Jeg har lagt inn dette i kommentarfeltet til kronikken:
En kost-nytteanalyse inkluderer mer enn en «vurdering av hva alle pengene som brukes på rettslige sanksjoner mot brukere» er. Cannabispolitikk handler om mer enn lovliggjøring av bruk, den inkluderer også produksjon, frakt og salg. Forbudspolitikken kan ikke bare måles i kroner og øre. http://luhm.no/?p=5273
Et nasjonalt regnskap som inkluderer alle kostnader, inkludert de grenseoverskridende, vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. En slik evaluering vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt. http://luhm.no/?p=4714#comment…
Når det gjelder sen invitasjon til dialogmøte og hvem som ble invitert – med pressedekning, og innslag på NRK – vil Norge kunne si at det sivile samfunn har vært inkludert i prosessen, ingen tar til orde for endring av konvensjonene i FN.
Tidligere justisminister Knut Storberget (kjent fra avholdsbevegelsen) sa i forbindelse med utformingen av Rusmeldingen i 2011 at «nå må vi ikke legge oss i skyttergravene, men heller diskutere løsninger innenfor det rammeverket vi har». Det blir fortsatt lagt opp til at man skal diskutere innenfor rammeverket – enten er man for Actis og avholdsbevegelsens krav eller brukerorganisasjonenes krav – men begge deler er under det samme rammeverket: forbudspolitikk for rekreasjonell bruk av cannabis.
Avkriminalisering betyr verken lovliggjøring eller at straffetrussel fjernes. Noe som har vært kriminelt er ikke lenger kriminelt i forhold til landets lovverk. Det er fortsatt forbudt, det er fortsatt et brudd på lovgivningen, og man kan fortsatt bli pågrepet av politiet og straffes, men lovbruddet anses ikke lenger for å være kriminelt. Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg enn et forelegg, men politiet vil fortsatt pågripe folk for brudd på lovgivningen. Alternative straffereaksjoner er en tilleggsordning som ikke fjernes med avkriminalisering. http://luhm.no/?p=7193
Brukerorganisasjonenes felles opprop om «avkriminalisering uten at straff erstattes med nye og inngripende sanksjoner og regulering av illegale rusmidler innenfor loven, i stedet for et generelt forbud» betyr at myndighetene eventuelt vil finne løsninger innenfor dagens rammeverk, som for cannabis betyr at lovliggjøring kun vil gjelde medisinsk bruk for en liten gruppe mennesker. Avholdsbevegelsen får det som de vil, at så mange som mulig skal fremstå som syke og be om hjelp. Helseministeren sa på dialogmøtet at hvis det blir et stort krav om avkriminalisering så er det mulig at de går med på det, og så la han til at det kunne kombineres med alternative straffereaksjoner (som de kaller hjelp istedenfor straff).
Det er viktig å fortsette å kreve at det blir nedsatt et utvalg som lager en kost-nytteanalyse – som inkluderer det internasjonale aspektet – fordi det tvinger frem løsninger som er utenfor dagens rammeverk: lovliggjøring og regulering av cannabis lignende vinmonopolordningen.
Den 3.9.14 sendte jeg fra Folkeaksjonen LUHM en henvendelse til regjeringen angående UNGASS med en sterk anbefaling om at Norge stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest – men også for vår egen del – og sier ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis.
Det ble også bedt om at det lages en kost-nytte-analyse over forbuds- og kontrollregimet, både økonomisk og for samfunnet som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.
Det har ved flere anledninger blitt etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen vil legge til rette for deltakelse fra det sivile samfunn: http://luhm.no/?p=4714
Statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg har i FN stilt spørsmål ved om vi aksepterer kostnadene knyttet til dagens narkotikakontrollregime, eller om vi bør velge en ny strategi? – er det en suksess eller en svikt? Hun viste spesielt til kostnadene forbundet med narkotikatrafikken i det illegale markedet.
På seminaret «En bedre global narkotikapolitikk» sa hun at det er viktig å finne ut hva det er ved politikken som ikke virker. Lars Meling, som er seniorrådgiver ved Justisdepartementet, sa på det samme seminaret at regjeringen allerede har tatt et standpunkt i forhold til UNGASS om å ikke gå inn for legalisering.
