Gå til innhold

Behov for et totalregnskap

2016 5 februar
av LUHM

For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører, koster.

De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ.

En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag.
Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.

 
Debattinnlegg hos Morgenbladet 5. februar 2016
 

Morgenbladets regnskap 29. januar over hva vi kan spare på å avblåse krigen mot narkotika med lovliggjøring og regulering, er interessant lesning, men et nasjonalt regnskap må inkludere de grenseoverskridende kostnadene, som ikke bare kan måles i kroner og øre.

Skal alle rusmidler det er etterspørsel etter, selges på et Rusmonopol, spør Morgenbladet. Nei, rusmidler bør lovliggjøres og reguleres på ulike måter. For eksempel kan heroin gis på resept, mens cannabis kan selges i utsalg som ligner vinmonopolordningen. De andre rusmidlene som det er etterspørsel etter, vil det nok være større uenighet om hvordan skal reguleres. At alt skal inn i et Rusmonopol er ikke hensiktsmessig.

Morgenbladets journalister Sigve Indregard og Askild Matre Aasarød estimerer at årlige besparelser ved lovliggjøring og regulering er på cirka fire milliarder kroner og at tapte inntekter er minst 720 millioner kroner.

BT og Aftenposten forsøkte også å regne på tallene i 2011, og kom frem til at kostnadene var rundt fire milliarder kroner, i tillegg til tapte inntekter fra årlig omsetning opp mot to milliarder kroner.
Regjeringen bør nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse.

Estimering av inntekter fra lovlig salg er interessant, men ikke like viktig som å få oversikt over kostnadene ved dagens illegale marked. Det er vanskelig å regne på kostnader ved forbudspolitikken. Det er mange variabler og usikre tall, men vi kan ikke videreføre dagens forbudspolitikk uten å ha oversikt over de faktiske kostnadene, og de er ikke bare i kroner og øre.

Actis får mye spalteplass, og får blant annet si: «Hvordan skal du kunne regne prisen av en tapt ungdomstid, tilbrakt i en kjeller heller enn med kjæreste og venner?» Dette er en beskrivelse av dagens situasjon med forbudspolitikk og skjult ruskultur, som kan endres til det mer positive ved lovliggjøring og inkludering – og hvor trusselen fra den grenseoverskridende kriminelle økonomien norsk forbruk bidrar til, som krig, vold, rasisme, finansiering av terrorisme, brudd på menneskerettigheter, korrupsjon, hvitvasking og svekkelse av demokratier ikke blir nevnt. Bare en kort setning om at penger som ellers ville være en del av den illegale omsetningen, vil havne i Skatteetatens klør, men uten at det utdypes hvor store skader dagens politikk medfører.

For å kunne si at vi fører en kunnskapsbasert politikk må vi ha oversikt over hva den politikken vi fører, koster. De totale kostnadene ved dagens forbuds- og kontrollregime må veies opp mot de totale kostnadene ved lovliggjøring og regulering som alternativ. Et nasjonalt regnskap må inkludere de grenseoverskridende kostnadene.

En totalgjennomgang og evaluering er en stor og krevende oppgave, og regjeringen bør derfor nedsette et offentlig utvalg som lager en kost-nytte-analyse som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.

En slik analyse vil synliggjøre kostnader som vi ikke måler og vektlegger i dag.
Det vil kunne føre til endringer som er til gode for samfunnet, både nasjonalt og globalt.

 

Se også:
Politisk ansvarsfraskrivelse
Behov for kunnskapsløft i cannabisdebatten
Norsk cannabispolitikk frem til UNGASS 2019

Ingen kommentarer ennå

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS