Gå til innhold

Eksempler på avkriminalisering og lovliggjøring

2015 10 juni
av LUHM


Dette innlegget tar for seg enkelte lands cannabispolitikk for å vise eksempler på avkriminalisering og lovliggjøring.

EMCDDA har laget en oversikt som forklarer forskjellen.

EMCDDA skriver i sin årsrapport om «Models for the legal supply of cannabis» om fordeler ved å lovliggjøre og regulere cannabis.

Mange tror at Portugal har lovliggjort cannabis, men å vise til Portugal hvis man vil lovliggjøre og regulere cannabis er direkte misvisende.

Avkriminalisering og alternative straffereaksjoner i Portugal

Portugal avkriminaliserte bruk og besittelse av alle rusmidler i 2001.
Mange tror at det betyr at de har lovliggjort cannabis, men det stemmer ikke. Avkriminalisering betyr ikke lovliggjøring, men at straffereaksjon for bruk og privat besittelse i Portugal ikke lenger er fengsel, men et forenklet forelegg. Ordningen med alternative straffereaksjoner er en tilleggsordning. Det er fortsatt ikke lovlig å bruke cannabis i Portugal.

Avkriminaliseringen for cannabis gjelder bruk, og besittelse opp til 25 gram marihuana og 5 gram hasj (10 dagers forbruk). Blir du tatt med inntil lovbestemt mengde (konfiskeres) skal politiet, hvis det ikke dreier seg om salg (alt over mengdegrense defineres som salg), gi en henvisning til en nemd hvor du må møte for en samtale i løpet av de neste 24 timene. Nemden, som består av en advokat, en sosialarbeider og en psykolog, avgjør om du har problematisk bruk (avhengighet) og om du skal videre til behandling. Blir du tatt med mer enn lovbestemt mengde havner saken i straffeapparatet (risikerer fengsel).

Portugals ordning med alternative straffereaksjoner ble innført med tanke på å hjelpe narkomane. Derfor vil man nok kunne finne folk som er pågrepet for bruk og privat besittelse av cannabis, men som ikke blir sendt til en nemd fordi politiet ser gjennom fingrene med lovbruddet, eller nemden avgjør at saken henlegges m/u prøvetid istedenfor å gi et forenklet forelegg.

Uansett hva de har lovfestet i Portugal så er kultur avgjørende for hvordan det blir i praksis. Innføring av en norsk Portugal-modell, med eller uten avkriminalisering, endrer ikke det overordnede målet som er rusfrihet.

Portugal har ikke den samme avholdskulturen som i Norge, her har avholdsbevegelsen stor påvirkningskraft på politikerne. I Portugal har de ikke et politisk overordnet mål om rusfrihet, men så lenge de har avkriminalisert med alternative straffereaksjoner (nemd) så vil det være aktører som ser muligheten til å tjene på behandlingsopplegg og drive lobbyvirksomhet for å øke antall «behandlingstrengende», slik det allerede er mye av her.

Portugal har heller ikke lovliggjort og regulert produksjon og salg, de har fortsatt problemer med det illegale markedet. Å vise til Portugal, hvis man ønsker å erstatte det illegale markedet med et lovlig, er derfor misvisende.

Avkriminalisering i Tsjekkia

Tsjekkia avkriminaliserte bruk og besittelse av alle rusmidler i 2010 (forenklet forelegg), men de har ikke innført ordningen med alternative straffereaksjoner.

Toleranse-politikk i Nederland

Nederland har verken avkriminalisert eller lovliggjort cannabis, men fører det de selv kaller en toleranse-politikk. Selv om bruk og besittelse fortsatt er forbudt (lovverket sier at det er fengsel/høyt forelegg selv for små mengder) så tolererer de besittelse av inntil fem gram cannabis kjøpt fra en coffeeshop. Det samme gjelder hjemmedyrking og utsalgssteder, det er ikke lovlig, men de tolererer det.