Da jeg stilte ham et konkret spørsmål om regjeringens standpunkt var basert på en kost-nytteanalyse? Og hvor jeg eventuelt kunne finne den? svarte han nei, det var ikke på bakgrunn av en kost-nytteanalyse. Han sa også at politikken er kunnskapsbasert, og vellykket. http://luhm.no/?p=6611
Men hvordan kan man si det når man ikke har evaluert politikken og veid fordeler opp mot ulemper?
Jeg tok det også opp i høringsuttalelsen til Stortingsmelding «Globale sikkerhetsutfordringer»: Selv om det står mye om narkotika i stortingsmeldingen så er det veldig mye som mangler i forhold til narkotikapolitikk og globale sikkerhetsutfordringer. Det er ingen helhetlig gjennomgang av problematikken.
Stortinget kan ikke vedta meldingen med alle tiltakene som er foreslått uten først å ha diskutert om strategien er riktig. For hvordan kan man vite om strategien er riktig uten først ha evaluert dagens politikk? Det er behov for et totalregnskap. En kost-nytteanalyse. http://luhm.no/?p=6048
Etter et avisinnlegg om at forbudspolitikken og det illegale markedet er en stor samfunnstrussel, var jeg i debatt med justisminister Anders Anundsen om dette på NRK Dagsnytt 18. Han sa at han ikke kunne se noen fordeler ved å regulere salg og omsetning av cannabis.
Når helseminister Bent Høie på NRK sier at norsk politikk ikke har innvirkning andre steder i verden, at det ikke har noe med oss å gjøre, viser det tydelig hvorfor det er behov for at det blir nedsatt et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer og vektlegger det globale perspektivet. http://www.minervanett.no/beho…
Jeg har med Folkeaksjonen LUHM ved flere anledninger etterspurt en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen vil legge til rette for deltakelse fra det sivile samfunn, slik at vi kan få en debatt om det Norge har stilt spørsmål ved i FN: Er det en suksess eller en svikt? Bør vi velge en ny strategi?
Til tross for mange fine ord om viktigheten av deltakelse fra det sivile samfunn, og at demokratiet er avhengig av ulike typer innspill, så får man ikke inntrykk av at det egentlig er ønskelig. Invitasjonen til dialogmøtet med det sivile samfunn ble lagt ut på regjeringens nettside under ett døgn før møtet startet. Det var bare en tilfeldighet at jeg oppdaget det og fikk gitt dette innspillet fra salen:
Som frivillig aktør og aktiv deltakende fra det sivile samfunn har jeg med Folkeaksjonen LUHM over lang tid bidratt med høringsuttalelser og innspill til regjeringen og andre. Fra Stoltenbergutvalget ble oppfordret til å se på cannabislovgivningen spesielt i 2010, til «Innspill til «FN70: En ny dagsorden» i fjor. I alt 7 høringsuttalelser og diverse innspill.
Det var LUHM som etterspurte en konkret handlingsplan for hvordan regjeringen ville legge til rette for aktiv deltakelse fra det sivile samfunn i UNGASS-prosessen. LUHM ønsker i den videre prosessen å bli invitert på lik linje med de aktørene som har fått invitasjon til dagens møte.
Folkeaksjonen LUHM har til dagens dialogmøte om UNGASS to konkrete innspill:
1.
For at FN skal kunne ta gode beslutninger må medlemslandene innrapportere sannferdig om kostnader ved forbuds- og kontrollsystemet.
Ikke alle medlemsland vil kunne klare å gi ærlige tilbakemeldinger. I Norge har vi et høyt nivå på demokratiet. Norge må kunne klare det. Norge er kjent som en fredsnasjon og vi er verdens rikeste forbruksland av narkotika. Det forplikter.
Norge må være ærlig med sine egne borgere om skadene som krigen mot narkotika har forårsaket. Bare da vil Norge være et eksempel for andre og kunne føre en god sak overfor resten av verden.
Regjeringen må nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse som inkluderer det internasjonale aspektet så raskt som mulig. Bare da kan Norge utvikle og bidra til en kunnskapsbasert og effektiv narkotikapolitikk som best kan opprettholde rettighetene til alle i samfunnet.
2.
LUHM mener at cannabis for rekreasjonell bruk må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et forslag som er gjennomførbart, selv om medlemslandene har ulike syn, er at et rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense) vil være mer samfunnsnyttig enn dagens forbudspolitikk. Nasjonalt kan vi opprette utsalgssteder lignende vinmonopolordningen.
https://www.facebook.com/luhm.no/posts/1036806599725415
https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153297051972461