Avholdsbevegelsen har spilt en sentral rolle i utformingen av både norsk alkohol- og cannabispolitikk. Sammen med politiet er de sterke lobbyister for å opprettholde forbudspolitikken for cannabis. De ønsker ikke å endre internasjonal eller nasjonal lovgivning, og mener at alternative straffereaksjoner er en bedre løsning enn lovliggjøring og regulering.
Det vil ikke gjøre noe med det illegale markedet og forbudsskapte problemer som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier. Flere må delta i debatten, vi kan ikke akseptere kostnadene som er knyttet til forbudspolitikken.
Cannabis må lovliggjøres på internasjonalt nivå. Nasjonalt kan det opprettes utsalgssteder lignende vinmonopolordningen. les mer…
I Helse- og omsorgsdepartementets tilråding fra 22. mai 2015, om «Legemiddelmeldingen – Riktig bruk – bedre helse», Meld. St. 28 (2014–2015), står det at meldingen «gir en helhetlig gjennomgang av legemiddelpolitikken i Norge. Det foreslås å oppdatere de legemiddelpolitiske målsettingene, slik at de blir mer i tråd med de generelle helsepolitiske målene.»
Legemiddelmeldingen er ikke lagt ut på høring, men vil bli diskutert i Stortinget.
På vegne av Helse-og omsorgsdepartementet sendte Statens legemiddelverk den 13. mars et forslag ut på høring om endring av narkotikaforskriften § 19. I høringsbrevet ble det også vist til § 1.
I FN blir det diskutert om de internasjonale konvensjonene for narkotika skal endres, og helseminister Bent Høie har oppfordret til en åpen og ærlig debatt i forkant av neste års spesialsesjon i FN, UNGASS 2016.
Høringsuttalelsen tar derfor ikke bare utgangspunkt i narkotikaforskriftens § 19, men også § 1, Stortingsmeldingens tittel «Riktig bruk – bedre helse» og den etterspurte debatten om endring av FN-konvensjonene.
Folkeaksjonen LUHMs høringsuttalelse går i korte trekk ut på at det må skilles mellom de ulike rusmidlene, og at ikke alt forbruk av cannabis er misbruk. Det å tvinge forbrukere av cannabis inn i behandlingsopplegg, gjennom å true med bot el., er uetisk og sløsing med fellesskapets ressurser og midler. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff.
Det å lovliggjøre cannabis for en liten gruppe mennesker har ingen nevneverdig innvirkning på det illegale markedet. Hvis man er oppriktig bekymret for illegal omsetning og alt det medfører av problemer (globalt og nasjonalt) bør man ta politiske grep slik at cannabis kan lovliggjøres og reguleres på en måte som ikke bare i teorien, men i praksis kan erstatte det illegale markedet med et lovlig. Cannabis må lovliggjøres for rekreasjonell bruk, solgt i utsalgssteder lignende Vinmonopolordningen.
Innspill til UNGASS: Det må være ærlighet om at cannabis brukes som rus-/nytelsesmiddel, og at lovliggjøring og regulering må ta hensyn til det for å finne en god løsning på problemene med det illegale markedet. les mer…
The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) utgir hvert år en rapport om utviklingen i Europa. Rapporten er basert på informasjon EMCDDA har mottatt i form av nasjonale rapporter fra EUs medlemsstater, søkerlandet Tyrkia, samt Norge.
EMCDDA: «Årets analyse viser hvor viktige globale faktorer er for forsyningen av narkotika og for politiske diskusjoner.»
Dette innlegget tar for seg det som omhandler cannabis i rapporten «Trender og utviklinger 2015«. les mer…
Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitet og kriminalomsorg, innvandring, domstoler, lovarbeid og polarområdene. Anders Anundsen (FrP) er minister for et departement med et vidt spekter av ansvarsområder, hvor politi og påtalemyndigheter skal forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet.
På regjeringens nettsider står det: Trygghet er en del av den norske velferden og viktig for den enkeltes frihet og livskvalitet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt kontrollhøring i Stortinget den 6. juni 2015 om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, etter Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet. Det blir sagt at Riksrevisjonens rapport slakter norsk sikkerhet og beredskap. DSB-sjefen er uenig, fordi rapporten ikke tar for seg alle ansvarsområder.
Kontrollhøringen må sees i sammenheng med at det i 2012 ble gjennomført en tilsvarende høring, som tok utgangspunkt i Gjørv-kommisjonens rapport. Knut Storberget (Ap) var justisminister med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap frem til høsten 2011. Grete Faremo (Ap) overtok da som minister. Departementet byttet navn til Justis- og beredskapsdepartementet i 2012.
Det har og blir fortsatt brukt enorme ressurser årlig på å håndheve kontrollregimet for narkotika.
Det trengs en helhetlig gjennomgang, en kost-nytteanalyse, for å undersøke hva vi får igjen for investeringene. Hvordan virker lovgivningen inn på samfunnssikkerheten, gjør det Norge tryggere? Og har det innvirkning også på andre lands samfunnssikkerhet? les mer…
Grunnlovens § 100 sier at en sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av en «åpen og opplyst offentlig samtale». Helseminister Bent Høie har oppfordret til en åpen og ærlig debatt, men det hjelper lite når folk ikke tør å delta. Frykt for stigmatisering og frykt for straffetrussel gjør at mange ikke tør å bruke ytringsretten og delta i den politiske debatten.
Lovgivningen fører til redusert ytringsfrihet. Det er et demokratisk problem. les mer…
I forbindelse med utarbeidelse av ny norsk narkotikapolitikk oppnevnte Regjeringen (Ap, SV, Sp) en arbeidsgruppe som skulle vurdere forslagene fra Stoltenbergutvalgets rapport.
«Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» ble vedtatt som en del av Rusmeldingen, en ordning innenfor forbudsrammeverket, hvor tanken er at alle forbrukere av cannabis – uavhengig av om de har problematisk bruk eller ikke – er behandlingstrengende, og kan velge mellom behandling (for å bli «rusfri») eller bot.
«Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag.»
På samme tid ble de til da frivillige cannabisavvenningsprogrammene, som bygger på «Thomas Lundquists-modell», koblet sammen med alternative reaksjoner. Noen steder blir de kalt «hasjavvenningsprogram (HAP)».
Programmene blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff. Det er uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har.
Lovliggjøring vil gjøre det lettere for de som har problemer å ta kontakt med hjelpeapparatet. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff. les mer…
Folkeaksjonen LUHM har ved flere anledninger meldt i fra til Regjeringen og andre instanser om at det er mange som ønsker å delta i debatten om lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet, globalt og nasjonalt, men at de ikke våger å bruke ytringsretten når det gjelder dette temaet.
Det er et demokratisk problem. les mer…
Det er innført promillegrense for cannabis i trafikken, men grensen er satt for lavt.
Mange blir dessuten fratatt førerkortet på grunn av «manglende edruelighet» kun på bakgrunn av at de har innrømmet at de av og til bruker cannabis. Det å bruke cannabis er et mindre alvorlig lovbrudd – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er en veldig alvorlig reaksjon. les mer…