Grunnen til at coffeeshopene ble åpnet i Nederland var fordi de ønsket å flytte salget av cannabis fra/rundt fritidsklubbene inn i “lovlige” utsalgssteder – for å gjøre det mindre tilgjengelig for barn og unge. Ordningen ble også innført fordi myndighetene var bekymret for at det ble solgt andre mer skadelige rusmidler i ungdomsmiljøene, og de “lovlige” utsalgsstedene for cannabis var et tiltak for å unngå det.

Fordi de har hatt toleranse-politikken så lenge (siden 1979) er det i praksis blitt «lovlig», selv om det ikke er det i følge lovverket. For andre land er det viktig med lovendring (lovliggjøring), ikke bare praksis, fordi det ellers lett kan endres av en ny regjering/helseminister/justisminster el. som ikke ønsker å se gjennom fingrene på lovbrudd (og nedjustering av straffenivå kan økes igjen).

Produksjon (over fem planter til eget bruk) og import straffes strengt i Nederland. De har fortsatt problemer med det illegale markedet, som skaper problemer også andre steder i verden.

Lovliggjøring (og regulering) i Washington DC.

USA har ikke lovliggjort og regulert cannabis, men det er delstater som har legalisert med utsalgssteder for rekreasjonell bruk.

Washington DC, som er hovedstaden i USA og som ikke må forveksles med delstaten som har legalisert, startet med med å avkriminalisere bruk og besittelse av cannabis med et forenklet forelegg på $25. Det var fortsatt ikke lovlig å bruke cannabis. At de hadde «eliminated criminal penalties» betydde ikke at at de hadde lovliggjort, straffetrusselen var ikke fjernet, men de som ble pågrepet av politiet fikk et forenklet forelegg istedenfor fengsel.

Deretter ble bruk og besittelse, og hjemmedyrking lovliggjort (ved lov) etter flertall ved folkeavstemning.

Det er ikke lovlig å selge eller kjøpe, men tillatt å gi bort og få. Lovliggjøringen (og reguleringen) krymper det illegale markedet noe, fordi de som dyrker lovlig, og venner som får lovlig av disse, behøver ikke lenger å kjøpe fra det illegale markedet.

Distriktets lover gjør at produksjon (utover hjemmedyrking), frakt og salg av cannabis ikke kan settes opp til folkeavstemning, men det kan vedtas politisk. Bystyrets forslag om å lovliggjøre produksjon og salg, lignende i de delstatene som har gjort det, er foreløbig blokkert av Kongressen.

Lovliggjøring og regulering i Urugauy

Bruk av cannabis har vært tillat i Uruguay siden 1974, men besittelse var forbudt. Lovendringen som ble vedtatt i 2013 gjorde bruk og besittelse lovlig, og hjemmedyrking. Produksjon, frakt og salg ble også lovliggjort, men det er foreløbig ikke satt noen dato for når utsalgsstedene blir åpnet.

I Uruguay var det under 30 prosent oppslutning fra folket om lovendringen. Myndighetene vedtok det likevel, og begrunnet avgjørelsen med at mange rett og slett ikke forsto hvor skadelig det er å ha et illegalt marked.

Lovliggjøring og regulering i Canada

Canada er også i en prosess hvor de skal lovliggjøre og regulere cannabis for rekreasjonell bruk. Det skjer ikke på bakgrunn av en folkeavstemning, men fordi regjeringen ønsker å gjøre rusmiddelet mindre tilgjengelig for de yngste og svekke organisert kriminalitet.

 

EMCDDA om begrepsbruk

EMCDDA har laget en videoguide om begrepene som brukes i diskusjonen om ulike tilnærminger for forsyning og bruk av cannabis. EMCDDA sier at det ikke finnes noen universell felles begrepsbruk, men at guiden de har laget kan være til hjelp for å forstå tankegangen bak begrepene:

Depenalisation – nedkriminalisering
Decriminalisation – avkriminalisering
Legalisation – lovliggjøring/legalisering

Depenalisation – nedkriminalisering
«Noe som har vært kriminelt og straffbart er fortsatt kriminelt, men det finnes en mekanisme som avgjør om lovbruddet skal straffes (strafferettslig). Saken kan bli stengt eller suspendert, eller anses som mindre alvorlig, eller det kan bli avgjort at det ikke er i samfunnets interesse med tiltale.»

