De forente nasjoner (FN) ble offisielt etablert den 24. oktober 1945, som en etterfølger av Folkeforbundet for å stoppe krig og danne en plattform for dialog.
Utenriksdepartementet spør i forbindelse med prosjektet FN70, som skal bidra til å oppdatere norsk FN-politikk og initiere debatt om FN i Norge:
Hvordan kan Norge bidra til å forbedre FN, hvordan kan gode ideer gjennomføres gitt at medlemsland ofte har ulike syn, og hvilke reformforslag er mest gjennomførbare?
LUHM har sendt innspill, som kort oppsummert sier:
FN-konvensjonene for narkotika ble laget i 1961. Det var ikke tenkt at det internasjonale rammeverket skulle føre til krig, vold, rasisme, brudd på menneskerettigheter, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier.
Mens de forbudsskapte problemene øker, svekkes tilliten til FN som problemløser.
Cannabis må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Et rammeverk lignende WHOs tobakkskonvensjon (som er et rammeverk for lovlig salg og bruk, med kvalitetssikring, varedeklarasjon og aldersgrense) vil være mer samfunnsnyttig enn forbudspolitikk. Nasjonalt kan vi opprette utsalgssteder lignende vinmonopolordningen. (mer…)
I Helse- og omsorgsdepartementets tilråding fra 22. mai 2015, om «Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse», Meld. St. 28 (2014–2015), står det at meldingen «gir en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken i Norge. Det foreslås å oppdatere de legemiddelpolitiske målsettingene, slik at de blir mer i tråd med de generelle helsepolitiske målene.»
Legemiddelmeldingen er ikke lagt ut på høring, men vil bli diskutert i Stortinget.
På vegne av Helse-og omsorgsdepartementet sendte Statens legemiddelverk den 13. mars et forslag ut på høring om endring av narkotikaforskriften § 19. I høringsbrevet ble det også vist til § 1.
I FN blir det diskutert om de internasjonale konvensjonene for narkotika skal endres, og helseminister Bent Høie har oppfordret til en åpen og ærlig debatt i forkant av neste års spesialsesjon i FN, UNGASS 2016.
Høringsuttalelsen tar derfor ikke bare utgangspunkt i narkotikaforskriftens § 19, men også § 1, Stortingsmeldingens tittel «Riktig bruk – bedre helse» og den etterspurte debatten om endring av FN-konvensjonene.
Folkeaksjonen LUHMs høringsuttalelse går i korte trekk ut på at det må skilles mellom de ulike rusmidlene, og at ikke alt forbruk av cannabis er misbruk. Det å tvinge forbrukere av cannabis inn i behandlingsopplegg, gjennom å true med bot el., er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.
Det å lovliggjøre cannabis for en liten gruppe mennesker har ingen nevneverdig innvirkning på det illegale markedet. Hvis man er oppriktig bekymret for illegal omsetning og alt det medfører av problemer (globalt og nasjonalt) bør man ta politiske grep slik at cannabis kan lovliggjøres og reguleres på en måte som ikke bare i teorien, men i praksis kan erstatte det illegale markedet med et lovlig. Cannabis må lovliggjøres for rekreasjonell bruk, solgt i utsalgssteder lignende Vinmonopolordningen.
Innspill til UNGASS: Det må være ærlighet om at cannabis brukes som rus-/nytelsesmiddel, og at lovliggjøring og regulering må ta hensyn til det for å finne en god løsning på problemene med det illegale markedet. (mer…)
Regjeringen nedsatte 8. november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsing og mer effektiv ressursbruk i politiet.
Politianalysen NOU 2013:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer var på høring fra 21. juni til 1. oktober 2013.
LUHMs høringsuttalelse til Politianalysen går i korte trekke ut på at anmeldte narkotikalovbrudd fortsetter å øke, uten at det blir stilt spørsmål ved hvor prosentandelen skal stoppe eller om den ikke har noen grense. Kontrollkostnader (økonomiske og samfunnsmessige) ved norsk cannabispolitikk blir ikke nevnt i analysen.
