Gå til innhold

Hvorfor evaluere forbudspolitikken?

2017 7 mai
av LUHM


For å forklare hvorfor jeg med Folkeaksjonen LUHM krever at det skal nedsettes et offentlig utvalg som lager en kost-nytteanalyse for å evaluere effektene av forbuds- og kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges, og hvor kost/nytte veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ (slik at det vil reduserer det illegale markedet så mye som mulig) må jeg gå noen år tilbake i tid og vise hva den forrige regjeringen (Ap, Sv og Sp) svarte på LUHMs høringsinnspill + hva den nåværende regjeringen (H og FrP) har svart.

Det er veldig lite og dårlige argumenter for å beholde forbudspolitikken fra begge regjeringene, men dette er det tydeligste LUHM har fått som svar:

4. juli 2011
Regjeringen Ap, Sv og Sp, fra rapporten Alternative reaksjoner: «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene, og vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av cannabis. Det framholdes at dette ikke er til hinder for å benytte alternative straffereaksjoner. Utgangspunktet er at cannabisavhengighet skal betraktes som et helseproblem og møtes med hjelp. [..] Hvis lovovertrederen ikke samtykker til alternative reaksjoner, eller gjentatte ganger bryter vilkårene i igangsatt avtale eller program, kan vedkommende ilegges alminnelige straffereaksjoner som i dag».

22. juni 2012
Regjeringen Ap, Sv og Sp, fra Meld. St. 30 (2011–2012): «Regjeringen ser det ikke tilstrekkelig godtgjort at avkriminalisering og/eller legalisering vil redusere cannabisproblemene. For det første er Norge forpliktet av internasjonale konvensjoner. Ved å legalisere cannabis ville vi sette oss utenfor dette samarbeidet. Omkostningene ved det er for store.»

«Norsk rusmiddelpolitikk er i stor grad basert på solidaritet med de mest utsatte. Legalisering ville med stor sannsynlighet legge stein til byrden for denne gruppen.»

«Det er dessuten lite trolig at legalisering ville komme den økonomiske kriminaliteten til livs. Grupperinger som står bak den internasjonale narkotikahandelen, ville ha møtt legalisering med ukjente mottrekk (ballongeffekten). Ved eventuell legalisering måtte det dessuten settes i verk omfattende regulering, som for eksempel lisenser og aldersgrenser.»

27. oktober 2014
Bent Høie svarer på vegne av Regjeringen H og FrP i brev til LUHM: «Jeg er ikke kjent med noen resolusjon som åpner for å ta stilling til om de tre narkotikakonvensjonene skal endres, og jeg holder det dessuten som lite sannsynlig at det ville oppnås konsensus om et slikt punkt. Norge vil heller ikke gå inn for dette, blant annet fordi vi mener det er betydelig handlingsrom innenfor eksisterende konvensjoner.»

«For regjeringens politikk på dette området henvises til den politiske plattformen hvor det fremgår at regjeringen vil opprettholde forbudet mot besittelse og bruk av narkotika.
Bruk av cannabis medfører helserisiko. Forbudet er viktig som primærforebyggende instrument, og også av hensyn til strafferettslig etterforskning av smugling, omsetning og distribusjon av narkotika. Den viktigste forebyggingsinnsatsen vi kan gjøre, er å begrense tilgangen på narkotika. Forbudet må forstås i den konteksten.

Majoriteten av både unge og voksne i befolkningen støtter det norske forbudet. Forbudet mot besittelse og bruk støtter opp holdninger til narkotikabruk og kan bidra til at stoffene blir mindre akseptert og attraktive. Mine kollegaer og jeg er imidlertid ikke ukjent med diskusjonene rundt kostnader som kan følge av kriminalisering, og at enkelte mener at naturlig konsekvens av disse kostnadene er legalisering av besittelse og bruk. Mitt syn er imidlertid et annet, jeg mener at vi med all sannsynlighet vil tape mer enn vi vil vinne ved en slik linje.»

«Jeg vil dessuten nevne at regjeringen i løpet av 2015 vil legge frem en stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer. Flere av de forhold som tas opp i deres brev vil bli omhandlet der.”

LITT OM SVARENE

Vi ser at begrunnelsene først og fremst er koblet til de internasjonale konvensjonene – selv om FN har åpnet for at land kan bryte med dem.

Solidaritet strekker seg ikke lenger enn til at folk må la være å bruke cannabis rekreasjonelt fordi det går ut over de mest utsatte (barn/trappetrinnsteorien).

Det at så mange ikke tør å bruke ytringsretten på grunn av forbudspolitikken blir brukt som argument for å beholde forbudspolitikken.

Kravet om lovliggjøring av bruk/besittelse og utsalgssteder (rekreasjonelt) blir avvist blant annet med begrunnelsen om at man da måtte ha innført aldersgrense og lisenser, og debatten blir forsøkt dirigert til å holde seg under rammeverket som er forbudspolitikk (avkriminalisering).

De vet nok godt hva statens forbudspolitikk resulterer i både nasjonalt og globalt av problemer, men de er ikke oppriktig interessert i gjøre noe med det. Feks i Stortingsmeldingen om globale sikkerhetsutfordringer blir det snakket om forbudsskapte problemer, men løsningen skal fortsatt være å opprettholde det illegale markedet med forbudspolitikk.

Jeg mener i utgangspunktet at det ikke er behov for en evaluering fra et offentlig utvalg – fordi det trengs bare sunn fornuft for å forstå at det er lovliggjøring og regulering (rekreasjonelt) som må til for å få redusert det illegale markedet så mye som mulig – og at det er større grunn til bekymring for forbudsskapte problemer enn at det blir noen flere forbrukere av en lovlig vare.

Staten svarer at de ikke tror at legalisering vil gjøre problemene mindre, mens de vokser seg større. Men det er ikke vi som ønsker endring som skal måtte bevise alt dette, det er en for stor og krevende oppgave. Bevisbyrden må snus.

For å få en politisk endring trenger vi en totalgjennomgang av forbudspolitikken. LUHM har foreløbig ikke fått noe svar på hvorfor staten ikke ønsker en slik evaluering. Det tyder på at de vet at de har dårlige argumenter.

Se også:

På FNs toppmøte om narkotika, UNGASS 2016, ble det foreslått at alle medlemslandene må evaluere effektene av den politikken de fører, og at politikken må baseres på hvordan virkeligheten faktisk er og ikke ideologi. Dette innlegget vil bli holdt oppdatert med informasjon om hvordan forbudspolitikken blir evaluert, om det veies opp mot lovliggjøring og regulering som alternativ, og eventuelle endringer i cannabislovgivningen. Norsk cannabispolitikk frem til UNGASS 2019

Ingen kommentarer ennå

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS