Gå til innhold

EMCDDA om cannabis og utviklingen i Europa

2015 11 juni
av LUHM
EMCDDA trender og utviklinger 2015


The European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA) utgir hvert år en rapport om utviklingen i Europa. Rapporten er basert på informasjon EMCDDA har mottatt i form av nasjonale rapporter fra EUs medlemsstater, søkerlandet Tyrkia, samt Norge.

EMCDDA: «Årets analyse viser hvor viktige globale faktorer er for forsyningen av narkotika og for politiske diskusjoner.»

Dette innlegget tar for seg det som omhandler cannabis i rapporten «Trender og utviklinger 2015«. les mer…

Eksempler på avkriminalisering og lovliggjøring

2015 10 juni
av LUHM


Dette innlegget tar for seg enkelte lands cannabispolitikk for å vise eksempler på avkriminalisering og lovliggjøring.

EMCDDA har laget en oversikt som forklarer forskjellen.

EMCDDA skriver i sin årsrapport om «Models for the legal supply of cannabis» om fordeler ved å lovliggjøre og regulere cannabis.

Mange tror at Portugal har lovliggjort cannabis, men å vise til Portugal hvis man vil lovliggjøre og regulere cannabis er direkte misvisende. les mer…

Samfunnssikkerhet og feildisponering av ressurser

2015 9 juni
av LUHM
Kontrollhøring justis 2015 - foto av Stortinget


Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitet og kriminalomsorg, innvandring, domstoler, lovarbeid og polarområdene. Anders Anundsen (FrP) er minister for et departement med et vidt spekter av ansvarsområder, hvor politi og påtalemyndigheter skal forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet.

På regjeringens nettsider står det: Trygghet er en del av den norske velferden og viktig for den enkeltes frihet og livskvalitet.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt kontrollhøring i Stortinget den 6. juni 2015 om Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, etter Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet. Det blir sagt at Riksrevisjonens rapport slakter norsk sikkerhet og beredskap. DSB-sjefen er uenig, fordi rapporten ikke tar for seg alle ansvarsområder.

Kontrollhøringen må sees i sammenheng med at det i 2012 ble gjennomført en tilsvarende høring, som tok utgangspunkt i Gjørv-kommisjonens rapport. Knut Storberget (Ap) var justisminister med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap frem til høsten 2011. Grete Faremo (Ap) overtok da som minister. Departementet byttet navn til Justis- og beredskapsdepartementet i 2012.

Det har og blir fortsatt brukt enorme ressurser årlig på å håndheve kontrollregimet for narkotika.
Det trengs en helhetlig gjennomgang, en kost-nytteanalyse, for å undersøke hva vi får igjen for investeringene. Hvordan virker lovgivningen inn på samfunnssikkerheten, gjør det Norge tryggere? Og har det innvirkning også på andre lands samfunnssikkerhet? les mer…

Klage til Regjeringen om redusert ytringsfrihet

2015 31 mai
av LUHM
Manglende debatt


Grunnlovens § 100 sier at en sentral forutsetning for reelt demokrati er eksistensen av en «åpen og oppplyst offentlig samtale». Helseminister Bent Høie har oppfordret til en åpen og ærlig debatt, men det hjelper lite når folk ikke tør å delta. Frykt for stigmatisering og frykt for straffetrussel gjør at mange ikke tør å bruke ytringsretten og delta i den politiske debatten.

Lovgivningen fører til redusert ytringsfrihet. Det er et demokratisk problem. les mer…

Cannabis og uetisk behandlingspolitikk

2015 28 mai
av LUHM
Cannabisavvenningsprogram_openclipart by gnokii


I forbindelse med utarbeidelse av ny norsk narkotikapolitikk oppnevnte Regjeringen (Ap, SV, Sp) en arbeidsgruppe som skulle vurdere forslagene fra Stoltenbergutvalgets rapport.

«Alternative reaksjoner for mindre alvorlige narkotikalovbrudd» ble vedtatt som en del av Rusmeldingen, en ordning innenfor forbudsrammeverket, hvor tanken er at alle forbrukere av cannabis – uavhengig av om de har problematisk bruk eller ikke – er behandlingstrengende, og kan velge mellom behandling (for å bli «rusfri») eller bot.

«Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag.»

På samme tid ble de til da frivillige cannabisavvenningsprogrammene, som bygger på «Thomas Lundquists-modell», koblet sammen med alternative reaksjoner. Noen steder blir de kalt «hasjavvenningsprogram (HAP)».

Programmene blir presentert som et hjelpetiltak for barn og ungdom, men den største gruppen deltakere er unge voksne 18-25 år som er tatt av politiet for å bruke cannabis, og som har valgt alternative straffereaksjoner, det vil si «frivillig» behandling under trussel om straff. Det er uetisk og sløsing med samfunnets ressurser å behandle mennesker for problemer de ikke har.