Kommentar:
Når EMCDDA snakker om en mekanisme som avgjør om lovbruddet skal strafferettslig forfølges høres det ut som de mener adminstrative sanksjoner (alternative straffereaksjoner), dvs at den som blir pågrepet kan få en advarsel (m/u prøvetid) eller tilbud om annen straff for å unngå tiltale (slipper fengsel/betale forelegg/få det på rullebladet) – men det er en ordning som også kan kombineres med avkriminalisering (Portugal). Mekanismen kan også bety toleransepolitikk (Nederland). For å vite hva nedkriminalisering faktisk innebærer må det spesifiseres.

Decriminalisation – avkriminalisering
«Noe som har vært kriminelt er ikke lenger kriminelt i forhold til landets lovverk. Det er fortsatt forbudt, det er fortsatt et brudd på lovgivningen, og man kan fortsatt bli pågrepet av politiet og straffes, men lovbruddet anses ikke lenger for å være kriminelt. Det kan for eksempel sammenlignes med å få en en trafikkbot, hvor man har gjort noe som er forbudt og blir straffet, men man anses ikke for å være en kriminell.»

Kommentar:
Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg (som ikke kommer på rullebladet) enn et forelegg (som kommer på rullebladet), men politiet vil fortsatt håndheve forbudet, altså pågripe folk for brudd på lovgivningen.

Avkriminalisering fjerner ikke ordningen med alternative straffereaksjoner, fordi det er en tilleggsordning. For å vite hva alternative straffereaksjoner faktisk innebærer må det spesifiseres.

Legalisation – lovliggjøring/legalisering
«Dette begrepet bruker vi om forsyning (produksjon, frakt og salg), hvor noe som har vært forbudt (kriminelt eller ikke) blir lovlig. Lovlig forsyning hvor handlingen under visse forutsetninger ikke er en straffbar handling kaller vi for regulering. I Europa er det slik for alkohol og tobakk, hvor det er spesielle regler for forsyning, for eksempel aldersgrense for kjøp og lisenser for de som selger. Hvis det ikke finnes noen regler for forsyning snakker vi om et fritt marked, som for eksempel salg av kaffe. En viktig ting med legalisering er at det går fra forbud til lovliggjøring, noe ned- og avkriminalisering ikke gjør.»

Kommentar:
Når EMCDDA snakker om regulering så er det i forbindelse med lovliggjøring og regulering. Cannabispolitikken i Norge er regulert, men med forbud. I Washington DC er bruk/privat besittelse og hjemmedyrking (forsyning) lovliggjort. Lovliggjøring med utsalgssteder kan være en medisinsk ordning for en liten gruppe og/eller for rekreasjonell bruk. For å vite hva lovliggjøring med utsalgssteder faktisk innebærer må det spesifiseres.

 

EMCDDA om ulike modeller for salg av cannabis til rekreasjonell bruk

Brendan Hughes, senior scientific analyst hos EMCDDA sa i 2013:
«Nederland har siden 70-tallet regulert cannabismarkedet med aldersgrense, kvalitetskontroll og «lovlige» utsalgssteder [..] cannabis er ikke et helt harmløst rusmiddel, så det trengs noe kontroll.»

EMCDDA la klippet ut på sine nettsider sammen med årsrapporten for 2013, og på youtube.

I årets rapport «Models for the legal supply of cannabis» skriver EMCDDA også om Uruguay og delstatene i USA, som eksempler. EMCDDA påpeker at disse, i motsetning til Nederland, har den fordelen at de i tillegg til salg har lovliggjort og regulert også produksjon og frakt.

 

Se også:
Avkriminalisering vs lovliggjøring
Cannabis og uetisk behandlingspolitikk
Det uoppnåelige målet om et rusfritt samfunn

  1. februar 23, 2016

    Begrepsforvirring og undervurdering av kulturforskjeller gjør veien til lovliggjøring og regulering av cannabis ekstra lang.

    Avkriminalisering betyr verken lovliggjøring eller at straffetrussel fjernes, men at straffen ikke lenger vil være et forelegg som kommer på rullebladet, men et forenklet forelegg som ikke kommer på rullebladet. Alternative straffereaksjoner er en tilleggsordning. Politiet vil fortsatt pågripe folk for brudd på lovgivningen, fordi det de gjør er fortsatt ikke lovlig. Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg enn et forelegg, men alt annet av problemer vil kunne bestå.

    Global Commission on Drug Policy og andre anbefaler lovliggjøring og regulering, med avkriminalisering som strakstiltak. Det er forståelig med tanke på at det finnes land hvor straffereaksjonen for bruk og privat besittelse er fengselsstraff. Mengdegrense for hva som defineres som privat besittelse er ulik fra land til land. Den settes uavhengig av avkriminalisering eller ikke, og den kan settes veldig lavt slik at man i praksis risikerer fengsel for besittelse av små mengder allikevel. I Norge er grensen for cannabis 15 gram, det er ikke fengselsstraff for bruk og det er liten risiko for fengselsstraff for privat besittelse. Smådealere vil fortsatt risikere fengselsstraff selv om vi avkriminaliserer.

    Når WHO anbefaler avkriminalisering er det fordi det er så langt de kan strekke seg i forhold til FN-konvensjonene slik de er per i dag, fordi det er en ordning under forbudsrammeverket.

    FN anbefaler selvsagt heller ikke ordninger som bryter med konvensjonene. Medlemslandene, inkludert det sivile samfunn, er fortsatt i en innsamlingsprosess av informasjon og tilbakemeldinger – FN har ikke vedtatt endringer ennå. Derfor er det viktig at de som ønsker lovliggjøring og regulering av cannabis for rekreasjonell bruk løfter den debatten.

    Fra «Avkriminalisering vs lovliggjøring»: http://luhm.no/?p=7193

  2. februar 5, 2016

    Jeg har stokket om litt på avsnittene og fjernet litt tekst for å gjøre innlegget mer lettlest. Og endret litt i kommentarene mine til EMCDDAs begreper.

  3. januar 27, 2016

    Portugal-modellen passer bedre for de med problematisk bruk av heroin enn ikke/mindre problematisk bruk av cannabis. De færreste har problemer med forbruk av cannabis og trenger verken straff eller hjelp. Det er veldig lite som skiller Portugal-modellen fra «alternative straffereaksjoner» som er innført her. Dessuten har Portugal fortsatt store problemer med det illegale markedet som skaper problemer også andre steder i verden. Portugal er ikke å anbefale i cannabisdebatten.

    Kommentaren er lagt inn til Rus&Samfunn:
    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=724547917645736&id=483244865109377

    Se også: https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10153200415147461

  4. januar 15, 2016

    Mari Lund Eide, skribent for Studvest: «Unge lovende doper seg»:

    «Vi skal selvfølgelig ikke kimse av konsekvensene av bruken av narkotiske stoffer, men jeg mener norske studenters alkoholkonsum er mye mer problematisk enn at unge eksperimenterer med lettere illegale stoffer. Norge topper også statistikken for antall overdoser i Nord-Europa. Og det er dette rusdebatten bør dreie seg om – de aspektene ved rus som faktisk utgjør et samfunnsproblem. Det er et problem at unge har en skadelig alkoholadferd, og det er et problem at landet topper overdosestatistikken. Det som derimot ikke er et problem, er at du tar deg en joint i ny og ne – vi kan fortsatt legge landets fremtid trygt i dine hender.» http://www.studvest.no/norges-fremtidshap-pa-dop

    Jeg kommenterte:
    «Rusdebatten bør dreie seg om – de aspektene ved rus som faktisk utgjør et samfunnsproblem». Debatten bør i høyeste grad inkludere cannabis, fordi det er det mest brukte illegale rusmidlet i verden, også i Norge. Det illegale markedet og den tilknyttede økonomien er et stort samfunnsproblem også utenfor våre egne grenser. Cannabis må lovliggjøres og reguleres, gjerne lignende vinmonopolordningen.

    Knut Yrvin: «Fordi som er ute etter kunnskap, kan man se litt til Portugal og hva de faktisk har gjort.»

    Jeg svarte:
    Med tanke på de store skadene som forbuds- og kontrollregimet medfører så er ikke Portugal et godt eksempel å vise til. De har verken lovliggjort eller regulert og har fortsatt store problemer med det illegale markedet.

    Når det gjelder det å dokumentere skadene knyttet til forbuds- og kontrollregimet så har jeg fra folkeaksjonen LUHM sendt en del informasjon om dette til myndighetene, men det trengs en totalgjennomgang og evaluering av politikken. Det er en stor og krevende oppgave, og derfor bør det nedsettes et offentlig utvalg som gjør den jobben. Det bør gjøres så raskt som mulig.

    Knut Yrvin: «Syntes det videre er sterkt uryddig av Studentavisa Studvest å underslå at Mari Lund Eide også er valgt fra partiet Venstre i kommunestyret i Os, Hordaland. Der vi vet at f.eks. Unge Venstre har politiske vedtak om å legalisere cannabis. Dermed blir det ikke bare feil å feilframstille agendaen til Actis. Det blir også feil å underslå at både Kjøsnes og Eide har sterkt politiske agendaer om liberalisering av cannabis.»

    Jeg svarte:
    Jeg leser ikke Eides innlegg som støtte for legalisering av cannabis, men at hun ønsker å begrense narkotikadebatten til kun å gjelde heroin, i tillegg til å diskutere hvorvidt unge har en skadelig alkoholadferd, fordi hun mener at det er viktige saker å diskutere i motsetning til lovliggjøring og regulering av cannabis.

    Men det er interessant det du nevner om at Eide er Venstre-politiker. De har programfestet at de «vil endre norsk narkotikalovgivning etter modell fra reformene i Portugal», hvor de ikke har lovliggjort og regulert cannabis og fortsatt har problemer med det illegale markedet og den tilknyttede økonomien, men har innført en behandlingsmodell opprinnelig ment for narkomane, en ordning under forbudsrammeverket hvor de som blir tatt av politiet må møte i en nemd som avgjør om du har problematisk bruk eller ikke. En ordning som ligner veldig på alternativ straffereaksjon her og som i stor grad blir brukt i forbindelse med cannabis. Norsk cannabispolitikk er i hovedsak basert på nulltoleranse, og det forsvinner ikke ved avkriminalisering, med eller uten nemder – eller at det kommer noen innlegg, som Eides, som sier at «det ikke er så farlig om man tar seg en joint i ny eller ne».

    Hvis narkotikadebatten begrenses til kun heroin så vil det ikke resultere i noe kunnskapsløft om hvor skadelig det illegale cannabismarkedet og den tilknyttede økonomien er, og hvorfor cannabis må lovliggjøres og reguleres. Derav min første kommentar.

  5. desember 21, 2015

    Mina Gerhardsen, Actis:
    «BT ser til land som har avkriminalisert og etterlyser «administrative tiltak, som advarsel, gebyr eller tilbud om behandling» som reaksjon på bruk og besittelse av narkotiske stoffer. Er avisen klar over hva som faktisk skjer i norsk ruspolitikk nå? Den vanligste reaksjonen for bruk og besittelse er nettopp bekymringssamtaler, bot og tilbud om ungdomskontrakt.»

    «Fra bot til bedring»:
    http://www.bt.no/meninger/debatt/Fra-bot-til-bedring-3506983.html

  6. november 26, 2015

    Minerva, Den Konservative Studenterforening, NATT&DAG og Stiftelsen Fritt Ord har invitert Johann Hari til debatt om krigen mot narkotika.

    Haris foredrag er ikke bare om cannabis, men narkotika. I invitasjonen står det at han gjester Storsalen på Det Norske Studentersamfund for å ta et oppgjør med det han anser for å være mytene rundt rusavhengighet. Jeg har ikke lest boken hans, men det jeg har sett av intervjuer og artikler har vært mest om avhengighet- og behandlingspolitikk og mye om Portugal.

    Jeg håper det i foredraget og i den påfølgende debatten blir skilt mellom rusmidlene, og at det ikke blir vist til Portugal som en god løsning når det gjelder cannabis. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/978267175579358

  7. oktober 23, 2015

    Sturla Haugsgjerd til NRK om «avkriminalisering» og «se til Portugal»: https://radio.nrk.no/serie/verdens-rikeste-land#t=1h41m9s

    Dette radiointervjuet handler om avkriminalisering og han viser til Portugal.
    Han snakker ofte om fordelene ved legalisering (lovliggjøring og regulering), men ender alltid opp med å vise til Portugal (som ikke har gjort det) som løsning.
    Det gjør at debatten blir holdt innenfor dagens rammeverk (forbudspolitikk) slik bla. Actis ønsker det. Det er uheldig.

    I debatt om legalisering med helseministeren spurte programleder Haugsgjerd om de har legalisert i Portugal, og han svarte nei, det har de ikke.

    https://www.facebook.com/anita.nyholt/posts/10152787393632461

  8. oktober 20, 2015

    Innlegget er oppdatert med informasjon om Canada, hvor de nå er i en prosess hvor de skal lovliggjøre og regulere cannabis. Regjeringen ønsker å gjøre rusmiddelet mindre tilgjengelig for de yngste og svekke organisert kriminalitet. https://www.facebook.com/luhm.no/posts/959926307413445

  9. juni 21, 2015

    Eirik Løkke, Civita, skriver i VG at cannabis bør lovliggjøres og reguleres, men viser til Portugal (som ikke har gjort det) som løsning. Jeg holder på med et svar til VG. https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10155713672675257&set=a.10150178919835257.405879.554585256

    Redigert, lagt til:
    Jeg fikk svar fra VG at de ønsket å publisere det, men de vet ikke når.

    • september 17, 2015

      VG har fortsatt ikke publisert svaret, så jeg poster det her:

      Behov for kost-nytteanalyse.

      Eirik Løkke, rådgiver i Civita, skriver i VG (19. juni) at cannabis bør lovliggjøres og reguleres. Han har flere gode poenger, men å vise til Portugal som ikke har gjort det er misvisende.

      FN-konvensjonene for narkotika er et internasjonalt rammeverk. Det var ikke tenkt at det skulle føre til krig, vold, rasisme, korrupsjon, hvitvasking og andre problemer. Derfor blir det i FN diskutert om konvensjonene skal endres (UNGASS 2016).

      Løkke viser til The Economists reportasje, hvor den første delen tar for seg Portugal og deres ordning med alternative straffereaksjoner, som ble innført fordi de ville hjelpe de med problematisk bruk av heroin. Deretter handler den om lovlige utsalgssteder for cannabis i Colorado – og det Portugal ikke har gjort. Mange tror at Portugal har lovliggjort cannabis. Det stemmer ikke. De har, i likhet med Norge, et stort illegalt marked som skaper problemer også andre steder i verden.

      Fordi det illegale markedet medfører enormt store skader bør alle rusmidler lovliggjøres, men de kan reguleres på ulike måter. Cannabis kan selges med aldersgrense, lignende vinmonopolordningen.

      Helseminister Bent Høie har oppfordret til en åpen og ærlig debatt i forkant av UNGASS. Actis har anbefalt at Norge skal ta avstand fra lovliggjøring og regulering og videreføre forbudspolitikken. Når Løkke ber Actis om å se til Portugal inviterer han til en debatt under dagens rammeverk som er forbudspolitikk, men det som må opp til diskusjon er om vi aksepterer kostnadene ved dagens kontrollregime (forbud) eller om vi bør velge en ny strategi (lovliggjøring og regulering).