Det politiske ansvaret for politiets prioriteringer og systematisk feildisponering av politiets ressurser ble kritisert, og det ble gjort oppmerksom på at det er sammenheng mellom politiets skoleaksjoner, alternative straffereaksjoner og ungdoms bruk av NPS.
Prosjekt Touch Down, ordfører Fabian Stangs oppfordring om røffere behandling av gateselgere, og at «politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis» ble også kritisert. (mer…)
Regjeringen (Ap, SV, Sp) oppnevnte i 2009 et offentlig utvalg, som fikk i oppgave å finne praktiske løsninger i forbindelse med utøvelsen av norsk narkotikapolitikk, blant annet se etter løsninger for å redusere kriminalitet. Stoltenbergutvalget leverte sin rapport i 2010.
Regjeringen oppnevnte deretter en arbeidsgruppe som skulle vurdere forslagene fra Stoltenbergutvalget. Arbeidsgruppen ble bedt om å tenke nytt og å spesielt se til Portugal som har avkriminalisert bruk av alle rusmidler. Rapporten innleder om avkriminalisering og legalisering:
«De fleste høringsinstansene gikk mot forslaget (2005), og det fikk heller ikke Justisdepartementets eller Stortingets tilslutning [..] Dette ligger fast, og arbeidsgruppen vil således ikke vurdere hvorvidt det bør finne sted en avkriminalisering av mindre alvorlige narkotikalovbrudd. I dette ligger at en heller ikke vil komme inn på spørsmålet om legalisering.»
Rapporten Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd ble overlevert til Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i 2011. Rapporten var på høring til 2012.
Regjeringen ønsket en bred debatt om rusmiddelpolitikken, og for å sikre en grundig gjennomgang ble det besluttet å framlegge en egen stortingsmelding: «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk – alkohol – narkotika – doping.» (Rusmeldingen).
Folkeaksjonen LUHM deltok på Stortingets helse- og omsorgskomités høring om stortingsmeldingen den 16. oktober 2012.
LUHMs innspill går i korte trekk ut på at straffetrussel for bruk og besittelse av cannabis må fjernes.
Produksjon, frakt og salg må også lovliggjøres og reguleres.
Latin-Amerika har fremmet forslag om en reforhandling av FN-avtalen, og ber om internasjonal støtte for å få en slutt på krigen. En global regulering av narkotikamarkedet er helt avgjørende for å lykkes.
Utgiftene ved dagens kontrollregime er av en slik størrelsesorden at myndighetene må utarbeide et regnskap for å få oversikt over de faktiske kostnadene. (mer…)
Regjeringen oppnevnte 16. desember 2010 en arbeidsgruppe som skulle se nærmere på alternative reaksjoner for mindre alvorlig narkotikarelatert kriminalitet, herunder vurdere to forslag fra Stoltenberg-utvalget. Rapporten Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd ble overlevert til Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet 4. juli 2011. Rapporten var på høring til 23. april 2012.
Arbeidsgruppen ble bedt om å tenke nytt og å spesielt se til Portugal som har avkriminalisert bruk av alle rusmidler. Rapporten innleder om avkriminalisering og legalisering:
«De fleste høringsinstansene gikk mot forslaget (2005), og det fikk heller ikke Justisdepartementets eller Stortingets tilslutning [..] Dette ligger fast, og arbeidsgruppen vil således ikke vurdere hvorvidt det bør finne sted en avkriminalisering av mindre alvorlige narkotikalovbrudd. I dette ligger at en heller ikke vil komme inn på spørsmålet om legalisering.»
LUHMs innspill til rapporten går i korte trekk ut på:
Fordi vi i Norge ikke skiller mellom ulike typer narkotika kommer dette forslaget, som i utgangspunktet gjaldt de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige, også til å gjelde Norges flere hundre tusen forbrukere av cannabis som vil få valget mellom å enten godta en bot, som før, eller å godta diagnosen cannabisavhengig og frivillig bli en hjelpetrengende pasient. Dette gjelder også de uten problemer som ønsker seg et rent rulleblad, uavhengig av økonomisk situasjon.
Cannabis bør selges på lik linje med alkohol (lignende vinmonopolordningen), og de få som trenger hjelp bør få det på lik linje med de som har problemer med alkohol. Det holder ikke bare å avkriminalisere forbruk, produksjon og salg må også være lovlig.
I utallige høringer har avholdsbevegelsen drevet propaganda for å beskytte forbudet, som er selve eksistensgrunnlaget for enkelte av høringsintansene. Denne problematikken bør mer frem i dagen. (mer…)
Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte fra 18. oktober 2010 til 18. januar 2011 en åpen netthøring, som et ledd i departementets arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15, hvor planen skal legges frem som en stortingsmelding våren 2011. Uttalelsene vil bli et viktig bidrag til stortingsmeldingen.
Ett av temaene som de ønsket innspill om var:
«Det må være riktig balanse mellom politiske tiltak på befolkningsnivå og faglige tiltak på individnivå, kombinert med respekt for enkeltpersoners valg av livsstil og levevaner. Samtidig må det legges til rette for at det skal være enkelt å ta sunne valg.»
LUHMs høringsuttalelse går i korte trekk ut på at cannabismarkedet er regulert med forbudspolitikk, og det er i følge Sirus over 200 000 forbrukere i Norge. Straffelovkommisjonen anbefalte å avkriminalisere cannabis allerede i 2002. Forskning viser at cannabis farmakologisk sett er mindre farlig enn både alkohol og sigaretter, men det advares mot skadene som kan følge av å bli dratt inn i et kriminelt miljø. De største farene ved cannabis er det illegale markedet, drevet av organisert kriminelle nettverk, og den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i. Cannabis må lovliggjøres og selges i utsalgssteder lignende vinmonopolordningen. (mer…)
Stoltenbergutvalgets «rapport om narkotika» som ble levert den 16. juni 2010, har vært på høring fra 7. oktober 2010 til 7. januar 2011.
LUHMs innspill til Stoltenbergutvalget (mars 2010), var at det må skilles mellom ulike typer narkotika, det kan reguleres på ulike måter. Cannabislovgivningen må sees på spesielt, fordi det er en stor diskusjon som trenger en egen debatt. De ble bedt om å vurdere mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering. Det ble også meldt i fra om at det er et demokratisk problem at mange ikke tør å delta i den politiske debatten fordi de frykter stigmatisering.
På et åpent møte i Sagene Ap, den 12. oktober 2010, fortalte Thorvald Stoltenberg at utvalgets mandat i utgangspunktet hadde vært sterkt begrenset. I utvalgets rapport står det: «Vi diskuterer ikke legalisering eller avkriminalisering, men praktiske løsninger i forbindelse med utøvelsen av narkotikapolitikken.»
Regjeringen (Ap, SV, Sp) ønsker en bred debatt om rusmiddelpolitikken. For å sikre en grundig gjennomgang er det besluttet at det skal framlegges en egen stortingsmelding i løpet av 2011.
For å sikre en grundig gjennomgang av Stoltenbergutvalgets rapport vil høringen inngå som en del av forarbeidet til stortingsmeldingen. (mer…)
Se på cannabislovgivningen spesielt. Det er en stor diskusjon som trenger en egen debatt.
Det er et demokratisk problem at mange ikke tør å delta i den politiske debatten fordi de frykter stigmatisering.
Vurder mulighetene for full legalisering, ikke bare avkriminalisering.
Uavhengig av forbud og straff vil cannabismarkedet fortsatt eksistere, og det vil ha større samfunnsnytte å få salget inn i lovlige og regulerte former, bla med aldersgrense.
Regjeringen (Ap, SV, Sp) oppnevnte 6. mars 2009 et offentlig utvalg, som har fått i oppgave å «vurdere hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp, samt se etter løsninger for å redusere kriminalitet».
Utvalget som ledes av Torvald Stoltenberg, ble nedsatt av helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap). Justisminister Knut Storberget (Ap) sier at han ønsker å legge fram reformen av norsk narkotikapolitikk før neste stortingsvalg (mer…)