Lovliggjøring vil gjøre det lettere for de som har problemer å ta kontakt med hjelpeapparatet. De som får problemer med bruk av cannabis bør få hjelp på samme måte som med lovlige rusmidler. De som ikke har problemer med bruk av cannabis trenger verken hjelp eller straff. les mer…

Cannabis, demokrati og ytringsfrihet

2015 26 mai
av LUHM
Ytringsfrihet


Folkeaksjonen LUHM har ved flere anledninger meldt i fra til Regjeringen og andre instanser om at det er mange som ønsker å delta i debatten om lovliggjøring og regulering av cannabismarkedet, globalt og nasjonalt, men at de ikke våger å bruke ytringsretten når det gjelder dette temaet.

Det er et demokratisk problem. les mer…

Cannabis og trafikksikkerhet

2015 21 mai
av LUHM
Cannabis og trafikksikkerhet


Det er innført «promillegrense» for cannabis i trafikken, men mange blir fratatt førerkortet på grunn av «manglende edruelighet» kun på bakgrunn av at de har innrømmet at de av og til bruker cannabis.

Det å bruke cannabis er mindre alvorlig kriminalitet – det å bli fratatt førerkortet uten å ha kjørt i påvirket tilstand er veldig alvorlig. Det stilles også spørsmål ved om grenseverdiene er satt for lavt. les mer…

Ny innsikt i forbruk av cannabis

2015 10 mai
av LUHM
NIVA


Datakvalitet har store konsekvenser, feks for utregninger til Nasjonalregnskapet. Til nå har spørreskjemabaserte studier vært den vanligste måten å måle forbruk av cannabis på. Det har vært knyttet stor usikkerhet til kvaliteten på de innsamlede dataene.

Forskningsresultater fra NIVA gir ny innsikt i forbruk av cannabis. Analyser av vann- og kloakkprøver i Oslo viser at cannabis-nivåene er over det europeiske gjennomsnittet, med Oslo-forbruket rangert som nr. 10 av 44 storbyer.
Den nye metoden viser at forbruket er langt større enn hva selvrapportering har avdekket. les mer…

Norsk cannabispolitikk i et globalt perspektiv

2015 27 april
av LUHM
Norsk politikk i et globalt perspektiv


Cannabispolitikk handler om mer enn lovliggjøring av bruk. Den inkluderer også produksjon, frakt og salg. Det er viktig å ha oversikt over konsekvensene av den politikken man fører og det bør nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse over forbuds- og kontrollregimet, hvor det illegale markedet ikke bare sees i et nasjonalt, men globalt perspektiv.

Straffetrussel for bruk kan og bør selvsagt fjernes, og på hvilken måte vi skal legalisere cannabis i Norge er også en viktig diskusjon, men vi kan ikke vente med å diskutere om det illegale markedet bør erstattes av et lovlig – når det internasjonale rammeverket er oppe til diskusjon nå.

Akseptererer vi kostnadene knyttet til dagens kontrollregime, er det en suksess eller en svikt – bør vi velge en ny strategi? les mer…

Norges arbeid frem mot UNGASS 2016

2014 3 september
av LUHM
UNGASS 2016


Henvendelser til, og svar fra, regjeringen angående UNGASS 2016.

Den internasjonale kontrollen med narkotika reguleres gjennom tre FN-konvensjoner som Norge har ratifisert og er folkerettslig bundet av.

FNs toppmøte UNGASS er fremskyndet med tre år på bakgrunn av at regjeringene i Colombia, Guatemala og Mexico i 2012 tok det internasjonale forbuds- og kontrollregimet opp til debatt i FN. De ba om en reforhandling av FN-konvensjonene og om internasjonal støtte.

Under UNGASS, som arrangeres i New York i april 2016, skal det vedtas et sluttdokument om status for verdens narkotikaproblemer og gjenstående utfordringer fram mot 2019. Da er det mulig at konvensjonene blir endret.

Folkeaksjonen LUHM sendte i 2014 en henvendelse til til regjeringen om Norges arbeid frem mot UNGASS 2016, med en sterk anbefaling om at Norge stiller seg solidariske med de land som forbudspolitikken rammer hardest – men også for vår egen del – og sier ja til endring av konvensjonene, slik at de land som ønsker det lovlig kan produsere, eksportere, importere og selge cannabis.

Det ble også bedt om at det lages en kost-nytte-analyse over forbuds- og kontrollregimet, både økonomisk og for samfunnet som inkluderer og vektlegger det internasjonale aspektet.

Det må være åpenhet rundt prosessen slik at vi får kjennskap til hvilke spørsmål som tas opp til diskusjon, hvordan de blir besvart og av hvem. Det må sikres at det blir en åpen og opplyst debatt i prosessen med utvikling av ny narkotikapolitikk.

Folkeaksjonen LUHM har siden deltatt med flere høringsuttalelser og andre innspill angående UNGASS. les mer…