      Norges rolle i det globale aspektet er så omfattende at det bør nedsettes et utvalg som lager en kost-nytteanalyse over kontrollregimet, hvor det internasjonale aspektet inkluderes og vektlegges. Vi kan ikke avgrense oss fra resten av verden. Det vil være et nyttig verktøy for at flere skal forstå hvor store konsekvenser det illegale markedet har, også i Norge.

  10. juni 17, 2015

    På høyden, uavhengig avis fra Universitetet i Bergen:
    «Jussprofessor vil ha hasj-salg på Vinmonopolet».
    http://pahoyden.no/2015/06/jussprofessor-vil-ha-hasj-salg-pa-vinmonopolet-0

    Det illegale markedet skaper, som Hans Fredrik Marthinussen sier, både nasjonale og globale problemer. Det er fint å se at flere og flere tar til orde for å lovliggjøring og regulering, slik han gjør, men det å vise til Portugal, hvis man ønsker å erstatte det illegale markedet med et lovlig, er misvisende.

  11. juni 10, 2015

    LUHM har tidligere tatt til orde for «avkriminalisering på en måte som fjerner straffetrusselen». Det var fordi dette sto på regjeringens nettside om avkriminalisering i rapporten om «Alternative reaksjoner» i 2011:

    «Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes, slik at overtredelser ikke lenger er straffbare. Likevel vil de aktuelle handlingene fremdeles være forbudt, og kan eventuelt møtes med administrative sanksjoner.

    Til forskjell innebærer en legalisering at lovforbudet fjernes, og det etableres et legalt marked for omsetning, gjerne underlagt lovregulering og restriksjoner.

    Nedkriminalisering på sin side innebærer at straffenivået reduseres eller at gjeldende straffereaksjoner erstattes med mindre inngripende reaksjonsformer.» https://www.regjeringen.no/contentassets/ae953475c4824195a5c9db0aed4b19af/rapport.pdf

    At det sto «Avkriminalisering innebærer at straffetrusselen fjernes [..] kan eventuelt møtes med administrative sanksjoner» åpnet for at straffetrusselen for bruk og besittelse av cannabis kunne fjernes, mens det for heroin kunne være aktuelt med administrative sanksjoner som beskrevet i rapporten.

    «Nedkriminalisering innebærer at straffenivået reduseres eller at gjeldende straffereaksjoner erstattes med mindre inngripende reaksjonsformer» indikerte at de administrative sanksjonene, som beskrevet i rapporten, ville gjelde både cannabis og heroin.

    Det var også aviser som skrev at avkriminalisering fjerner straffetrusselen, og helsepolitisk talsperson for AP, Thomas Breen, sa at: «Vi har muligheten til å ha en hjemmel som sier at man kan ha tisseprøver som kontrollmekanisme. Hvis man avkriminaliserer så har man ikke det tvangsmiddelet.» https://www.youtube.com/watch?v=MIUlpBGGGY8

    EMCDDA om avkriminalisering 2015:
    «Noe som har vært kriminelt er ikke lenger kriminelt i forhold til landets lovverk. Det er fortsatt forbudt, det er fortsatt et brudd på lovgivningen, og man kan fortsatt bli pågrepet av politiet og straffes, men lovbruddet anses ikke lenger for å være kriminelt.» http://www.vieuws.eu/emcdda/emcdda-decriminalisation-drugs

    Det er selvsagt mindre alvorlig å få et forenklet forelegg (som ikke kommer på rullebladet) enn et forelegg (som kommer på rullebladet), men politiet vil fortsatt håndheve forbudet, altså pågripe folk for brudd på lovgivningen.

    Avkriminalisering fjerner dessuten ikke ordningen med alternative straffereaksjoner, fordi det er en tilleggsordning.

    Hvis vi krever avkriminalisering så vil det ikke resultere i lovliggjøring (og regulering) – men hvis vi krever lovliggjøring (og regulering) kan det resultere i avkriminalisering (uten alternative straffereaksjoner).

Legg igjen et svar

Merk: Du kan bruke vanlig XHTML i kommentarene dine. Epostadressen din vil aldri bli publisert.

Abbonér på denne kommentarstrømmen via RSS